Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Mørkere Europa

Publisert nesten 3 år siden

Den høyrepopulistiske vinden som nå blåser over Europa kan rett og slett bli farlig.

NEDERLANDSKE GEERT Wilders ønsker å forby islam og stenge moskeer. Han sammenligner Koranen med Hitlers Mein Kampf, og mener at islam er mer en ideologi enn en religion, og som er farligere enn nasjonalsosialisme.

DET ER drøye uttalelser, og det er skremmende at partiet hans har 20 prosent oppslutning. Nederlendere går til valg 15. mars, og det høyrenasjonalistiske partiet Frihetspartiet (PVV), som Wilders leder, vil også melde landet ut av Eog gjeninnføre grensekontroll.

OMTRENT SAMTIDIG krevde lederen for det ­ytterliggående høyrepartiet Nasjonal front Marine Le Pen, at franske jøder må si fra seg sitt israelske statsborgerskap. Partiets forslag gjelder for alle, bortsett fra russere og borgere fra EU-land.

FRANKRIKE HAR også store minoriteter fra nordafrikanske land, men heller ikke disse får ha dobbelt statsborgerskap, hvis Le Pen og Nasjonal front får bestemme. Det vil heller ikke amerikanere bosatt i Frankrike få. Slik er det også i Norge, som ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Men det gjelder altså alle, og vurderes ikke ut i fra hvilket land du kommer fra.

MEN DET har en egen, negativ klang at jøder skal fratas sitt dobbelte statsborgerskap, historien­ tatt i ­betraktning. Det er noen ubehagelige, men tydelige linjer som går mellom disse politiske utspillene.

VI VET at en høyrepopulistisk vind blåser over Europa­. Motstanden mot islam, og dermed også muslimer, er økende. Nylig viste for eksempel en undersøkelse at det i ti EU-land er flertall for å stanse innvandring fra muslimske land.

DETTE BLIR et av de største utfordringene for Europa fremover: Hvordan finne en måte å leve sammen på. Å nøre opp under frykten for det som er annerledes, og for noen skremmende, er en velkjent taktikk, særlig i opphetede valgkamper. Geert Wilders gjør sitt ytterste for opprettholde avstand mellom «dem» og «oss» og spiller åpenbart på frykten.

MEN Å SI at én religion bør forbys, er et skremmende utspill. Det er naivt å tro at man kan forby en religion ved å vedta det. Og naivitet, koblet til oppfattelsen om at man er bedre enn andre, kan rett og slett bli farlig.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 14.02.2017

Gå til innlegget

Kirker uten arbeid

Publisert nesten 3 år siden

Det er ikke unaturlig at støtteberettigete tros- og livssynssamfunn underlegges sammenlignbare krav til virksomhet i framtiden.


En gruppe på rundt 20 personer har gått sammen om å opprette trossamfunnet Norges Bibelkirke, som en reaksjon på Kirkemøtets vedtak om likekjønnet­ vigsel. Selv om saken angår få personer, kan ­eksemplet være prinsipielt viktig for den helhetlige gjennomgangen av tros- og livssynspolitikken som munner ut i en stortingsmelding før sommeren.

Norges Bibelkirke består av mennesker som har bakgrunn i bedehusmiljøene. Dette er miljøer som alltid har sett på kirkemedlemsskap som en formalitet: Mange er oppført i Den norske kirkes register, men har så godt som hele sitt kristne engasjement utenfor folkekirkens offisielle virksomhet. Denne pro forma-medlemstenkningen er forankret i folke­kirkens praksis: Medlemskap forutsetter verken personlig tro eller engasjement i kirkens arbeid, det holder å være døpt og oppført i registeret.

Det er med andre ord ikke overraskende at vi de siste årene har fått flere såkalte «exel-kirker», trossamfunn som først og fremst utgjøres av et medlemsregister. Samtidig er det forskjeller på trossamfunn opprettet av misjonsorganisasjoner som Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet, og den siste varianten, Norges Bibelkirke. De førstnevnte organisa­sjonene har eget arbeid, og ligner mer og mer på kirke­samfunn som Frelsesarmeen­ og Misjonsforbundet, mens Norges Bibelkirke synes å være lite annet enn et ­register med navn.

Oppløsningen av statskirken har medført et tydeligere krav til likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn. I dag får disse samfunnene støtte med utgangspunkt i to forskjellige lover: Lov om trudomssamfunn og ymist anna forutsetter blant ­annet jevnlig møtevirksomhet, mens Lov om tilskott til livssynssamfunn ikke har slike krav. Derimot er livssynssamfunnene, i motsetning til trossamfunnene, underlagt et krav en nedre grense for antall medlemmer.

Det er ikke unaturlig at alle støtteberettigete tros- og livssynssamfunn underlegges sammenlignbare krav til virksomhet i framtiden. Samtidig er det også viktig at lovgivningen ikke indirekte delegitimerer den norske modellen for tros- og livssynsstøtte. Bak støtten ligger en forståelse av tros – og livssynssamfunnenes bidrag til samfunnets velferd. Dersom ingen slike bidrag finnes, blir det vanskeligere å argumentere for at man skal motta statstøtte.

Gå til innlegget

Samvittighetsfrihet til doms

Publisert nesten 3 år siden

Dommen i Telemark viser at samvittighetsfriheten for fastleger ikke eksisterer.

Samvittighetsfriheten tapte i Aust-Telemark tingrett denne uken. Lege Katarzyna Jachimowicz­ tapte saken hun hadde anlagt mot Sauherad k­ommune etter at hun ble oppsagt fra stillingen som fastlege i kommunen fordi hun ikke vil sette inn spiral. Siden spiral medfører at et befruktet egg hindres fra å feste seg i livmoren, mener hun dette er det er en parallell til å medvirke til abort.

I 2014 oppsto det en heftig strid etter at Helsedepartementet hadde gitt fastleger adgang til å reservere seg mot å henvise til abortinngrep. Det endte med en ny forskrift senere samme år, som i praksis var et kompromiss. Saken ble løst for de legene som ikke ville henvise til abort ved at fastlegens underskrift ikke lenger skulle være nødvendig ved abortsaker. Men samtidig ble muligheten for reservasjon innskrenket. Det ble ikke lenger mulig å be andre leger overta oppgaver av samvittighetsgrunner, men bare ut fra praktiske grunner.

Denne forskriftsendringen innskrenket ­reservasjonsretten så mye at den i praksis ikke gjelder for fastleger, noe dommen i tingretten viser. Denne forskriften er et vesentlig premiss for den dommen som er avsagt. Retten aksepterer at det finnes en rett til å reservere seg ut fra samvittighet, men mener det ikke kan være tvil om at det unntaket som her er gjort, er hjemlet i lov, slik menneskerettighetene krever.

Retten har også tatt stilling til om denne forskriften er i strid med menneskerettighetene. Her har retten lagt til grunn at det foreligger en konflikt mellom menneskerettigheter. Å legge vansker i veien for kvinner som ønsker å få satt inn spiral, er i strid med likestilling mellom kjønnene og kvinners rett til å få nødvendig helsehjelp. Når disse rettighetene kolliderer med samvittighetsfriheten, må den siste vike. Det begrunnes med en dom i Menneskerettighetsdomstolen som gjelder samvittighetsvegring mot å registrere likekjønnede ekteskap i Storbritannia.

Dommen i tingretten er grundig. Selv om dommen skulle ha anvendt gjeldende norsk lov rett, gjenstår spørsmålet om norsk lovgivning er i samsvar med menneskerettighetene. Det kan til sjuende og sist først avklares av Menneskerettighetsdomstolen. Vi håper det vil bli mulig å føre saken dit, dersom anke i norsk rett ikke fører fram.

Gå til innlegget

Alliert og giftspreder

Publisert nesten 3 år siden

Vi burde yte sterkere motstand mot menneskerettighetsbrudd og overgrep i Saudi-Arabia.

«Ren gift» er hva Norges tidligere ambassadør til Saudi-Arabia, Carl Schiøtz Wibye, kaller teologien som spres fra Saudi-Arabia til resten av verden. Samtidig er landet nær alliert med USA, og dermed også med oss.

HISTORIER OM kvinneundertrykkelsen, bruta­liteten og bruddene på menneskerettigheter i Saudi-Arabia skaper stadig hoderystende avsky i vår del av verden. Men regimet tjener også til inspirasjon for ytterlig­gående muslimer rundt i verden. Og det bidrar til det ensidig negative bildet mange i vår del av verden har av muslimer.

DEN ISLAMSKE teologien som Saudi-Arabia er eksponent for, er av relativt ny dato. Den såkalte wahhabismen oppsto på den arabiske halvøya på 1700-tallet. Etter at Saud-familien tok kontrollen for vel 80 år siden, har dette blitt den helt dominerende tolkningen fra islams hovedsete Mekka. Og ­takket være saudienes oljemilliarder spres den også ut over hele verden. De fleste wahabbister er fredelige folk, men læren er hovedinspirasjonen for de fleste ­islamistiske terrorister, med Osama bin Laden som den mest kjente.

DET KAN virke selvmotsigende at et slikt land er alliert med Vesten. Historisk sett handler det først og fremst om oljen. USA og andre vestlige land har vært avhengige av saudiernes olje. Det skapte grunnlag for økonomiske bånd. Både Bush-familien og Donald Trump har betydelig økonomisk engasjement med saudierne.

MEN DET finnes også andre grunner. Saudi-Arabia er den sterkeste motvekten mot Iran, og støttes derfor både av USA og Israel. Kongefamilien fører en aktiv kamp mot islamistisk terrorisme. Og internt er kongemakten en modererende kraft mot religiøse ekstremister, som også truer kongemakten. Det er grunn til å frykte at det som ville overta om kongefamilien falt, ikke ville vært noe lystelig syn.

LIKEVEL BURDE vi være i stand til å yte sterkere motstand mot menneskerettighetsbrudd og overgrep i Saudi-Arabia. At landet er med i FNs menneskerettighetsråd, er en skam. Vi skal ikke gå på akkord med religionsfriheten, men det betyr ikke at vi må akseptere at saudiske oljepenger brukes til å spre wahhabistisk propaganda i Norge.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 10.02.2017

Gå til innlegget

Demokratisk problem

Publisert nesten 3 år siden

At man er uenig med noen betyr ikke at de farer med «falske nyheter».

Nå er begrepet «falske nyheter» såpass velbrukt at det nesten er for en klisjé å regne. Begrepet har spredd seg med så stor fart at det mister innhold og betydning. Men varselslamper bør fremdeles blinke når politikere bruker argumentet «falske nyheter». Det er det flere grunner til.

Sist uke sa Frps Mazyar Keshvari at TV 2 produserer nettopp det: «Det er en skremmende og farlig utvikling at de etablerte mediene, som TV 2, er blitt de største produsentene av falske nyheter», uttalte Keshvari til den borgelige nettavisa Minerva sist uke. Det var i forbindelse med en kommentar om at mediene skaper et fiendebilde av Sylvi Listhaug, og om kanalens dekning av bioingeniøren Mahad Adib Mahamud, som ble tatt fra statsborgerskapet etter 17 år.

Å si at noe er falske nyheter, er det samme som å si at noen lyver. Det er en alvorlig påstand. Men begrepet har blitt til noe man bare slenger ut av seg, uten etterprøving eller faktasjekk. Man bruker begrepet når man er uenige i sak eller ikke liker det noen sier.  

Det er et potensielt demokratisk problem. Ulike medier vinkler på ulik måte. Slik må det være. Men at man er uenig med noen eller ikke liker det noen skriver, betyr ikke at det er løgn.

Den amerikanske avisa New York Times er kjerringa mot strømmen i medielandskapet: I fjerde kvartal i fjor fikk avisa 300.000 nye digitale abonnenter. Også andre amerikanske nyhetsmedier har opplevd oppgang i forbindelse med valget. Medieanalytiker Gordon Borrell mener amerikanere har begynt å innse verdien av uavhengige medier og i større grad er villige til å betale for det.  

Det forteller noe om behovet for å navigere gjennom strømmen av nyheter og filtrere ut det som er viktig. Og det aller viktigste: Det som er sant.

For et par uker siden sa justisminister Per Willy Amundsen at avisa Nordlys sprer falske nyheter. Politikeren Mazyar Keshvari mener at publikum mister tillit til mediene. Vi mener at lettvint bruk av påstander om falske nyheter, kan føre til at vi mister tilliten til politikere.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 09.02.2017

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere