Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Legg til rette for halal-lån

Publisert over 2 år siden

Det handler om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

BANK - OG forsikringskonsernet Storebrand har gjennomført en undersøkelse av det norske markedet for såkalte islamske lån. Onsdag kunne kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem melde at de ønsker å «jobbe videre med ideen». Det betyr at kunder som av samvittighetsårsaker har problemer med å ta opp lån med rente, muligens kan få et alternativ om relativt kort tid.

DETTE KAN være gode nyheter for integreringen av muslimske innvandrere. Det har vært påpekt en rekke ganger, blant annet av Civita-leder Kristin Clemet, at den norske boligpolitikken er en av suksessfaktorene i vår integreringspolitikk. I Norge er normalen at mennesker eier sin egen bolig. Siden mennesker tar bedre vare på det de eier, unngås forslumming. Dessuten bidrar vår varierte boligstruktur til sosial mobilitet.

DESSVERRE ER finansminister Siv Jensen i utgangspunktet negativ til å legge til rette for slike lån. Det betyr ikke nødvendigvis at prosjektet ikke kan gjennomføres, men at kostnadene blir betydelig høyere for den som kjøper boligen. Årsaken er at rentekostnadene ikke kan trekkes fra den skattepliktige inntekten. Da saken ble debattert i Dagsnytt atten tirsdag kveld ga Frps Helge André Njåstad ingen dyptpløyende begrunnelse for at partiet er negativ til en tilpasning av skattepolitikken. Han kalte forslaget for «tullete» og mente at god integrering «handler om å tilpasse seg landet man bor i». Tanken som ligger bak, er åpenbart at muslimer som tolker sin religion på tradisjonelt vis har større problemer med å bli integrert enn andre innvandrere.

VI HAR forståelse for at noen reagerer negativt på forslag om tilpasning av lovverket for religiøse grupper. Det kan gi assosiasjoner til land der man for eksempel har åpnet for sharia-domstoler i familiesaker. Men dette er noe helt annet. Mens enkelte sharia-regler kan være diskriminerende, blant annet for kvinner, snakker vi her om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

DET GJØR det ikke bare enklere for denne minoriteten å skaffe seg en egen bolig. Det gir også signal om at samfunnet ikke er negativ til religionsutøvelse så lenge denne ikke begrenser andres frihet. Det er et godt og riktig signal i et liberalt samfunn, og dessuten i seg selv integreringsfremmende.

Publisert i Vårt Land 13. februar 2017.

Gå til innlegget

Det norske og det gode

Publisert over 2 år siden

Folkeskikk og respekt for medmennesker er ingen norsk oppfinnelse.

INTEGRERINGSMINISTER SYLVI Listhaug (Frp) vil at nyankomne asylsøkere skal lære seg «Norsk kultur og norske verdier». Det er navnet på kurset som hun håper at kommuner og frivillige krefter vil arrangere rundt på asylmottakene.

PÅ TIMEPLANEN står fag som naboskap, dugnad, forholdet til tid, samhandling mellom kjønn, barnebursdager, kvinners rettigheter, religionsfrihet, likestilling og felles verdier i Norge.

LISTHAUG HAR fått mye kritikk for å bruke for lite energi på integreringsdelen av jobben sin og bare være opptatt av å hindre at folk kommer hit. Nå tar hun tak i integrering så konkret som det kan gjøres. Det fortjener hun ros for, og det er bra at asylsøkere raskt får lære om hvordan det er å bo i Norge.

KRAV OM innføring i «norske verdier» kommer gjerne når menn med utenlandsk bakgrunn tråkker over de grensene norsk lov setter for seksuelle tilnærmelser mot kvinner. Den samme reaksjonen kommer også gjerne når innvandrere som forlater islam får problemer med sine egne. Disse utfordringene er viktig nok å ta tak i, men de gjelder heldigvis ikke flertallet av dem som kommer hit.

DERIMOT VIL alle asylsøkere ha nytte av en innføring i de kulturelle kodene som gjelder her i landet. Er det frivillig å komme på dugnad i borettslaget? Forventer de andre fotballforeldrene at alle bidrar med kjøring til bortekamper? Hva gjør jeg dersom datteren min blir invitert i bursdag? Hvorfor blir nordmenn sure dersom jeg ikke kommer akkurat til riktig tid til en avtale?

Å KJENNE og forstå disse uskrevne reglene er viktig for å unngå misforståelser og irritasjon hos både asylsøkere og nordmenn, en irritasjon som i verste fall kan motvirke integreringen. Det er viktig og bra at integreringsministeren ser dette.

DET SOM imidlertid fremstår lite gjennomtenkt – eller kanskje er det nettopp det – er at Listhaug sauser sammen det «norske» og det «gode» og kaller alt sammen for ««Norsk kultur og norske verdier». Noe av det som inngår i kurset er helt klart norsk kultur, slik som dugnad. Folkeskikk og respekt for medmennesker er derimot ingen norsk oppfinnelse. Det tjener ikke til noe at integreringsministeren fremstiller det slik.

Publisert i Vårt Land 12. januar 2017.

Gå til innlegget

Utveksling og utnytting

Publisert over 2 år siden

Det er ikke galt å ha råd til å kjøpe vaske­tjenester, men man må være villig til å betale hva det koster.

ORDNINGEN MED au pairer er i utgangspunktet en god idé: En ung voksen skal få mulighet til å lære seg et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Det var Europa­rådet som formulerte formålet i 1969, men både forskning og enkeltsaker har vist at den gode hensikten ofte har måttet vike.

«SELV OM kulturutvekslingsaspektet ikke er uviktig, oppfatter en del vertsfamilier og au pairer ordningen først og fremst som en arbeidsordning eller inntektsstrategi», heter det i en regjeringsinstruks ­
der det siteres fra en Fafo-rapport fra 2009. I avis­arkivene er det lett å finne eksempler på at au pairene i mange tilfeller ikke har fått den behandlingen de kunne forvente. Misbruket har ført til mye politisk debatt rundt ordningen.

I 2013 innførte regjeringen blant annet en karantenetid for vertsfamilier som misbruker ordningen, etter flere eksempler på grov utnytting av au pairer. Så sent som sommeren 2015 foreslo Senterpartiet å skrote hele ordningen. – Au pair-ordningen har utviklet seg til en ordning der man henter billig arbeidskraft til Norge, og da synes jeg den bør avvikles, sa parlamentarisk leder Marit Arnstad til Dagsavisen da.

FREDAG VAR hun ute her i Vårt Land og krevde forsterket kamp mot utnytting av det som ofte er unge, filippinske kvinner med et sterkt håp om et mer langsiktig opphold i Norge enn det au pair-ordningen tillater. Det er lett å støtte Arnstads krav, og det vil være rart dersom noen av partiene på Stortinget la mye prestisje i det ene eller det ­andre standpunktet i denne saken, da spørsmålet ­om au pair-ordningens fremtid berører ganske få. Det finnes om lag 3.000 au pairer i Norge.

DERIMOT KAN det være nyttig for oss alle å tenke over hva som får velstående nordmenn til å bruke relativt fattige kvinner som billig hushjelp i strid med loven. Det ene ekteparet som står tiltalt i Oslo tingrett denne måneden har så mye penger at de kunne kjøpt et helt vaskekonsern. I stedet valgte de å ha to unge kvinner – ikke én, slik loven tillater – boende hos seg. Ifølge tiltalen måtte kvinnene attpåtil «arbeide lange arbeidsdager med lav lønn og både begrenset fritid og frihet», når de egentlig skulle behandles som en del av familien.

DET ER ikke galt å ha råd til å kjøpe vasketjenester, men må man være villig til å betale hva det koster. Særlig hvis man tjener 1,3 milliarder i året.

Publisert i Vårt Land 7. januar 2017.

Gå til innlegget

Tro og norskhet

Publisert over 2 år siden

Det er snakk om likebehandling av norske skattebetalere, ikke særbehandling av trossamfunn.

FLERTALLET I Senterpartiets programkomité foreslår at trossamfunn bare skal få offentlig støtte for medlemmer som er norske statsborgere. Det er ventet debatt om forslaget på landsmøtet, som har møtt dissens i programkomitéen.

EN SLIK endring vil ha store økonomiske konsekvenser for noen trossamfunn, for eksempel Den katolske kirke og kristne innvandrermenigheter. Disse menighetene gjør en stor jobb med å inkludere innvandrere, noe som har vesentlig betydning for at de finner seg til rette i det norske samfunnet.

MEN DESSUTEN er statsborgerskap helt irrelevant som begrunnelse for pengene som betales ut til trossamfunnene. Siden vi ikke har noen egen kirkeskatt, er alle med på å finansiere Den norske kirke. Derfor får de som er medlemmer av andre trossamfunn tilbakebetalt et tilsvarende beløp, som går til det trossamfunnet de er medlemmer av.

DET ER derfor feil å omtale dette som en særbehandling av trossamfunn. Det er snakk om likebehandling av norske skattebetalere. Derfor blir det helt urimelig å knytte dette sammen med statsborgerskap.

FLERTALLET I Senterpartiets programkomité har funnet fram til dette virkemiddelet fordi de mener det er viktig å oppvurdere betydningen av å være norsk statsborger. De mener folk som bor i Norge bør vise sin tilknytning til landet ved å bli statsborgere. Vi er ikke så sikre på at det er noe behov for å gjøre statsborgerskapet mer attraktivt. Men dette er i alle fall et uegnet virkemiddel.

FORSLAGSSTILLEREN OLA Borten Moe sier at det er nødvendig å tenke nøye gjennom livssynsstøtten for at den skal kunne overleve. Han har rett i at denne ordningen bare kan opprettholdes dersom folk flest opplever den som rimelig.

REGJERINGEN SKAL nå ta fatt på en omfattende vurdering av finansieringen både av Den norske kirke og trossamfunnene. Da vil det å finne fram til ordninger som har bred støtte i folket et viktig moment. Men vi har ikke inntrykk av at statsborgerskap betyr noe i den sammenhengen.

VI VIL tro så godt om Senterpartiet at dette forslaget får tommelen ned på landsmøtet.

Publisert i Vårt Land 11. januar 2017.

Gå til innlegget

Lastebilterror her og der

Publisert over 2 år siden

Terror er terror og bør møtes med samme avsky uavhengig av hvem som rammes.

LASTEBILTERROREN I NICE i fjor sommer utløste voldsomme reaksjoner. Lastebilangrepet i Berlin før jul vakte også stor oppmerksomhet. Men reaksjonene er atskillig mer dempet når det er i Jerusalem en laste­bil med hensikt kjører inn i en menneskemengde.

LASTEBILTERROREN ER IS´ nye metode. Når noe så dagligdags som en lastebil gjøres til våpen, virker det svært skremmende. Samtidig er det nesten umulig å avsløre på forhånd – og IS behøver ikke en gang være involvert i planleggingen. Derfor blir fryktreaksjonene sterke.

SÅ HVORFOR ikke sterke reaksjoner når det skjer i Jerusalem? Det kan skyldes at terroraksjoner i Midtøsten er så vanlig og framstår som en del av den krigføringen som skjer der. Bombene mot et grønnsakmarked i Bagdad samme dag vakte enda mindre oppmerksomhet – vi kan jo tenke oss hva som ville vært reaksjonen på en bombe mot et marked i Europa.

DET KAN OGSÅ spille inn at det var soldater som var ofre. Det er forskjell på å angripe soldater og sivile. Men her var det soldater på en sivilt preget ekskursjon og som ikke var forberedt på å måtte forsvare seg. Derfor var dette en terroraksjon, ikke et ­militært angrep.

KAN DET VÆRE at man tenker at israelerne får som fortjent? Bilder av feirende palestinere viser at noen i alle fall tenker slik. Det er ikke nødvendigvis representativt for palestinerne å feire terror, selv om de fleste mener man har rett til å kjempe mot okkupasjonsmakten. Men terror er terror og bør møtes med samme avsky uavhengig av hvem som rammes.

TERRORAKSJONEN I Jerusalem er dessuten en ny og urovekkende utvikling. Så langt har ikke IS hatt noe feste i den palestinske befolkningen. Dersom de er i ferd med å vinne innpass, vil det være en farlig utvikling – både for Israel og for palestinerne.

IS VIL være en farlig konkurrent både for Fatah og for islamistene i Hamas. Det såkalte kalifatet satser systematisk på grusomhet og overgrep for å fremme sin sak, og er helt uinteressert i noen form for ­politiske løsninger. Men når de eksisterende pale­stinske organisasjonene ikke oppnår noe, kan IS bli et alternativ for noen. De behøver ikke være mange for at det skal bli farlig.

Publisert i Vårt Land 10. januar 2017.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 3587 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
19 dager siden / 2543 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2187 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1866 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
4 dager siden / 1825 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
16 dager siden / 1707 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
4 dager siden / 1612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere