Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Bønn, ikke bønnerom

Publisert over 2 år siden

I iveren etter å begrense islams synlighet i det norske samfunnet, setter man uakseptable grenser.

Det danske sosialdemokratiske partiet går nå inn for forbud mot bønnerom på offentlige skoler. Dermed plasserer de seg på linje med Dansk Folkeparti - og det norske Fremskrittspartiet.

Spørsmålet er blitt hett i Danmark etter at det ble funnet materiell fra en kontroversiell muslimsk organisasjon i et bønnerom ved en høgskole i København. Dessuten skal ikke-muslimske elever ha blitt nektet adgang til rommet.

Vi kjenner ikke til at det er aktuelt å innrede egne bønnerom ved noen offentlige skoler i Norge. Ved Universitetet i Oslo er det både et vigslet kapell og et muslimsk bønnerom. Men et universitet er tross alt noe annet enn en skole. Derfor er forslaget om forbud mer å betrakte som en symbolmarkering.

Som symbolmarkering synes vi dette er et tvilsomt forslag. I iveren etter å begrense islams synlighet i det norske samfunnet, setter man uakseptable grenser for religion i sin alminnelighet.

Denne skepsisen mot religion har også kristelige skolelag fått merke ved flere skoler. Skoleandakter og lagssamlinger i fritimer blir ikke uten videre tillatt lenger. Ved flere skoler har det blitt nei til religiøs aktivitet i skoletiden.

Dette er en uakseptabel innskrenking av unge menneskers religionsfrihet. I alle fall i ungdomsskole og videregående skole bør det legges til rette for at elever som ønsker det, kan be eller samles til andakt. Det innebærer blant annet å stille rom til disposisjon.

Å innrede egne bønnerom for muslimer, mener vi derimot ikke har noe for seg i vanlig skole - like lite som det vil være riktig å innrede kristne kapeller. Det er ikke behov for, og heller ikke riktig, å institusjonalisere religiøs praksis på denne måten i offentlig skole.

Om elevenes egne religiøse aktiviteter skulle lede til spredning av uønsket ekstremisme eller til at det blir uheldige splittelser og sosialt press blant elevene, må selvsagt en skoleledelse ta affære. Slikt må man være på vakt mot.

Men å gjøre det til suspekt å praktisere sin religiøse tro i en skolesammenheng, mener vi er helt feil.Det oppleves vanskelig i KrF, og det er ikke vanskelig å forstå. Det handler om å ha «to tanker i hodet på en gang», som KrFUs Ida Lindveit sier.

Gå til innlegget

Ja til eget religionsfag

Publisert over 2 år siden

God kompetanse på tro og livssyn gjør at elevene stiller sterkere i de andre fagene.

STADIG FLERE innser at religionskunnskap er viktig for å forstå hva som skjer, både her hjemme og ute i verden. Som det heter i læreplanen for Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE): «Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over.»

AT TRO og livssyn hører hjemme i skolen, er det derfor liten diskusjon om. Derimot pågår det en kontinuerlig debatt om hvordan undervisningen skal organiseres og hva som skal prioriteres. Førsteamanuensis og profilert humanetiker Lars Gule er blant de skarpeste kritikerne av dagens KRLE-fag, der kristendommens kvantumsmessige særstilling er symbolisert gjennom en egen bokstav i navnet. I et innlegg i Vårt Land i går skriver Gule om «det notorisk overflødige faget KRLE» og fremholder at kunnskap om religioner og livssyn hører hjemme i nesten alle fag.

GULE HAR rett i det siste: Språk, samfunnsfag, musikk og andre fag vil både forutsette og formidle kunnskap om tro og livssyn. Det betyr imidlertid ikke at det behovet for et eget religionsfag faller bort. God kompetanse på tro og livssyn gjør at elevene stiller sterkere i de andre fagene. Å si at de får det de trenger av religionskunnskap gjennom norsk og geografi, blir som å mene at elevene ikke trenger dedikert leseundervisning fordi de uansett blir eksponert for bokstaver i de andre fagene.

JØDEDOMMEN ER nevnt som et av hovedområdene i læreplanen i KRLE for 1. til 10. klasse, men er ikke en obligatorisk del av religionsfaget i videregående skole. Det er lett å være enig med Gule i at dette bør endres. Ikke bare fordi antisemittismen er på frammarsj, som er Gules viktigste argument, men fordi jødedommen er viktig i seg selv - både som egen religion og som utgangspunktet for de to andre, store, monoteistiske religionene kristendom og islam. Man forstår ganske enkelt mindre av verden rundt seg dersom man ikke har kunnskap om jødedommen.

GODT SKOLERTE lærere vet dette og sørger for at elevene lærer om jødenes religion. Det er et politisk ansvar at også de som underviser i KRLE har tilstrekkelig kompetanse på sitt felt, slik at hull i læreplanen – som også er et politisk ansvar – ikke fører til alvorlige hull i elevenes kunnskap.

Gå til innlegget

Liv og lære

Publisert over 2 år siden

Vårt Land har alltid holdt fast på at å ta liv alltid må være et unntak fra normen.

Norsk abortdebatt flammet opp igjen da USAs president underskrev en presidentordre som fjerner støtte til organisasjoner som jobber for å sikre retten til trygge og lovlige aborter. Kirkens Nødhjelp kom da med en kraftfull utfordring til KrF om å kjempe for sårbare kvinners rett til abort.

Når generalsekretær Anne-Marie Helland kommer med en slik utfordring, er det basert på kunnskapen om at svangerskap i store deler av verden ofte blir avbrutt uten kvalifisert helsehjelp, i uhygieniske og usikre omgivelser. Seks kvinner dør av illegale aborter hver time.

Vi må erkjenne at kvinnehelse og svangerskapsomsorg i den fattige delen av verden er noe helt annet enn her hjemme. Vi har et av verdens beste helsevesen, tilgang på prevensjon og veiledning - og et velferdssamfunn som kan ivareta mor og barn.

Vårt Land har alltid holdt fast på at å ta liv alltid må være et unntak fra normen. Dessuten at staten må forsvare retten til liv for de mest ubeskyttede, ellers ivaretar ikke staten sin oppgave som rettsstat.

Hvilken form dette rettsvernet skal få, har vi vært mer åpne for å diskutere. Å vende tilbake til nemndene vi hadde for førti år siden er uaktuelt. Uansett modell - også KrFs grunnlovsforslag om retten til liv - er det dermed i praksis kvinnen som har det siste ordet.

Kan man skille mellom abortsynet «hjemme og ute»? Da Vårt Land snakket med sentralstyremedlem i KrF, Dag Sele, som er en av legene som ikke vil henvise til abort, støttet også han opp om at abort vil være et nødvendig alternativ å vurdere i situasjoner der mors liv og helse står i fare. Han lander derfor på at «Vi må støtte god veiledning om trygge aborter helhjertet».

 Når vi retter blikket ut over Norges grenser, blir prinsippene våre utfordret. Selv om Sele og andre vil verne om liv og ikke vil presse på andre land for å endre deres abortlover, ser de det groteske og livstruende i hvordan aborter blir utført i andre land.

Det oppleves vanskelig i KrF, og det er ikke vanskelig å forstå. Det handler om å ha «to tanker i hodet på en gang», som KrFUs Ida Lindveit sier.

Gå til innlegget

Dårlig signal fra Helleland

Publisert over 2 år siden

Det er på tide at regjeringen lager en strategi for å redde de kulturhistoriske skattene, som våre gamle steinkirker tross alt er.

I 2015 samlet Stortinget seg om en strategi for verne­verdige kirker. De påla kulturminister Linda ­Hofstad Helleland å legge fram en strategi for forsterket satsing på gamle kirker. Dette skjedde etter årevis med jobbing fra enkeltrepresentanter. De fire siste stortingsperiodene har det vært en rekke enkeltforslag og interpellasjoner. De som hadde jobbet lenge for et slikt forslag, opplevde derfor den tverrfaglige enigheten som en stor seier.

GRUNNEN ER at mange av våre gamle og verneverdige steinkirker har forfalt gjennom lang tid. Ifølge NRK anslo riksantikvaren i 2005 at det vil koste minst 600 millioner kroner, bare for å restaurere de 161 middelalderkirkene av stein.

I EN RAPPORT som Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) la fram i 2014, hadde mer enn hver fjerde kirke­ problemer med ­ytterveggene. Rapporten avslørte også at nesten 90 prosent av kirkene mangler automatisk slokke­anlegg. Vedlikeholdsarbeidet hadde dessuten langt på vei stagnert siden 2010. På bakgrunn av dette ba Stortinget om at ­regjeringen vurderte­ et program à la Riksantikvarens stavkirke­program, som skal ha hatt god effekt.

DERFOR er det nå svært skuffende at statsråden har lagt hele strategien på vent. Dette kom frem etter at KrFs stortingsgruppe fikk svar på et spørsmål de hadde stilt til statsråden. KrFs stortingsrepresentant Anders Tyvand sier at svaret fra ­departementet tyder på at det ikke kommer tiltak før 2020. Hvis denne antagelsen slår til, er det ikke rart at Sps Marit Arnstad omtaler dette som en «ren trenering» fra statsråden og regjeringen.

DET SOM imidlertid er mest bekymringsverdig, er svada-svaret som statssekretær Bård Folke Fredriksen ga til Vårt Land. Han velger ikke å svare på spørsmålet, men kommer blant annet med en lang utredning om hvem som eier de gamle kirkene.

NÅ ER DET på tide at regjeringen og statsråd ­Helleland tar Stortingets vedtak på alvor og lager en strategi for de gamle, kulturhistoriske skattene som våre gamle steinkirker tross alt er. Hvis hun ikke ­setter opp tempoet, viser hun dessuten at hun ikke tar Stortinget på alvor.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.02.2017

Gå til innlegget

Bruk av døde kropper

Publisert over 2 år siden

Når fravær av ubehag er et overordnet mål, er veien kort til å gjøre det til en rettighet.

I dag holder førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, Anna Smajdor, et radikalt foredrag på Det Norske Vitenskaps-Akademi. Her tar hun til orde for å bruke hjernedøde kvinner som surrogatmødre. 

Da Vårt Land omtalte saken i går argumenterte hun med at medisinens primære funksjon er å hindre lidelse. Problemstillingen er reell, om enn marginal: Mellom 1982 og 2010 er 12 svangerskap blitt fullbyrdet av gravide kvinner som ble holdt kunstig i live. Langt flere kvinnekropper kan i prinsippet brukes på denne måten med avansert surrogati-teknologi.

Nestleder i Bioteknologirådet, filosofiprofessor Bjørn Kåre Myskja, avviser forslaget og kaller det «uinteressant». Det gjenspeiler den ryggmargsrefleksen de fleste av oss har til en slik bruk av mennesker som har omkommet. Derfor er det langt fram til en slik idé eventuelt kan bli realisert i Norge.

I vår kultur er det vanlig å behandle døde menneskekropper med stor respekt. Prinsippet om at mennesker ikke skal betraktes kun som et middel, men også som et mål i seg selv, opphører ikke når livet er over. Noen vil sammenligne saken med organdonasjon, men da lever et organ videre i en annen kropp, mens resten av den avdødes kropp får en respektfull begravelse. Her snakker vi om et dramatisk brudd med dette prinsippet, uten at vedkommende kan ta aktivt stilling til saken underveis.

Vel så viktig er imidlertid debatten om hva de teknologiske mulighetene gjør med vårt forhold til den uunngåelige lidelsen. Når fravær av ubehag er et overordnet mål, er veien kort til å gjøre det til en rettighet — i praksis for dem med makt og midler. Et av eksemplene på dette ser vi i surrogati-debatten: Det er stadig vanligere å høre argumenter for at det egentlig er en fordel for fattige kvinner å bli brukt som middel for overklassens ønske om barn. Et annet eksempel er debatten om abort av fostre med Downs syndrom, der det nå er kontroversielt å tale den utsattes sak. Det ­finnes ­mange flere eksempler som tyder på at grunn­leggende samfunnsverdier står på spill.

Derfor er det ikke tilstrekkelig å avvise denne typen tenkning på ren refleks. I et samfunn der den kristne og humanistiske ideologien står stadig svakere, kan tanker som i dag oppleves unaturlig, fort få fotfeste. Når ny teknologi utfordrer grensene, må filosofiske og teologiske fagmiljøer komme tidlig på banen med grundig, etisk fundert argumentasjon.

Publisert i Vårt Lands papiravis, 16. februar 2017

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
22 dager siden / 5216 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 3249 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
24 dager siden / 2364 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2289 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2223 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
20 dager siden / 1788 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
25 dager siden / 1766 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
22 dager siden / 1748 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1680 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere