Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Kallmyrs tabbe

Publisert 6 måneder siden

Det er rimelig å forvente at juristen Kallmyr bør vite hvordan man innhenter informasjon om gjeldende regler. Frp har styrt justisdepartementet siden høsten 2013, og dermed hatt øverste ansvar for UDI.

Aftenposten avslørte denne uken at justisminister Jøran Kallmyrs au pair måtte forlate landet. UD mener hun har jobbet ulovlig for hans familie i en periode. Dette benekter Kallmyr. Foreløpig har Erna Solberg tillit til justisministeren sin. Men dersom familien har brutt reglene, bør Kallmyr gå som minister. 

Til Aftenposten sier han blant annet: «Det kan hende jeg har vurdert regelverket feil» og «Jeg er nå blitt klar over at det kanskje ikke er riktig at man flytter inn før man har vært hos politiet. Det burde jeg selvsagt dobbeltsjekket. Det gjorde jeg ikke, og det tar jeg selvkritikk for».

Ifølge Fri Fagbevegelse har Kallmyr blant annet støttet seg på en fire år gammel brosjyre fra Norsk Folkehjelp. Etter det er reglene endret. Brosjyren er likevel interessant fordi Kallmyr selv viser til den, og dermed må ha lest den. I brosjyren står nemlig også dette: «Begrepene lommepenger og lønn vil for au pairen og vertsfamilien ha den samme reelle betydningen». Lommepenger regnes som skattepliktig ytelser, og er dermed å regne som lønn, ifølge fagbladet Fri fagbevegelse. 

Likevel fikk au pairen lommepenger i perioden hun bodde uten oppholdstillatelse hos familien. «Selvsagt fikk hun lommepenger», sier Kallmyr selv. 

Det er dessuten et springende punkt i UDIs vurdering at au pairen skal ha sagt at hun fikk «training» (opplæring) mens hun ventet på arbeidstillatelse. Dette er trolig årsaken til at UDI mener hun har jobbet.

Noen vil mene at dette er flisespikkeri, og ikke bør få betydning for Kallmyr. På den andre siden finnes det uttallige eksempler på at Frp har stått for en beinhard og kompromissløs linje når flyktninger og asylsøkere, uten særlig kunnskaper om det norske samfunnet, har begått feil i søknadsprosessen. Noen av disse har søkt for sent, andre har oppgitt feil informasjon.

Det er rimelig å forvente at juristen Kallmyr bør vite hvordan man innhenter informasjon om gjeldende regler. Frp har styrt justisdepartementet siden høsten 2013, og dermed hatt øverste ansvar for UDI. I flere av disse årene var Kallmyr selv statssekretær. 

Dersom utlendingsreglene er så vanskelige at han ikke greier å trenge inn i dem, vil vi gjerne høre argumentene for at de ikke skal slå tilbake på ham selv. Derimot bør terskelen være lavere for asylsøkere og flyktninger, med minimale norskkunsskaper dersom de misforstår et vanskelig UDI-regelverk.

Gå til innlegget

Upresise trosmålinger

Publisert 6 måneder siden

Hvorfor ønsker folk å være medlem av en kirke hvis de tror så lite som meningsmålingene tyder på?

Stadig færre nordmenn tror på Gud – og stadig flere er ikke-troende – forteller mediene med jevne mellomrom. De viser gjerne til undersøkelsen Norsk Monitor, som har stilt spørsmålet «Tror du på Gud?» til den norske befolkningen i snart 35 år. Sist spørsmålet ble stilt, svarte 46 prosent at de ikke tror.

Hva om dette er feil? Hva om mennesker først og fremst tilpasser definisjonene etter det man oppfatter som forventninger fra et sekulært samfunn der rasjonalitet er blitt en viktigere verdi? Eller om språket for tro rett og slett er blitt fattigere, undersøkelsene mangler kategorier man identifiserer seg med? Eller om bevisstheten om tro er blitt så lav at man ikke gjenkjenner tegnene på tro i eget liv?

Det er grunn til å stille slike spørsmål. For hva er grunnen til at det ikke skjedde noen masseflukt fra Den norske kirke da utmelding ble lett tilgjengelig på internett? Hvorfor ønsker folk å være medlem av en kirke hvis de tror så lite som meningsmålingene tyder på?

De siste dagene har vi omtalt medlemsundersøkelsen i Borg bispedømme. Den har 1.000 respondenter. Det er relativt mange i et så lite område. Det interessante er at spørsmålene tar høyde for at det går opp og ned med troen. At ikke-troende er usikre på sin ikke-tro.

Da viser det seg at bare 14,5 prosent av medlemmene avviser troen helt. Hvis vi begrenser denne gruppen til dem som samtidig sier at kristne verdier ikke er viktige for dem, sitter vi igjen med 4,35 prosent. Det er interessante nyanser når vi først skal snakke om tro i det norske samfunnet. For tro er selvsagt ikke bare tro på Gud. Det er også tro på bestemte verdier.

Tidligere har livssynshumanister brukt generelle opinionsmålinger om tro som grunnlag for å oppfordre folk til å melde seg ut av Den norske kirke. Det skjer heldigvis sjelden nå. Nå bruker de dem i stedet som argument for å endre det offentliges støtteordninger for Den norske kirke.

Vårt svar er: Kom tilbake til saken når over halvparten av den norske befolkning ikke ønsker at vi skal ha en folkekirke i Norge – og dette bekreftes av medlemstallet. Da først begynner meningsmålingene å bli interessante. I mellomtiden får vi holde oss til prinsipielle argumenter.

LES OGSÅ: Er du rødt, gult eller grønt kirkemedlem?

Gå til innlegget

Bruk av historien

Publisert 6 måneder siden

At historien brukes og misbrukes til å begrunne det ene og det andre, er gammelt nytt. For to uker siden snakket kirkemusiker og forfatter ­Harald ­Herresthal om hvordan nazistene satset særlig på musikkliv i Norge, fordi det var her de mente å finne røttene til det urgermanske.

I gårsdagens avis fortalte Donna Zuckerberg om hvordan bruken av klassiske tekster fra antikken har fått nye bruksområder de seneste årene. Fra at man tidligere knyttet studier av klassiske fag til en overklasseelite, ser man nå stadig flere på ytre høyre som henter fram det klassiske stoffet for å begrunne sine synspunkter.

Dette finner hun i nettforum og på sosiale ­medier, hvor særlig kvinnefiendtlige holdninger blir legitimert av sitater fra kanoniske verk. Et eksempel er hvordan et dikt av Ovid brukes til å forsvare voldtekter. Zuckerberg, som har en doktorgrad i antikkens kultur, påpeker noe vesentlig: Det er ikke hennes oppgave å vise at disse mannssjåvinistene alltid tar feil når de siterer disse klassiske tekstene med tilslutning. Mange av verkene er åpenbart kvinne-fiendtlige og rasistiske sett med dagens øyne.

Dette er en viktig påminner også til oss som er opptatt av å ta vare på den klassiske arven og gjøre den levende for oss som lever i dag. Vi må ikke framstille alle ­store diktere som fantastiske humanister med hjartet på rette staden. For på tross av de til tider universelle og tidløse kvalitetene som finnes i klassisk kunst, så må vi heller ikke glemme den radikale annerledesheten de representerer. Eller for den saks skyld den ubehagelige påminnelsen om at dagens anti-liberale bevegelser har dype røtter i vår egen sivilisasjon.

Datidens verdier og holdninger farger selvsagt også verkene. Men at disse holdningene skal ha noen nytte som forsvar av tilsvarende holdninger i dag, faller på sin egen urimelighet. Det er ikke dannelse disse nettprovokatørene er ute etter når de påkaller historien, det er å legitimere holdninger som hører hjemme på historiens skraphaug.

Vi kan lære av historien. Men løsrevne sitater som forsvarer voldtekt gjør ikke gjerningen mer naturlig eller legitim, uansett hvor mange laurbær som hviler på hodet til poeten som har skrevet dem.

Gå til innlegget

Forledet av Frp

Publisert 7 måneder siden

Det ser ut til at regjeringen, inkludert KrF og Venstre, nå har latt seg forlede av Jøran Kallmyr og Frp til å gå med på å stille så strenge krav at det i praksis blir umulig å hente barna til Norge.

Mandag brakte vi saken om at 24 kirkeseniorer har sendt et åpent brev til statsminister Erna Solberg, der de legger press på henne for å hente hjem norske barn av IS-krigere. Dette er deres budskap til statsministeren: «Vi forventer en langt mer aktiv oppfølg. Det haster». Nå ber de Solberg om å øke tempoet for å få barna hjem.

I flere saker har Vårt Land skrevet om regjeringens håndtering av situasjonen, og det økende presset for å hente barna til Norge. Nylig oppfordret Henrietta Fore, leder for FNs barnefond Unicef, Norge om å hente hjem barna. Hun mener det er mange andre måter å identifisere barna på enn å DNA-teste dem: «Et barn har vanligvis flere familiemedlemmer, venner eller mennesker i deres lokalsamfunn som kan bekrefte deres identitet», sa hun.

Forrige uke skrev vi at tidligere utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) har skrevet brev til Solberg, der han tilbyr at den internasjonale organisasjonen for savnede personer (ICMP) kan identifisere norske barn av fremmedkrigere. Vollebæk er selv kommissær for organisasjonen.

Det er Utenriksdepartementet som har svart på Vollebæks brev. De svarer at de vil gjøre bruk av ICMPs kompetanse dersom det er nødvendig. De opplyser at de leter etter barna for å få klarhet i identiteten, men mener det er nødvendig med DNA-test.

Det er Fremskrittspartiet med justisminister Jøran Kallmyr i spissen, som i utgangspunktet mener det er nødvendig med DNA-test først for å fastslå at barna har hatt norske foreldre. Men i praksis vil dette gjør det vanskelig og i noen tilfeller umulig å få barna til Norge. Ifølge Unicef-sjefen er DNA-testing vanskelig å utføre i de fleste situasjoner.

Det ser ut til at regjeringen, inkludert KrF og Venstre, nå har latt seg forlede av Kallmyr og Frp til å gå med på å stille så strenge krav at det i praksis blir umulig å hente barna til Norge. Dette er et trist politisk syn. Slik flere har pekt på er det mulig å finne andre metoder dersom viljen er til stede.

Det er fristende å stille spørsmålet om KrF og Venstre bør la seg DNA-teste, for å finne ut om dette er en type umenneskelig politikk de kan være med på, med æren i behold.

Gå til innlegget

Forglemmelser og arroganse

Publisert 7 måneder siden

Vi må kunne forvente en viss smidighet når bevilgnings­myndigheter ­endrer sine rutiner overfor samfunnsstøttende, frivillig drevne organisa­sjoner.

Norske menigheter har mye å holde styr på for tiden. Samtidig som de venter på en tros- og livssynslov som skal avklare framtidens rammevilkår, har landets fylkesmenn fra og med i år sluttet å sende ut et søknadsskjema som minner landets menig­heter på at de må søke offentlig støtte innen 1. mars.

Det var lett å forutse at denne nye praksisen ville føre til at søknadsfristen glapp for noen. Mange av landets trossamfunn har svært få ansatte, og må overlate administrative oppgaver til frivillige som fordeler tiden sin mellom praktiske og administrative oppgaver.

I slutten av april advarte Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) om at dette ville føre til at trossamfunn ikke får ­penger de har krav på. På fredag kunne Fædrelandsvennen fortelle at hun hadde fått rett: Fire menigheter glemte søknadsfristen og kan gå glipp av millioner av ­offentlige kroner som medlemmene deres har bidratt til over skatteseddelen.

LES MER: Frykter oppsigelser

En av disse menighetene er Filadelfia Vennesla. Ifølge menighetens egne beregninger ligger denne menigheten an til å gå glipp av over to millioner kroner, fordi en frivillig medarbeider i fjor sommer overså en opplysning i et brev fra fylkesmannen. Menigheten søkte 13 dager etter at fristen gikk ut. Nå frykter de å måtte gå til oppsigelser eller permitteringer.

Vi har stor forståelse for at både byråkratene og menig­hetene må ha en tidsfrist å forholde seg til. Men vi må kunne forvente en viss smidighet når bevilgningsmyndigheter endrer sine rutiner overfor samfunnsstøttende, frivillig drevne ­organisasjoner.

Norges Kristne Råd har nå engasjert advokat for å bistå de fire menighetene som har fått avslag på søknadene sine fordi de søkte for sent. Første steg er å klage til Kulturdepartementet. Vi forventer at klagen vinner frem, og at fire av landets menigheter ikke får beina sparket bort under seg som følge av dårlig informasjon og byråkratisk rigiditet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere