Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Påminnelse om 30-tallet

Publisert over 2 år siden

Svenske jøder er, naturlig nok, livredde.

Nylig stengte jøder i Umeå i Sverige sine lokaler etter at de var skremt av nynazister. Hitlerbilder, knuste ruter og trusselbrev er noen av virkemidlene nazistene bruker for å skremme svenske jøder. Disse er naturlig nok livredde. Vårt Lands oppslag fredag gir assosiasjoner til 30-tallets Europa.

Ifølge forstander i Det Mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, er ikke antisemittismen i Umeå et nytt fenomen: «Antisemittisme har ikke kommet til Nord-Sverige i det siste. Det har vært der hele tiden. Nå har den blitt synlig fordi jødene der ble synlige». Kohn viser til at de fleste jødene i Umeå er barn og barnebarn av overlevende etter holocaust, og at de føler de må ligge under radaren for å overleve. Det er svært alvorlig og alarmerende.

Noen vil mene at situasjonen i Sverige er verre enn i Norge, og at våre jøder er tryggere. Men dette vil være å overse sentrale hendelser i Norge de siste årene. Også de jødiske menighetene i Oslo og Trondheim er blitt rammet. I 2006 ble det kastet brannbombe mot synagogen i Trondheim. Samme år skjøt den norske islamisten Arfan Bhatti elleve skudd mot synagogen i Oslo. Heldigvis ble ingen skadd i angrepene.

Også jødene i Danmark opplevde terroren på kroppen i 2015. Da ble den dansk-jødiske Dan Uzan, som holdt vakt utenfor synagogen i København mens man feiret en bat mitzvah, skutt og drept av en islamist.

I en europeisk sammenheng er jødene også mer utsatt enn befolkningen generelt. Ikke for deres handlinger eller politiske ståsted. Men på grunn av deres opprinnelse og bakgrunn. Det gjør at mange jøder kjenner seg særlig utsatt. Tatt i betraktning jødenes grusomme historie med holocaust som bakteppe er det ikke rart at mange jøder i Europa nå er ekstra redde. 

Det alvorlige er at den lille gruppen jøder i Skandinavia er utsatt for trusler og angrep fra både nynazister og islamister. Dette gjør dem særlig utsatt. Og det gjør at vi har et særlig ansvar for å beskytte dem.

Norske myndigheter, politi, skolevesen og media har et ekstra ansvar for å forebygge, drive holdingsarbeid og beskytte en av våre minste religiøse og etniske minoriteter. Det ansvaret må tas på dypeste alvor.

Gå til innlegget

Blodig angrep på Egypts kristne

Publisert over 2 år siden

Det må legges press på den egyptiske presidenten.

Inngangen til påsken ble dypt tragisk for den koptiske kirken i Egypt. Minst 36 mennesker ble drept og over 100 ble skadet i angrep på to ulike kirker. Det er ikke alltid at østkirken eller den koptiske kirken feirer påske samtidig som vestkirken. I år faller feiring på samme tid. Angrepene rammet derfor de koptiske kristne ved inngangen til påskefeiringen.

Kristne utgjør en minoritet på rundt 10 prosent av befolkningen i Egypt. Denne gruppen har generelt hatt en krevende situasjon før den er blitt utsatt for blodige angrep den senere tid. De siste angrepene på kirker utgjør en ny og livstruende situasjon for kristne i Egypt.

Den første bomben palmesøndag eksploderte i den fullsatte Sankt Georg-kirken i Tanta nord for Egypts hovedstad Kairo, midt under messen palmesøndag. Få timer senere slo en selvmordsbomber til utenfor Sankt Markus-katedralen i Alexandria. Dette er det formelle hovedsetet for den koptiske paven i Egypt, Tawadros II, som selv holdt messen.

Det er ikke første gangen den koptiske kirken i Egypt blir rammet av terror ved inngangen til en kristen høytid. Sist gang var i desember 2016. Da ble 25 drept og 30 såret i et bombeangrep under søndagsmessen ved Sankt Markus-katedralen i Kairo. En lokal avlegger av den ytterliggående islamistgruppa IS påtok seg den gangen ansvaret for terroraksjonen.

Frem til nylig har terror mot turistmål vært mer vanlig i Egypt. Vi ser nå at de kristne i større grad er et mål for terrorisme. Da Vårt Land gikk i trykken søndag ettermiddag kom det melninger om at IS har tatt på seg skylden for de to kirkeangrepene.

Slik Vårt Land skriver på nyhetsplass har de kristne fått noe bedre beskyttelse i grunnloven. Men som Lisa Winther, i Stefanusalliansen, vektlegger er disse rettighetene i liten grad implementert.

Nå er tiden inne for kraftige reaksjoner fra det internasjonale samfunn. Det må legges press på den egyptiske presidenten, slik at han finner og straffer de skyldige, og beskytter de kristne. Hvis ikke dette skjer må tiltak som øker presset mot Egypts regjering diskuteres. Vi kan ikke fortsette å se på den blodige volden mot Egypts kristne, uten å gjøre noe.







Gå til innlegget

Frp og Israel

Publisert over 2 år siden

Det er bra at Frp støtter Israel. Men noe vesentlig mangler i denne markeringen.

Fremskrittspartiet har de siste årene framstått som en varm forsvarer av Israel. Det ønsker man tydeligvis å fortsette med. Til landsmøtet har de fremmet en resolusjon med tittelen «Styrk Israel».

De konkrete forslagene er stort sett markeringer som vil ha liten betydning i praksis. At man vil nekte statsstøtte til organisasjoner som ikke anerkjenner Israel som jødisk stat, vil neppe ramme noen i praksis. Leveranser av norske våpen til Israel er ikke aktuelt - bortsett fra det som allerede skjer innen rammen av Nato-samarbeidet.

Det mest kontroversielle er flytting av den norske ambassaden til Jerusalem. Christian Tybring-Gjedde viser sunn sans når han fraråder landsmøtet å gå inn for en slik unødvendig provokasjon. Også Donald Trump har kommet til at dette løftet fra valgkampen ikke er aktuelt å gjennomføre.

Den praktiske betydningen er imidlertid ikke det vesentlige med slike markeringer. Hensikten er å markere solidaritet med Israel. Vi tror ikke man skal insinuere at dette bare handler om å konkurrere om kristne velgergrupper som er spesielt opptatt av Israel. Det er all grunn til å tro at Frp har et ekte engasjement for å støtte Israel i den utsatte posisjonen landet har.

Men det mangler noe vesentlig i Fremskrittspartiets markering. Den største faren for et jødisk og demokratisk Israel er de manglende rettighetene for den palestinske befolkningen på den okkuperte Vestbredden. Først og fremst handler dette selvsagt om rettferdighet for palestinerne. Men også for de som ønsker å støtte Israel, skulle dette være en sak av største betydning.

Fremskrittspartiet er medlemmer av en regjering som fortsatt viser et stort engasjement for å bidra til en fredelig løsning mellom Israel og palestinerne. Utenriksministeren har ved en rekke anledninger vist at vennskapet med Israel innebærer at vi også fører klar tale om det som er uheldig med Israels politikk.

Som ansvarlig regjeringsparti må Fremskrittspartiet vedstå seg at de støtter dette - som dessuten er det beste uttrykket for et vennskap med Israel.

Gå til innlegget

Usikre Trump

Publisert over 2 år siden

Donald Trump virker stadig mer usikker og uforutsigbar. Det kan være en fordel, men det skaper utrygghet.

USAs president Donald Trump møtte i natt sin kinesiske kollega Xi Jinping. Hva disse to verdens mektigste snakket om, vet vi ikke stort om. Men det er likevel en sterk kontrast til det fiendebilde av Kina Trump tegnet under valgkampen, der Kina nærmest ble framstilt som en utsuger som ødelegger USAs økonomi.

Den straffetollen Trump proklamerte under valgkampen ser ut til å ha forsvunnet ut. Hvordan USA skal få bedret sin handelsbalanse overfor Kina, er uklart. Nå er det konflikten om Nord-Korea som står i fokus. Trump har antydet at USA kan komme til å handle på egen hånd dersom Kina ikke blir med på effektive mottiltak mot det nordkoreanske regimet.

Trump har gjennom sin FN-ambassadør også antydet ensidig handling mot Assad i Syria. Presidenten har plutselig endret sitt syn på regimet i Damaskus etter gassangrepet for noen dager siden. Assads brutalitet overfor eget folk har jo vært velkjent lenge, men Trump holdt på at kampen mot IS måtte prioriteres. Nå sier han at han har endret mening.

Disse meningsendringene skaper stor usikkerhet rundt Trump. Hvis han virkelig skulle mene alvor med å gå til militær aksjon i Syria og Nord-Korea, vil USA havne i væpnet konflikt med både Russland og Kina. Men det er høyst uklart hva Trump egentlig mener.

Denne usikkerheten blir ikke mindre av at Trump fjernet sin valgkampstrateg og spesialrådgiver Steve Bannon fra det nasjonale sikkerhetsrådet. Spekulasjonene om maktkamp i Det hvite hus og forklaringene på hva dette betyr florerer, men ingen vet egentlig hva som har skjedd.

Bannon la seg på en konfronterende stil som slo tilbake mot presidenten ved at både innreiseforbudet og helsereformen falt i fisk. Bannon er også en talsmann for at USA står overfor en uungåelig krig med islam. Om Bannon nå har mistet makt og vi dermed står overfor en endring av politikken, er imidlertid vanskelig å vite.

Trump virker utenfra sett som usikker og vinglete. Det kan jo være en fordel dersom han er blitt mer åpen for andre synsmåter. Men usikkerheten om hva han vil, skaper samtidig utrygghet.

Gå til innlegget

Kontroll av forkynnelse

Publisert over 2 år siden

Statskontroll med forkynnelse er ikke veien å gå dersom man vil hindre radikalisering av muslimer.

I beretningene om de kristnes kår bak Jernteppet, hørte det alltid med hvordan utsendinger fra KGB satt i kirken og lyttet til forkynnelsen for å kontrollere at det ikke ble forkynt noe som staten mente var upassende.

Det kan vekke minner om den slags praksis når Fremskrittspartiets ungdom går inn for kontroll med forkynnelsen i moskéene. Ungdomsorganisasjonen regner med å få landsmøtets tilslutning til en resolusjon som går inn for å granske forkynnelsen i moskéene for å få fastslått om moskéene er en «god religiøs arena for muslimer».

Bakgrunnen for forslaget er radikaliseringen av en del muslimske ungdommer, som har ført til at de har sluttet seg til IS eller andre terrororganisasjoner. Det er all grunn til å bekymre seg for det. Spørsmålet er hvor viktig moskéene og forkynnelsen der er for denne radikaliseringen.

Det finnes eksempler fra andre land på at moskéer har fremmet radikalisering. Men stort sett foregår slik påvirkning andre steder enn i moskéene, som på internett, i lukkede gjengmiljøer eller i fengsler. Vi vet også at imamer og moskémiljøer aktivt har arbeidet for å hindre radikalisering.

Det kan likevel være grunn til bekymring for forkynnelsen i noen sammenhenger. Selv om det ikke direkte prekes vold og terror, er det utgaver av islam som har vist seg å disponere for voldshandlinger og terrorisme. Et eksempel er den salafistiske forkynnelsen som fremmes av Saudi-Arabia.

Men staten kan ikke gripe inn og kontrollere hva som er rett teologi. Slik forkynnelse kan bare møtes med motargumenter og alternative tolkninger. Statskontroll kan føre til at miljøene lukker seg for annen påvirkning.

Noe annet er selvsagt forkynnelse som oppfordrer til ulovlige handlinger. Vi går som en selvfølge ut fra at relevante myndigheter som PST følger med i hva som skjer i ulike muslimske miljøer. Men det blir noe annet enn en statlig gransking av forkynnelsen i moskéer generelt.

Generell mistillit og kontroll motvirker den åpenhet og meningsutveksling som er det beste vernet mot uheldige holdninger.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1882 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
17 dager siden / 1620 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1580 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 1567 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1425 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1357 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1332 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
29 dager siden / 1177 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere