Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Hele verden skal med

Publisert over 2 år siden

Den brede enigheten er kanskje det mest oppsiktsvekkende i norsk utviklingspolitikk.

Helt på tampen av stortingsperioden legger regjeringen fram en stortingsmelding om utviklingshjelp. Det samme gjorde den rødgrønne regjeringen. Dermed kan et mulig regjeringsskifte gjøre at meldingene ikke blir så styrende for politikken framover.

Men når det gjelder utviklingspolitikken viser det seg at forskjellene ikke er store. Den nye meldingen viderefører i all hovedsak norsk bistand og utviklingspolitikk i velkjente spor. Fattigdom, utdanning, helse og kvinner er fortsatt satsingsområder.

Egentlig er dette oppsiktsvekkende, tatt i ­betraktning at meldingen kommer fra en regjering der Fremskrittspartiet har betydelig hånd på rattet. Dette partiet ville jo tidligere avskaffe det aller meste av offentlig uhjelp. Også Høyre tok tidligere til orde for sterke omlegginger, blant annet en kraftig konsentrasjon om antall land.

Det nye i Børge Brendes melding er at den tar u­tgangspunkt i FNs bærekraftmål om å utrydde ­fattigdom innen 2030. Norsk politikk skal være et bidrag til å nå dette målet. Særlig krevende er mål­settingen om at alle skal med, eller «no one left ­behind», som det heter på internasjonalt bistandsspråk. Det betyr at funksjonshemmede, gamle og ­minoriteter også skal løftes opp.

Langsiktig og målbevisst satsing er sentralt for at noe slikt skal gjøres mulig. Derfor er det viktig at meldingen legger opp til at norsk innsats skal fortsette på minst dagens nivå, og at det skal satses langsiktig på fattige land. Men satsing på å skape jobber og næringsutvikling er neppe nok til å nå alle. Også nasjonal fordelingspolitikk vil trengs. Her var den rødgrønne regjeringen mer spesifikk.

I praksis kommer gjerne andre målsettinger enn å redusere fattigdom inn i bistandspolitikken. Tiltak for å motvirke klimakrisen og tiltak for å redusere migrasjonen til Europa har fått innflytelse på utviklingspolitikken. Satsingen på sårbare stater kan også handle om å ta vare på vår sikkerhet. Dermed kan den målrettede innsatsen mot fattigdom i praksis komme mer i bakgrunnen.

Rent politisk ligger det an til bred samling om det meste. Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet kom med innspill i forkant, og langt på vei synes disse å være imøtekommet.

Gå til innlegget

Et lite mirakel

Publisert over 2 år siden

Kultur og helse hører sammen. Det er positivt at dette igjen blir allment anerkjent.

Legevitenskapen har lange røtter i den ­humanistiske tradisjonen. Den antikke medisinen var nært knyttet til filosofi, dikting og musikk. ­Moderne medisin har derimot forstått seg selv primært som en naturvitenskaplig disiplin. Kultur og helse er på samme vis blitt sett på som separate størrelser. Nå virker det som om pendelen er i ferd med å svinge.

De senere årene er det blitt økt oppmerksomhet om effekten kultur har for helsen. Rett før årtusenskiftet hadde Norsk kulturråd og Sosial- og helse­departementet fellesprosjektet «Kultur gir helse», som hadde som formål å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i det lokale kulturlivet. Samarbeidet på tvers gikk ikke knirkefritt, men evalueringen konkluderte med økt trivsel og følelse av livsinnhold.

Der det nevnte prosjektet ikke dokumenterte kulturens helseeffekt på vitenskapelig vis, fant forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) for noen år siden ut at alle som konsumerer kultur, opplever bedre helse, er mer tilfredse og opplever mindre angst og depresjon. Kultur kan med andre ord ha positiv effekt på folkehelsa.

Dette er en tanke som ikke ble tatt på like stort alvor for noen år siden. Faglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, overlege Audun Myskja, fortalte fredag til Vårt Land at det de ­seneste årene er brakt på bane så sterk forskning og empiri at den tidligere motstanden er borte i mye av helsevesenet: «Det som har skjedd de siste årene, er nærmest et lite mirakel. Da jeg som sykehuslege på 1980-tallet tok opp at sang, musikk og kunst kan tilføre helsevesenet noe, fikk jeg marsboer-blikket. Det var en helt fjern tanke.»

Samarbeidet mellom helse- og kultursektoren ser nå ut til å bli en av de store vendingene i årene som kommer. Tendensen er tydelig både i Norge og internasjonalt. I land som Tyskland og Storbritannia ser vi fremveksten av såkalte «syngende sykehus». I Norge er musikkterapi pekt ut av Stortinget som satsingsområde innen forskning og høyere utdanning. Prosjektet «Kunst rett vest», der 15 kommuner vest for Oslo ønsker å bruke kunst for å styrke folke­helsen, er ett eksempel på vendingen.

Kultur og helse hører sammen. Det er positivt at dette igjen blir allment anerkjent.

Først publisert i Vårt Land, 3. april, 2017.

Gå til innlegget

Fiskeselgeren

Publisert over 2 år siden

Er det en fiskeselger eller en statsminister vi får på besøk, spør den kinesiske dissidenten Hu Jia i et intervju med NRK.

Han stiller spørsmålet fordi statsminister Erna Solberg ikke vil ta opp situasjonen for hans venn, nobelprisvinneren Liu Xiaobo, når hun besøker Kina denne uken. Og heller ikke andre menneskerettighetsspørsmål.

Den norske statsministeren reiser til Kina for å markere at forbindelsene mellom våre land nå er normalisert. Kina plasserte Norge i fryseboksen etter at Nobelkomiteen ga prisen til Liu Xiaobo i 2010. I fjor ble det forhandlet fram en avtale der Norge ikke ba om unnskyldning for prisen, men lovet å respektere Kinas vitale interesser i fremtiden.

Statsministerens kontor sier at det er et uttrykk for diplomatisk kløkt at menneskerettighetene ikke skal nevnes når Erna Solberg kommer til Kina. Nå skal kanalene gjenåpnes, så kan det senere bli aktuelt å ta opp vanskelige spørsmål, heter det fra statsministerens kontor.

Det går an å forstå at Erna Solberg ikke vil slamre med dørene akkurat når det skal markeres at Kina igjen er blitt venner med oss. Men dersom vennskapet bygger på at Norge ikke gjør noe som krenker de kinesiske ledernes følelser, er det et falsk vennskap. Ville virkelig Kina sagt nei takk til å møte Solberg dersom hun markerte at Norge ville snakke om menneskerettigheter?

Den diplomatiske kløkten kan bli til en varig taushet dersom vi aksepterer at de kinesiske lederne kan bestemme hva vi får lov til å snakke om. I Kina oppfattes det som har skjedd som en norsk erkjennelse av at vi gikk over streken med fredspristildelingen. Selv om den norske regjeringen har reservert seg mot en slik forståelse, er det nødvendig at den ikke indirekte bekreftes gjennom våre handlinger.

Norge er et lite land, som ikke skulle bety så mye for Kina. Men Kina har brukt Norge til å statuere et eksempel: Slik går det hvis man tråkker mektige Kina på tærne. Dermed angår det vi gjør mer enn forholdet mellom Norge og Kina. Vi gir også et signal til resten av verden. Derfor bør den kløktige stillheten ikke vare for lenge.


Gå til innlegget

Uheldig splittelse i Islamsk Råd

Publisert over 2 år siden

Når Senaid Kobilica og andre som har lagt ned mye tid og krefter i Islamsk Råd tenker på å forlate organisasjonen, sier det alt om hvor dyp splittelsen er.

ISLAMSK RÅD Norge (IRNI) ser ut til å være i oppløsning. Flere toneangivende medlemsmoskeer og sentrale personer er på vei ut og har planer om å starte en ny paraplyorganisasjon. Ideen har eksistert en stund, men ble kjent etter at ansettelsen av nikabkledde Leyla Hasic nådde mediene denne uka.

IFØLGE BASIM Ghozlan – toneangivende imam, leder for Rabita-moskeen i Oslo og ektemann til tidligere IRN-leder Lena Larsen – ligger det an til at 40.000 muslimer, tilsvarende om lag halvparten av medlemsmassen, blir med over i den nye organisasjonen. Det kan fort bety slutten for dagens råd.

OGSÅ DET Islamske fellesskap Bosnia og Herzegovina, landets tallmessig største muslimske forsamling med mer enn 9.000 medlemmer, tenker høyt om å forlate IRN. Denne moskeen ledes av Senaid Kobilica, tidligere IRN-leder og styremedlem fram til striden rundt generalsekretær Methab Afsar i fjor sommer. Når folk som Larsen, Ghozlan og Kobilica, som alle har lagt ned mye tid og krefter i Islamsk Råd, ser etablering av en ny organisasjon som det beste alternativet, sier det alt om hvor dyp splittelsen er.

ISLAMSK RÅD Norge ble stiftet i 1993 og har bygd seg sakte opp. Manglende fingerspissfølelse har preget mange av rådets opptredener i offentligheten, og organisasjonens omdømme er preget av uklare uttalelser om homofili, dødsstraff og terrorisme. IRN har likevel blitt en viktig stemme i samfunnsdebatten, og mye går tapt dersom organisasjonen forsvinner. Det vil ramme både muslimer og andre nordmenn.

NÅR DET er sagt, er hevet over enhver tvil at Islamsk Råd trenger reformer. Hvis organisasjonen skal bli tatt på alvor etter alt bråket den siste tiden, må profesjonaliteten heves mange hakk. For eksempel bør ansvaret for ansettelser av administrasjonskonsulenter legges til styret og ikke til generalforsamlingen (rådsmøtet), som samles én gang i året. En seriøs organisasjon kan heller ikke holde seg med en daglig leder som er så internt og eksternt omstridt som generalsekretæren i IRN er.

INGEN ANDRE enn de som utgjør Islamsk Råd Norge kan redde organisasjonen. Det vil kreve mange samtaler og store innrømmelser fra alle hold. Oppgaven er krevende, men alternativet – total oppløsning – er verre.

Publisert i Vårt Land 1. april 2017

Gå til innlegget

Direktesendt gravferd

Publisert over 2 år siden

Videooverføringer av begravelser bør sendes i et l­ukket ­forum, ikke på en åpen Facebook-side.

Jølstad Begravelsesbyrå har siden november i fjor direkteoverført fire begravelser på en åpen Facebook-side. Tjenesten er ment å være et tilbud til pårørende som ikke kan være fysisk til stede i begravelsen. Da Vårt Land begynte å arbeide med saken, ble tilbudet satt på vent.

En begravelse er som regel et åpent og offentlig arrangement. Likevel er det god grunn til å stille spørsmål ved hvor klokt det er å direkteoverføre denne­ typen seremonier på sosiale medier. Når ­send­ingen ligger på en åpen side, kan i prinsippet hvem som helst se begravelsen, trykke på «like» eller legge igjen en kommentar. Dersom personer uten anstendighet skulle finne det for godt, risikerer seremonien 
å bli skitnet til av sårende kommentarer og ukvemsord.

Overgangsriter har vært viktige i alle samfunn til alle tider. Først de senere årene har vi sett eksempler på at disse ritene har fått digitale avleggere. Ofte står det en Facebook-side igjen etter den avdøde, der venner og familie kan minnes vedkommende. I noen tilfeller blir sidene stående i lang tid etter dødsfallet, som en digital minnevegg. I andre tilfeller velger de pårørende å legge siden ned.

At selve begravelsen nå kan direktesendes på Facebook, er et nytt steg i denne retningen. Tjenesten kan nok sies å dekke et behov. Familiemedlemmer og pårørende som av ulike grunner er forhindret fra å møte opp fysisk, kan føle deltakelse ved å følge seremonien i sanntid.

Argumentene mot en åpen direkteoverføring er likevel for mange til å overses. Rådgiver Gullik Gundersen i Datatilsynet har pekt på at denne t­ypen Facebook-sendinger er en uforholdmessig stor inngripen i privatlivet, dersom ikke alle som deltar i begravelsen, har gitt sitt samtykke til å filmes. Prost Trond Bakkevig mener overføringene står i fare for å berøve seremoniene verdighet.

Det var riktig av Jølstad å legge ned tjenesten inntil de har revurdert rammene for den. Et minimums­punkt er at slike overføringer bør sendes i et l­ukket ­forum, ikke på en åpen Facebook-side. Det viktigste­ aspektet er at seremoniens og de fremmøttes ­verdighet bevares.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5188 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3173 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2338 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1780 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1757 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1740 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1676 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere