Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Sentralisering slår tilbake

Publisert over 2 år siden

Følelsen av å være utsatt for en kraftig og samordnet sentraliseringspolitikk som utarmer bygdemiljøene, er sterk.

Senterpartiet fortsetter å stige mot nye høyder. På Vårt Lands meningsmåling i går satte de ny rekord: 8,6 prosent oppga at de ville stemme 
på partiet om det var stortingsvalg — for øvrig det samme som gjennomsnittet for alle målingene i ­
januar. Vi må tilbake til glansdagene etter EU-valget på 90-tallet for å finne tilsvarende tall.


Reagerer

Senterpartiet har før de fleste andre 
oppdaget og forstått kraften i den reaksjonen som er i ferd med å bygge seg opp i Distrikts-Norge. 
Følelsen av å være utsatt for en kraftig og samordnet sentraliseringspolitikk som utarmer bygde­miljøene, er sterk.

«Det er på tide at toppane i fleire parti etter kvart skjønar at det no ulmar kraftig på grasrota i ­
bygdene våre», skrev Arne Skogheim, mangeårig ordfører i Hol og æresmedlem i Høyre, da han i ­
januar kunngjorde at han nå vil stemme 
Senterpartiet. Også Fremskrittspartiets veteran i samme kommune, Harald Aagaard, meldte overgang til Senterpartiet. Da generalsekretær John-Ragnar Aarseth i Høyre kom til hjembygden, fant han mange partiveteraner som sa det samme som gammelordføreren.


Henter fra andre partier

Det er ikke bare Høyre som rammes. 
Senterpartiet henter velgere fra de ­fleste partier. Kristelig Folkeparti, som står for mye av det ­samme som Senter­partiet på dette ­området, blør kraftig. Det er samarbeidet med Solberg-regjeringen som rammer KrF.

Regjeringen legger ned lensmannskontorene og kaller det nærpolitireform. Finansdepartementet legger ned skattekontorene. Tingretten sentraliseres. Og en kommunereform som skal skape større enheter møtes med mer frykt enn entusiasme. Folks ulvefrykt blir desavuert, og bensinprisene økes i områder der kollektivalternativet er mangelfullt.


Bør tas på alvor

Det er mange begrunnelser for disse tiltakene. Vi har forpliktelser til å sørge for at ulven ikke blir ­utryddet, utslippene av klimagasser fra biler må redu­seres og det offentlige må effektivisere. Men når løsninger velges, virker det som det blir gjort ut fra en nærmest ideologisk tro på store enheter og sentraliserte ­beslutninger. Reaksjonen mot det er sunn, og politikere i alle partier gjør klokt å ta den på alvor.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 03.02.2017

Gå til innlegget

Angrep i gudshus

Publisert over 2 år siden

Voldsangrep i gudshus og drap på folk som ber, har en opprørende symbolikk i seg. Uansett religion.

Minst seks personer ble drept og åtte skadd i et angrep på en moské i kanadiske Quebec i går. Voldsangrep i gudshus og drap på folk som ber, har en opprørende symbolikk i seg. Uansett religion. De som utfører angrepene, er ganske sikkert klar over dette.


Hellig grunn

Når man er i et gudshus, er man på hellig grunn. For dem som oppsøker kirker eller moskeer for å tilbe sin gud, er det slik. Det er steder der man forventer fred, respekt og ro, ikke drap og vold. Selv om det dessverre er mange eksempler – og de blir stadig flere – på angrep mot gudshus de siste årene.


Utsatt før

Mer enn 50 mennesker skal ha vært samlet til bønn i den toetasjers moskeen da angrepet skjedde.­ Angriperne tok seg inn i den delen av moskeen der mennene ba. Moskeen har også tidligere blitt ­utsatt for vandalisme og hatkriminalitet. I juni ble et grise­hode lagt utenfor inngangen til moskeen, under ramadan. Andre moskeer har opplevd lignende. Et sted ble grise­blod smurt på veggen. En annen moské ble utsatt for rasistisk graffiti.


Fordømmes

Statsminister Justin Trudeau sa i går at ­udåden må regnes som terror. – Vi fordømmer denne handlingen mot muslimer, sa han i en­ 
uttalelse. Det ville­ han tydelig slå fast, selv om man mandag ettermiddag ikke visste hva motivet for skytingen var.


Ønsker velkommen

Tidlig lørdag brant en moské ned til grunnen i Texas. Brannårsaken er ennå ikke kjent, men fikk mye oppmerksomhet fordi det skjedde bare timer etter at Donald Trump utstedte sin ordre om å stenge folk fra sju bestemte land ute fra USA. I helgen sa den kanadiske statsministeren dette på Twitter, som en reaksjon på Trump-administrasjonens beslutning: – Til dem som flykter fra forfølgelse, terror og krig: Kanadiere ønsker dere velkommen, uavhengig av hva dere tror på.


Stå sammen

Det finnes altså ingen garantier for at terror ikke kan skje. Uansett om man gjør som Donald Trump og stenger grensene. Eller velger den kanadiske ­modellen: Å ønske flyktninger velkommen. Vi lever i en multikulturell verden – slik vi alltid gjort. Men nå lever vi nærmere hverandre enn tidligere. – Vi er med dere, dere er hjemme, sa regjeringssjefen i provinsen Quebec. Det er kloke ord. Det eneste som gangbare er å fortsette å stå sammen for et åpent og fredelig samfunn.

FØRST PUBLISERT I  VÅRT LAND 31.01.2017

Gå til innlegget

Sammen om nåden

Publisert over 2 år siden

Ordet nåde forteller mer om hva som konstituerer en kirke enn vedtaket om likekjønnet vigsel.

I DAG vedtar Kirkemøtet i Den norske kirke en ny kjønnsnøytral vigselsliturgi, og allerede onsdag er det mulig å ta den i bruk. Liturgien er utviklet primært for å komme likekjønnede som ønsker å gifte seg i kirken i møte. Dette er ikke svært mange, men for dem det gjelder, oppleves vedtaket som svært viktig. Med sin enkelhet, og sitt moderne ekteskapssyn, vil liturgien også kunne bli populær blant andre par som gifter seg.

EN DEL kirkemedlemmer har meldt seg ut av Den norske kirke gjennom årene på grunn av uenigheten om kjønnsnøytral liturgi. En av «utmeldingsbølgene» kom fordi Kirkemøtet i 2014 sa nei til en ny liturgi. Etter at Kirkemøtet gjorde et nytt, positivt vedtak i fjor, har en del meldt seg ut med den motsatte begrunnelsen. Noen av de lavkirkelige organisasjonene har svart på situasjonen ved å opprette egne trossamfunn, og disse fikk omlag 800 nye medlemmer i fjor.

SAMTIDIG MARKERER Den norske kirke at det er 500 år siden reformasjonen startet. Temaet for årets kirkemøte er nåde – et nøkkelord for reformasjonen. Dette ordet forteller mer om hva som konstituerer en kirke enn vedtaket om likekjønnet vigsel. Kirken er forsamlingen av de hellige – dem som har fått sine synder tilgitt gjennom troen på den oppstandne Kristus. Den konstitueres av forkynnelsen av evangeliet gjennom ord og sakramenter, og er ikke et meningsfellesskap.

DERFOR HÅPER vi at flest mulig av Den norske kirkes medlemmer opplever fortsatt å ha rom i kirken. Vi slutter oss også til oppfordringen fra lederen for Mellomkirkelig råd, Kristine Sandmæl, til dem med det tradisjonelle synet: «Ta det rommet som finnes, ikke bruk tiden på å snakke om at det ikke er der.»

KOMPROMISSET SOM vedtas i dag, synes å ha ført til en større forståelse om hva som konstituerer kirken, også hos dem som har vært utålmodige for å få en ny vigselsliturgi. Både kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum og Åpen folkekirkes leder Gard Realf Sandaker-Nilsen har gjentatte ganger understreket at de ønsker å gi sine meningsmotstandere rom.

NOEN HAR understreket at konservative fortsatt får rom i kirken fordi det ble inngått et kompromiss. Etter vår mening er dette feil begrunnelse. De med konservativt ekteskapssyn hører hjemme i kirken av samme grunn som alle andre: På grunn av nåden.

Gå til innlegget

Det er altfor billig å fly

Publisert over 2 år siden

Hvis politikerne skrur opp avgiftene, forsvinner behovet for større flyplasser. Da blir også klimakampen noe større enn et spørsmål om asfalt i Ullensaker.

MENS STORE deler av befolkningen går rundt og lurer på hvor det blir av vinteren, ligger det an til mer klimabråk på Stortinget: Denne gangen står slaget om hvorvidt Avinor skal gis tillatelse til å bygge ut en tredje rullebane på Gardermoen. Regjeringen heller mot ja, mens Venstre og opposisjonen sier nei. KrF, som dermed har nøkkelen til flertall den ene eller andre veien, sitter i tenkeboksen, meldte Vårt Land fredag.

SPØRSMÅLET OM ny rullebane fremstår som ganske prosaisk. Isolert sett handler det om å møte et voksende behov, og Avinors egne beregninger tilsier at antall flypassasjerer vil øke fra 25 millioner i dag til 52,7 millioner i 2060. Da trengs det selvfølgelig mer plass til å ta av og lande på.

MOTSTANDERNE HAR rett i at mer flytrafikk vil gi større klimagassutslipp, og det i seg selv er en grunn til å sette ned foten for en tredje rullebane på landets hovedflyplass. Men det er ikke der klimakampen vinnes. Grunnen til at Avinor foreslår å bygge ut, er at nordmenns etterspørsel etter flyreiser øker.

Å FORSØKE å få folk til å fly mindre ved å gjøre det vanskeligere å drive Gardermoen på en god måte, er en lite fremoverlent klimapolitikk. Dersom norske politikere skal bli trodd på at de tar global oppvarming på alvor, må de ta tak i årsaken til problemet. Problemet er den voksende køen av flypassasjer, og årsaken at flybillettene er så billige.

DET KOMMER til å bli bråk dersom myndighetene skrur opp avgiftene, men det er den mest effektive – og kanskje eneste – måten å få ned flytrafikken på. Hvis det skjer, forsvinner behovet for større flyplasser. Da blir også klimakampen noe større enn et spørsmål om asfalt i Ullensaker.

NORDMENN KOMMER til å fortsette å fly mye og kanskje enda mer så lenge tilgangen på billige billetter fortsetter å være god. Det er et politisk ansvar å bremse etterspørselen etter den mest klimafiendtlige transportformen vi har. Jobben er på ingen måte gjort når Stortinget forhåpentlig sier nei til ny rullebane på Gardermoen. Avslaget må også følges opp med en klimapolitikk som gjør at vi ikke trenger en ny rullebane på Gardermoen.

Publisert i Vårt Land 28. januar 2017.

Gå til innlegget

Dersom programkomiteen i Frp virkelig tror at deres trosfinansieringsmodell vil fungere, avslører de et faretruende lavt kunnskapsnivå.

FREMSKRITTSPARTIETS PROGRAMKOMITÉ går inn for at all offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn droppes. Dersom forslaget skulle få gjennomslag, vil det være dramatisk både for Den norske kirke, Human-Etisk Forbund, moskeene og mange andre. Alle disse får mesteparten av sine økonomiske midler fra stat og kommune.

GRUNNLOVENS paragraf 16, som ble endret så sent som i mai 2012, heter det at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. (...) Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» Frps alternativ til offentlig tilskudd er at folk skal få skattelette, sånn at «hver enkelt kan velge om de vil støtte sitt trossamfunn, kirke eller moské», forteller FpU-leder og programkomitémedlem Bjørn-Kristian Svendsrud til Vårt Land.

I SVERIGE finansieres den tidligere statskirken gjennom kirkeskatt, som trekkes automatisk fra medlemmenes inntekt. Summen kan leses av på selvangivelsen og regnes som en av de viktigste årsakene til at Svenska kyrkan har mistet så mange medlemmer etter skilsmissen fra staten i år 2000. En slik ordning, som informerer medlemmene om hva de sparer på å melde seg ut, er den store skrekken for ledelsen i Den norske kirke.

DETTE ER imidlertid langt å foretrekke framfor Frps modell, der hvert enkelt medlem forutsettes å se en generell skattelette i sammenheng med bortfall av offentlig støtte til alle tros- og livssynssamfunn. Oppslutningen om folkekirken vises på mange måter, men det store flertallet av medlemmene har liten bevissthet rundt behovet for frivillige gaver. Dersom programkomiteen i Frp faktisk tror at denne finansieringsmodellen vil fungere, avslører de et faretruende lavt kunnskapsnivå på feltet.

KRFS HANS Dagrun Eriksen beskylder Frp for å bryte kirkeforliket, og han har selvsagt rett. Det er en real sak å mene at det bør være vanlige skattebetaleres individuelle ansvar å avgjøre om tros- og livssynssamfunnene skal kunne opprettholde driften, men det er i strid med det vi kaller den norske modellen.

GRUNNLOVEN MÅ endres dersom Frps modell skal kunne innføres. Vi regner med at flertallet på Stortinget ønsker en forutsigbar tros- og livssynspolitikk som ikke hviler på at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av den enkelte skattebetaler».

Publisert i Vårt Land 27. januar 2017.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3370 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2454 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2452 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
30 dager siden / 2366 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1826 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1661 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1504 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1401 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere