Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Likestilte kjønnsceller?

Publisert over 2 år siden

Dersom likestilling og lik rett for alle til å få barn skal være de bærende prinsipper, er det knapt mulig å nekte noen som ønsker hjelp til å få barn.

FORSKJELLSBEHANDLINGEN AV sædceller og eggceller tilhører en annen tid, var tittelen på en kommentarartikkel i Aftenposten nylig. Forkjemperne for å tillate eggdonasjon i Norge fremmer saken som et spørsmål om likestilling. Dermed innføres en dynamikk som kan komme til å overkjøre andre viktige prinsipper. Og ingen vet hvor denne kjøreturen vil ende.

LIKESTILLING MELLOM kjønnsceller er kanskje ikke alvorlig ment. Det er stor forskjell på sædceller og eggceller, og likestilling gjelder tross alt for personer. Likestilling mellom kvinner og menn er et prinsipp som står svært sterkt i vårt samfunn. Men forskjellsbehandling kan likevel være godt begrunnet - og det gjelder blant annet forskjellen mellom sæd-donasjon og eggdonasjon.

EGGDONASJON ER medisinsk sett langt mer komplisert. Som Vårt Land påviste i en reportasje i går, kan eggdonasjon føre til sykdommer og skader. Bioteknologinemnda går derfor inn for at bare egg som er blitt overflødige ved prøverørsbehandling skal brukes. Men vil det være mulig å stanse der? Både behovet for egg og ønsket om å kontrollere arve-egenskaper hos barnet, vil skape press for å gå lenger.

DERSOM LIKESTILLINGSARGUMENTET blir det avgjørende i slike saker, vil også andre grenser være vanskelige å holde. Arbeiderpartiet går inn for at enslige kvinner skal kunne få adgang til kunstig befruktning. Det blir vanskelig å argumentere for at det ikke også skal gjelde enslige menn - noe som gjør det enda vanskeligere å si nei til surrogati.

I DANMARK diskuteres allerede dobbeltdonasjon, altså at man kan få barn med både eggdonasjon og sæd-donasjon. Dersom likestilling og lik rett for alle til å få barn skal være de bærende prinsipper, er det knapt mulig å nekte noen som ønsker å få statlig hjelp til å få barn.

MEN LIKESTILLING og like rettigheter er en altfor snever problemstilling. Hvor viktig er biologisk opphav? Har barn rett til å kjenne sitt opphav? Skal samfunnet legge til rette for at barn vokser opp med bare en forelder? Hvor langt skal vi gå i å kontrollere livet? Slike og lignende spørsmål kan ikke bare feies tilside med likestilling og rettigheter.

Publisert i Vårt Land 17. januar 2017.

Gå til innlegget

Baklengsintegrering

Publisert over 2 år siden

Innvandrere må vite det å oppgi feilaktige opplysninger, får en konsekvens. Men å frata folk statsborgerskap er en drastisk handling.

MAHAD ADIB Mahamud (30) mister om fire ­dager sitt norske statsborgerskap. Dermed blir bioingeniøren som nå jobber ved Oslo Universitetssykehus statsløs, og også ute av stand til å bidra til det norske samfunnet – etter at han har bodd her i landet i 17 år. Årsaken er at myndighetene mener han ikke kommer fra Somalia, men fra Djibouti. Djibouti benekter imidlertid det.

DENNE HISTORIEN har opprørt mange. Her har vi en mann som er fullt integrert og som gjør en god jobb som det er behov for i vårt samfunn. Likevel sier vi nei takk til ham. Det er en baklengs integrering: Vi støter ut en som allerede er blitt en av oss.

MAHAMUD ER bare en av de om lag 500 person­ene som utlendingsmyndighetene vurderer å frata statsborgerskapet. Det gjør de med hjemmel i utlendingslovens paragraf 26, som sier at statsborgerskap kan kjennes ugyldig dersom det er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger. Det er imidlertid liten tvil om at den fornyede nidkjærheten hos UDI skyldes den nåværende regjeringens politikk.

«DE SOM jukser seg til opphold og statsborgerskap må avdekkes og sendes ut. Det er både fornuftig og rettferdig», sier ­integreringsminister Sylvi Listhaug om den aktuelle saken. Det er da også et poeng­ at innvandrere vet at det å oppgi feilaktige opplysninger, får en konsekvens.

MEN Å frata folk statsborgerskap er en drastisk handling. Det skal uhyre mye til for å bli fradømt sitt statsborgerskap i en straffesak. Det bør i alle fall være hevet over enhver rimelig tvil hva som er sakens fakta. Det kan ikke være nok at det er tvil eller at man mangler god dokumentasjon for at opplysningene var riktige.

MAHAMUD FÅR saken sin prøvd for en norsk domstol. Det er nemlig mulig å anke UDIs avgjørelser, og han har altså gjort det. Det er en sikkerhetsventil. Men det er krevende selv å måtte gå til sak for å få omgjort en slik avgjørelse.

OPPOSISJONSPARTIER I Stortinget har lagt fram et forslag om å endre loven slik at det trengs en domstolsavgjørelse for å frata noen statsborgerskap. Det mener vi er et fornuftig prinsipp. En så alvorlig beslutning kan ikke være et enkelt forvaltingsvedtak. Hvis Kristelig Folkeparti også støtter forslaget, får det flertall. Det håper vi de gjør.

Publisert i Vårt Land 16. januar 2017.

Gå til innlegget

Skjerpede verdikamper

Publisert over 2 år siden

Det er avgjørende at vi ikke følger ­etter naboland i jakten på foster med Downs syndrom.

DEBATTENE OM store verdispørsmål spisser seg til. Når Frps programkomité henter frem igjen forslaget om dødshjelp som har ligget i prinsipp-programmet siden 2009, er det åpenbart at partiet mener dette – på tross av at Siv Jensen i sin tid la forslaget i en skuff. Denne gangen må partitoppene vise at de vet hva de snakker om. Det visste de ikke i 2009. Også i Venstre er det krav om utredning, så kampen skjerpes.

SÅ KOMMER bioetikken. Den norske bioteknologi­loven er revidert flere ganger siden den første loven om kunstig befruktning kom i 1987 og en mer utvidet biolov sju år senere. Lovverket er blitt strammet inn på ett punkt – anonym sæddonasjon ble opp­hevet. På andre punkter er den liberalisert, særlig forskning på embryo – spirende liv – som er blitt til overs etter prøverørsmetoden. Fortsatt er loven mer restriktiv enn i flere naboland.

VIKTIGE GRENSER for fosterdiagnostikk er de samme som de som ble innført i 1983, blant annet den alminnelige aldersgrensen på 38 år for å ta fostervannsprøve. Presset i fosterdiagnostikken har kommet i form av tidlig ultralyd og etter hvert med nye blodprøver som gjør det lettere å finne foster med Downs syndrom og andre utviklingsavvik. Det er all mulig grunn til å ta en grundig ­debatt på hvert eneste punkt. Det er avgjørende­ at vi ikke følger ­etter naboland der det foregår en langt mer intensiv jakt på foster med Downs ­syndrom.

I EN rekke partier presses det på blant annet for eggdonasjon. En forskjell på Ap og Høyre er at det i Høyre også er åpne motstandere høyt oppe. Program­komiteen velger ikke å ta stilling til spørsmålet. Høyre lever farlig dersom de blir for like Ap og Frp. Ap har aldri­ skjønt hvor viktig sakene er for KrF, siden de to partiene er enige om så mye i økonomisk politikk.

DET BLIR spennende å følge landsmøtene. Og så skal helse- og omsorgsminister Bent Høie lage stortingsmelding om bioloven. Skal de viktigste punktene her avtales med KrF og Venstre på forhånd? Det er slett ikke sikkert at de to samarbeidspartiene har de samme preferansene.

NÅR AP og Høyre skal kjempe om sentrumspartienes gunst før og etter stortingsvalget til høsten, blir utfallet i verdisakene sentralt. Da blir både landsmøtevedtak og biomeldingen viktige dokumenter – hvis biomeldingen da ikke plutselig utsettes til etter valget.

Publisert i Vårt Land 14. januar 2017.

Gå til innlegget

Legg til rette for halal-lån

Publisert over 2 år siden

Det handler om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

BANK - OG forsikringskonsernet Storebrand har gjennomført en undersøkelse av det norske markedet for såkalte islamske lån. Onsdag kunne kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem melde at de ønsker å «jobbe videre med ideen». Det betyr at kunder som av samvittighetsårsaker har problemer med å ta opp lån med rente, muligens kan få et alternativ om relativt kort tid.

DETTE KAN være gode nyheter for integreringen av muslimske innvandrere. Det har vært påpekt en rekke ganger, blant annet av Civita-leder Kristin Clemet, at den norske boligpolitikken er en av suksessfaktorene i vår integreringspolitikk. I Norge er normalen at mennesker eier sin egen bolig. Siden mennesker tar bedre vare på det de eier, unngås forslumming. Dessuten bidrar vår varierte boligstruktur til sosial mobilitet.

DESSVERRE ER finansminister Siv Jensen i utgangspunktet negativ til å legge til rette for slike lån. Det betyr ikke nødvendigvis at prosjektet ikke kan gjennomføres, men at kostnadene blir betydelig høyere for den som kjøper boligen. Årsaken er at rentekostnadene ikke kan trekkes fra den skattepliktige inntekten. Da saken ble debattert i Dagsnytt atten tirsdag kveld ga Frps Helge André Njåstad ingen dyptpløyende begrunnelse for at partiet er negativ til en tilpasning av skattepolitikken. Han kalte forslaget for «tullete» og mente at god integrering «handler om å tilpasse seg landet man bor i». Tanken som ligger bak, er åpenbart at muslimer som tolker sin religion på tradisjonelt vis har større problemer med å bli integrert enn andre innvandrere.

VI HAR forståelse for at noen reagerer negativt på forslag om tilpasning av lovverket for religiøse grupper. Det kan gi assosiasjoner til land der man for eksempel har åpnet for sharia-domstoler i familiesaker. Men dette er noe helt annet. Mens enkelte sharia-regler kan være diskriminerende, blant annet for kvinner, snakker vi her om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

DET GJØR det ikke bare enklere for denne minoriteten å skaffe seg en egen bolig. Det gir også signal om at samfunnet ikke er negativ til religionsutøvelse så lenge denne ikke begrenser andres frihet. Det er et godt og riktig signal i et liberalt samfunn, og dessuten i seg selv integreringsfremmende.

Publisert i Vårt Land 13. februar 2017.

Gå til innlegget

Det norske og det gode

Publisert over 2 år siden

Folkeskikk og respekt for medmennesker er ingen norsk oppfinnelse.

INTEGRERINGSMINISTER SYLVI Listhaug (Frp) vil at nyankomne asylsøkere skal lære seg «Norsk kultur og norske verdier». Det er navnet på kurset som hun håper at kommuner og frivillige krefter vil arrangere rundt på asylmottakene.

PÅ TIMEPLANEN står fag som naboskap, dugnad, forholdet til tid, samhandling mellom kjønn, barnebursdager, kvinners rettigheter, religionsfrihet, likestilling og felles verdier i Norge.

LISTHAUG HAR fått mye kritikk for å bruke for lite energi på integreringsdelen av jobben sin og bare være opptatt av å hindre at folk kommer hit. Nå tar hun tak i integrering så konkret som det kan gjøres. Det fortjener hun ros for, og det er bra at asylsøkere raskt får lære om hvordan det er å bo i Norge.

KRAV OM innføring i «norske verdier» kommer gjerne når menn med utenlandsk bakgrunn tråkker over de grensene norsk lov setter for seksuelle tilnærmelser mot kvinner. Den samme reaksjonen kommer også gjerne når innvandrere som forlater islam får problemer med sine egne. Disse utfordringene er viktig nok å ta tak i, men de gjelder heldigvis ikke flertallet av dem som kommer hit.

DERIMOT VIL alle asylsøkere ha nytte av en innføring i de kulturelle kodene som gjelder her i landet. Er det frivillig å komme på dugnad i borettslaget? Forventer de andre fotballforeldrene at alle bidrar med kjøring til bortekamper? Hva gjør jeg dersom datteren min blir invitert i bursdag? Hvorfor blir nordmenn sure dersom jeg ikke kommer akkurat til riktig tid til en avtale?

Å KJENNE og forstå disse uskrevne reglene er viktig for å unngå misforståelser og irritasjon hos både asylsøkere og nordmenn, en irritasjon som i verste fall kan motvirke integreringen. Det er viktig og bra at integreringsministeren ser dette.

DET SOM imidlertid fremstår lite gjennomtenkt – eller kanskje er det nettopp det – er at Listhaug sauser sammen det «norske» og det «gode» og kaller alt sammen for ««Norsk kultur og norske verdier». Noe av det som inngår i kurset er helt klart norsk kultur, slik som dugnad. Folkeskikk og respekt for medmennesker er derimot ingen norsk oppfinnelse. Det tjener ikke til noe at integreringsministeren fremstiller det slik.

Publisert i Vårt Land 12. januar 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere