Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Luthersk arv

Publisert over 2 år siden

Luther-jubileet minner oss om hvor viktig reformasjonen har vært for norsk kultur.

Hva er det å være norsk? Er det noe som preger vår kultur som det er viktig at vi tar vare på? Disse spørsmålene dukker stadig opp i ulike debatter.

En av de siste diskusjonene har dreid seg om begrepet «etnisk norsk». Hvis man med det mener at man hører til de som har vært i landet noen generasjoner, kan det være et nyttig begrep for statistikk og analyse.

Om det derimot brukes for å betegne noe som er verdifullt - eller det å ikke være etnisk norsk omtales som et problem - da kan det være et splittende og konfliktskapende begrep. Særlig problematisk er det om etnisitet knyttes til begreper som rase og gener. Mer konstruktivt er det å spørre hvilke sider ved vår kultur det er viktig å ta vare på.

Luther-jubileet minner oss om hvor viktig reformasjonen og luthersk kristendom har vært for norsk kultur - også på mange andre områder enn det rent religiøse. Et seminar i Bergen denne helga retter blant oppmerksomheten mot lutherdommens betydning for utviklingen av den norske velferdsstaten.

At staten fikk en mer positiv rolle og at sosiale problemer er fellesskapets oppgave å ta seg av, er viktige sider ved samfunnet som sprang ut av reformasjonen, sier Christian Anton Smedshaug og Nils Ivar Agøy i Vårt Land i går. Myndiggjøring av enkeltmennesket trekkes fram som forklaring på økonomisk vekst og stabilitet.

Vi skal ikke sette noe likhetstegn mellom å være norsk og å være luthersk. Det går ingen vei tilbake til det lutherske enhetssamfunnet vi hadde da Grunnloven ble skrevet. Men det kan være nyttig å få en større bevissthet om hvilke verdier vi har i arven fra Luther og reformasjonen.

Den samfunnsmessige betydningen av denne arven er ikke noe argument verken for statskirke eller for at folk skal bli kristne. Men det er et argument mot dem som mener at det vil være godt for samfunnet vårt å kvitte seg med denne kristne arven.

De grunnleggende verdiene vi vil bygge det norske samfunnet på lar seg begrunne ut fra mange religioner og livssyn. Men det er et faktum at de her i landet vokste fram fra reformasjonens tankegods. Det kan vi sette pris på uten at det skaper splittelse.

Gå til innlegget

Trump opptrer som president

Publisert over 2 år siden

Den nye Trump er dårlig nytt for de som håper å bli kvitt ham raskt.


Det sier sitt når det som preger kommentarene etter at den amerikanske presidenten holdt sin tale til Kongressen, er at han oppførte seg som en president. Han skjelte ikke ut noen, han snakket om samling og felles innsats og han virket konstruktiv. Egentlig burde alt dette være selvsagt. Men slik er vi ikke vant til å se Donald Trump, heller ikke etter at han ble president.

Særlig velkomment var det at han fordømte drapene på to indiske menn i Kansas City og de mange angrepene på jødiske mål i USA siden han ble president. Trumps manglende interesse for å adressere slik rasistisk vold har skapt bekymring, ikke minst blant jøder. Derfor var det en lettelse at han kom ut med et klart budskap her.

Men bare et par dager tidligere antydet Trump to ganger at angrepene på jøder var gjort av «den andre siden», og ikke av anti-semittiske eller rasistiske kretser. I følge Trump skulle det være gjort av hans fiender for å få noe å anklage ham for. Så hva er den ekte Trump? Mannen som tror på konspirasjoner og bagatelliserer antisemittisme, eller statslederen som fordømmer slikt?

Statslederen Trump har tydeligvis lyttet til medarbeidere som mener at man får utrettet mer gjennom samarbeid enn ved å piske opp motsetninger og utnevne folk til fiender.

Den nye Trump er dårlig nytt for de som måtte ha trodd at man kan bli kvitt ham snart. Men spekulasjonene om at han ikke er mentalt stabil, om at han vil ha diktatur og at han vil bli avsatt, tjener bare til å fjerne oppmerksomheten fra det som teller, nemlig hvilken politikk han fører. Det er bedre å innse at han vil styre i minst fire år, og at vi må forholde oss til det.

Det kom ingen nye, politiske signaler fra Trump. Det var den velkjente isolasjonistiske og nasjonalistiske politikken han talte for, samtidig som han gjentok løftene om flere arbeidsplasser. Men vi fikk ikke vite noe nytt om hva dette betyr i praksis. Vi ble heller ikke klokere på hva slags utenrikspolitikk han vil føre.

Så vi må bare vente og se, og håpe det beste.

Gå til innlegget

Vellykket alkoholpolitikk

Publisert over 2 år siden

Det er viktig at det jobbes med å finne løsninger for å beholde polet.

I går skrev Vårt Land at helseminister Bent Høie frykter at alkoholpolitiske liberaliseringer i Finland og på Island kan true vinmonopolordningen i Norden. Høie er redd for at frislipp i de andre nordiske landene kan presse vårt eget alkoholmonopol. Høie er bekymret spesielt fordi de nordiske landene, med unntak av Danmark, frem til nå har stått sammen om å ha vinmonopolordning.

I EØS-landet Island fremmes avviklingen av ­alkoholmonopolet i regjeringserklæringen. Finland planlegger å heve grensen for alkoholstyrke i dagligvarebutikken og tillate flaskesalg direkte fra ­puber og restauranter. Det varsles også flere andre liberaliseringer.

Grunnen til at helseministeren nå er bekymret, er at den nordiske alkoholpolitikken, med Vinmonopolet som viktigste virkemiddel, har hatt svært god helseeffekt. Blant annet viser internasjonal forskning at Norge er blant landene i Europa som er mest forskånet for alkoholskader.

Forskning viser dessuten at økt tilgang og ­lavere pris øker forbruket i befolkningen. I november skrev to forskere ved Folkehelseinstituttet, Fartein Ask Torvik og Kristian A. Østby, en svært ­interessant kronikk i Dagbladet. De pekte på at Finland reduserte sine alkoholavgifter i 2004, og at dette førte til økt forbruk og flere­ hundre ­ekstra dødsfall det første året. Argumentet for endringene var handelslekkasje. Nå liberaliserer Finland sin alkoholpolitikk ytterligere.

Hvis Norge og Sverige blir stående igjen som de eneste to landene med vinmonopol, vil det bli mer krevende å beholde ordningen. Av helsemessige grunner er det likevel viktig at det jobbes med å finne løsninger for å beholde polet.

I Norge er det sterke krefter i de politiske miljøene som ønsker liberalisering. Frp har i flere år hatt i sitt program at de ønsker å fjerne hele ordningen med vinmonopol. På forrige landsmøte i Venstre fikk ungdomspartiet overraskende flertall for å tillate vin i butikk. Også i Høyre har det stått flere alkohol­politiske slag de siste årene.

Vi håper likevel politikere i alle partier setter helseargumentet øverst, og beholder den nordiske modellen. Det er ingen grunn til å bytte ut en modell som frem til nå har virket.

Gå til innlegget

Arvesynden

Publisert over 2 år siden

Utlendingsmyndighetene bør ikke prioritere å jakte på gode norske statsborgere.

Tenk deg at du er født i Norge, og har bodd her hele livet. Også dine foreldre er norske. Og besteforeldrene dine. Så kommer beskjed om at bestefar visstnok skal ha gitt gale opplysninger da han kom til Norge. Derfor skal du sendes til et land verken du eller foreldrene dine kjenner eller har noe forhold til.

At det skal være mulig å la besteforeldrenes synder ramme barnebarn på denne måten, oppleves som urimelig over nesten hele det politiske spekteret. Arbeiderpartiets nestleder Hadja Tajik kaller det for unorsk – det er kanskje ment som et synonym for urettferdig?

Hva er egentlig begrunnelsen for å forfølge hele familier på denne måten? De får livet ødelagt, vi mister folk som er en del av samfunnet vårt og gjør en innsats her. Svaret er at vi må markere at løgn og bedrag straffer seg, slik at ikke andre forsøker seg.

Nå skal man være svært forsiktig med uten videre å bruke moralske fordømmelser av dette slaget. Også arvesynd er villedende. For det er tvilsomt om det er begått noen synd.

Løgn og bedrag forutsetter at man med vitende vilje gir falske eller misvisende opplysninger i den hensikt å oppnå fordeler med det. Det er slett ikke opplagt at det alltid er tilfellet. Når man kommer fra områder i krig og konflikt der statsmyndig­hetene er korrupte eller fraværende og grensene er uklare, er det ikke alltid så opplagt hvor man hører til.

For å ta et aktuelt­ eksempel. Dersom man bodde på Vestbredden i de nåværende palestinske områdene før 1967, kunne man få jordansk pass fordi Jordan hadde annektert området. Det var de eneste dokumentene en palestiner kunne få. Det betyr ikke at man var jordaner eller hørte til i 
Jordan. Om man da flyktet til Syria, fortsatte man å regne seg som palestiner - altså som palestinsk flyktning.

Arbeiderpartiet og Høyre vil ha inn en form for rimelighetsbetraktning. KrF vil ha en foreldelsesgrense. Vi synes begge deler har noe for seg. Men først og fremst ser vi ikke hensikten med at utlendingsmyndighetene skal prioritere ressurser på å jakte på gode norske statsborgere som ikke har gjort annet galt enn å ha forfedre som kan ha gitt misvisende opplysninger for lenge siden. Vi bør vurdere om det i det hele tatt er nødvendig å ta fra folk statsborgerskap av slike grunner.

Gå til innlegget

Kristne jages fra Sinai

Publisert over 2 år siden

Nok et område i Midtøsten er i ferd med å tømmes for kristne.

Terrorgruppen IS har i flere år drevet med angrep mot egyptiske politifolk og andre myndighetsmål på Sinai. Nå har de kunngjort at de vil renske ut alle kristne fra provinsen og vist at de mener alvor ved å drepe flere kristne de siste dagene.

Torsdag kom de hjem til Kamel Youssef i provinshovedstaden El Arish og skjøt ham mens familien så på. De tok med seg datteren, og liket hennes ble senere dumpet foran politistasjonen. Slike hendelser gjør at de kristne nå forlater området.

Det nordlige Sinai grenser til Israel og til Hamaskontrollerte Gaza. Tidligere var det en omfattende trafikk gjennom tunneler mellom Gaza og Sinai, men Sisi-regjeringen har ødelagt de fleste tunnelene. Noen væpnede islamistgrupper har lenge angrepet israelske mål fra Sinai.

Etter at den islamistiske Mursi-regjeringen ble styrtet i 2013 har disse gruppene trappet opp virksomheten. Året etter sverget de troskap til Den islamske staten, og kaller seg nå IS i Sinai. De egyptiske myndighetene har ikke maktet å få bukt med dem. De tildels brutale metoder som brukes i kampen mot IS, har også rammet sivilbefolkningen, som dermed blir mer­ 
fiendtlig innstilt mot myndighetene.

IS har lenge utpekt de koptiske kristne som mål. IS mener at kristne ikke hører hjemme i Midtøsten, og kopterne er den største kristne grupperingen. Men når de kristne på Sinai nå blir spesielt rammet, handler det nok også om et ønske om å få internasjonal oppmerksomhet for kampen mot den egyptiske regjeringen.

Ledelsen i den koptiske kirken har støttet opp om Sisis styre ut fra et håp om å få beskyttelse mot islamistene. Dessverre svikter regjeringen her. Det kan skyldes evneløshet, men det kan også avspeile mangel på ekte engasjement for de kristnes kår.

De koptiske kristne var i Midtøsten lenge før profeten Muhammed skapte islam. Om den egyptiske regjeringen skal ha noen troverdighet, må den sørge for å gi de kristne en effektiv beskyttelse.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
22 dager siden / 5216 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 3249 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
24 dager siden / 2364 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2289 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2223 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
20 dager siden / 1788 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
25 dager siden / 1766 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
22 dager siden / 1748 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1680 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere