Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Samisk tale på norsk

Publisert over 2 år siden

DET DIRRET av følelser i Dagnytt attens studio tirsdag kveld, da sametingspresident Vibeke Larsen måtte stå skolerett fordi hun ikke holdt nyttårstalen sin på samisk. – Det var sårende. Jeg klarte ikke å høre talen på norsk, sa Bojena Niillasa, som har det norske navnet Brita Julianne Skum.

FORSKJELLEN PÅ de to er at Larsen er resultat av etterkrigstidens innbitte fornorskningspolitikk overfor samer. Besteforeldrene hennes sluttet å bruke samisk utenfor hjemmet, og Larsen selv har norsk som morsmål. Skum er på sin side samisklærer i Alta kommune og lærte seg norsk først som tolvåring.

– JEG FØLTE stor glede da Sametinget kom. Endelig ble det samiske språket og kulturen akseptert. Verden vil ha oss, verden vil se oss. Vi er anerkjent som et folk. Vi trengte ikke å skamme oss for å være samisk, sa Skum. Perspektivet hennes er svært viktig. Språk og identitet er tett sammenvevd, og hun påpeker med rette betydningen av at Sametinget arbeider for å gjøre det samiske språket til en naturlig del av det offentlige rom.

SAMTIDIG ER det tankevekkende å høre Vibeke Larsens perspektiv. Hun representerer de to tredelene av det samiske folket som ikke snakker samisk, og det er det knyttet tabuer til. – Jeg har kjempet hardt for å ta språket tilbake, men jeg har ikke greid det, forklarte hun, og forklarte at hun var redd for å uttale ord feil, og for å få språksperre. Hun har imidlertid sørget for at barna hennes snakker samisk.

SKAL SAMISK kultur bevares, er det viktig at også ikke-samiskspråklige inkluderes i den samiske minoriteten. Derfor kan Larsen ha gjort et klokt grep da hun, som den første sametingspresidenten noensinne, holdt talen sin på norsk – og samtidig var svært tydelig på hvor høyt hun verdsetter samisk. 

MEN DET viktigste resultatet av grepet var at andre nordmenn ble inkludert i en svært opplysende debatt om språk og identitet. For majoritetsnordmenn er det vanskelig å ta inn over seg hvilken avgjørende betydning «hjertespråket» har for å føle seg akseptert. Å bli invitert inn i Larsens kamp for å lære sitt eget språk, og Skums engasjement for at det samme språket skal bli brukt og anerkjent, gir først og fremst økt forståelse for samenes kamp for egenart og identitet.

Publisert i Vårt Land 5. januar 2017

Gå til innlegget

Et lyspunkt i klimakampen

Publisert over 2 år siden

Det gir grunn til håp at innbyggerne i verdens mest folkerike land stiller klimakrav til sine politikere.


Det er lett å være klimapessimist i våre dager. Det kjennes lenge siden Paris-avtalen ble undertegnet i desember 2015, og i mellomtiden har vi blant annet hatt et amerikansk presidentvalg som ikke akkurat gir grunn til forsterket håp om å redde kloden.

Det tilbakevendende dilemmaet er at de ­politikerne som er villige til å være så harde i klypa at det monner i klimakampen, sjelden blir valgt og enda sjeldnere gjenvalgt. Heller ikke de velgerne som ønsker å redde verden fra overoppheting, er spesielt glad i økte skatter og avgifter når alt kommer til alt, selv om hensikten er å tvinge befolkningen over i en mer miljøvennlig livsstil.

Opprørte kunder

Mandag brukte Dagsrevyen de første sju ­minuttene av sendingen på å fortelle om historisk høye drivstoffpriser. Bakgrunnen er blant annet at avgiftene er økt med 34 øre per liter for bensin og 55 øre for diesel fra årsskiftet. Statskanalen hadde ingen problemer med å finne opprørte kunder rundt på bensinstasjonene. – Det er det verste jeg har vært borti. Det går ikke an, sa en eldre herre som var rystet over at Frp kunne være med på noe slikt. – Det er helt forferdelig, sa en annen mann.

Når marginalt høyere pris på fossilt drivstoff tas imot på denne måten, sier det noe om at klima­alvoret ikke har seget ordentlig inn over oss. Det påvirker selvfølgelig politikernes frimodighet til å foreslå tiltak som virkelig bidrar til å bremse den globale oppvarmingen.

Grunn til håp

Da er det oppløftende å lese at folk i Kina har ­begynt å måle politikerne sine på hva de oppnår på miljøfronten. Bakgrunnen er at folk kjenner for­urensingen på sin egen kropp. – Det er grunn til å tro at folks engstelse for helse­skader setter fart også på kutt i CO2-utslippene som bidrar til den globale klimaoppvarm­ingen. Kinas klimapolitikk har de siste årene blitt atskillig mer ­offensiv, noe som trolig har sammenheng med at klimagasser og luftforurensing har samme kilder, og kan bekjempes med samme­ tiltak, sa Kristin Aunan ved Cicero Senter for klimaforskning til Vårt Land i går.

Kanskje er det lenge til vi her hjemme kjenner konsekvensene av den globale oppvarmingen,­ ­annet enn som litt mer ekstremt vær enn vi er vant til. ­Likevel gir det grunn til håp at innbyggerne i verdens mest folkerike land går foran og stiller klimakrav til sine folkevalgte.

Først publisert i Vårt Land, 5. januar 2017

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5179 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3157 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2335 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2206 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1779 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1755 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1738 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere