Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Trump opptrer som president

Publisert over 2 år siden

Den nye Trump er dårlig nytt for de som håper å bli kvitt ham raskt.


Det sier sitt når det som preger kommentarene etter at den amerikanske presidenten holdt sin tale til Kongressen, er at han oppførte seg som en president. Han skjelte ikke ut noen, han snakket om samling og felles innsats og han virket konstruktiv. Egentlig burde alt dette være selvsagt. Men slik er vi ikke vant til å se Donald Trump, heller ikke etter at han ble president.

Særlig velkomment var det at han fordømte drapene på to indiske menn i Kansas City og de mange angrepene på jødiske mål i USA siden han ble president. Trumps manglende interesse for å adressere slik rasistisk vold har skapt bekymring, ikke minst blant jøder. Derfor var det en lettelse at han kom ut med et klart budskap her.

Men bare et par dager tidligere antydet Trump to ganger at angrepene på jøder var gjort av «den andre siden», og ikke av anti-semittiske eller rasistiske kretser. I følge Trump skulle det være gjort av hans fiender for å få noe å anklage ham for. Så hva er den ekte Trump? Mannen som tror på konspirasjoner og bagatelliserer antisemittisme, eller statslederen som fordømmer slikt?

Statslederen Trump har tydeligvis lyttet til medarbeidere som mener at man får utrettet mer gjennom samarbeid enn ved å piske opp motsetninger og utnevne folk til fiender.

Den nye Trump er dårlig nytt for de som måtte ha trodd at man kan bli kvitt ham snart. Men spekulasjonene om at han ikke er mentalt stabil, om at han vil ha diktatur og at han vil bli avsatt, tjener bare til å fjerne oppmerksomheten fra det som teller, nemlig hvilken politikk han fører. Det er bedre å innse at han vil styre i minst fire år, og at vi må forholde oss til det.

Det kom ingen nye, politiske signaler fra Trump. Det var den velkjente isolasjonistiske og nasjonalistiske politikken han talte for, samtidig som han gjentok løftene om flere arbeidsplasser. Men vi fikk ikke vite noe nytt om hva dette betyr i praksis. Vi ble heller ikke klokere på hva slags utenrikspolitikk han vil føre.

Så vi må bare vente og se, og håpe det beste.

Gå til innlegget

Vellykket alkoholpolitikk

Publisert over 2 år siden

Det er viktig at det jobbes med å finne løsninger for å beholde polet.

I går skrev Vårt Land at helseminister Bent Høie frykter at alkoholpolitiske liberaliseringer i Finland og på Island kan true vinmonopolordningen i Norden. Høie er redd for at frislipp i de andre nordiske landene kan presse vårt eget alkoholmonopol. Høie er bekymret spesielt fordi de nordiske landene, med unntak av Danmark, frem til nå har stått sammen om å ha vinmonopolordning.

I EØS-landet Island fremmes avviklingen av ­alkoholmonopolet i regjeringserklæringen. Finland planlegger å heve grensen for alkoholstyrke i dagligvarebutikken og tillate flaskesalg direkte fra ­puber og restauranter. Det varsles også flere andre liberaliseringer.

Grunnen til at helseministeren nå er bekymret, er at den nordiske alkoholpolitikken, med Vinmonopolet som viktigste virkemiddel, har hatt svært god helseeffekt. Blant annet viser internasjonal forskning at Norge er blant landene i Europa som er mest forskånet for alkoholskader.

Forskning viser dessuten at økt tilgang og ­lavere pris øker forbruket i befolkningen. I november skrev to forskere ved Folkehelseinstituttet, Fartein Ask Torvik og Kristian A. Østby, en svært ­interessant kronikk i Dagbladet. De pekte på at Finland reduserte sine alkoholavgifter i 2004, og at dette førte til økt forbruk og flere­ hundre ­ekstra dødsfall det første året. Argumentet for endringene var handelslekkasje. Nå liberaliserer Finland sin alkoholpolitikk ytterligere.

Hvis Norge og Sverige blir stående igjen som de eneste to landene med vinmonopol, vil det bli mer krevende å beholde ordningen. Av helsemessige grunner er det likevel viktig at det jobbes med å finne løsninger for å beholde polet.

I Norge er det sterke krefter i de politiske miljøene som ønsker liberalisering. Frp har i flere år hatt i sitt program at de ønsker å fjerne hele ordningen med vinmonopol. På forrige landsmøte i Venstre fikk ungdomspartiet overraskende flertall for å tillate vin i butikk. Også i Høyre har det stått flere alkohol­politiske slag de siste årene.

Vi håper likevel politikere i alle partier setter helseargumentet øverst, og beholder den nordiske modellen. Det er ingen grunn til å bytte ut en modell som frem til nå har virket.

Gå til innlegget

Arvesynden

Publisert over 2 år siden

Utlendingsmyndighetene bør ikke prioritere å jakte på gode norske statsborgere.

Tenk deg at du er født i Norge, og har bodd her hele livet. Også dine foreldre er norske. Og besteforeldrene dine. Så kommer beskjed om at bestefar visstnok skal ha gitt gale opplysninger da han kom til Norge. Derfor skal du sendes til et land verken du eller foreldrene dine kjenner eller har noe forhold til.

At det skal være mulig å la besteforeldrenes synder ramme barnebarn på denne måten, oppleves som urimelig over nesten hele det politiske spekteret. Arbeiderpartiets nestleder Hadja Tajik kaller det for unorsk – det er kanskje ment som et synonym for urettferdig?

Hva er egentlig begrunnelsen for å forfølge hele familier på denne måten? De får livet ødelagt, vi mister folk som er en del av samfunnet vårt og gjør en innsats her. Svaret er at vi må markere at løgn og bedrag straffer seg, slik at ikke andre forsøker seg.

Nå skal man være svært forsiktig med uten videre å bruke moralske fordømmelser av dette slaget. Også arvesynd er villedende. For det er tvilsomt om det er begått noen synd.

Løgn og bedrag forutsetter at man med vitende vilje gir falske eller misvisende opplysninger i den hensikt å oppnå fordeler med det. Det er slett ikke opplagt at det alltid er tilfellet. Når man kommer fra områder i krig og konflikt der statsmyndig­hetene er korrupte eller fraværende og grensene er uklare, er det ikke alltid så opplagt hvor man hører til.

For å ta et aktuelt­ eksempel. Dersom man bodde på Vestbredden i de nåværende palestinske områdene før 1967, kunne man få jordansk pass fordi Jordan hadde annektert området. Det var de eneste dokumentene en palestiner kunne få. Det betyr ikke at man var jordaner eller hørte til i 
Jordan. Om man da flyktet til Syria, fortsatte man å regne seg som palestiner - altså som palestinsk flyktning.

Arbeiderpartiet og Høyre vil ha inn en form for rimelighetsbetraktning. KrF vil ha en foreldelsesgrense. Vi synes begge deler har noe for seg. Men først og fremst ser vi ikke hensikten med at utlendingsmyndighetene skal prioritere ressurser på å jakte på gode norske statsborgere som ikke har gjort annet galt enn å ha forfedre som kan ha gitt misvisende opplysninger for lenge siden. Vi bør vurdere om det i det hele tatt er nødvendig å ta fra folk statsborgerskap av slike grunner.

Gå til innlegget

Kristne jages fra Sinai

Publisert over 2 år siden

Nok et område i Midtøsten er i ferd med å tømmes for kristne.

Terrorgruppen IS har i flere år drevet med angrep mot egyptiske politifolk og andre myndighetsmål på Sinai. Nå har de kunngjort at de vil renske ut alle kristne fra provinsen og vist at de mener alvor ved å drepe flere kristne de siste dagene.

Torsdag kom de hjem til Kamel Youssef i provinshovedstaden El Arish og skjøt ham mens familien så på. De tok med seg datteren, og liket hennes ble senere dumpet foran politistasjonen. Slike hendelser gjør at de kristne nå forlater området.

Det nordlige Sinai grenser til Israel og til Hamaskontrollerte Gaza. Tidligere var det en omfattende trafikk gjennom tunneler mellom Gaza og Sinai, men Sisi-regjeringen har ødelagt de fleste tunnelene. Noen væpnede islamistgrupper har lenge angrepet israelske mål fra Sinai.

Etter at den islamistiske Mursi-regjeringen ble styrtet i 2013 har disse gruppene trappet opp virksomheten. Året etter sverget de troskap til Den islamske staten, og kaller seg nå IS i Sinai. De egyptiske myndighetene har ikke maktet å få bukt med dem. De tildels brutale metoder som brukes i kampen mot IS, har også rammet sivilbefolkningen, som dermed blir mer­ 
fiendtlig innstilt mot myndighetene.

IS har lenge utpekt de koptiske kristne som mål. IS mener at kristne ikke hører hjemme i Midtøsten, og kopterne er den største kristne grupperingen. Men når de kristne på Sinai nå blir spesielt rammet, handler det nok også om et ønske om å få internasjonal oppmerksomhet for kampen mot den egyptiske regjeringen.

Ledelsen i den koptiske kirken har støttet opp om Sisis styre ut fra et håp om å få beskyttelse mot islamistene. Dessverre svikter regjeringen her. Det kan skyldes evneløshet, men det kan også avspeile mangel på ekte engasjement for de kristnes kår.

De koptiske kristne var i Midtøsten lenge før profeten Muhammed skapte islam. Om den egyptiske regjeringen skal ha noen troverdighet, må den sørge for å gi de kristne en effektiv beskyttelse.

Gå til innlegget

Bønn, ikke bønnerom

Publisert over 2 år siden

I iveren etter å begrense islams synlighet i det norske samfunnet, setter man uakseptable grenser.

Det danske sosialdemokratiske partiet går nå inn for forbud mot bønnerom på offentlige skoler. Dermed plasserer de seg på linje med Dansk Folkeparti - og det norske Fremskrittspartiet.

Spørsmålet er blitt hett i Danmark etter at det ble funnet materiell fra en kontroversiell muslimsk organisasjon i et bønnerom ved en høgskole i København. Dessuten skal ikke-muslimske elever ha blitt nektet adgang til rommet.

Vi kjenner ikke til at det er aktuelt å innrede egne bønnerom ved noen offentlige skoler i Norge. Ved Universitetet i Oslo er det både et vigslet kapell og et muslimsk bønnerom. Men et universitet er tross alt noe annet enn en skole. Derfor er forslaget om forbud mer å betrakte som en symbolmarkering.

Som symbolmarkering synes vi dette er et tvilsomt forslag. I iveren etter å begrense islams synlighet i det norske samfunnet, setter man uakseptable grenser for religion i sin alminnelighet.

Denne skepsisen mot religion har også kristelige skolelag fått merke ved flere skoler. Skoleandakter og lagssamlinger i fritimer blir ikke uten videre tillatt lenger. Ved flere skoler har det blitt nei til religiøs aktivitet i skoletiden.

Dette er en uakseptabel innskrenking av unge menneskers religionsfrihet. I alle fall i ungdomsskole og videregående skole bør det legges til rette for at elever som ønsker det, kan be eller samles til andakt. Det innebærer blant annet å stille rom til disposisjon.

Å innrede egne bønnerom for muslimer, mener vi derimot ikke har noe for seg i vanlig skole - like lite som det vil være riktig å innrede kristne kapeller. Det er ikke behov for, og heller ikke riktig, å institusjonalisere religiøs praksis på denne måten i offentlig skole.

Om elevenes egne religiøse aktiviteter skulle lede til spredning av uønsket ekstremisme eller til at det blir uheldige splittelser og sosialt press blant elevene, må selvsagt en skoleledelse ta affære. Slikt må man være på vakt mot.

Men å gjøre det til suspekt å praktisere sin religiøse tro i en skolesammenheng, mener vi er helt feil.Det oppleves vanskelig i KrF, og det er ikke vanskelig å forstå. Det handler om å ha «to tanker i hodet på en gang», som KrFUs Ida Lindveit sier.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere