Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Friskoler trenger ikke motvirke integrering

Publisert over 2 år siden

Hvis integreringsargumentet skal tillegges avgjørende vekt, vil det aldri bli noen muslimske friskoler her i landet.

VIKTIGE HENSYN må veies mot hverandre når noen søker om å etablere en friskole. I formålsparagrafen til friskoleloven heter det – med henvisning til menneskerettighetene – at loven skal «medverke til at det kan opprettast og drivast frittståande skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege».

NÅR ETABLERINGSSØKNADER møter politisk motstand, vises det gjerne til at friskoler truer den offentlige skolen, enten som generell fellesarena eller – gjerne i mer spredtbygde strøk – konkret ved at elevgrunnlaget blir for smått til at den lokale grendeskolen kan drive videre. Dette var hovedargumentet imot etableringen av en ny, kristen skole i Vennesla nylig. Etableringen fikk til slutt knapt flertall i kommunestyret etter heftig strid og påstander om partipisk i KrFs gruppe.

DET VANLIGSTE argumentet mot religiøse friskoler er imidlertid at de bidrar til segregering og motvirker integrering. For mange skoler kan dette argumentet ha gyldighet, men det er ingen automatikk i at en kristen skole blir en boble: Både Kristelig Gymnasium og St. Sunniva i Oslo har mangfoldige elevmasser.

OSLO KOMMUNE anbefaler nå Utdanningsdirektoratet å si nei til etablering av en muslimsk friskole. Byråd Tone Tellevik Dahl (Ap) mener en etablering «vil kunne få negative konsekvenser for elevenes integrering i det norske samfunnet». Dette er et viktig anliggende, som vi deler. Det finnes imidlertid ingen muslimske skoler i Norge i dag, og det har kun vært én tidligere (Urtehagen), så det er for tidlig å fastslå at slike skoler motvirker integreringen. Tvert imot er det viktig for integreringen at barn og unge får en trygg identitet og kjenner tydelig tilhørighet. En fellesnevner ved de andregenerasjonsinnvandrerne som radikaliseres rundt i Europa for tiden, er nettopp at de mangler tilhørighet.

FRISKOLELOVEN BYGGER på prinsippet om valgfrihet. Hvis integreringsargumentet skal tas for god fisk og tillegges avgjørende vekt, vil det aldri bli noen muslimske friskoler her i landet. Det innebærer en forskjellsbehandling mellom muslimer og kristne som ikke er ok. Heldigvis stiller den samme loven tydelige krav til skolens innhold. Vi må ha tillit til at offentlige myndigheter tilser at undervisning og drift er i samsvar med lovens krav – av hensyn til samfunnet, men mest av hensyn til barna.

Publisert i Vårt Land 9. juni 2017

Gå til innlegget

Du skal ikke slå i hjel

Publisert over 2 år siden

Norge har tatt en lederrolle i kampen mot dødsstraff. Det er bra. Om kampen skal vinnes, er det viktig ikke å undervurdere dem som støtter praksisen.

«Derfor arbeider Norge for global avskaffelse av dødsstraff», skrev Børge Brende i gårsdagens Vårt Land. Som han anførte: «Dødsstraff hører ikke hjemme i en moderne verden. Stater bør ikke ta liv for å vise at det er galt å ta liv.»

Han viste til en ny rapport fra Amnesty International, som viser at minst 1.000 mennesker i 23 land ble henrettet i 2016. Videre rapporteres det om sterk økning i antall dødsdommer; fra 1.998 i 2015 til 
3.117 i 2016, fordelt på 55 land.

Rapporten er imidlertid ikke uten lyspunkter. «Særlig på det afrikanske kontinentet skjer det en positiv bevegelse», bemerket Brende, og viste til ­Madagaskar, Kongo, Guinea og Benin, der erke­biskop Desmond Tutu har vært en tydelig stemme for å avskaffe dødsstraff.

Men kronikken til utenriksministeren inneholdt også en påfallende unnlatelse. Vi tenker på vår allierte i vest, USA, der delstaten Arkansas i vår vedtok å «hastehenrette» åtte innsatte. Hvorfor? Jo, fordi dødsgiften var i ferd med å gå ut på dato. Nå gjaldt det å skynde seg.

Børge Brende gjør det derfor altfor lett for seg selv når han knytter avskaffelsen av dødsstraff til sivilisasjonsnivå, og motiveres av at «en moderne verden» før eller siden vil åpenbare seg.

For det er ikke mangelen på ­modernitet som gjør at USA – og Kina, for den del – praktiserer dødsstraff. Tvert om. Som «best før»-merkingen på døds­sprøytene illustrerer: Praksisen med «hastehenrettelser» er en uatskillelig del av disse statenes ­moderne, rasjonelle og opplyste innstilling til straff og gjengjeldelse.

Å avskaffe dødsstraff må derfor begynne med noe annet enn besvergelser om at det er barbarisk og umoderne. For det er naturligvis ikke mangelen på utdannelse og refleksjonsnivå som gjør at Barack Obama og Hillary Clinton er tilhengere av dødsstraff. Problemet stikker dypere enn som så. De er simpelthen tilhengere av dødsstraff fordi de mener det er rett.

Norge har tatt en lederrolle i kampen mot dødsstraff. Det er bra. Om kampen skal vinnes, er det viktig ikke å undervurdere dem som støtter praksisen.

Gå til innlegget

En president raserer sitt ettermæle

Publisert over 2 år siden

Donald Trump vil gå inn i historien som en historisk uansvarlig og uforutsigbar amerikansk president.

ONSDAG ETTERMIDDAG meldte flere av de store nyhetsbyråene at president Donald Trump trekker USA ut av Parisavtalen. Det har lenge vært kjent at han er kritisk til avtalen. Allerede i valgkampen lovet han at han ville trekke USA ut av klimaavtalen, og at han ville stoppe USAs utbetalinger til FNs klimafond.

PARISAVTALEN ER den til nå mest ambisiøse internasjonale avtalen om tiltak for å redusere den globale oppvarmingen. Den ble underskrevet av 175 land og trådte i kraft 4. november i fjor. I avtalen forplikter landene seg til å lage nasjonale planer for hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp. Målet er at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader før århundreskiftet. I tillegg skal man gjøre det man kan for at maks temperaturstigning blir 1,5 grader.

DET SKAPTE håp i verden at så mange nasjoner forpliktet seg til disse landene. Det vakte også oppsikt at store land som USA og Kina fant sammen før Paris-toppmøtet, og førte an i klimaarbeidet. Nå kan den tiden være forbi.

DET BETYR imidlertid ikke at klimasaken vil tape. Selv om Donald Trump har lovet å revitalisere den sterkt forurensende kullindustrien i USA, er selve markedet i ferd med å løpe fra ham. Et stort flertall av amerikanske forbrukere støtter nemlig avtalen, og slike holdninger må aktører i markedet ta hensyn til. Alternative energikilder vinner stadig mer terreng.

ETTER VALGET av Trump valgte dessuten hundrevis av store amerikanske og multinasjonale selskaper, som Coca Cola, Walmart og Kellogs’s seg bak avtalen. Nå setter de sine egne standarder, uavhengig av Trumps reaksjonære politikk.

DET VI først og fremst er vitne til, er en president som kan rasere sitt eget ettermæle. Donald Trump vil gå inn i historien som en historisk uansvarlig amerikansk president, en president som lot sin egen forakt for fakta få avgjørende betydning for politikken. Om Trump sier nei til Parisavtalen er det trist for USA og trist for verden, men forhåpentlig også en lærepenge for framtiden.

Publisert i Vårt Land 1. juni 2017

Gå til innlegget

Demokrati er ikke gratis

Publisert over 2 år siden

Dersom Kirkemøtets møtetakt skal endres, bør det bli flere møter, ikke færre.

DEN NORSKE kirkes øverste organ, Kirkemøtet, samles én gang i året. Det koster 5 millioner. Man kan få mye fint for 5 millioner, for eksempel noen prester, kateketer og diakoner.

SOM VÅRT Land skrev torsdag, foreslår fungerende fagsjef i Presteforeningen, Per Kristian Aschim å halvere antall møter, slik at delegatene møtes annet hvert år. Begrunnelsen hans er – i tillegg til den økonomiske besparelsen – som følger: «Færre saker på Kirkemøtet vil styrke de lokale menighetsrådene og dermed det kirkelige demokratiet. Prester og menighetsrådene må få noe reelt å bestemme over.»

MELLOM LINJENE målbærer han her en frustrasjon som tillitsvalgte og ansatte på øverste nivå i kirken må ta på alvor: Menighetsrådene har de senere årene opplevd et rush av sentralt initierte høringer og reformer som de må ta stilling til, implementere og evaluere. Mange opplever at de sitter nederst i et svært topptungt hierarki uten å ha reell innflytelse på viktige avgjørelser.

OM FÆRRE kirkemøter vil påvirke denne situasjonen i positiv retning, er vanskelig å vite. Derimot er det lett å se at lavere møtehyppighet vil skape et nytt problem. I likhet med alle andre organisasjoner der de tillitsvalgte gjør sin innsats på fritiden – det være seg idrettsforeninger, misjonsorganisasjoner eller andre ideelle virksomheter – står kirken i fare for å bli administrasjonsstyrt. Dersom Kirkemøtets møtetakt skal endres, bør det bli flere møter, ikke færre.

SOM NEVNT kan man få mye fint for de millionene som et kirkemøte koster, men sett i lys av kirkens totale årsomsetning på 4,4 milliarder (1,9 fra staten og 2,5 fra kommunene), er dette lite penger. Nestleder i Kirkerådet, Harald Hegstad, forsvarer at kirken bruker noen millioner på å samle Kirkemøtet én gang i året. «Demokrati koster», påpeker han.

SAMTIDIG ER det viktig at Den norske kirke forvalter sine bevilgninger med klokskap. Den offentlige finansieringen av tro og livssyn har kommet under et betydelig politisk press det siste året. Det vil være både uetisk og ustrategisk dersom kirkemøtene framstår på en måte som ikke signaliserer nøkternhet i bruken av statlige og kommunale midler.

Publisert i Vårt Land 2. juni 2017.

Gå til innlegget

Mer nyansert enn fryktet

Publisert over 2 år siden

Theresa May er ingen Marine Le Pen eller Donald Trump.

Om halvannen uke, den 8. juni, går britene til valgurnene, etter at statsminister Theresa May 18. april meldte at hun vil skrive ut nyvalg. May, som representerer det konservative partiet, hadde lenge et overveldende overtak på Labours Jeremy Corbyn, men fram mot valget har sistnevnte gjort det stadig bedre på meningsmålingene. De siste ukene har ingen våget å ta helt for gitt at May vil fortsette som statsminister etter valget.

Mange har spurt seg om terrorangrepet i Manchester den 22. mai vil endre dette bildet og svekke Labour. Mye tyder på at skepsis mot innvandring var en medvirkende årsak til at Storbritannia vedtok å trekke seg ut av Ei folkeavstemningen i fjor sommer, noe som førte Theresa May inn i regjeringsbygningen. Men Theresa May er ingen Marine Le Pen eller Donald Trump, som bruker terror til å øke følelsen av frykt og antipati for å profittere på det selv. Heller ikke etter det siste angrepet har hun uttalt seg på en måte som kan skape ytterligere motsetninger i det britiske samfunnet.

Selvsagt har også Storbritannia høyrepopulistiske partier, men disse er marginale og uten mulighet til innflytelse. Heller ikke bombeangrepet i Manchester ser ut til å endre dette. Det er også interessant at Labour øker sin oppslutning også etter angrepet. På den første meningsmålingen, etter angrepet, omtalt i The Guardian før helgen, er det bare fem prosentpoeng som skiller de to partiene. Det til tross for at Jeremy Corbyn personlig fortsatt er relativt upopulær.

Dette har overrasket kommentatorene, men noe kan tyde på at britiske velgere ikke entydig tror at begrensninger i innvandringen er det som skal til for å motvirke terror. For eksempel har de konservative en konsekvent liberal friskolepolitikk. Denne lar islamske organisasjoner drive skoler som nærmest segregerer deler av den oppvoksende muslimske befolkningen. Også den økonomiske og sosiale politikken til Theresa Mays parti kan beskyldes for å skape skiller.

De siste månedene har vi både i Nederland og Frankrike – og nå i Storbritannia – sett tegn på at mange europeiske velgere har et ganske nyansert forhold til innvandrings- og integreringsspørsmål. Det gir grunn til optimisme for Europas framtid.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere