Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Flere svin på skogen

Publisert 7 måneder siden

Det kan være fristende å bedrive eksorsisme mot enkelte bønder med moralske brister. Men synden er først og fremst strukturell.

«Griseindustriens hemmeligheter» på NRK har skapt sterke reaksjoner denne uken. Brennpunkt-dokumentaren viste fram brudd på loven om at dyr i Norge skal behandles godt, ved bruk av film fra skjult kamera av Norun Haugen. For å få innpass brukte hun falske identiteter og snek inn med seg kameraet i BH-en.

Først anmeldte Nortura en av sine egne produsenter, som i dokumentaren kastrerte en gris uten bruk av bedøvelse. Så anmeldte bonden Jonny Thu filmselskapet Piraya Film og Haugen, fordi hun ikke fulgte hjelpe- og varslingsplikten da hun var under­cover. Dokumentarens bruk av skjult kamera blir også debattert, ettersom denne metoden av gode grunner er omstridt. NRK argumenterer for at «temaet og forholdene som avdekkes er for viktige til å la være».

LES OGSÅ: Leif Ove Sørby mener kyrne hans har fått et ufortjent dårlig rykte i klimadebatten.

Opptakene fra 13 svinegårder avdekker mange lovbrudd: Syke og skadde dyr blir liggende for å dø, vold utøves mot dyr, grisunger kastreres av bønder og ikke veterinærer. Spørsmålene som reises er om dokumentaren har funnet enkelte råtne epler eller om problemet er mer overordnet.

«Forbrukeren vil ha billigst mulig varer, og da må vi også gjøre det som er billigst», sier en av bøndene på et skjult opptak. Her er vi ved kjernen av problemet: Det kan være fristende å bedrive eksorsisme mot enkelte bønder med ­moralske brister. Men synden er først og fremst strukturell. Den uetiske driften som avdekkes­ i norske grisefjøs er en konsekvens av at vi som forbrukere og butikkjedene virker nærmest besatt av å holde kjøttprisene så lave som overhodet mulig.

LES OGSÅ: Espen Ottosen er redd for at kjøttdebatten i media skal styre hva en kristen etikk er for noe.

Dermed får vi priser på pølser og koteletter som ikke svarer til omkostningene av å avle opp, slakte og tilberede dyr. Selv om det finnes tilløp til grønn­ere markedsføring ser vi fortsatt hvordan de store matvarekjedene prøver å utkonkurrere hverandre på billig grillkjøtt til sommeren. Samtidig er de fleste enige om at redusert kjøttforbruk er en viktig del av klimakampen.

Vi tror den butikkjeden som virkelig våger å gå foran, og vektlegger kvalitet, dyrevelferd og klima, på bekostning av pris og pris og pris, faktisk kan tjene på det i lengden. Dagens kappløp mot bunnen er i alle fall skadelig for dyrevelferd, klima og folkehelse.

Gå til innlegget

Departementet bør si ja

Publisert 7 måneder siden

Å drive med bibelundervisning er selve kjernevirksomheten til en bibelskole.

Normisjons bibelskole i Trondheim, Gå Ut Senteret, har fått avslag på sin søknad til Utdanningsdirektoratet om å få opprette linjen Bare Bibel. Avslaget fra direktoratet begrunnes med at «opplæring og gjennomgang av Bibelen allerede er ivaretatt gjennom offentlige godkjente studium på universitets- og høyskolenivå, eller på fagskolenivå». Direktoratet mener også at Bare Bibel-linjen «ikke er tilstrekkelig yrkesrettet».

Begrunnelsen skurrer ganske kraftig, selvsagt først og fremst fordi det å drive med bibelundervisning er selve kjernevirksomheten til en bibelskole. Da hjemmelen for denne skoledriften i 2009 ble flyttet fra friskoleloven til kapittel 4 i lov om voksenopplæring, var dette nærmest et teknisk grep som ikke i seg selv skulle medføre nye og strengere kriterier for godkjenning.

I 2011, under daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen, strammet Kunnskapsdepartementet inn godkjenningspraksisen for denne typen ­skoler. Samfunnets behov for skoletilbudet og arbeidsmarkedets behov for opplæringen ble viktigere for godkjenningen. Dette er bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet nå nå sier nei til en ren bibellinje ved Gå Ut Senteret.

Vi kan ikke uttale oss om hvorvidt Normisjons bibelskole har gjort en god nok jobb med å begrunne den nye linjen i sin søknad. Men det ligger i kortene at direktoratet har en mulighet til å utøve skjønn når man godkjenner.

Det er selvsagt ikke slik at et bibelskoleår i seg selv er en fullverdig yrkesutdannelse, men det er nærmest en selvfølge at det betyr noe for mange organisasjoner at en jobbsøker kan dokumentere grundig og praktisk bibelkunnskap fra en bibelskole. Dette er også dokumentert av skolen gjennom uttalelser fra organisasjoner som Laget, Den norske kirke og Normisjons barne- og ungdomsorganisasjon Acta. For ikke å nevne at også i Vårt Land vil en slik bakgrunn kunne være relevant.

Skolen fått avslag på sin første klage, og går nå videre til Kunnskapsdepartementet. Vi mener det vil være underlig om ikke departementet viser noe mer forståelse for bibelskoletradisjonen – og for kristne organisasjoners kompetansebehov – enn direktoratet har gjort.

LES OGSÅ: Fikk nei til ny linje: For mye bibel

Gå til innlegget

God melding fra Ropstad

Publisert 7 måneder siden

Statsråden kombinerer en lang og bærende tradisjon i det norske samfunnet med signalene fra Stålsett-utvalget.

Vårt Land brakte nylig nyheter om sentrale deler av tros- og livssynspolitikken som Kjell Ingolf Ropstad nå legger fram. Vi ser tydelige spor av at KrF, med sin grundige kunnskap om tros- og livssynsfeltet, har hatt hånd om melding og lovverk.

Ropstad legger både vekt på gode arbeidsforhold for Den norske kirke på landsbasis og han legger vekt på at Norge fortsatt skal være et livssynsåpent samfunn. Slik sett kombinerer han både en lang og bærende tradisjon i det norske samfunnet med signalene fra Stålsett-utvalget. Der ble nettopp det livssynsåpne samfunn vektlagt. Noen vil stille seg kritisk til at Den norske kirke skal ha en særstilling. Men fortsatt tilhører en stor majoritet av befolkningen nettopp Den norske kirke. Majoritetskirken vår har dessuten et stort og riksdekkende ansvar som en tradisjonsbærer og en institusjon som folk søker til både i glede og sorg. Kirkens rolle i sorgen etter 22. juli viste nettopp hvilken unik rolle og stort ansvar Den norske kirke har.

I andre deler av Livssyns-Norge er det mange som nyter godt av den særlige posisjonen Den norske kirke har hatt. Over tid har majoritetskirkens kår bidratt til å gi andre tros- og livssynssamfunn en finansiering de ikke ville vært foruten, og som gir de alle fleste tros- og livssynssamfunn en økonomi til å leve med. Når hele livssynspakken blir offentlig fredag, vil flere enkeltheter komme for en dag. Punkter kan vekke debatt – og også bli kritisert i deler av det mang-foldige Tros- og livssyns-Norge.

Men for svært mange av de mindre tros- og livssynssamfunnene er det svært gledelig at Ropstad har greid å løfte nedre krav til støtte fra 500 til 50 medlemmer. Det gjør at et stort spekter av menigheter får støtte. Vi vet det ligger en økt form for rapportering av bruk av penger. Dette er trolig et krav fra regjeringspartiet Frp. Vi håper rapporteringen ikke fører til et unødvendig byråkrati for kirker og menigheter, noe som kan ta bort for mye oppmerksomhet fra kjerneoppgaver for kirker og menigheter: Å gi gode tilbud til sine medlemmer.

Nå gjenstår det blant annet å se hvilke grep Ropstad og regjeringen gjør med Opplysningsvesenets Fond. Vi har grunn til å tro at det vil bli gjort radikale grep. Vi håper regjeringen skrur sammen en ordning som fortsatt kommer kirken til gode. Men de delene vi nå kjenner til fra tros- og livssynsmeldingen ­lover svært godt. Derfor ser vi fram til resten med en ­positiv forventning.

Gå til innlegget

Ja til re-forhandling

Publisert 7 måneder siden

Den praksisen Norge nå har lagt seg på bør revurderes. Den fremstår hverken human eller rimelig.

I går ble det kjent at Frp, Venstre og KrF ønsker en reforhandling av asylforliket. Venstres Trine Skei Grande mener den ferske tvangsutsendingen til Afghanistan er en viktig grunn til å åpne for nye forhandlinger. Asylforliket ble vedtatt i november 2015 og var resultatet av en avtale mellom Frp, Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, om en rekke innstramninger.

Torhild Brannsal, innvandringspolitisk talsperson i KrF, støtter også Grandes ønske om en reforhandling. Det samme gjør innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim. Han sier at han er åpen for å reforhandle fordi det finnes et rom for forbedringer i form av raskere saksbehandling og utsending ved avslag. Vi mener både Grande og Helgheim har gode poenger.

Aftenposten skrev mandag at moren i den 
uttransporterte familien fra Afghanistan, Atefa Razie, ble fraktet ut av Norge i bevisstløs tilstand. Hun var fremdeles bevisstløs da hun ankom Istanbul flere timer etterpå. Til tross for den svekkede helsetilstanden, mener Politiets utlendingsenhet at det var riktig å forsøke å gjennomføre uttransporteringen av kvinnen. Fra Istanbul ble det imidlertid vurdert at hun ikke skulle sendes videre til Kabul i hennes tilstand.

Mens de sendte kvinnen tilbake til Norge, ble likevel hennes sønner, en av dem 16 år, sendt til Kabul uten sin mor. 16-åringen var bare rundt ti år da han forlot Afghanistan. Nå sendes han dit mens moren er i en dårlig forfatning, og alene igjen i Norge. Det er åpenbart en dobbelt belastning for den unge gutten.

Flere av vurderingene som er foretatt i denne 
uttransporteringen tyder på at Norge nå legger altfor sterk på innvandringsregulerende hensyn. 
Denne problemstillingen blir pekt på av KrFs Bransdal. 
Biskop Ingeborg Midttømme stiller også spørsmål ved nettopp dette i sosiale medier.

Vi håper at samtlige av stortingspartiene som var med på forliket nå setter seg sammen og ser på både intensjonene og praktiseringen av forliket. Det er legitimt at Norge skal ha en stram asyl- og innvandrings-
politikk. Men den praksisen Norge nå har lagt seg på bør revurderes. Den fremstår hverken human eller rimelig.

Gå til innlegget

Kvinnefotballen har høyt nok nivå

Publisert 7 måneder siden

Hvorfor skal vi kaste bort tiden på å se på damer spille fotball, når mennene gjør det bedre?

Kvinner vil aldri bli like gode i fotball som menn. De beste mennene vil knuse de beste kvinnene, fordi menn er større, sterkere og raskere. Sånn er det bare. Slik er det også i løping, boksing, lengde, høyde, volleyball og håndball og så å si alle idrettsgrener. Så hvorfor skal vi kaste bort tiden på å se på damer spille fotball, når mennene gjør det bedre?

Det skal vi av samme grunn som det norske folk mer enn gjerne kaster bort tiden på å se kvinnehåndball og kvinnelige langrennsløpere: Fordi det er gøy. Fotball-VM som går i Frankrike om dagen, bekrefter dette. Norge er kvalifisert, slik de alltid kvalifiserer seg til internasjonale mesterskap – fordi laget er blant de bedre i verden. Dette i motsetning til vårt middelmådige herrelandslag som ikke har vært i EM eller VM siden år 2000, og nylig slo Færøyene knep­ent etter å ha rotet bort en ledelse mot Romania.

Det blir diskutert om størrelsen på ballen, banen og målet er til hinder for kvaliteten på kvinnefotballen. Slike ting kan gjerne diskuteres, men det virker usannsynlig at det vil skje noen endringer her. Skal kvaliteten på kvinnefotballen heves, må det samme skje som hos mennene: Det må profesjonaliseres i alle ledd, fra kvaliteten på treningene, til baner og anlegg. Og ikke minst må de få lønn slik at de kan være fotballspillere på heltid.

LES OGSÅ: Herrelandslaget er flerkulturelt. Damelandslaget helhvitt. Hvordan ble det sånn?

I de største europeiske klubbene er dette skjedd. Vi kan være kritiske til det overdådige lønns­nivået i idrett­ens verden, men at ­Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg tjener mellom tre og fire millioner i Barcelona og Lyon, ­virker mindre usmakelig når vi vet at Ronaldo bikker én milliard i året. Og lønnsøkningen hever åpenbart kvaliteten også for damene.

Ser man på herrene, har det også skjedd en enorm utvikling de siste 20–30 årene. Toppspillere fra 90-tallet ser rett og slett utrente ut sammenliknet med dagens gjennomsnittspillere. Nå tyder mye på at damefotballen kan gjennomgå en liknende utvikling.

LES OGSÅ: Supporterhets mot «jødelag».

Når damefotballen er mindre populær skyldes­ det ikke først og fremst nivået, men de ofte glisne­ ­tribunene. Enhver TV-idretts suksess hviler på trøkk og atmosfære på tribunen. Tilrettelegging med ­arenaer som kan fylles opp, og en mer dedikert tilhenger­kultur, vil være en avgjørende suksessfaktor. Det fortjener disse briljante fotballspillerne.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
23 dager siden / 1723 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1327 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
3 dager siden / 1220 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
19 dager siden / 1146 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
23 dager siden / 1128 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
13 dager siden / 816 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 809 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere