Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Det norske og det gode

Publisert nesten 3 år siden

Folkeskikk og respekt for medmennesker er ingen norsk oppfinnelse.

INTEGRERINGSMINISTER SYLVI Listhaug (Frp) vil at nyankomne asylsøkere skal lære seg «Norsk kultur og norske verdier». Det er navnet på kurset som hun håper at kommuner og frivillige krefter vil arrangere rundt på asylmottakene.

PÅ TIMEPLANEN står fag som naboskap, dugnad, forholdet til tid, samhandling mellom kjønn, barnebursdager, kvinners rettigheter, religionsfrihet, likestilling og felles verdier i Norge.

LISTHAUG HAR fått mye kritikk for å bruke for lite energi på integreringsdelen av jobben sin og bare være opptatt av å hindre at folk kommer hit. Nå tar hun tak i integrering så konkret som det kan gjøres. Det fortjener hun ros for, og det er bra at asylsøkere raskt får lære om hvordan det er å bo i Norge.

KRAV OM innføring i «norske verdier» kommer gjerne når menn med utenlandsk bakgrunn tråkker over de grensene norsk lov setter for seksuelle tilnærmelser mot kvinner. Den samme reaksjonen kommer også gjerne når innvandrere som forlater islam får problemer med sine egne. Disse utfordringene er viktig nok å ta tak i, men de gjelder heldigvis ikke flertallet av dem som kommer hit.

DERIMOT VIL alle asylsøkere ha nytte av en innføring i de kulturelle kodene som gjelder her i landet. Er det frivillig å komme på dugnad i borettslaget? Forventer de andre fotballforeldrene at alle bidrar med kjøring til bortekamper? Hva gjør jeg dersom datteren min blir invitert i bursdag? Hvorfor blir nordmenn sure dersom jeg ikke kommer akkurat til riktig tid til en avtale?

Å KJENNE og forstå disse uskrevne reglene er viktig for å unngå misforståelser og irritasjon hos både asylsøkere og nordmenn, en irritasjon som i verste fall kan motvirke integreringen. Det er viktig og bra at integreringsministeren ser dette.

DET SOM imidlertid fremstår lite gjennomtenkt – eller kanskje er det nettopp det – er at Listhaug sauser sammen det «norske» og det «gode» og kaller alt sammen for ««Norsk kultur og norske verdier». Noe av det som inngår i kurset er helt klart norsk kultur, slik som dugnad. Folkeskikk og respekt for medmennesker er derimot ingen norsk oppfinnelse. Det tjener ikke til noe at integreringsministeren fremstiller det slik.

Publisert i Vårt Land 12. januar 2017.

Gå til innlegget

Utveksling og utnytting

Publisert nesten 3 år siden

Det er ikke galt å ha råd til å kjøpe vaske­tjenester, men man må være villig til å betale hva det koster.

ORDNINGEN MED au pairer er i utgangspunktet en god idé: En ung voksen skal få mulighet til å lære seg et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Det var Europa­rådet som formulerte formålet i 1969, men både forskning og enkeltsaker har vist at den gode hensikten ofte har måttet vike.

«SELV OM kulturutvekslingsaspektet ikke er uviktig, oppfatter en del vertsfamilier og au pairer ordningen først og fremst som en arbeidsordning eller inntektsstrategi», heter det i en regjeringsinstruks ­
der det siteres fra en Fafo-rapport fra 2009. I avis­arkivene er det lett å finne eksempler på at au pairene i mange tilfeller ikke har fått den behandlingen de kunne forvente. Misbruket har ført til mye politisk debatt rundt ordningen.

I 2013 innførte regjeringen blant annet en karantenetid for vertsfamilier som misbruker ordningen, etter flere eksempler på grov utnytting av au pairer. Så sent som sommeren 2015 foreslo Senterpartiet å skrote hele ordningen. – Au pair-ordningen har utviklet seg til en ordning der man henter billig arbeidskraft til Norge, og da synes jeg den bør avvikles, sa parlamentarisk leder Marit Arnstad til Dagsavisen da.

FREDAG VAR hun ute her i Vårt Land og krevde forsterket kamp mot utnytting av det som ofte er unge, filippinske kvinner med et sterkt håp om et mer langsiktig opphold i Norge enn det au pair-ordningen tillater. Det er lett å støtte Arnstads krav, og det vil være rart dersom noen av partiene på Stortinget la mye prestisje i det ene eller det ­andre standpunktet i denne saken, da spørsmålet ­om au pair-ordningens fremtid berører ganske få. Det finnes om lag 3.000 au pairer i Norge.

DERIMOT KAN det være nyttig for oss alle å tenke over hva som får velstående nordmenn til å bruke relativt fattige kvinner som billig hushjelp i strid med loven. Det ene ekteparet som står tiltalt i Oslo tingrett denne måneden har så mye penger at de kunne kjøpt et helt vaskekonsern. I stedet valgte de å ha to unge kvinner – ikke én, slik loven tillater – boende hos seg. Ifølge tiltalen måtte kvinnene attpåtil «arbeide lange arbeidsdager med lav lønn og både begrenset fritid og frihet», når de egentlig skulle behandles som en del av familien.

DET ER ikke galt å ha råd til å kjøpe vasketjenester, men må man være villig til å betale hva det koster. Særlig hvis man tjener 1,3 milliarder i året.

Publisert i Vårt Land 7. januar 2017.

Gå til innlegget

Tro og norskhet

Publisert nesten 3 år siden

Det er snakk om likebehandling av norske skattebetalere, ikke særbehandling av trossamfunn.

FLERTALLET I Senterpartiets programkomité foreslår at trossamfunn bare skal få offentlig støtte for medlemmer som er norske statsborgere. Det er ventet debatt om forslaget på landsmøtet, som har møtt dissens i programkomitéen.

EN SLIK endring vil ha store økonomiske konsekvenser for noen trossamfunn, for eksempel Den katolske kirke og kristne innvandrermenigheter. Disse menighetene gjør en stor jobb med å inkludere innvandrere, noe som har vesentlig betydning for at de finner seg til rette i det norske samfunnet.

MEN DESSUTEN er statsborgerskap helt irrelevant som begrunnelse for pengene som betales ut til trossamfunnene. Siden vi ikke har noen egen kirkeskatt, er alle med på å finansiere Den norske kirke. Derfor får de som er medlemmer av andre trossamfunn tilbakebetalt et tilsvarende beløp, som går til det trossamfunnet de er medlemmer av.

DET ER derfor feil å omtale dette som en særbehandling av trossamfunn. Det er snakk om likebehandling av norske skattebetalere. Derfor blir det helt urimelig å knytte dette sammen med statsborgerskap.

FLERTALLET I Senterpartiets programkomité har funnet fram til dette virkemiddelet fordi de mener det er viktig å oppvurdere betydningen av å være norsk statsborger. De mener folk som bor i Norge bør vise sin tilknytning til landet ved å bli statsborgere. Vi er ikke så sikre på at det er noe behov for å gjøre statsborgerskapet mer attraktivt. Men dette er i alle fall et uegnet virkemiddel.

FORSLAGSSTILLEREN OLA Borten Moe sier at det er nødvendig å tenke nøye gjennom livssynsstøtten for at den skal kunne overleve. Han har rett i at denne ordningen bare kan opprettholdes dersom folk flest opplever den som rimelig.

REGJERINGEN SKAL nå ta fatt på en omfattende vurdering av finansieringen både av Den norske kirke og trossamfunnene. Da vil det å finne fram til ordninger som har bred støtte i folket et viktig moment. Men vi har ikke inntrykk av at statsborgerskap betyr noe i den sammenhengen.

VI VIL tro så godt om Senterpartiet at dette forslaget får tommelen ned på landsmøtet.

Publisert i Vårt Land 11. januar 2017.

Gå til innlegget

Lastebilterror her og der

Publisert nesten 3 år siden

Terror er terror og bør møtes med samme avsky uavhengig av hvem som rammes.

LASTEBILTERROREN I NICE i fjor sommer utløste voldsomme reaksjoner. Lastebilangrepet i Berlin før jul vakte også stor oppmerksomhet. Men reaksjonene er atskillig mer dempet når det er i Jerusalem en laste­bil med hensikt kjører inn i en menneskemengde.

LASTEBILTERROREN ER IS´ nye metode. Når noe så dagligdags som en lastebil gjøres til våpen, virker det svært skremmende. Samtidig er det nesten umulig å avsløre på forhånd – og IS behøver ikke en gang være involvert i planleggingen. Derfor blir fryktreaksjonene sterke.

SÅ HVORFOR ikke sterke reaksjoner når det skjer i Jerusalem? Det kan skyldes at terroraksjoner i Midtøsten er så vanlig og framstår som en del av den krigføringen som skjer der. Bombene mot et grønnsakmarked i Bagdad samme dag vakte enda mindre oppmerksomhet – vi kan jo tenke oss hva som ville vært reaksjonen på en bombe mot et marked i Europa.

DET KAN OGSÅ spille inn at det var soldater som var ofre. Det er forskjell på å angripe soldater og sivile. Men her var det soldater på en sivilt preget ekskursjon og som ikke var forberedt på å måtte forsvare seg. Derfor var dette en terroraksjon, ikke et ­militært angrep.

KAN DET VÆRE at man tenker at israelerne får som fortjent? Bilder av feirende palestinere viser at noen i alle fall tenker slik. Det er ikke nødvendigvis representativt for palestinerne å feire terror, selv om de fleste mener man har rett til å kjempe mot okkupasjonsmakten. Men terror er terror og bør møtes med samme avsky uavhengig av hvem som rammes.

TERRORAKSJONEN I Jerusalem er dessuten en ny og urovekkende utvikling. Så langt har ikke IS hatt noe feste i den palestinske befolkningen. Dersom de er i ferd med å vinne innpass, vil det være en farlig utvikling – både for Israel og for palestinerne.

IS VIL være en farlig konkurrent både for Fatah og for islamistene i Hamas. Det såkalte kalifatet satser systematisk på grusomhet og overgrep for å fremme sin sak, og er helt uinteressert i noen form for ­politiske løsninger. Men når de eksisterende pale­stinske organisasjonene ikke oppnår noe, kan IS bli et alternativ for noen. De behøver ikke være mange for at det skal bli farlig.

Publisert i Vårt Land 10. januar 2017.

Gå til innlegget

Frp og Putin

Publisert nesten 3 år siden

Putin representerer på ingen måte de frie, demokratiske verdiene som Frp ønsker å beskytte.

TRE SENTRALE Frp-tillitsvalgte har gjort seg bemerket ved å uttrykke støtte til Russland i spørsmålet om USAs utvisning av 35 russiske diplomater før nyttår. Diplomatene måtte forlate landet på kort varsel ­etter at CIA og FBI konkluderte med at Russland sto bak hacking og målrettede lekkasjer for å påvirke ufallet av den amerikanske presidentvalgkampen.

DE TRE er nyvalgt stortingskandidat Carl I. ­Hagen, parlamentarisk nestleder Ulf Leirstein og vara­representant til Stortinget, Peter N. Myhre. De ­ønsker også en oppmykning av forholdet til Russland, e­tter at Eog USA har innført sanksjoner mot landet på grunn av landets fiendtlige handlinger i Ukraina. Tidligere har Christian Tybring-Gjedde gått langt i å støtte Russland i Krim-spørsmålet.

FRP-ERNES VILJE til å se tilværelsen fra Russlands ståsted føyer seg dessverre inn i et større bilde, der Putin, høyrepopulister i Europa og USAs neste president Donald J. Trump, uttrykker stadig større sympati for hverandre. Det er forlengst dokumentert hvordan båndene mellom Putin og høyreekstreme i EU-land dyrkes. Både det høyreekstreme ungarske partiet Jobbik og det nynazistiske greske Gyllent Daggry har meldt seg på Putin-støtten. Tendensen er også tydelig blant høyrepopulister i Østerrike og Nederland. I Frankrike har partiet Front National mottatt økonomisk hjelp fra Russland.

– DE LIKER den autoritære måten Putin kjemper for det han mener er Russlands nasjonale interesser, hans homo-motstand og vekt på det de oppfatter som tradisjonelle kristne verdier, uttalte direktør Peter Kreko i den ungarske tenketanken Political Capital til Aftenposten for vel to år siden.

DET HAR heldigvis vært en betydelig avstand mellom norske Frp og de ekstreme høyrepoulistene i resten av Europa. Desto mer betenkelig er det at flere i partiet synes å bevege seg i feil retning, også i spørsmålet om Russlands måte å ta seg tilrette i Europa på. Dessuten er det et stort paradoks. Putin representerer på ingen måte de frie, demokratiske verdiene som Frp, ønsker å beskytte, blant annet ved å føre en streng innvandringspolitikk.

DET ER all grunn til å tro at Frp-leder Siv Jensen har merket seg tendensene i eget parti. Vi håper dessuten at både hun og statsminister Erna Solberg er dypt ­bekymret. Skal Frp demme opp for anti­demokratiske tendenser på høyresiden må partiet si tydeligere at Russlands og Putins retning er­destabiliserende og farlig.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere