Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Alkoholpolitikk i flyt

Publisert over 2 år siden

Gjennom fire år ved makten har Høyre og Frp vist at det de helst vil, er å liberalisere alkoholpolitikken.

«DET BLIR ingen store endringer her, fordi vi har jo vedtatt at alkoholpolitikken skal ligge fast.» Slik svarte helseminister og Høyre-nestleder Bent Høie på Vårt Lands spørsmål om partiets holdning til skjenketider. Svaret, som innebærer at Høyre vil gi kommunene større frihet på dette området, er et ekko av regjeringsplattformen. Der heter det at «regjeringen vil la hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligge fast».

GJENNOM FIRE år med Høyre-/Frp-regjering har vi hørt dette løftet bli gjentatt en rekke ganger, gjerne i forbindelse med endringer og forslag som innebærer at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk i realiteten flyttes. Det har vært mye av dette under helseminister Høie og de andre statsrådene som har vært i befatning med feltet i denne stortingsperioden.

FREDAG LISTET vi opp liberaliserende endringer: Vinmonopolet får nå holde åpent på påskeaften, pinse­aften og nyttårsaften. Reklameforbudet er myket opp med en formulering om «nøktern informasjon med bilder av alkoholproduktet og pris». De som dropper tobakken i taxfree-butikken kan ta med seg mer alkohol. Bønder som produserer sprit kan åpne gårdsutsalg. Bare det siste punktet er varslet i regjeringsplattformen. Vi må derfor anta at regjeringen mener resten av tiltakene holder seg innenfor rammen av en alkoholpolitikk som «ligger fast».

NÅR VI snakker om «hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk», handler det i stor grad om tilgjengelighet, fordi vi vet at økt tilgjengelighet gir økt forbruk og misbruk. Når regjeringen sørger for flere timer med åpne pol, mer billig vin på flyplassen samt mulighet for å kjøpe sprit på gårder over hele landet, er alkoholpolitikken i flyt. At Høie viser til at den skal ligge fast «fordi vi har jo vedtatt» det i Sundvolden-plattformen, endrer ikke på det.

GJENNOM FIRE år ved makten har Høyre og Frp vist at det de helst vil, er å liberalisere alkoholpolitikken, noe også partiprogrammene bekrefter. Særlig Frp går langt i å sidestille alkohol med en hvilken som helst annen forbruksvare, gjennom forslag om å fjerne alle salgsreguleringer, senke aldersgrensen på sprit og fjerne reklameforbudet.

DET ER en ærlig sak å ønske seg en mer liberal alkoholpolitikk, men da får man si det rett ut – i stedet for å late som man viderefører den vellykkede, norske linjen, der begrenset tilgjengelighet gir begrensede skadevirkninger.

Publisert i Vårt Land 28. august 2017.

Gå til innlegget

Omsorg og respekt

Publisert over 2 år siden

Norge er blant landene i Europa med høyest overdosedødsfall. Helsedirektoratet karakteriserer tallene som et «alvorlig folkehelseproblem».

Actis er rusfeltets samarbeidsorgan, og de er ­bekymret for den nasjonale overdosestrategien, som skal avsluttes i 2017. Organisasjonens leder Mina Gerhardsen etterlyser i Dagsavisen en sterkere plan for hvordan arbeidet mot overdosedød skal styrkes og videreføres. Etter fire års arbeid, har ikke målet om en «årlig nedgang i overdosedødsfall» blitt nådd.

I 2015 var det 289 narkotikautløste dødsfall blant bo-satte i Norge i 2015, mot 266 året før, ifølge Folkehelseinstituttet. Gjennomsnittet har vært 263 dødsfall hvert år siden 2003.

Det ligger an til at tilskuddsordninger til de ni kommunene som har vært hardest rammet, blir videreført, og at flere kommuner kommer inn i prosjektet.

Vi er enige med Actis om at et kjernepunkt i 
rusomsorgen er å se rusmisbrukeren som et helt menneske. I tillegg til å jobbe med tilbud som rene sprøyter og tilbud om nesespray med motgift, må arbeidet for et godt ettervern bygges kraftig opp.

Ettervern handler om å skaffe bolig, finne meningsfulle aktiviteter i hverdagen, eller å få en jobb å gå til. Det er ikke enkelt, men det er uhyre viktig. Det samme er oppfølging og hjelpetilbud til pårørende. Fremdeles er det et sterkt stigma knyttet til rusavhengighet og narkotikadødsfall.

Ofte møtes overdosedød med taushet fra omverdenen rundt, selv om sorgen for de som blir igjen, er like stor som for de som mister sine kjære for tidlig på andre måter.

I dag er det Verdens overdosedag, og disse dager pågår VM i gatefotball, i regi av Frelsesarmeen. Mange av deltagerne har bakgrunn i rusproblematikk. Dette er en happening, men forteller likevel mye om hva som er viktig: Å mestre, og føle at man har verdi. En av deltagerne sier: Når man kommer fra et mørkt sted er det utrolig deilig at man blir sett og at folk oppriktig bryr seg.»

Gå til innlegget

Klar melding fra kirken

Publisert over 2 år siden

Ja til en nærere og varmere kirke, er budskapet fra grasrota i Oslo bispedømme.

«Hvis Sturla Stålsett vil, så sitter han på Oslo bispestol om et halvt års tid», skrev Vårt Lands tidligere sjefredaktør Helge Simonnes i sin faste Dagsavisen-spalte tidligere i år. Mye tyder på at han har oversett noen svært viktige trekk ved Den norske kirkes utvikling.

Da resultatet av avstemningen ble presentert i går viste det seg at MF-professoren måtte se seg forbigått av både bymisjonsprest Kari Veiteberg og domprost Anne May Grasaas. Teller vi antallet første­stemmer – altså stemmegivernes primærønsker – ligger Veiteberg, med 118 stemmer, langt foran sin svoger Sturla Stålsett, som fikk 67 førstestemmer. Grasaas fikk 86 førstestemmer.

Noen avstemninger er på en spesiell måte
definerende for kirkens selvforståelse. Da presten Ivar Braut ble utnevnt til biskop i Stavanger, var dette et tydelig signal om at relativt konservative medarbeidere fremdeles har en naturlig plass i kirkefellesskapet.

Denne gangen hadde Oslo bispedømmeråd gjort en god jobb med å finne kandidater med relativt ulik kirkelig profil. Det gjør at vi også nå kan lese noen kirkelige tendenser ut av stemmegivningen. Den konservative kandidaten Kåre Rune Hauge og den dyktige organisasjonsbyggeren Marit Halvorsen Hougsnes er ute av konkurransen. Igjen står den akademiske og prinsipielle Stålsett, brobyggeren og relasjonsbyggeren Anne-May Grasaas – og på toppen – den ikke mindre akademisk kompetente Kari Veiteberg. Hun framstår i tillegg med en sterk og inkluderende diakonal profil.

Ja til en nærere og varmere kirke, er budskapet avstemningen gir fra grasrota i Oslo bispedømme. Ja til en kirke som møter mennesket ansikt til ansikt, som åpner døren for alle. Ja til et språk – gjerne radikalt – som inkluderer og inspirerer i stedet for å skape avstand.

I en situasjon der Kirkens økonomiske framtid er mer i spill enn på svært lenge, kan det godt hende Den norske kirke ville vært tjent med en frontfigur som også snakker politikernes og byråkratenes språk. Men spør du Den norske kirkes egne folk, er svaret vanskelig å tolke annerledes: De vil ha en kirke som først og fremst forkynner evangeliet for fattige, i ord og handling.

Vårt Lands leder 26. august 2017

Gå til innlegget

Valgkamp på brygga

Publisert over 2 år siden

Det er påfallende at en seks år gammel sak blir toppoppslag bare to uker før valget.

Aps leder Jonas Gahr Støre har fått støtte fra mange hold etter at Finansavisen skrev at det ikke ble betalt skatt og moms til arbeidere som oppgraderte brygga på hytta hans i Kilsund i 2011. Både statsministeren og NHO-sjefen er blant dem som mener Støre gjorde hva han kunne for å forsikre seg om at det ikke ble jobbet svart på brygga.

Støre tilbakeviser alle påstander om at han skulle ha visst om og godkjent at det ble jobbet svart på hans eiendom mens han var utenriksminister.

Uansett hva man mener i saken, er det påfallende at en seks år gammel sak blir toppoppslag bare to uker før valget. Da er det ikke så underlig at man stiller spørsmål om motivene til Finansavisens kilder, som førte til at bryggesaken plutselig kom på dagsorden.

Flere har omtalt saken som en «drittpakke», altså at noen med hensikt videreformidler eller avslører noe kompromitterende på et egnet tidspunkt. Vi vet ikke om ­Finansavisen har sittet på denne saken lenge. Men konsekvensen ser vi alle: Jonas Gahr Støre må bruke tid på å svare på spørsmål om brygga, ­heller enn å drive valgkamp i et svært tett løp.

Det er bare et par uker siden en lignende sak ­dukket opp, hvor oppmerksomheten ble flyttet fra politikk til person. Kunnskapsminister Torbjørn Røe ­Isaksen hadde vitset om «hvit makt» i et privat ­selskap. S­pøken var ikke morsom, og han la seg helt flat. Men saken ble lekket til media,og den ble en del av valgkampen.

De mange presseoppslagene om Røe Isaksen i etterkant, viser at store medier brakte videre en sak med lav vesentlighetsgrad. Frem til nå har det heller ikke kommet fram fakta om Støres bryggesak som viser at han har gjort noe ulovlig. Ettersom Finansavisen ikke hadde mer å legge på bordet i to dagers dekning, er det grunn til å sette spørsmålstegn ved om Finansavisen og andre norske medier er seg bevisst sitt ansvar om å skille uvesentligheter fra vesentligheter.

Å så tvil om politiske motstanderes moral og troverdighet kan være en effektiv strategi, og en velkjent metode. Ingen ønsker å være en «nyttig idiot» og la seg bruke av kilder med skjulte motiver. Selv ikke når det gjelder statsråder og politikere i Norges største partier.

Gå til innlegget

Valgkamp og flyktninger

Publisert over 2 år siden

Situasjonen til medmennesker fra krigsherjede områder burde vekke empati og føre til mobilisering.

De politiske partiene velger bevisst å styre unna temaet flyktningpolitikk i valgkampen, hevder John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty. Nå har organisasjonen lansert sitt fiktive parti «Flyktningpartiet», som ikke stiller til valg, men skulle ønske velgerne hadde stemt på dem om de hadde gjort det. Initiativet støttes blant annet av Flyktninghjelpen, NOAS og Mellomkirkelig råd.

Det har vært flere diskusjoner om flyktningpolitikk, også etter at valgkampen startet, men vi er enige med Amnesty i at spørsmålet synes å være nedtonet i valgkampen. Dette er forstemmende i et land med så lang historie knyttet til humanitær innsats. Unntaket er muligens Frp, som blant annet krever at asylsentra i Afrika og Asia skal erstatte dagens asylinstitutt.

En av årsakene til de andre partienes taushet er sannsynligvis det såkalte flyktningforliket, som ble inngått for to år siden av alle stortingspartier med unntak av fløypartiene. Mens Frp syntes avtalen var for liberal, var SV opptatt av at forliket etter deres mening inneholdt en rekke innstrammingsforslag som vil ramme mennesker med krav på opphold i Norge.

Det har også vært påpekt at de andre partiene har vært redde for å legge debatten i hendene på Frp. Med så mye frykt i deler av befolkningen – en frykt Frp har vært med på å skape – er det nemlig først og fremst dette partiet som vil tjene på debatten. Dette er enda mer forstemmende, og et eksempel på at partiet med sine skremsler har fått større innflytelse enn oppslutningen gir grunnlag for.

Den fortvilte situasjonen til medmennesker fra krigsherjede områder burde være et valgtema som vekker empati og fører til mobilisering. Norges historie som en humanitær aktør, både gjennom misjons- og bistandsinnsats, og i tiltak for flyktning­er, er konkretisering av verdier vi kan løfte fram med stolthet.

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», slik integreringsminister Sylvi Listhaug har antydet at hennes politiske motstandere ønsker. Det betyr heller ikke at vi ikke skal søke helhetlige løsninger sammen med andre europeiske land. Men vi har mye å gå på. En start kan være å løfte
opp situasjonen til sårbare barn, konvertitter og
ureturnerbare asylsøkere.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5509 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3738 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1327 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1217 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1080 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1077 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 999 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere