Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Sylvis kors

Publisert over 2 år siden

Vi støtter selvsagt Listhaug i at hun har lov til å bære korset. Men vi støtter ikke hennes politikk.


«La Sylvi bære korset. Støtter du Sylvi?» er teksten på en plakat som lanseres på Facebook av Fremskrittspartiet. Det er interessant at partiet tror dette er et budskap som slår an i det sekulære Norge.

Bakgrunnen for at denne plakaten kommer akkurat nå, er selvsagt debatten som oppsto etter at kommentator Sven Egil Omdal på Facebook hevdet at Sylvi Listhaug har begynt å bruke korssmykket etter at hun ble innvandrings- og integreringsminister. Han mente dette viste at hun brukte korset for å score politiske poenger, og at det var derfor hun bar det på Oslo Symposium.

Omdals kommentar bommet i utgangspunktet på dårlig research - det viser seg nemlig at Sylvi Listhaug har brukt korssmykket flere ganger i offentlige sammenhenger også tidligere. Men den bommet også fordi den insinuerte at Listhaug ikke bar korset fordi det er et uttrykk for hennes tro, eller fordi hun opplever det gir styrke i troen. Slikt kan utenforstående ikke vite noe om.

Det ironiske er at Fremskrittspartiets plakat nettopp legger opp til den politiske koblingen som Listhaug opplevde det så nedrig å bli utsatt for. Partiet bruker det at hun bærer et kors som et argument for å støtte hennes politikk.

Vi støtter selvsagt Listhaug i at hun har lov til å bære korset. Men vi støtter ikke hennes politikk. Dette er imidlertid det doble budskapet i plakatens spørsmål om vi støtter Sylvi. Og denne dobbeltheten er selvsagt tilsiktet.

Det er mange politikere som begrunner sin politiske oppfatning i sitt kristne livssyn. Det har også Sylvi Listhaug all rett til å gjøre. Men det må også være lov til å være uenig i de politiske konsekvensene folk trekker av troen. En direkte kobling mellom korset og politiske standpunkter gir ikke rom for denne uenigheten.

Mange politikere er forsiktige med å knytte for tette bånd mellom troen og politikken. Det kan være med god grunn, nettopp for ikke å utnytte troen til politisk fordel. Men det kan også være fordi det å signalisere tydelig tro vil støte sekulære velgere bort. Fremskrittspartiet er tydeligvis ikke redd for det.

Gå til innlegget

Kvinnedagen trengs fortsatt

Publisert over 2 år siden

Bilder fra kvinnedagen i Teheran i 1979 minner oss om det dystre faktum at likestillingskampen ikke alltid går fremover.

«KVINNER ER SVAKERE og mindre intelligente. Derfor bør de tjene mindre enn menn». Dette sa nylig den polske EU-politikeren Janusz Korwin-Mikke i en debatt i EU-parlamentet, som skulle omhandle lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Riktignok risikerer Korwin-Mikke å bli utestengt fra parlamentet på grunn av sine uttalelser. Likevel er det flere enn den ytterliggående polske nasjonalisten som ­mener at menn er mer verdt i arbeidslivet enn kvinner.

Selv om Norge er et av verdens mest likestilte land, tjener kvinner fortsatt betydelig mindre enn menn. Slik har det bestandig vært. Selv om forklaringene er mange, er det likevel slik at lønn er den viktigste indikator på verdsetting i arbeidslivet.

Også på andre områder blir kvinners verdi i praksis nedvurdert i vårt eget land. Kvinner blir i langt større grad enn menn utsatt for seksualisert vold og voldtekt. En rapport som ble offentliggjort i 2014 ­viser at hver tiende norske kvinne hadde vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet. Tilsvarende tall for menn er kun én av hundre.

Til tross for at vi i Norge ikke er i mål med likestillingsarbeidet, er de aller største likestillingsutfordringene i andre deler av verden og i enkelte innvandrermiljøer.

Mange steder blir jenter og kvinner utsatt for diskriminering gjennom tvangsekteskap, omskjæring, vold og menneskehandel. Kampen mot denne mishandlingen av kvinner er viktig for å få et minimum av likestiling i mange land.

Undertrykkelse under dekke av religion er dessuten et stort problem i store deler av verden. I Iran og andre land med nykonservative muslimske styrer blir kvinner pålagt å gå med hodeplagg. Lovbrytere straffes med fengselsstraff eller piskeslag.

På den feministiske Facebooksiden «My Stealthy Freedom» ligger det bilder fra kvinnedagen i Teheran i 1979. Her ser vi kvinner uten hodeplagg som demonstrerer for sine rettigheter. Bildene minner oss om det dystre faktum at likestillingskampen ikke alltid går fremover.

Så lenge kvinner blir lønnet dårligere, utsatt for vold og diskriminert på ulike områder, trenger vi kvinnedagen. Kvinnerettigheter er menneskerettigheter. Intet mindre.

Gå til innlegget

Barnetrygd og fattigdom

Publisert over 2 år siden

Vi vil advare mot gradert barnetrygd. Spesialordninger kommer raskere under press.

I løpet av kort tid kan det komme en tøff kamp om den eksisterende norske barnetrygden. Denne ble innført i 1946 og var en viktig komponent for oppbyggingen av velferdsstaten og fjerning av fattigdom for barnefamilier. Meningen var at den skulle bidra til å senke sosiale forskjeller. Slik sett virket ordningen som ønsket.

ET OFFENTLIG utvalg nedsatt av regjeringen ­leverte i går sin innstilling. Den konkluderte med at barnetrygden bør målrettes til lavinntektsfamilier. Dessuten anbefaler utvalget at hoveddelen av potten, som i dag brukes til barnetrygd, heretter skal gå til gratis barnehage for alle.

HØYRE ER et av partiene som går lengst i ønsket om å vrake barnetrygden. Flertallet i partiets program­komité foreslår å fjerne hele ordningen, og heller bruke pengene til gratis barnehage og SFO. Internt i Høyre er det imidlertid uenighet om forslaget.

I AP blir barnetrygden ikke spesifikt nevnt i programutkastet. Men flere i Ap har vært åpen for å endre ordningen. Et av forslagene som er blitt drøftet internt, er å veksle barnetrygden inn i et solid skolemåltid. Mye ligger derimot an til at både Venstre og Frp vil vedta­ ulike varianter av gradering ­eller ­behovsprøving. SV, Sp og KrF gjenstår dermed som barnetrygdens varmeste forsvarere. Alle tre vil i ulik grad trappe opp eller ­utvide ordningen.

VI MENER det er grunn til å advare mot en gradert barnetrygd. En viktig innvendig er at spesialordninger raskere kommer under press. Det kan raskt ramme de fattigste. En annen viktig grunn til å beholde barnetrygden er at den generelt fører til en omfordeling til barnefamilier, og en særlig til store familier.

VI ANSER det ikke som et problem at de med høy inntekt også får barnetrygd, siden denne gruppen skal betale mest skatt.

NOK EN grunn til å være skeptisk å overføre penger fra barnetrygd til barnehage, er at det vil bety dramatisk mindre penger til storebarnsfamilier, til fordel for de med små barn. Alle som har barn og ungdom vet at ungdomsårene ofte er de mest krevende å komme seg gjennom rent økonomisk. Det er god grunn til å beholde dagens barnetrygd. Den bør heller trappes opp enn ned.

Først publisert i Vårt Land, 07.03.17

Gå til innlegget

Viktig at barn blir hørt

Publisert over 2 år siden

Barn og unge har rett til å bli hørt. Det må være utgangspunktet også for forskningen.

Regjeringen ønsker å gjøre det enklere å skaffe til veie kunnskap om omfanget av vold og overgrep mot barn og unge. Et forslag er nå sendt ut på ­høring om å la barn ned i tolvårsalderen bidra til forskning på sensitive tema, uten at foreldrene først må samtykke til det.

Et notat som Norsk institutt for forskning 
om oppvekst, velferd og aldring har utarbeidet 
på oppdrag fra Unicef Norge, viser at Norge ligger langt bak nabolandene våre, melder NTB. Det 
gjeldende norske regelverket setter en stopper for forskning uten foreldresamtykke når barnet er mellom 12 og 16 år. Dette begrenser muligheten 
forskerne har til å skaffe seg god nok kunnskap om problematikken.

Det er dessverre grunn til å tro at mørketallene er betydelige når det kommer til vold og overgrep mot barn. Generalsekretær Camilla Viken i Unicef Norge sier til NTB at «foreldre som utsetter sine barn for vold, vil si nei til å delta i en undersøkelse med et slikt tema». Når foreldre som slår, i neste omgang kan sette foten ned for forskning på feltet, blir volden vanskelig å avdekke.

Tallene vi har om vold og overgrep mot barn, bygger i dag på forskning på ungdommer i slutten av tenårene. Ifølge Viken forteller en av fem at de har opplevd ­enten grov ­eller mild vold i oppveksten, et tall som ­allerede er urovekkende stort.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie innrømmer at vi i Norge ikke har vært flinke nok til å høre barn og unge i denne typen saker. Ved å la barn ned til 12-årsalderen fritt bidra til forskning på feltet, vil vi kunne øke kunnskapen om vold og overgrep mot barn og unge betraktelig.

Vi er enige i at det er viktig å la barn og unge bli hørt. Forskerne må selvfølgelig ha gode metoder for å fange opp feil i materialet, slik det også må være tilfellet når det forskes på voksne. Vi er likevel enige med Høie når han mener at regjeringens forslag til ny aldergrense for å delta i forskning uten foreldresamtykke, vil gi barn og unge bedre og mer målrettet hjelp.

Barn og unge har rett til å bli hørt. Det må være utgangspunktet også for forskningen.

Gå til innlegget

Luthersk arv

Publisert over 2 år siden

Luther-jubileet minner oss om hvor viktig reformasjonen har vært for norsk kultur.

Hva er det å være norsk? Er det noe som preger vår kultur som det er viktig at vi tar vare på? Disse spørsmålene dukker stadig opp i ulike debatter.

En av de siste diskusjonene har dreid seg om begrepet «etnisk norsk». Hvis man med det mener at man hører til de som har vært i landet noen generasjoner, kan det være et nyttig begrep for statistikk og analyse.

Om det derimot brukes for å betegne noe som er verdifullt - eller det å ikke være etnisk norsk omtales som et problem - da kan det være et splittende og konfliktskapende begrep. Særlig problematisk er det om etnisitet knyttes til begreper som rase og gener. Mer konstruktivt er det å spørre hvilke sider ved vår kultur det er viktig å ta vare på.

Luther-jubileet minner oss om hvor viktig reformasjonen og luthersk kristendom har vært for norsk kultur - også på mange andre områder enn det rent religiøse. Et seminar i Bergen denne helga retter blant oppmerksomheten mot lutherdommens betydning for utviklingen av den norske velferdsstaten.

At staten fikk en mer positiv rolle og at sosiale problemer er fellesskapets oppgave å ta seg av, er viktige sider ved samfunnet som sprang ut av reformasjonen, sier Christian Anton Smedshaug og Nils Ivar Agøy i Vårt Land i går. Myndiggjøring av enkeltmennesket trekkes fram som forklaring på økonomisk vekst og stabilitet.

Vi skal ikke sette noe likhetstegn mellom å være norsk og å være luthersk. Det går ingen vei tilbake til det lutherske enhetssamfunnet vi hadde da Grunnloven ble skrevet. Men det kan være nyttig å få en større bevissthet om hvilke verdier vi har i arven fra Luther og reformasjonen.

Den samfunnsmessige betydningen av denne arven er ikke noe argument verken for statskirke eller for at folk skal bli kristne. Men det er et argument mot dem som mener at det vil være godt for samfunnet vårt å kvitte seg med denne kristne arven.

De grunnleggende verdiene vi vil bygge det norske samfunnet på lar seg begrunne ut fra mange religioner og livssyn. Men det er et faktum at de her i landet vokste fram fra reformasjonens tankegods. Det kan vi sette pris på uten at det skaper splittelse.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
25 dager siden / 8356 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
26 dager siden / 6312 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 6037 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
20 dager siden / 3363 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
15 dager siden / 2637 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 2164 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 1973 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
9 dager siden / 1730 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
13 dager siden / 1713 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 1567 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere