Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Tyrkerfrykten

Publisert over 2 år siden

Tyrkerfrykten har fått stor innflytelse på valgkampen i Nederland

Frykten for tyrkerne er gammel i Europa. Martin Luther kalte tyrkerne Guds fiender og djevelen selv. Så var også ottomanene en reell trussel for Tyskland på hans tid. I 1529 beleiret de Wien - og fram til neste beleiring i 1683 var det stadige trefninger mellom hapsburgerne og ottomanene.

Tyrkerfrykten har fått nytt liv med Recep Tayyip Erdogans styre i Tyrkia de siste årene. Erdogan har selv spilt på de ærerike minnene om Det ottomanske imperiet. Gjennom sin kontroll over flyktningestrømmen til Europa har han fått markert sin makt. Innen Tyrkias grenser legger han opp til å samle makten hos seg med autoritære midler.

Nå har tyrkerfrykten fått stor innflytelse på valgkampen i Nederland. Den nederlandske regjeringen nektet i helgen den tyrkiske familieministeren adgang til landet fordi hun ønsket å drive valgkamp for en grunnlovsendring i Tyrkia som skal gi presidenten mer makt. Erdogan har slått tilbake med å kalle Nederland en bananrepublikk og sette nazistempel på Tyskland.

Utestenging av statsråder kan virke som et drastisk og panikkartet tiltak. Men det må forstås nettopp ut fra valgkampen som pågår. Store grupper tyrkere samlet til folkemøter med talere fra et islamistisk regime ville være en direkte gavepakke til Gert Wilders og hans parti.

Regjeringen valgte derfor å stanse ministeren. Slik får statsministeren markert at han vil føre en like streng politikk mot islamistiske grupper som Wilders. Til tross for Erdogans vrede er dette også til fordel for ham. Han framstår nå som den som avslører vestlig dobbeltmoral om ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.

Det moderne Tyrkia har lite til felles med det engang så mektige ottomanske imperiet. Da Tyrkia ble til, ble kristne folkegrupper som grekere, armenere og assyrere renset ut, slik at landet ble forholdsvis homogent islamsk. Likevel er det store motsetninger mellom islamister og sekulære og mellom etniske grupper.

Erdogans autoritære politikk springer derfor ut fra svakhet. Han vil holde landet samlet ved å slå ned på motstand. Derfor har Europa reelt sett lite å frykte. Men som skremmebilde har han likevel innflytelse i Europa.

Gå til innlegget

Den nye utfordreren

Publisert over 2 år siden

Senterpartiet er i ferd med å bli den farligste trusselen for den sittende regjeringen

Et skjebnevalg, sier man på Høyres landsmøte om høstens valg. Og for Høyre kan det være skjebnesvangert å miste makten. Da vil det være det bevist at opposisjon er normaltilværelsen for Høyre. Om de beholder makten, er Høyre derimot etablert som statsbærende parti.

Men for landet kan man knapt kalle dette et skjebnevalg. Forskjellen på et styre ledet av Erna Solberg og et ledet av Jonas Gahr Støre er ganske marginal. De tradisjonelle motpolene i norsk politikk står hverandre nærmere enn på lenge.

Den virkelige politiske utfordringen til det sittende styre er det Senterpartiet som står for. Den protestbølgen mot eliten som har feid over mange land, har i Norge funnet veien til et av våre mest tradisjonelle partier. Senterpartiet er nå i ferd med å etablere seg som det tredje største partiet, etter Arbeiderpartiet og Høyre.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum viser at han forstår styrken som kan hentes fra den populistiske bølgen når han sier at de skal sørge for at folket tar makten tilbake. Men det blir for enkelt å gjøre Senterpartiet til et populistparti.

Den sittende regjeringen har nemlig akselerert den sentraliseringspolitikken som ble påbegynt av Arbeiderpartiet på 90-tallet. En rekke reformer og politiske tiltak gir samlet sett folk i distriktene opplevelsen av å være utsatt for et truende trykk. De ser etter alternativer, og finner Senterpartiet.

Ellers i Europa er det protestpartier på høyresida som kanaliserer motstanden mot eksisterende makthavere. Fremskrittspartiet er nøytralisert av å sitte i regjeringsposisjon, og er av dem som taper stort til Senterpartiet.

Senterpartiet er dermed i ferd med å bli den farligste trusselen for den sittende regjeringen. Derfor må vi regne med at det blir satt inn kraftige angrep mot utfordringen. Erna Solberg slo tonen an med å stemple alternativet til Høyre som «forvitring». Hun klistret begrepet på Arbeiderpartiet, men mente nok vel så mye Senterpartiet.

Om Senterpartiet makter å stå mot trykket og benytte utfordrerposisjonen til å vokse seg større, blir noe av det mest spennende ved årets valg.

Gå til innlegget

Sylvis kors

Publisert over 2 år siden

Vi støtter selvsagt Listhaug i at hun har lov til å bære korset. Men vi støtter ikke hennes politikk.


«La Sylvi bære korset. Støtter du Sylvi?» er teksten på en plakat som lanseres på Facebook av Fremskrittspartiet. Det er interessant at partiet tror dette er et budskap som slår an i det sekulære Norge.

Bakgrunnen for at denne plakaten kommer akkurat nå, er selvsagt debatten som oppsto etter at kommentator Sven Egil Omdal på Facebook hevdet at Sylvi Listhaug har begynt å bruke korssmykket etter at hun ble innvandrings- og integreringsminister. Han mente dette viste at hun brukte korset for å score politiske poenger, og at det var derfor hun bar det på Oslo Symposium.

Omdals kommentar bommet i utgangspunktet på dårlig research - det viser seg nemlig at Sylvi Listhaug har brukt korssmykket flere ganger i offentlige sammenhenger også tidligere. Men den bommet også fordi den insinuerte at Listhaug ikke bar korset fordi det er et uttrykk for hennes tro, eller fordi hun opplever det gir styrke i troen. Slikt kan utenforstående ikke vite noe om.

Det ironiske er at Fremskrittspartiets plakat nettopp legger opp til den politiske koblingen som Listhaug opplevde det så nedrig å bli utsatt for. Partiet bruker det at hun bærer et kors som et argument for å støtte hennes politikk.

Vi støtter selvsagt Listhaug i at hun har lov til å bære korset. Men vi støtter ikke hennes politikk. Dette er imidlertid det doble budskapet i plakatens spørsmål om vi støtter Sylvi. Og denne dobbeltheten er selvsagt tilsiktet.

Det er mange politikere som begrunner sin politiske oppfatning i sitt kristne livssyn. Det har også Sylvi Listhaug all rett til å gjøre. Men det må også være lov til å være uenig i de politiske konsekvensene folk trekker av troen. En direkte kobling mellom korset og politiske standpunkter gir ikke rom for denne uenigheten.

Mange politikere er forsiktige med å knytte for tette bånd mellom troen og politikken. Det kan være med god grunn, nettopp for ikke å utnytte troen til politisk fordel. Men det kan også være fordi det å signalisere tydelig tro vil støte sekulære velgere bort. Fremskrittspartiet er tydeligvis ikke redd for det.

Gå til innlegget

Kvinnedagen trengs fortsatt

Publisert over 2 år siden

Bilder fra kvinnedagen i Teheran i 1979 minner oss om det dystre faktum at likestillingskampen ikke alltid går fremover.

«KVINNER ER SVAKERE og mindre intelligente. Derfor bør de tjene mindre enn menn». Dette sa nylig den polske EU-politikeren Janusz Korwin-Mikke i en debatt i EU-parlamentet, som skulle omhandle lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Riktignok risikerer Korwin-Mikke å bli utestengt fra parlamentet på grunn av sine uttalelser. Likevel er det flere enn den ytterliggående polske nasjonalisten som ­mener at menn er mer verdt i arbeidslivet enn kvinner.

Selv om Norge er et av verdens mest likestilte land, tjener kvinner fortsatt betydelig mindre enn menn. Slik har det bestandig vært. Selv om forklaringene er mange, er det likevel slik at lønn er den viktigste indikator på verdsetting i arbeidslivet.

Også på andre områder blir kvinners verdi i praksis nedvurdert i vårt eget land. Kvinner blir i langt større grad enn menn utsatt for seksualisert vold og voldtekt. En rapport som ble offentliggjort i 2014 ­viser at hver tiende norske kvinne hadde vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet. Tilsvarende tall for menn er kun én av hundre.

Til tross for at vi i Norge ikke er i mål med likestillingsarbeidet, er de aller største likestillingsutfordringene i andre deler av verden og i enkelte innvandrermiljøer.

Mange steder blir jenter og kvinner utsatt for diskriminering gjennom tvangsekteskap, omskjæring, vold og menneskehandel. Kampen mot denne mishandlingen av kvinner er viktig for å få et minimum av likestiling i mange land.

Undertrykkelse under dekke av religion er dessuten et stort problem i store deler av verden. I Iran og andre land med nykonservative muslimske styrer blir kvinner pålagt å gå med hodeplagg. Lovbrytere straffes med fengselsstraff eller piskeslag.

På den feministiske Facebooksiden «My Stealthy Freedom» ligger det bilder fra kvinnedagen i Teheran i 1979. Her ser vi kvinner uten hodeplagg som demonstrerer for sine rettigheter. Bildene minner oss om det dystre faktum at likestillingskampen ikke alltid går fremover.

Så lenge kvinner blir lønnet dårligere, utsatt for vold og diskriminert på ulike områder, trenger vi kvinnedagen. Kvinnerettigheter er menneskerettigheter. Intet mindre.

Gå til innlegget

Barnetrygd og fattigdom

Publisert over 2 år siden

Vi vil advare mot gradert barnetrygd. Spesialordninger kommer raskere under press.

I løpet av kort tid kan det komme en tøff kamp om den eksisterende norske barnetrygden. Denne ble innført i 1946 og var en viktig komponent for oppbyggingen av velferdsstaten og fjerning av fattigdom for barnefamilier. Meningen var at den skulle bidra til å senke sosiale forskjeller. Slik sett virket ordningen som ønsket.

ET OFFENTLIG utvalg nedsatt av regjeringen ­leverte i går sin innstilling. Den konkluderte med at barnetrygden bør målrettes til lavinntektsfamilier. Dessuten anbefaler utvalget at hoveddelen av potten, som i dag brukes til barnetrygd, heretter skal gå til gratis barnehage for alle.

HØYRE ER et av partiene som går lengst i ønsket om å vrake barnetrygden. Flertallet i partiets program­komité foreslår å fjerne hele ordningen, og heller bruke pengene til gratis barnehage og SFO. Internt i Høyre er det imidlertid uenighet om forslaget.

I AP blir barnetrygden ikke spesifikt nevnt i programutkastet. Men flere i Ap har vært åpen for å endre ordningen. Et av forslagene som er blitt drøftet internt, er å veksle barnetrygden inn i et solid skolemåltid. Mye ligger derimot an til at både Venstre og Frp vil vedta­ ulike varianter av gradering ­eller ­behovsprøving. SV, Sp og KrF gjenstår dermed som barnetrygdens varmeste forsvarere. Alle tre vil i ulik grad trappe opp eller ­utvide ordningen.

VI MENER det er grunn til å advare mot en gradert barnetrygd. En viktig innvendig er at spesialordninger raskere kommer under press. Det kan raskt ramme de fattigste. En annen viktig grunn til å beholde barnetrygden er at den generelt fører til en omfordeling til barnefamilier, og en særlig til store familier.

VI ANSER det ikke som et problem at de med høy inntekt også får barnetrygd, siden denne gruppen skal betale mest skatt.

NOK EN grunn til å være skeptisk å overføre penger fra barnetrygd til barnehage, er at det vil bety dramatisk mindre penger til storebarnsfamilier, til fordel for de med små barn. Alle som har barn og ungdom vet at ungdomsårene ofte er de mest krevende å komme seg gjennom rent økonomisk. Det er god grunn til å beholde dagens barnetrygd. Den bør heller trappes opp enn ned.

Først publisert i Vårt Land, 07.03.17

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3631 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2560 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1876 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1718 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1664 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere