Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Sammen i troen

Publisert over 2 år siden

I året for reformasjonsjubileet bør det ligge til rette for nye fruktbare tverrkirkelige samtaler.

Det amerikanske forskningssenteret Pew ­Research Center har intervjuet 25.000 vesteuropeere i 15 land om skillelinjer mellom katolikker og protestanter. 500 år etter den protestantiske reformasjonen er funnene tydelige: Et flertall av både katolikker og protestanter mener at det er mer som forener trosretningene enn hva som skiller dem.

De økumeniske vindene som over tid har blåst fra katolsk såvel som protestantisk side bærer nå frukter. Ikke minst er klimaet her i Norge blant de mest tverrkirkelige i Europa. Seks av ti mener at likhetene mellom katolisismen og protestantismen er mest fremtredende, mens bare to av ti mener at forskjellene er større enn likhetene. Bare Tyskland og Neder­land er foran oss i tverrkirkelig fellesskapstenking.

Katolisismen har ikke alltid stått like høyt i kurs særlig i den lavkirkelige delen av norsk kristen­liv. Samtidig har det vært et sårt punkt for mange prote­stanter at de ikke har kunnet ha nattverdsfellesskap med katolikkene.

De senere årene er det blitt gjort en rekke tilnærminger fra begge hold. Pave Frans’ besøk i Lund den 31. oktober i fjor var et slående uttrykk for den økumeniske viljen på katolsk side. På dagen ett år før det som er blitt stående som 500-årsjubileumsdatoen for Martin Luthers oppgjør med Den katolske kirke, feiret paven et kristne felles­skapet mellom katolikker og protestanter.

På protestantisk side har vi i senere tid sett en økende grad av religiøse praksiser som søker tilbake til de katolske røttene. Her i Norge kan den stigende interessen for pilegrimsleden mot Nidaros sees som en del av dette bildet. Det samme kan sies om utbredelsen av lysgloben i Den norske kirke.

Viktigere er likevel det kontinuerlige økumeniske arbeidet som drives for eksempel gjennom Norges Kristne Råd. En hovedtanke med dette arbeidet er at de ulike kirkene skal gjenkjenne egen tradisjon i mangfoldet, og samtidig la sin egen tradisjon utfordres i møte med de andre.

Det er oppmuntrende at både katolikker og protestanter mener det er mer som forener enn som skiller. I året for reformasjonsjubileet bør det ligge til rette for nye fruktbare tverrkirkelige samtaler.

Gå til innlegget

Fornuftig at presten får vitne

Publisert over 2 år siden

Ibrahim-saken er en bekreftelse på at kirkesamfunnenes representanter har en naturlig rolle i utlendingsmyndighetenes prosess med å vurdere asylsøkeres tro.

SIDEN NOVEMBER i fjor har den afghanske familien Ibrahim sittet i kirkeasyl i Vågsbygd kirke. De hevdet å være kristne og mente at de derfor ville bli forfulgt i hjemlandet, men de ble ikke trodd av ­norske utlendingsmyndigheter, skrev Vårt Land i går.

DET HAR vært mange såkalte konvertittsaker de ­senere årene. De fleste som påberoper seg kristen tro som asylgrunn, kommer fra Afghanistan eller Iran. Ingen historier er like, men mange av dem som får avslag reflekterer – etter norsk målestokk – svakt rundt sitt påståtte trosbytte. Rundt om i landet stiller likevel menigheter og kristenledere seg bak «sine» konvertitter. Mange av støttegruppene har opplevd at deres vitnesbyrd om asylsøkerens tro ikke er blitt tillagt vekt, verken i nemnda eller i rettssalen. Kristne miljøers tynnslitte tillit til utlendingsmyndighetene førte til at et punkt om «praktiseringen av beskyttelse basert på religion» fikk plass i samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KrF/Venstre.

DETTE LÅ til grunn da de fire partiene i fjor presenterte konkrete tiltak for å motvirke feilgrep på konvertittfeltet. Tiltakene innebærer at utlendingsmyndighetene må lytte mer til folk med spesialkompetanse på tro og trosutøvelse. I fortsettelsen av dette ble det laget en ­instruks der UNE pålegges i større­ grad å tillate «at søkeren fører vitne når det avholdes nemndmøte for å avgjøre troverdigheten av konvertittens indre overbevisning». Dette betyr at asylsøkere som hevder å ha blitt kristne, skal få ha med seg noen som kjenner dem godt og som tror på deres historie, noen som med troverdighet kan fortelle hva konverteringen har betydd i asylsøkerens liv.

DERFOR FIKK familien Ibrahim lov til å møte Utlendingsnemnda (UNE) på nytt denne uka, sammen med sokneprest Nils Terje Andersen. Like etter at vår fredagsavis var gått i trykken på torsdag, kom beskjeden: Familien Ibrahim får bli i Norge fordi UNE mener ekteparet har «gitt en overbevisende redegjørelse (...) som vitner om en reell og ektefølt tro».

DET ER ikke slik at alle asylsøkere som sier at de er blitt kristne, snakker sant, men mange gjør det. Nettopp derfor må utlendingsmyndighetene jobbe for å danne seg et mest mulig helhetlig bilde av den enkelte konvertitt. Utfallet av Ibrahim-saken er en bekreftelse på at kirkesamfunnenes representanter har en naturlig rolle i denne prosessen.

Publisert i Vårt Land 2. september 2017

(Bildet: Sidiq Ibrahim og sokneprest Nils Terje Andersen. Foto: Henriette Lien Pedersen)

Gå til innlegget

Det er for sent å tie nå

Publisert over 2 år siden

Hva gjør vi når noen gir uttrykk for holdninger som i de flestes øyne er og milevis fra det som er akseptabelt i et sivilisert samfunn?

Spørsmålet aktualiseres stadig, og akkurat nå er det lederen i minipartiet Alliansen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, som setter temaet på dagsorden.

Ifølge NRK vil han «stoppe neger-kultur». Til Vårt Land sier han at krigene i Syria, Irak og Libya i stor grad styrt av «sionistiske interesser». Han bedyrer selv at han ikke er antisemitt, men han leder et parti der flere ønsker jødeparagrafen inn igjen Grunnloven. Forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, viser til at seks statsråder i fjor undertegnet handlingsplanen mot antisemittisme. Han forventer derfor at regjeringen går ut og tar avstand fra budskapet til Alliansen og dens leder.

Det er alltid et spørsmål om tjenligheten ved å ta aktivt avstand fra et budskap som i utgangspunktet har svært lav oppslutning: Man kan argumentere godt for å ignorere utspill som man ikke ønsker å gi oppmerksomhet. Eller man kan dra «trollene ut i lyset slik at de sprekker».

I dette tilfellet advarer Ervin Kohn mot å handle langs det første sporet: «Noen mener man hiver bensin på bålet ved å gi ham oppmerksomhet. Til det vil jeg si at det toget har allerede gått. Han gjør TV-opptredener i NRK og får spalteplass i avisene. I tillegg er han aktiv på sosiale medier. Vi kan ikke late som han er usynlig ved å tie», sa han til Vårt Land i går.

Det er heller ikke det statsråd Jan Tore Sanner (H) svarer når han blir forelagt Kohns oppfordring, men han er inne på det: «Det er viktig at vi tar til motmæle, men det er en balanse i hvor mye ekstra medieoppmerksomhet man skal bidra til rundt personer som ytrer seg rasistisk eller hatefullt», skriver han i en e-post.

Ikke alle utspill er verdt å bruke tid og krefter på, men strategien med å ignorere ytringer man ikke vil bidra til spinn rundt, var mer aktuell i en tid da redaktørstyrte medier alene bestemte hvilke budskap som fikk nå bredt ut. I dag kan hvem som helst bygge opp sin egen talerstol. Det har Hans Jørgen Lysglimt Johansen lyktes med, og derfor er det for sent å tie i hjel utspillene hans. Det eneste man oppnår er at ekkokammeret han opererer i, får utvikle seg videre. Det er ingen anstendige mennesker tjent med.

Gå til innlegget

Omsorg og respekt

Publisert over 2 år siden

Norge er blant landene i Europa med høyest overdosedødsfall.

Actis er rusfeltets samarbeidsorgan, og de er bekymret for den nasjonale overdosestrategien, som skal avsluttes i 2017. Organisasjonens leder Mina Gerhardsen etterlyser i Dagsavisen en sterkere plan for hvordan arbeidet mot overdosedød skal styrkes og videreføres. Etter fire års arbeid, har ikke målet om en «årlig nedgang i overdosedødsfall» blitt nådd. 


I 2015 var det 289 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Norge i 2015, mot 266 året før, ifølge Folkehelseinstituttet. Gjennomsnittet har vært 263 dødsfall hvert år siden 2003. Det ligger an til at tilskuddsordninger til de ni kommunene som har vært hardest rammet, blir videreført, og at flere kommuner kommer inn i prosjektet. 


Vi er enige med Actis om at et kjernepunkt i rusomsorgen er å se rusmisbrukeren som et helt menneske. I tillegg til å jobbe med tilbud som rene sprøyter og tilbud om nesespray med motgift, må arbeidet for et godt ettervern bygges kraftig opp. 

Ettervern handler om å skaffe bolig, finne meningsfulle aktiviteter i hverdagen, eller å få en jobb å gå til. Det er ikke enkelt, men det er uhyre viktig. Det samme er oppfølging og hjelpetilbud til pårørende. Fremdeles er det et sterkt stigma knyttet til rusavhengighet og narkotikadødsfall.


Ofte møtes overdosedød med taushet fra omverdenen rundt, selv om sorgen for de som blir igjen, er like stor som for de som mister sine kjære for tidlig på andre måter. 

I dag er det Verdens overdosedag, og disse dager pågår VM i gatefotball, i regi av Frelsesarmeen. Mange av deltagerne har bakgrunn i rusproblematikk. Dette er en happening, men forteller likevel mye om hva som er viktig: Å mestre, og føle at man har verdi. En av deltagerne sier: «Når man kommer fra et mørkt sted er det utrolig deilig at man blir sett og at folk oppriktig bryr seg.»

Gå til innlegget

Det er for sent å tie i hjel Lysglimt

Publisert over 2 år siden

Hans Jørgen Lysglimt Johansen har lyktes med å bygge opp en talerstol. Derfor er det for sent å tie i hjel budskapet hans.

HVA GJØR vi når noen gir uttrykk for holdninger som i de flestes øyne er langt over streken og milevis fra det som er akseptabelt i et sivilisert samfunn? Spørsmålet aktualiseres stadig, og akkurat nå er det lederen i minipartiet Alliansen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, som setter temaet på dagsorden.

IFØLGE NRK vil han «stoppe neger-kultur». Til Vårt Land sier han at krigene i Syria, Irak og Libya i stor grad styrt av «sionistiske interesser». Han bedyrer selv at han ikke er antisemitt, men han leder et parti der flere ønsker jødeparagrafen inn igjen Grunnloven. Forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, viser til at seks statsråder i fjor undertegnet handlingsplanen mot antisemittisme. Han forventer derfor at regjeringen går ut og tar avstand fra budskapet til Alliansen og dens leder.

DET ER alltid et spørsmål om tjenligheten ved å ta aktivt avstand fra et budskap som i utgangspunktet har svært lav oppslutning: Man kan argumentere godt for å ignorere utspill som man ikke ønsker å gi oppmerksomhet. Eller man kan dra «trollene ut i lyset slik at de sprekker».

I DETTE tilfellet advarer Ervin Kohn mot å handle langs det første sporet: «Noen mener man hiver bensin på bålet ved å gi ham oppmerksomhet. Til det vil jeg si at det toget har allerede gått. Han gjør TV-opptredener i NRK og får spalteplass i avisene. I tillegg er han aktiv på sosiale medier. Vi kan ikke late som han er usynlig ved å tie», sa han til Vårt Land i går.

DET ER heller ikke det statsråd Jan Tore Sanner (H) svarer når han blir forelagt Kohns oppfordring, men han er inne på det: «Det er viktig at vi tar til motmæle, men det er en balanse i hvor mye ekstra medieoppmerksomhet man skal bidra til rundt personer som ytrer seg rasistisk eller hatefullt», skriver han i en e-post.

IKKE ALLE utspill er verdt å bruke tid og krefter på, men strategien med å ignorere ytringer man ikke vil bidra til spinn rundt, var mer aktuell i en tid da redaktørstyrte medier alene bestemte hvilke budskap som fikk nå bredt ut. I dag kan hvem som helst bygge opp sin egen talerstol. Det har Hans Jørgen Lysglimt Johansen lyktes med, og derfor er det for sent å tie i hjel utspillene hans. Det eneste man oppnår er at ekkokammeret han opererer i, får utvikle seg videre. Det er ingen anstendige mennesker tjent med.

Publisert i Vårt Land 1. september 2017.

(Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
13 dager siden / 1851 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1572 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
29 dager siden / 1226 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 1 måned siden / 960 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
23 dager siden / 837 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere