Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Kirkeasyl vil alltid være vanskelig

Publisert nesten 2 år siden

Kirken har et selvstendig ansvar for å vurdere konkrete asylanters sak og vurdere om asylet er berettiget.

«VI KAN ikke og vil ikke sette oss ut over norsk lov», sa biskop Ingeborg Midttømme om kirkeasylet som ble avsluttet i Spjelkavik kirke. Hvis dette tas ut av sin sammenheng og forstås som en prinsipiell uttalelse, ville det innebære en avvikling av kirkeasylene. For essensen i kirkeasyl er jo at kirken gir et fristed til folk som ellers ville måtte ta de konsekvenser loven fører med seg.

KIRKEASYL ER ikke noen ordning. Det er en handling ut fra en konkret situasjon. Derfor lar det seg ikke gjøre å lage regler for kirkeasyl. Kirkeasylet er en historisk tradisjon basert på at kirken tar mot og gir beskyttelse til mennesker som opplever seg truet på livet. Siden kirken ikke kan være noe varig oppholdssted, må det også forutsette en utgang som enten betyr at asylanten får sin sak gjennom
eller må godta den avgjørelse samfunnet har truffet.

I PRINSIPPET må kirken bare akseptere det dersom staten velger å bruke maktmidler for å avslutte et
kirkeasyl. Men politikerne har innsett at slik maktbruk i et hellig rom vil støte an mot det mange mennesker vil oppfatte som anstendig og rettferdig. Derfor har alle justisministre bekreftet og videreført rundskrivet fra 1993 om at politiet ikke skal hente ut kirkeasylanter med makt. Det gjelder også den nåværende regjeringen, til tross for at regjeringserklæringen sier at kirkeasyl skal avskaffes.

AT POLITIET ble brukt i Spjelkavik, er ikke noe brudd på rundskrivet, fordi kirkelige instanser var involvert i beslutningen. Det er her det mest interessante perspektivet i denne saken ligger. Den illustrerer at kirken har et selvstendig ansvar for å vurdere konkrete asylanters sak og gjøre seg opp en mening om det kan ha en berettigelse å fortsette asylet.

MEN HELLER ikke for slike vurderinger lar det seg gjøre å lage generelle regler. Det er den konkrete situasjonen som må ligge til grunn. Når kirkeasyl opphører uten at asylanten har fått sin sak gjennom, har det som oftest vært en forståelse mellom menighet og asylant at asylet ikke tjener noen hensikt lenger.

KIRKEASYL ER vanskelig. Det må det være, fordi det er basert på en konkret vurdering av en unntakssituasjon. Det betyr ikke at det er noe som ikke bør forekomme.

Publisert i Vårt Land 19. juli 2017.

Gå til innlegget

Sterk og splittende

Publisert rundt 2 år siden

Erdogan har ikke benyttet den muligheten kuppet åpnet for å bli en samlende leder som bygger bru i et splittet folk.

Når Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan lover å halshogge forræderne som sto bak kuppet mot ham for ett år siden, er det både en hilsen til hans egne tilhengere og en advarsel til motstanderne. Siden Tyrkia ikke har dødsstraff, kan det være et retorisk grep. Men det kan også bety at han vil utfordre EU med å innføre dødsstraff.

Folket avviste resolutt de som ville avsette ­Erdogan med makt i fjor. Det tyrkiske folket har valgt sin leder ved demokratiske valg, og vil ikke kaste vrak på demokratiet. Det viste de ved modig å stå opp mot kuppmakerne med livet som innsats. Også opposisjonspartiene forsvarte presidenten mot de udemokratiske kreftene.

Men Erdogan har ikke benyttet den muligheten dette åpnet for å bli en samlende leder som bygger bru over konfliktene. Betegnende nok var feiringen av ettårsdagen lagt opp som et arrangement for ­regjeringspartiet, der opposisjonen ikke var invitert.

At et forsøk på å ta livet av presidenten og ta makten med vold fører til unntakstilstand og rettsoppgjør, er ganske naturlig. Men Erdogan har benyttet unntakstilstanden til et bredt anlagt oppgjør med alle som han oppfatter som motstandere. Fortsatt vet ikke folk hvem som egentlig sto bak kuppet. Det skyldes ikke minst den manglende åpenheten om det som skjer.

Erdogan og hans parti ­orienterte seg i sin tid mot ­Europa og søkte medlemsskap i EU. Den lunkne mottagelsen det fikk i EU, kan ha vært et bidrag til at han fører en stadig hardere retorikk mot EU. Men det er også mye som tyder på at han ble mer interessert i å gjøre Tyrkia til en regional makt i Midtøsten.

Som medlem av Nato og gjennom flyktningavtalen med EU er Erdogan en mann de europeiske landene ikke kan komme utenom. Det vet han. Og han har fortsatt flertallet av folket bak seg. Dermed står han sterkt og kan gjøre som han vil.

Siden han står så sterkt, burde han hatt alle ­muligheter til å forsone et dypt splittet folk. ­Dessverre har han valgt en annen kurs.

Gå til innlegget

Al Jazeera

Publisert rundt 2 år siden

At en utenlandsk makt krever at myndighetene stenger en fjernsynskanal, ville vanligvis skapt sterkere reaksjoner.

Den saudi-arabiske koalisjonen mener 
tydeligvis alvor med sitt krav om at Qatar må stenge TV-stasjonen Al Jazeera, som er basert i Qatar. Den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson var onsdag i Jeddah for å legge fram et forslag til løsning på krisen, der viktige USA-allierte er på begge sider. Da fikk han klar beskjed om at så lenge Al Jazeera fikk fortsette, kan det ikke bli noen avtale.

At en utenlandsk regjering kan forlange at en mediebedrift skal stenges, er et uaksabelt krav for USA, på tross av alt presidenten har sagt om «fake media». Selv om Qatars regjering eier kanalen, har den vist journalistisk uavhengighet. Likevel har reaksjonene på kravet om stengning vært forbausende forsiktige i den vestlige verden.

Al Jazeera var noe helt nytt i den arabiske verden da den ble lansert i 1996. Alle fjernsynskanaler sendte kun de nyheter og synspunkter som myndighetene i de ulike mer eller mindre diktatoriske statene ønsket. Al Jazeera ville derimot følge vestlige standarder for uavhengighet og pluralisme, og hadde som program alltid å presentere motstemmer. Det gikk et sjokk gjennom araberlandene da Israels synspunkter ble presentert av israelere som snakket hebraisk.

Men også i vestlige land ble man bekymret da Al 
Jazeera også slapp til Osama bin Laden i sine sendinger. Kanalen fungerte som bin Ladens røst til verden, og bidro til å gjøre ham kjent. Også senere har Al Jazeera sluppet til folk som Vesten definerer som terrorister. Det er dette som er argumentet når Saudi-Arabia hevder at Al Jazeera har «blod på hendene» og er en sponsor for terrorisme.

Når Saudi-Arabia er så ute etter Al Jazeera, henger det nok mer sammen med kanalens rolle i å fremme den arabiske våren. Det handlet ikke bare om at Al Jazeera slapp til de opposisjonelle stemmene. Mens de engelskspråklige sendingene til kanalen er balanserte, var den arabiskspråklige sendingen langt mer aktivistisk. Og den er veldig forsiktig med å kritisere Qatars regjering.

Likevel er Al Jazeera et viktig pustehull i Midtøsten. Kravene om å stenge den er et anslag mot pressefriheten. Det er viktig at de ikke når fram.

Gå til innlegget

Et tap for Kina, og for oss

Publisert rundt 2 år siden

Liu Xiabo sloss for det kinesiske folket.

Det er 79 år siden sist en Nobelprisvinner døde i fangenskap. Carl von Ossietzky døde i Hitlers fengsel i 1938. Liu Xiaobo døde i kinesiske myndigheters varetekt i går. Først da det var for sent å redde ham fortalte myndighetene at han var alvorlig syk.

Lius død er et tap for Kina. Det kinesiske kommunistpartiet hevder at han var en trussel mot stabilitet og orden i samfunnet. Men som Liu selv understreket: Kina er mye mer enn kommunistpartiet. Han sloss for det kinesiske folket. At motkreftene ble så altfor sterke er et tap for Kina.

Men den er også et tap for oss. «I dag har verken nasjonalstaten eller et flertall innen nasjonalstaten en ubegrenset autoritet. Menneskerettighetene begrenser hva nasjonalstaten og flertallet kan gjøre», sa Thorbjørn Jagland i sin tale ved utdelingen av Nobelprisen i 2010. Kinesiske myndigheter hevder, i likhet med en rekke andre autoritære stater, at statens sikkerhet går foran menneskerettighetene. Med Lius død er et av de sterkeste vitnene mot dette synet blitt borte.

Den er også et tap for Norge. «Mens andre nå teller sine penger og fokuserer på sine kortsiktige nasjonale interesser, eller er likegyldige, har den norske Nobelkomité igjen valgt å støtte de som slåss for oss alle», sa Thorbjørn Jagland i 2010. Dessverre viste norske myndigheter ikke noen slik støtte for Nobelprisvinneren. Det blir vår felles skam.

Liu Xiabo var en etablert og respektert professor i litteraturvitenskap da studentene hans protesterte på Tianmenplassen i Beijing i 1989. Liu valgte å solidarisere seg med studentene, og det ble vendepunktet i livet hans. Han ble det sentrale midtpunktet for en demokratibevegelse i Kina.

Liu ville ikke ha noen rask omveltning. Han mente Kina hadde sett nok av revolusjoner og forsøk på å framtvinge raske endringer. Men han ville at det skulle settes i gang en prosess som kunne gi demokrati og rom for menneskerettighetene.

Dessverre har utviklingen i Kina gått motsatt vei. Mange hevder at den enorme økonomiske framgangen må være et unnskyldende moment. Men nettopp fordi økonomisk vekst ikke skal komme på bekostning av frihet, er det viktig å få snudd denne utviklingen.

Gå til innlegget

Trump redder Assad

Publisert rundt 2 år siden

Våpenhvilen i det sørlige Syria er et signal om at USA under Trump er i ferd med å akseptere at Assad blir sittende.

Møtet mellom Vladimir Putin og Donald Trump fikk et konkret resultat i at det ble inngått en våpenhvile i det sørlige Syria, noe Trump har framholdt som et bevis på at møtet var vellykket. Skeptikerne tror denne vil lide samme skjebne som tidligere brutte våpenhviler. Men denne avtalen mellom USA og Russland kan likevel innvarsle noe nytt.

Den sørlige delen av Syria er både symbolsk og strategisk viktig. For det første var det her - i Deraa - at opprøret mot Assadregimet startet for seks år siden. For det andre grenser området mot Israel, noe som flere ganger har ført til skuddveksling mellom israelske styrker og ulike syriske opprørsgrupper. Dermed kunne Israel bli trukket inn i konflikten.

Våpenhvilen skal etter avtalen overvåkes av Russland og Jordan, der Russland er ansvarlig for å holde regjeringsstyrkene i ro, mens Jordan skal holde opprørerne på matta. Flere av disse opprørsgruppene har støtte fra USA. Avtalen innebærer at Russland tar kontrollen over grenseområdene til Israel, og at opprørerne må oppgi kampen mot Assad i denne symbolsk viktige delen av landet.

I praksis har USA dermed fredet Assad-regimet. Under Obama USAs politikk at en løsning i Syria måtte innebære at Assad fjernes. Offisielt er dette fortsatt Trump-administrasjonens linje. Det er heller ikke lenge siden Trump truet Assad, og amerikanske fly bombet syriske regjeringsstyrker. Men den siste forståelsen med Russland er en indirekte innrømmelse av at USA aksepterer løsninger som innebærer at Assad fortsetter.

En total løsning for hele Syria er likevel ikke i sikte. En ny runde med forhandlinger i Geneve denne uka førte ikke til noen resultater. I nord kompliseres situasjonen av at både Tyrkia og Iran er involvert. Iran ønsker å sikre seg kontrollen over en landstripe gjennom Irak og det nordlige Syria til Middelhavet i Libanon. USA under Trump har som hovedprioritet å hindre Iran i å oppnå det. Tyrkia ønsker å hindre etableringen av kurdisk selvstyre i Syria, mens USA er alliert med kurdiske styrker.

Det gjenstår å se om våpenhvilen holder. Men den er et signal om at USA gir opp å fjerne Assad.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
22 dager siden / 8276 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 6230 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
17 dager siden / 3343 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
12 dager siden / 2601 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 2139 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1920 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
10 dager siden / 1694 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
6 dager siden / 1641 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
6 dager siden / 1521 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere