Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Sympatisk definisjon

Publisert rundt 2 år siden

Å definere humanisme som ateisme mangler historiske røtter, og bidrar til forvirring.

I helgen endret livssynsorganisasjonen Humanistforbundet vedtektene sine. Nå kan også medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn søke medlemskap hos dem. Samtidig er de et registrert som støtteberettiget livssynssamfunn og mottar den samme statsstøtten som andre.

I et intervju med Vårt Land i går sier styreleder Christian Torp at Humanistforbundet har et humanisme-begrep med plass til det religiøse. «Vi blir irrelevante i den moderne verdikampen hvis vi forfekter en humanisme som ikke åpner for mennesker med religiøs forankring», uttaler han.

Dette er en sympatisk definisjon av begrepet humanisme. Filosof Henrik Syse har et viktig poeng når han påpeker at mange sentrale humanister også har vært viktige kristne tenkere. Vi merker oss at en rekke humanetikere nå setter begrepet humanisme opp som en motsetning til et religiøst ståsted. Det er en måte å ta hevd på humanismen som ikke har historiske røtter, og som bidrar til forvirring.

Når Grunnloven fastslår at humanismen utgjør en del av rikets verdigrunnlag er det definitivt ikke den humanistiske ateismen lovgiverne sikter til. Det er også Human-Etisk Forbund klar over. Generalsekretær Kristin Mile har uttalt at hun ønsker begrepet humanisme ut av Grunnloven, fordi «dette begrepet i stadig større grad brukes som betegnelse på et ikke-religiøst livssyn». Uttalelsen er i seg selv et ganske friskt eksempel på at humanetikerne ønsker å ta hevd på humanisme-begrepet.

Nettopp den bredere definisjonen av humanismen har gjort at Humanistforbundet ikke er velkomne som medlemmer i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Ifølge fritanke.no er dette Ingrid Rosendorf Joys' begrunnelse for at de ikke er «et trossamfunn eller en livssynsorganisasjon, men mer en slags dialogorganisasjon.»

Selv om dette er en forståelig avgrensning, bør også STL ta inn over seg at Livssyns-Norge er i endring. Flere misjonsorganisasjoner er nå blitt trossamfunn, samtidig som de er åpne for medlemmer fra andre trossamfunn. Uttalelsen fra Joys gir inntrykk av at man må ha et visst nivå av skråsikkerhet for å inkluderes i rådet. Det er ikke sikkert dette tjener den viktige samtalen om tro og livssyn i samfunnet.

Gå til innlegget

Tro og statsborgerskap

Publisert rundt 2 år siden

Det er vanskelig å se hvorfor utlendinger som bidrar til fellesskapet ikke skal regnes med når pengesekken skal fordeles.

SP-NESTLEDER Ola Borten Moes idé om at det kun er norske statsborgere som bør utløse offentlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn, gikk på et endelig nederlag i helgen. Forslaget fikk bare en håndfull stemmer under avstemningen på Senterpartiets landsmøte.

TANKEN OM et statsborgerskapsbasert skille i trospolitikken har møtt massiv motbør, både internt og eksternt, helt siden forslaget ble lansert for mer enn et halvt år siden. – Smålig, mente Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og medlem av programkomiteen som Ola Borten Moe har ledet.

FRA TROS- og livssyns-Norge har tilbakemeldingen vært både prinsipiell og krystallklar. – Sps forslag er helt vanvittig. Jeg er sjokkert, uttalte Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) til Vårt Land i fjor høst. Norges Kristne Råd, som sjelden går høyt ut noe sted, gikk fredag til det skritt å sende et advarende brev adressert til Sp-landsmøtet. «Når myndighetene først velger å støtte Den norske kirke, pådrar den seg samtidig en menneskerettslig forpliktelse til ikke å forskjellsbehandle innbyggerne på bakgrunn av tro og livssyn», skrev generalsekretær Knut Refsdal og spesialrådgiver Dag Nygård.

ISOLERT SETT er det prisverdig at Senterpartiet, som ikke er mest kjent for sin innsparings- og effektiviseringsiver, prøver å finne budsjettposter der de offentlige utgiftene kan kuttes. Men kutt må være velbegrunnede og konsistente, og der faller forslaget om å koble trosstøtte med statsborgerskap fullstendig igjennom.

OLA BORTEN Moe har uttalt ønske om at «de som skal dra veksler på offentlige goder, skal være norske statsborgere». Hvis han virkelig mener dette, er det mange ordninger som må under lupen. Ifølge SSB bor det mer enn 328.000 innvandrere fra EU-/EØS-land i Norge, og det er grunn til å tro at de fleste har beholdt sitt opprinnelige statsborgerskap. De betaler likevel skatt og opparbeider seg velferdsgoder på samme måte som norske statsborgere.

DET ER vanskelig å se noen som helst til grunn til at utlendinger som bidrar til fellesskapet ikke skal regnes med når pengesekken skal fordeles. Heldigvis var de fleste på Senterpartiets landsmøte enig med Norges Kristne Råd: «Dette er en urimelig forskjellsbehandling.»

Publisert i Vårt Land 27. mars 2017

Gå til innlegget

Barnets beste

Publisert rundt 2 år siden

Å være hjemme med barn, er ikke noe som skal ses ned på.

Det gjør inntrykk når Torild Skard og Gro Nylander­ bekymrer seg for at likestillingen i Norge har kommet­ så langt at barnas behov kommer i siste rekke. I et ­intervju her i avisa kommer de to profilerte f­eministene med sterke advarsler mot å la ettåringer­ begynne i barnehage.

Skard er tidligere stortingsrepresentant for SV og var selv med på å kjempe for barnehageplasser og likestilt arbeidsliv på 1970-tallet. Nå trekker hun i nødbremsen. «Jeg har alltid ment at barnehager er viktig for barns utvikling, og at kvinner kan kombinere barn og lønnet arbeid. Men nå har det blitt helt feil,» sier den kjente psykologen.

Den rødgrønne regjeringen lovfestet barne­hageplass til barn som fyller ett år innen utgangen av august. I fjor vedtok Stortinget at også barn som er født i september og oktober, har rett til barnehage­plass. Og i januar i år sendte kunnskapsminister ­Torbjørn Røe Isaksen ut til høring et forslag til endring i barnehageloven. Der foreslås det at også barn som er født i november, skal få rett på barnehageplass innen måneden de fyller ett år. En konsekvens av dette forslaget, er at mange barn kan få tilbud 
om barnehageplass allerede fra ni måneders alder. Kommunene står nemlig fritt til å tilby novemberbarna barnehageplass allerede i august.

Det er grunn til å være på vakt mot utviklingen. I barnets første leveår er tilknytningen til de primære omsorgspersonene spesielt viktig. Dette vil i de fleste tilfeller særlig dreie seg om mor.

De færreste vil ønske for sine barn at de begynner i barnehagen allerede i nimånedersalderen. Derimot finnes det lite forskning som tyder på at norske ettåringer tar skade av å gå i barne­hage. Flere omfattende studier peker på det motsatte: ­Ettåringer får ingen psykiske skader av å være i barnehagen mens foreldrene er på jobb.

Det er ingen grunn til at foreldre som ser seg nødt til å sende ett år gamle barn i barnehagen, skal bære på dårlig samvittighet. På samme vis må foreldre som velger å være lenger hjemme med barna sine, slippe å bli utsatt for beskyldninger om å hindre likestilling eller svekke arbeidslinja. Å være hjemme med barn, er ikke noe som skal ses ned på.

Gå til innlegget

Fakta og tillit

Publisert rundt 2 år siden

Ingen, verken redaktører, journalister eller medier er nøytrale. Mediene tar stilling, enten bevisst eller ubevisst. Det er imidlertid ingen hindring for at man kan drive pålitelig og faktabasert journalistikk.

VG, Dagbladet og NRK har gått sammen om å opprette en ny tjeneste de kaller «Faktisk» som skal bekjempe falske nyheter ved å sjekke fakta i mediene.

Fremskrittspartiets informasjonssjef beskylder de tre mediene for å etablere et sannhetsministerium som skal overvåke den politiske debatten. Andre trekker på skuldrene og spør om det skal være nytt at mediene faktasjekker sine egne nyheter.

«Falske nyheter» er nyheter som er mer eller mindre oppdiktet eller der fakta er så vridd at de ikke stemmer med virkeligheten. De siste årene har spredning av slike «nyheter» eksplodert på internett. Det bidrar til å ødelegge den offentlige samtalen.

Donald Trump snudde imidlertid hele begrepet ved å kalle etablerte medier som New York Times og CNN for «fake news». Stort sett har han anvendt det som en generell betegnelse, men noen ganger også på faktabaserte saker som han ikke liker. Denne bruken av «falske nyheter» bidrar til å forvirre debatten, men er plukket opp av mange kritikere av de etablerte medier.

Denne undergravingen av tilliten til mediene er en bevisst strategi, som kan få som konsekvens at medienes rolle som korrektiv til makten blir svekket. Det beste våpenet mot dette er rett og slett å være nøye på å drive etterrettelig og faktabasert journalistikk. «Faktisk» kan være et bidrag til det.

Kritikken mot mediene er ofte basert på en forestilling om at de skal være nøytrale, som leder til anklager om at mediene seiler under falsk flagg. Vi i mediene kan bidra til en slik misforståelse dersom vi framstiller det som vi driver med formidling av nøytrale fakta.

Ingen, verken redaktører, jounalister eller medier er nøytrale. Mediene tar stilling, enten bevisst eller ubevisst. Det er imidlertid ingen hindring for at man kan drive pålitelig og faktabasert journalistikk.

Sjekking av fakta er viktig for tilliten. Men det er ikke nok. Vi må være bevisste om våre holdninger og vårt ståsted og være villige til åpen samtale om det. Et falskt nøytralitetsideal kan være med på å svekke tilliten.

Gå til innlegget

Religion som løsning

Publisert rundt 2 år siden

I stedet for å se på religionene som konfliktskapere, burde deres mulighet til å skape fred utnyttes.

Konflikten om Det hellige land er mer enn en konflikt om land, ressurser og makt. Det er mer enn en politisk konflikt. Det er også en konflikt der religioner kolliderer. Det er en grunn til at konflikten er blitt så bitter og engasjerer langt flere enn de som er direkte involvert. Jøder, muslimer og kristne over hele verden opplever at de har en interesse i den.

Derfor er det mange som mener at religionen er problemet. Merkelig nok har man ikke trukket den nærliggende konklusjonen at religionen også må være løsningen. En av de få som har forstått dette, er overrabiner Michael Melchior. «Det blir ikke politisk fred uten religiøs fred», sier han - og ut fra det har han i mange år arbeidet med å få dialog med de som gjerne karakteriseres som religiøse ekstremister.

Den såkalte fredsprosessen, som har til hensikt å forhandle fram en avtale som kan gjøre slutt på krigstilstanden mellom Israel og nabolandene samt gi palestinerne de rettigheter de har krav på, har pågått helt siden 1973. Det forunderlige er at de religiøse sidene av konflikten praktisk talt ikke har vært adressert.

Det ser ut til at man har tenkt at dersom det politiske løser seg, så vil det religiøse konfliktstoffet miste sin kraft. Eller man har vært redd for at dersom religion bringes inn, vil de politiske forhandlingene skjære seg. Denne tankegangen har sin rot i sekulariseringsteorien: At religion etter hvert vil gå over av seg selv. Det er en teori som har vist seg å slå feil, særlig i Midtøsten.

I stedet burde religionenes mulighet til å skape fred og forsoning vært utnyttet. Michael Melchior er av dem som har satset på dette. En annen er Trond Bakkevig, som lenge har arbeidet med Rådet­ for religiøse institusjoner i Det hellige­ land.

Det er interessant at Donald Trumps utsending til Midtøsten, Jason Greenblatt, valgte å møte nettopp dette rådet da han var på sin første tjenestereise til området. En varig fred oppnås ikke gjennom politisk kompromiss alene. Det må skapes nye realiteter i folks bevissthet. Og der er religion og religiøse ledere nøkkelen til endring.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
19 dager siden / 2643 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
18 dager siden / 2303 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
14 dager siden / 2249 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
28 dager siden / 2128 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1967 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 1494 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
14 dager siden / 1451 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
28 dager siden / 1441 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
22 dager siden / 1187 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere