Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Mer enn Syria

Publisert over 2 år siden

Krigen er en pågående katastrofe for den syriske befolkningen.

Syria er det eneste nabolandet Israel formelt sett er i krig med. Men det er svært lenge siden det har vært direkte krigshandlinger mellom de to landene. Nå har det skjedd. Det illustrerer at krigen i Syria er blitt langt mer enn en intern borgerkrig.

Syriakrigen går denne måneden inn i sitt sjuende år. Det var i mars 2010 at de fredelige demonstrasjonene mot Assad-regimet begynte å spre seg. Demonstrasjonene hadde sitt utspring i den arabiske våren, som hadde veltet diktatorer flere steder i den arabiske verden.

Assad valgte å møte demonstrasjonene med økende brutalitet, noe som resulterte i at motstanden også tok voldelige metoder i bruk. Etter hvert er motstanden mot Assad blitt dominert av ekstreme islamistgrupper, der IS de siste par årene har vært den dominerende.

Mens Tyrkia har støttet motstanden mot Assad, og indirekte også hjalp IS med å vokse fram, har Iran hele veien støttet Assad. Saudi-Arabia gir sin støtte til de islamistiske motstandsgruppene som en motvekt mot Irans innflytelse. USA gikk under Barack Obama inn for å avsette Assad, men satte aldri makt bak kravene. USA har støttet opprørsgrupper, men samtidig gått til krig mot IS.

Russland har de siste par årene gått aktivt inn på Assads side, og har sørget for at Assad nå er i ferd med å gjenvinne kontrollen i store deler av landet. USAs uklare politikk har gjort at det i realiteten nå er Russland som kontrollerer Syria. Donald Trump virker uinteressert i Syria, bortsett fra å slå IS.

Israel er redd for at Hizbollah i Libanon skal bruke krigen i Syria til å bygge opp sin kapasitet til å angripe Israel med raketter. Derfor har Israel flere ganger angrepet Hizbollahmål i Syria. Det skjedde også nå på fredag. Det nye var at Syria skjøt tilbake mot israelsk territorium, og at Israel svarte med å skyte raketter mot syriske raketter. Dermed er Israel og Russland involvert på hver sin side i konflikten.

Krigen er en pågående katastrofe for den syriske befolkningen. Men de er for en stor del glemt i det storpolitiske spillet som nå foregår om Syria. At verden tillater dette å fortsette, er en skam og en tragedie.

Gå til innlegget

Prinsipprytteri og hensyn

Publisert over 2 år siden

Det er nødvendig å skjelne mellom viktig og uviktig. Et par timer uten alkoholservering er ikke viktig.


Det ble sterke reaksjoner på sosiale medier da ­ølkranene ble stengt på Kulturhuset av hensyn til 
en muslimsk lærd som skulle delta i debatten. ­
«Noen går inn og styrer måten vi lever på. Det 
strider mot våre liberale verdier», sier Hilde ­Sandvik til Vårt Land. Hun leder et nettsted for skandinavisk kultur.

Hvor mye hensyn vi skal ta til islam, er et hett tema både i Norge og Europa ellers. Mange reagerer på at en religion som kommer utenfra skal påvirke ­hvordan vi lever i våre samfunn. Dersom det blir for mye slikt, blir samfunnet forandret. Noen vil kalle det for snik-islamisering. Det er legitimt å være på vakt mot uønskede samfunnsendringer.

Men her står vi også ofte overfor avveiinger mellom menneskerettigheter. Retten til å praktisere sin religion kan komme i konflikt med andre rettig­heter som ytringsfrihet. Karikaturdebatten og hijab­-
debatten er eksempler på at slike avveininger er vanskelige og følelsesladede.

Men det kan også handle om alminnelige menneskelige hensyn. Det hører til alminnelig høflighet ikke å fornærme sine gjester eller folk man besøker. I det aktuelle tilfellet skal det ha utgjort en sikkerhetsrisiko for gjesten dersom han ble fotografert i et lokale der det serveres alkohol.

Hvis vi skal kunne­ håndtere disse konfliktene på en måte som ikke splitter samfunnet, er det nødvendig å skjeln­e mellom viktig og uviktig. Et par timer uten alkoholservering er ikke viktig. Det er heller ikke så mange år siden hotellene stengte baren av hensyn til at Kristelig Folkeparti hadde landsmøte der.

Det er nettopp en slik fleksibilitet som er nødvendig for å kunne stå hardt på det vi ikke er villige til å oppgi i vårt samfunn. Ytringsfriheten skal det mye til at vi fraviker – noe utenriksminister Børge Brende nettopp markerte overfor de som vil forby tyrkiske politikere å holde valgmøter i Norge. Enda viktigere er alt som skader eller undertrykker mennesker. ­Friheten til å ta egne valg står også sterkt.

Dersom vi forstår alle tilfeller av hensyntagen til andres overbevisning som knefall for islam, kommer vi til å få et langt mer konfliktfylt samfunn.

Gå til innlegget

SV og omskjæring

Publisert over 2 år siden

Forbud mot omskjæring er utrolig arrogant overfor en gruppe som har kjempet i årtusener for å bevare sin identitet.

Forbud mot omskjæring av gutter har tidligere skapt strid i Venstre. Nå er det Sosialistisk Venstrepartis tur. På landsmøtet behandles denne helga et forslag fra et ganske stort mindretall i programkomiteen om å sette 15 års grense for omskjæring. Forslaget har støtte fra partisekretæren, mens partilederen går mot.

De som vil forby omskjæring av gutter, snakker ofte som om det handler om å påføre barn skade. Til en viss grad kan debatten om kvinnelig omskjæring ha smittet over. Men omskjæring av gutter innebærer ingen skade eller helserisiko hvis det utføres av kvalifiserte personer. Det er derfor vi har sørget for at det kan skje innenfor det offentlige helsevesenet. I USA anbefaler helsemyndighetene omskjæring fordi det er bra for helsen.

SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski begrunner derimot forbudet med at dette er noe den enkelte må bestemme selv. Men foreldrene har rett til å oppdra barn i samsvar med sin religion dersom det ikke innebærer at man skader barna. Man kan ha ulike meninger om hvor mye foreldre skal velge for barna, men forbud bør bare komme på tale dersom det er praksiser som skader barna.

For jødene er omskjæring en viktig markering av viljen til å bevare en jødisk identitet, og en fars første plikt overfor sin sønn. Dette er så viktig at ledende representanter for norske jøder har sagt at et forbud mot omskjæring er jevngodt med et forbud mot at jøder kan bo i landet.

Motstanderne av omskjæring synes tydeligvis ikke dette er viktig nok til å ta hensyn til. De synes å mene at de har rett til å pålegge jødene å nøye seg med omskjæring av voksne. Det er utrolig arrogant overfor en gruppe som har kjempet i årtusener for å bevare sin identitet. Vi håper SV ikke er så historieløse at de vedtar noe slikt.

Mye kan tyde på at det ikke er jødene som er den primære grunnen til motstanden mot omskjæring i Norge. Dette er noe som har dukket opp parallelt med den økende kritikken mot islam. Som kjent praktiserer også muslimer rituell omskjæring av guttebarn. Hvis SV skal gå til felts mot uheldige sider ved islam, finnes det imidlertid atskillige andre praksiser som er viktigere å bekjempe.

Gå til innlegget

Totalitære tendenser

Publisert over 2 år siden

Geert Wilders frihetsdrøm ligner veldig det diktaturet han vil bekjempe.

Spenningen er stor foran parlamentsvalget i Nederland onsdag. Få tror høyrepopulisten Geert Wilders får muligheten til å bli statsminister, til det er han altfor isolert. Usikkerheten knytter seg til hvor mange av de 150 setene hans parti, Frihetspartiet, vil få i andrekammeret. Så langt tyder meningsmålingene på mellom 20 og 24 plasser, mens det konservative partiet ligger hakket foran med 24–26 plasser. Det betyr at Wilders fortsatt kan bli størst i nasjonalforsamlingen.

Sylo Takaru, rådgiver i Tankesmien Agenda, har vært i Nederland og tatt pulsen på stemningen før valget. Han skriver i Morgenbladet om sitt møte med dr. René Cuperus fra en av Agendas søster-tankesmier. Ifølge Cuperus er ikke Wilders' velgere ekstreme. De er ikke enig med ham i alt, men stemmer på ham i protest fordi de ønsker at «eliten skal være tøffere i kampen mot muslimsk ekstremisme».

Dette er et gjennomgående trekk ved mange valg, også det amerikanske presidentvalget i november. Stemmene er slett ikke en tilslutning til alt partiet eller kandidaten står for, men et ønske om en endring. Det store paradokset er at endringen kan bli den motsatte av den tilsiktede. Jo lenger til høyre partiene befinner seg, jo mer ligner programmene deres nemlig på den islamismen de påberoper seg å bekjempe.

Er det ikke nettopp det totalitære ved islamismen man ønsker å unngå? Er løsningen da å forby bestemte religioner, slik Wilders – og islamister over hele verden – ønsker å gjøre? Er løsningen innreiseforbud for mennesker med bestemte religioner og nasjonaliteter, slik Trump – og totalitære islamistiske regimer, praktiserer? Er løsningen ja til dødsstraff og nei til homofiles rettigheter – slik Marine Le Pen – og islamistene går inn for? Er løsningen å si nei til å bygge gudshus – slik mange høyreorienterte nordmenn ønsker – og wahhabistiske Saudi-Arabia praktiserer?

1. mars hadde Der Spiegel et interessant intervju med Paul, den ni år eldre broren til Geert Wilders. Han fortalte om en bror som i årevis har levd nærmest isolert fra omverden, en mann som ser på tilværelsen med tunnelsyn, som avviser kompromissets nødvendighet, og ikke tåler motsigelse.

Denne mannens frihetsdrøm ligner veldig det diktaturet han vil bekjempe. Det er et uforståelig paradoks at verken han eller velgerne hans ser dette.

Publisert i Vårt Land, 13. mars, 2017.

Gå til innlegget

Tyrkerfrykten

Publisert over 2 år siden

Tyrkerfrykten har fått stor innflytelse på valgkampen i Nederland

Frykten for tyrkerne er gammel i Europa. Martin Luther kalte tyrkerne Guds fiender og djevelen selv. Så var også ottomanene en reell trussel for Tyskland på hans tid. I 1529 beleiret de Wien - og fram til neste beleiring i 1683 var det stadige trefninger mellom hapsburgerne og ottomanene.

Tyrkerfrykten har fått nytt liv med Recep Tayyip Erdogans styre i Tyrkia de siste årene. Erdogan har selv spilt på de ærerike minnene om Det ottomanske imperiet. Gjennom sin kontroll over flyktningestrømmen til Europa har han fått markert sin makt. Innen Tyrkias grenser legger han opp til å samle makten hos seg med autoritære midler.

Nå har tyrkerfrykten fått stor innflytelse på valgkampen i Nederland. Den nederlandske regjeringen nektet i helgen den tyrkiske familieministeren adgang til landet fordi hun ønsket å drive valgkamp for en grunnlovsendring i Tyrkia som skal gi presidenten mer makt. Erdogan har slått tilbake med å kalle Nederland en bananrepublikk og sette nazistempel på Tyskland.

Utestenging av statsråder kan virke som et drastisk og panikkartet tiltak. Men det må forstås nettopp ut fra valgkampen som pågår. Store grupper tyrkere samlet til folkemøter med talere fra et islamistisk regime ville være en direkte gavepakke til Gert Wilders og hans parti.

Regjeringen valgte derfor å stanse ministeren. Slik får statsministeren markert at han vil føre en like streng politikk mot islamistiske grupper som Wilders. Til tross for Erdogans vrede er dette også til fordel for ham. Han framstår nå som den som avslører vestlig dobbeltmoral om ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.

Det moderne Tyrkia har lite til felles med det engang så mektige ottomanske imperiet. Da Tyrkia ble til, ble kristne folkegrupper som grekere, armenere og assyrere renset ut, slik at landet ble forholdsvis homogent islamsk. Likevel er det store motsetninger mellom islamister og sekulære og mellom etniske grupper.

Erdogans autoritære politikk springer derfor ut fra svakhet. Han vil holde landet samlet ved å slå ned på motstand. Derfor har Europa reelt sett lite å frykte. Men som skremmebilde har han likevel innflytelse i Europa.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere