Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Kristne som lar seg bruke

Publisert 3 måneder siden

Det er en svært ubehagelig tanke at kristne mennesker faktisk kan la seg bruke til å trekke samfunnet i en ukristelig retning.

Dersom du for ti år siden spurte folk flest i Norge hva de forbinder med ordet «evangelikal», ville de færreste kunne gi et svar. I dag vil langt flere kunne svare at de har hørt ordet i forbindelse med Donald Trump, og assosierer det med fremmedfrykt, egoisme og hevnretorikk.

På mange måter gir dette et helt feil bilde av evangelikale kristne. Riktig nok har deler av den evangelikale kristenheten i USA hatt en radikal utvikling, som ble forsterket fra midten av 1980-tallet gjennom splittende uttalelser fra TV-personligheter som Pat Robertson og hans Christian Coalition. 

LES OGSÅ: «Trump er den minst religiøse presidenten noensinne»

Men evangelikal kristendom er langt mer enn dette, mange evangelikale er samfunnsengasjerte mennesker som arbeider for bærekraft, fred og forsoning.

I helgen hadde vi et portrettintervju med den 26 år gamle sjefen for bærekraft i Storebrand, Marcus Bruns. Han er oppvokst i den karismatiske IMI-kirken i Stavanger, og tilhører pinsemenigheten Filadelfia i Oslo. Med andre ord tilhører han den norske grenen av den såkalte evangelikale kristenheten.

«Jeg vet ikke helt om man kan tro på Gud uten å bry seg om folk eller verden rundt seg», sa Bruns. De ordene gjør ham faktisk til en mer typisk representant for evangelikale kristne enn Donald Trump

Det er like fullt et faktum at mange evangelikale kristne har hjertesaker som er viktigere enn andre saker. Abort er en av dem, Israel en annen, tradisjonelle familieverdier en tredje. Dette har strategene bak Donald Trump forstått. I gårsdagens Vårt Land fortalte en av dem – den tidligere Breitbart-redaktøren Steve Bannon, om hvordan han anbefalte Trump om å «gi dem varene». Resultatet ble at de sørget for at den – for svært mange kristne – uspiselige Trump kom til makten i USA.

Det er svært ubehagelig å tenke på at kristne mennesker faktisk kan la seg bruke til å trekke samfunnet i en destruktiv, og etter vår formening svært ukristelig retning. Vi sier ikke at kristne skal slutte å kjempe for menneskeverdet, slutte å støtte Israel eller oppgi sine tradisjonelle familieverdier. 

Derimot er det svært viktig å vurdere om det helhetlige budskapet – for ikke å si retorikken – til enkelte politiske bevegelser er i samsvar med kristne verdier. Om så ikke er tilfellet, må kristne sette foten ned og gi et tydelig budskap: Våre stemmer kan ikke kjøpes.

LES OGSÅ: Steve Bannon kom til sine egne

Gå til innlegget

Taper-gutta

Publisert 3 måneder siden

NRK Brennpunkts dokumentar «Kjønnskampen» bør få konsekvenser for hvordan vi ser på likestilling i Norge. Vi kan starte med å vurdere sider ved likestillingsloven.

Har likestillingen i Norge gått for langt? Nei, det har den ikke. Det er likevel viktig å anerkjenne at enkelte deler av likestillingspolitikken slår feil ut. Vi har i flere år sett av at gutter og menn kommer veldig dårlig ut på noen områder. Langt flere gutter og menn tar sitt eget liv, og menn er overrepresentert i statistikker for vold, lovbrudd og rusmisbruk. Vi vet også at langt flere gutter enn jenter faller ut av skolesystemet.

I februar la Stoltenberg-utvalget fram en omfattende og grundig rapport om kjønnsforskjeller i skolen. Tross oppsiktsvekkende funn stilnet debatten om gutters uheldige situasjon i norsk skole raskt. Brennpunkts dokumentar tar nå opp temaet igjen.

Det er forstemmende å se hvordan gutter i norsk skole blir straffa for kjønnet sitt. Gutter får dårligere karakterer enn jenter når læreren kjenner deres identitet. Ved anonyme prøver gjør de det like bra. Professor Thomas Nordahl har forsket på gutter i skolen i 20 år og sier det ­enkelt til NRK: «Det vi ser ­tyder på at gutter diskrimineres i ­skolen i dag.»

Karakterer i skolen har stor betydning for veien videre i livet. Når vi lenge har visst at «prestisjestudier» domineres av unge kvinner, samtidig som de får fordeler av kjønnspoeng ved mange studier, må systemet vurderes. Derfor bør vi se nærmere på ­likestillingsloven og ta større høyde for at også gutter diskrimineres i dagens Norge.

Hvor mange mannlige psykologer tåler vi å gå glipp av før vi gjør noe? Hvorfor gjør ikke foreldre opprør mot et skolesystem som – svart på hvitt – gjør at flere unge gutter unødvendig blir skoletapere?

Linda Hofstad Helleland, Solberg-regjeringens forrige likestillingsminister, avviste i flere måneder å stille opp i NRKs grundige dokumentar. Hun stilte heller ikke opp til debatter om temaet. Vår nye likestillingsminister, Trine Skei Grande, tør ta debatten, men vil ikke vurdere likestillingsloven fordi ingen diskuterer den. Vi får håpe debatten tar fyr etter Brennpunkts dokumentar.

Gå til innlegget

Endelig fri, aldri trygg

Publisert 3 måneder siden

I det store bildet er Asia Bibi en ­enkeltskjebne, men historien hennes viser at det nytter å løfte situasjonen til forfulgte kristne.

I går kom den gledelige meldingen om at fembarnsmoren Asia Bibi er gjenforent med sin familie i Canada. Bibi ble i 2010 dømt til døden, etter å ha blitt anklaget for å krenke profeten Muhammed under en krangel med kollegaer på gården hun arbeidet på, i landsbyen Ittan Wali i Punjab-provinsen, hvor Bibi og hennes familie var de eneste kristne.

Høyesterettsdommen fra i fjor høst var et gledelig signal om at dommerne ikke ville la frykten for voldelige represalier komme i veien for den kristne minoritetens rettsikkerhet. Men det betydde ikke at marerittet var over. Asia Bibi måtte umiddelbart søke tilflukt, og familien hennes fortalte selv at de ble forfulgt av ekstremister som gikk fra dør til dør med bilder av dem.

Ifølge den britiske avisen The Guardian lever ­familien nå med politibeskyttelse på et hemmelig sted i Canada. Sannsynligvis vil de snart få ny identitet. Men selv med et massivt støtteapparat i ryggen vil det etter alt å dømme gå svært lang tid før familien igjen kan føle seg trygge. Gang på gang blir vi minnet på at ekstremisme enkelt overskrider landegrensene.

LES MER: Asia Bibi er i Canada

For en uke siden omtalte BBC en ny en britisk rapport, bestilt av utenriksminister Jeremy Hunt, som konkluderer med at forfølgelsen av kristne i enkelte deler av verden nærmer seg det som kan karakteriseres som folkemord. Rapporten advarer om at kristendommen er i fare for å bli utryddet fra deler av Midtøsten, og viste spesielt til Irak og de ­palestinske selvstyreområdene.

Den britiske utenriksministeren pekte selv på «politisk korrekthet» som en årsak til at vi i vesten ikke har viet temaet større oppmerksomhet – at vår historie med kolonialisme og misjon har bidratt til at vestlige makter vegrer seg for å tale de kristne minoritetenes sak.

I mandagens Vårt Land skrev Usman Rana at det er en moralsk og religiøs plikt for muslimer å mot­arbeide hat mot kristendommen i land med muslimsk majoritet. Det er en plikt som i aller høyeste grad også rammer oss. I det store bildet er Asia Bibi en enkeltskjebne, men historien hennes viser at det nytter å løfte situasjonen til forfulgte kristne høyere på dagsordenen.

Gå til innlegget

Tur, utur og urørt natur

Publisert 3 måneder siden

Rapporten til FNs naturpanel understreker viktigheten av at norske kommuner avstår fra å falle for fristelsen til å la hyttebebyggelse ese utover urørte naturområder.

Det er lett å bli nummen av den stadige strømmen av nedslående forskningsrapporter som slår fast tilstanden til miljøet og klimaet er enda verre enn vi til nå har trodd. Vi hadde nærmest et vagt håp om at bunnen var nådd – men så kom FNs naturpanel mandag med sin rapport hvor de slå fast at én million av verdens åtte millioner arter er truet. Det er flere enn på noe annet tidspunkt i menneskehetens historie.

Den norske innrapporteringen viser at tilstanden til norsk natur er ganske god, blant annet fordi omtrent 17 prosent av arealet her hjemme er omfattet av ulike former for vern. Sammenlignet med mange andre steder står det derfor tålig bra til her hjemme.

At det vil fortsette slik er ingen selvfølge. Til NRK sier administrerende direktør i Norsk Industri Svein Lier Hansen at mens industrien i hovedsak bygger nytt på allerede utbygde industriområder, fortsetter norske distriktskommuner å godkjenne stadig flere hytter og fritidsboliger. Når dragningen mot naturen kombineres med stadig høyere krav til komfort og standard – resulterer det i planer som er i ferd med å rasere norsk natur, mener Hansen.

Når man kjører rundt i landets tettest bebygde hyttefelt er det lett å nikke gjenkjennende til en slik beskrivelse. Mange steder bærer preg av manglende helhetlig planlegging og høy tetthet av masseproduserte bygg. Det er ikke slikt som egner seg til å selge Norge som turistdestinasjon.

LES OGSÅ: Den sjette masseutryddelsen har begynt

Paradokset er at tett bebyggelse skaper rom for at naturen kan forbli mindre berørt andre steder. Arkitekt Gaute Brochmann skrev nylig i Morgenbladet at fremveksten av hytter i Øyer fra 1969 og frem til i dag har skjedd nesten uten at områdene det bygges innenfor har øket. Det som skjer, er en voldsom fortetning.

Rapporten til FNs naturpanel understreker viktigheten av at norske kommuner avstår fra å falle for fristelsen til å la hyttebebyggelse ese utover urørte naturområder. En konsekvens av dette kan være at vi må godta tettere bebyggelse, også på ferie og i helgene. Det finnes nok av eksempler på at det kan bære galt av sted. Vi vil oppfordre norske kommunepolitikere til å stille strengere krav til helhetlig planlegging, og ikke la utsiktene til økte skatteinntekter overskygge andre viktige hensyn.

LES OGSÅ: 200 år etter sin fødsel gjenoppdages natur­filosofen Thoreau som vitenskapsmann

Gå til innlegget

Slipp ungdommen fri!

Publisert 4 måneder siden

Og hva nå om det utenkelige skulle skje, og en elev ble frelst i et friminutt? Går enhetsskolen under da? Nei. Norsk skole har mange problemer, men gjærbakst er ikke et av dem.

Skolesektoren i Norge sliter med få lærere. Men det ser ut til at det er mer enn nok byråkrater i skolen nå enkelte av de prioriterer å gå til aksjon mot elever som spiser boller og samles i bønn.

Avisa Dagen kunne i forrige uke fortelle om et skolelag i Sirdal som hevder å bli nektet å servere boller på møtene. Flere skolelag sliter med lignende motstand fra skoleledere. Sirdal kommune benekter å ha innført et forbud, men skal ha ment at serveringen bør skje bak lukkede dører. Det er ord mot ord. Vi merker oss at kommunens enhetsleder er sitert på at de frykter bollene kan «gi et ekstra insentiv for å delta på lagsmøtene». Det er altså elevens åndelige helse man er bekymret for, ikke kostholdet.

Det vitner om et skolebyråkrati med svært liten respekt for ungdommen når man frykter at noen boller skal korrumpere elevene. Boller er fristende, men får neppe noen til å se lyset. Og hva nå om det utenkelige skulle skje, og en elev ble frelst i et friminutt? Går enhetsskolen under da? Nei. Norsk skole har mange problemer, men gjærbakst er ikke et av dem.

Men skolen har et annet problem det bør ryddes opp i. Manger rektorer prøver, sikkert i god mening, å stanse elevers egenorganiserte aktivitet i ungdoms­tiden. Mange kristne skolelag nektes å arrangere møter i skoletiden. Noen skoleledere besitter tydeligvis hele svaret på hvordan elevene kan leve gode og fulle liv.

Man vil fokusere på det som er «samlende». Slik er den kunstige toleransens intolerante språk.

Som det meste annet mennesker befatter seg med, kan religion være både splittende og samlende. Noen engasjerer seg i fotball, noen i dataspill, noen i miljøvern, og noen i religion. Norske skolebyråkrater bør bruke sin plass på sidelinjen til å heie, og ikke bue, når elevene for egen maskin fyller friminuttene med organisert aktivitet. Pensum alene er ikke nok til å skape hele mennesker. Norske læreplaner er fylt til randen av mål om hvordan elevene skal formes. Da skulle det bare mangle at elevene selv får være med på å forme sin personlige reise i skoletiden.

Slipp ungdommen fri, det er vår.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere