Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Takk til Barack

Publisert rundt 2 år siden

Etter åtte år med en av tidenes mest populære presidenter, blir det en overgang for amerikanerne – og resten av verden – å våkne opp med Donald Trump i Det hvite hus.

Grytidlig i dag, fredag, tar flyttefolkene med seg Obama-familiens flytteesker. Samtidig skal nye gardiner, sengetøy og favorittsåper inn. Det er ikke bare politikken som endres.

Uansett hva man måtte mene om politikken og hva han faktisk har fått gjennomført, er det liten­ tvil om at Barack Obama har satt spor etter seg i amerikansk politikk og samfunnsliv. At han, Michelle, Malia og Sasha for åtte år siden ble den første afroamerikanske presidentfamilien i historien, var et historisk gjennombrudd.

Talegaver, sjarme og anstendighet er noen av beskrivelsene som er mye brukt om Obama. Noe mange meningsmotstandere vil kunne si seg enige i. Også Trump. Selv om han har langet ut mot Obama­, har han etter valget også kalt ham en «svært god mann». I dag tidlig skal det avtroppende presidentparet drikke te med Donald og Melania Trump i Det hvite hus, før de drar sammen til Capitol Hill. Så kan Barack Obama og familien begynne et nytt liv.

Da Obama ble valgt i 2008 var håpet om forandring ekstremt i et kriserammet land. Hver tiende voksne var uten arbeid, boliger ble solgt på tvangs-
auksjon, bilindustrien var i fritt fall. Han fikk med seg ettervirkningene av den verste finanskrisen siden 1929 da han flyttet inn i Det hvite hus. Åtte år senere er ledigheten redusert til knappe fem prosent. Bilindustrien er 50 prosent høyere enn i 2009. Det er skapt mange millioner nye jobber, selv om mange av disse er deltidsjobber og i lavtlønnsyrker.

Han vil bli husket for Obamacare, selv om gjennomføringen har vært full av kompromisser, og regningen­ høyere enn forventet. Likevel har han gjort helsehjelp til en rettighet, noe ingen president har klart før ham. Klima og miljø, brutt isfront med Cuba og ja til likekjønnet ekteskap er andre fanesaker han vil bli husket for.

Obama-familien har dessuten vært utmerkede rollemodeller. Barack og Michelle har vist tydelig at de er glad i hverandre og respekterer hverandres arbeid, og hvor høyt de setter familien. Det er ikke noe å ta lett på.

Gå til innlegget

Lærer aldri nettvett?

Publisert rundt 2 år siden

Muslimsk kvinne hengt ut på lukket facebookside. Byråd blir kalt «vietnamesermegge» og får beskjed om å dra hjem til likesinnede kommunist-vietnam av Frp-politiker. Det er åpenbart at folk må oppføre seg bedre i sosiale medier. Og ellers.

TIÅRINGER HAR bedre nettvett enn det en irritert politiker klarte å oppvise i går. Dieselforbudet i Oslo var såpass opprørende for enkelte at de ikke klarte å oppføre seg. En lokal studieleder i Oslo Frp brukte grov språkbruk mot byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Selv sier hun at «vietnamesermegge» og at hun burde dra tilbake til Vietnam eller Nord-Korea «hvor denne diktatoriske sekten passer inn», ikke var r­asistisk ment, men at hun fjernet innlegget som hun skjønte var «upassende». Sentralt i Oslo Frp ble det også temmelig raskt reagert på innlegget.

Det er tydeligvis for enkelt å ty til hatefulle, seksualiserte, ærekrenkende eller rasistiske ytringer når man er uenig. Kvinner er fremdeles og dessverre «lettere» å ta.

I GÅR SKREV VG at det som gir seg ut for å være grove­ nakenbilder av 
Malika Bayan, ble lagt ut på Manne­gruppa Ottar, en «lukket» Facebookside, som 
tidligere har vært
i medienes­ søkelys. Bayan er den muslimske kvinnen som var i rettssak mot Merete Hodne, frisøren som ikke ville slippe henne inn i frisørsalongen, fordi hun ser på hijab som et totalitært symbol.

Bildene er ikke av henne, og Bayan sier til avisen
at det hun har opplevd de siste dagene er grov ­mobbing og netthets. Hun blir også hetset og kalt svindler fordi hun byttet navn etter at hun konverterte til islam.

EN UNG jente skrev på nett sist gang Facebook-gruppa ble omtalt: «Får virkelig vondt langt inni meg, når jeg leser sånn her, jeg er 16 år, og hvis dette er sånn våre fedre holder på? Hvordan i huleste skal det gå med fremtidens kvinnesyn?»

Vi snakker om det i mediene, skriver kommentarer, ungene lærer nettvett på skolen. Det hjelper ikke så mye når barn og unge leser om hvordan voksne folk oppfører seg. Derfor er det så nødvendig at de også ser at voksne ikke godtar slik oppførsel.

Gå til innlegget

Likestilte kjønnsceller?

Publisert rundt 2 år siden

Dersom likestilling og lik rett for alle til å få barn skal være de bærende prinsipper, er det knapt mulig å nekte noen som ønsker hjelp til å få barn.

FORSKJELLSBEHANDLINGEN AV sædceller og eggceller tilhører en annen tid, var tittelen på en kommentarartikkel i Aftenposten nylig. Forkjemperne for å tillate eggdonasjon i Norge fremmer saken som et spørsmål om likestilling. Dermed innføres en dynamikk som kan komme til å overkjøre andre viktige prinsipper. Og ingen vet hvor denne kjøreturen vil ende.

LIKESTILLING MELLOM kjønnsceller er kanskje ikke alvorlig ment. Det er stor forskjell på sædceller og eggceller, og likestilling gjelder tross alt for personer. Likestilling mellom kvinner og menn er et prinsipp som står svært sterkt i vårt samfunn. Men forskjellsbehandling kan likevel være godt begrunnet - og det gjelder blant annet forskjellen mellom sæd-donasjon og eggdonasjon.

EGGDONASJON ER medisinsk sett langt mer komplisert. Som Vårt Land påviste i en reportasje i går, kan eggdonasjon føre til sykdommer og skader. Bioteknologinemnda går derfor inn for at bare egg som er blitt overflødige ved prøverørsbehandling skal brukes. Men vil det være mulig å stanse der? Både behovet for egg og ønsket om å kontrollere arve-egenskaper hos barnet, vil skape press for å gå lenger.

DERSOM LIKESTILLINGSARGUMENTET blir det avgjørende i slike saker, vil også andre grenser være vanskelige å holde. Arbeiderpartiet går inn for at enslige kvinner skal kunne få adgang til kunstig befruktning. Det blir vanskelig å argumentere for at det ikke også skal gjelde enslige menn - noe som gjør det enda vanskeligere å si nei til surrogati.

I DANMARK diskuteres allerede dobbeltdonasjon, altså at man kan få barn med både eggdonasjon og sæd-donasjon. Dersom likestilling og lik rett for alle til å få barn skal være de bærende prinsipper, er det knapt mulig å nekte noen som ønsker å få statlig hjelp til å få barn.

MEN LIKESTILLING og like rettigheter er en altfor snever problemstilling. Hvor viktig er biologisk opphav? Har barn rett til å kjenne sitt opphav? Skal samfunnet legge til rette for at barn vokser opp med bare en forelder? Hvor langt skal vi gå i å kontrollere livet? Slike og lignende spørsmål kan ikke bare feies tilside med likestilling og rettigheter.

Publisert i Vårt Land 17. januar 2017.

Gå til innlegget

Baklengsintegrering

Publisert rundt 2 år siden

Innvandrere må vite det å oppgi feilaktige opplysninger, får en konsekvens. Men å frata folk statsborgerskap er en drastisk handling.

MAHAD ADIB Mahamud (30) mister om fire ­dager sitt norske statsborgerskap. Dermed blir bioingeniøren som nå jobber ved Oslo Universitetssykehus statsløs, og også ute av stand til å bidra til det norske samfunnet – etter at han har bodd her i landet i 17 år. Årsaken er at myndighetene mener han ikke kommer fra Somalia, men fra Djibouti. Djibouti benekter imidlertid det.

DENNE HISTORIEN har opprørt mange. Her har vi en mann som er fullt integrert og som gjør en god jobb som det er behov for i vårt samfunn. Likevel sier vi nei takk til ham. Det er en baklengs integrering: Vi støter ut en som allerede er blitt en av oss.

MAHAMUD ER bare en av de om lag 500 person­ene som utlendingsmyndighetene vurderer å frata statsborgerskapet. Det gjør de med hjemmel i utlendingslovens paragraf 26, som sier at statsborgerskap kan kjennes ugyldig dersom det er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger. Det er imidlertid liten tvil om at den fornyede nidkjærheten hos UDI skyldes den nåværende regjeringens politikk.

«DE SOM jukser seg til opphold og statsborgerskap må avdekkes og sendes ut. Det er både fornuftig og rettferdig», sier ­integreringsminister Sylvi Listhaug om den aktuelle saken. Det er da også et poeng­ at innvandrere vet at det å oppgi feilaktige opplysninger, får en konsekvens.

MEN Å frata folk statsborgerskap er en drastisk handling. Det skal uhyre mye til for å bli fradømt sitt statsborgerskap i en straffesak. Det bør i alle fall være hevet over enhver rimelig tvil hva som er sakens fakta. Det kan ikke være nok at det er tvil eller at man mangler god dokumentasjon for at opplysningene var riktige.

MAHAMUD FÅR saken sin prøvd for en norsk domstol. Det er nemlig mulig å anke UDIs avgjørelser, og han har altså gjort det. Det er en sikkerhetsventil. Men det er krevende selv å måtte gå til sak for å få omgjort en slik avgjørelse.

OPPOSISJONSPARTIER I Stortinget har lagt fram et forslag om å endre loven slik at det trengs en domstolsavgjørelse for å frata noen statsborgerskap. Det mener vi er et fornuftig prinsipp. En så alvorlig beslutning kan ikke være et enkelt forvaltingsvedtak. Hvis Kristelig Folkeparti også støtter forslaget, får det flertall. Det håper vi de gjør.

Publisert i Vårt Land 16. januar 2017.

Gå til innlegget

Skjerpede verdikamper

Publisert rundt 2 år siden

Det er avgjørende at vi ikke følger ­etter naboland i jakten på foster med Downs syndrom.

DEBATTENE OM store verdispørsmål spisser seg til. Når Frps programkomité henter frem igjen forslaget om dødshjelp som har ligget i prinsipp-programmet siden 2009, er det åpenbart at partiet mener dette – på tross av at Siv Jensen i sin tid la forslaget i en skuff. Denne gangen må partitoppene vise at de vet hva de snakker om. Det visste de ikke i 2009. Også i Venstre er det krav om utredning, så kampen skjerpes.

SÅ KOMMER bioetikken. Den norske bioteknologi­loven er revidert flere ganger siden den første loven om kunstig befruktning kom i 1987 og en mer utvidet biolov sju år senere. Lovverket er blitt strammet inn på ett punkt – anonym sæddonasjon ble opp­hevet. På andre punkter er den liberalisert, særlig forskning på embryo – spirende liv – som er blitt til overs etter prøverørsmetoden. Fortsatt er loven mer restriktiv enn i flere naboland.

VIKTIGE GRENSER for fosterdiagnostikk er de samme som de som ble innført i 1983, blant annet den alminnelige aldersgrensen på 38 år for å ta fostervannsprøve. Presset i fosterdiagnostikken har kommet i form av tidlig ultralyd og etter hvert med nye blodprøver som gjør det lettere å finne foster med Downs syndrom og andre utviklingsavvik. Det er all mulig grunn til å ta en grundig ­debatt på hvert eneste punkt. Det er avgjørende­ at vi ikke følger ­etter naboland der det foregår en langt mer intensiv jakt på foster med Downs ­syndrom.

I EN rekke partier presses det på blant annet for eggdonasjon. En forskjell på Ap og Høyre er at det i Høyre også er åpne motstandere høyt oppe. Program­komiteen velger ikke å ta stilling til spørsmålet. Høyre lever farlig dersom de blir for like Ap og Frp. Ap har aldri­ skjønt hvor viktig sakene er for KrF, siden de to partiene er enige om så mye i økonomisk politikk.

DET BLIR spennende å følge landsmøtene. Og så skal helse- og omsorgsminister Bent Høie lage stortingsmelding om bioloven. Skal de viktigste punktene her avtales med KrF og Venstre på forhånd? Det er slett ikke sikkert at de to samarbeidspartiene har de samme preferansene.

NÅR AP og Høyre skal kjempe om sentrumspartienes gunst før og etter stortingsvalget til høsten, blir utfallet i verdisakene sentralt. Da blir både landsmøtevedtak og biomeldingen viktige dokumenter – hvis biomeldingen da ikke plutselig utsettes til etter valget.

Publisert i Vårt Land 14. januar 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere