Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Flyktningenes advarsel til kunstnerne

Publisert nesten 2 år siden

Redselen for å bli karikert, misforstått, stigmatisert og banalisert oppstår i alle miljøer som får søkelyset på seg.

«VI ER ikke en råvare du kan mate inn i ditt neste kunstprosjekt.» «Vår kamp er ikke en anledning, våre kropper er ikke en valuta du kan bygge din karriere med.» Slik lyder to av ti punkter som den australske organisasjonen Risk har satt opp for å veilede kunstnere som ønsker å jobbe med flyktningers situasjon. Risk er startet og drevet av flyktninger, asylsøkere og tidligere politiske fanger.

«KUNSTNERE HEVDER ofte at de vil vise ‘den menneskelige siden av historien’ gjennom en feilaktig oppfatning av nøytralitet og begrenset forståelse av sin egen posisjon både av hensyn til egen partiskhet og posisjon», skriver Risk. Organisasjonen forventer at kunstnere som tar kontakt har gjort grundige undersøkelser på forhånd og kjenner det solidaritetsarbeidet som gjøres av ulike aktører.

INNHOLDET OG tonen i utspillet sier noe om en sårbar gruppe, som føler seg eller frykter å bli utnyttet av folk som ikke forstår hvilke lidelser de har vært gjennom – og advarselen gjelder uansett hvor gode intensjonene måtte være. På én måte er det overraskende: De fleste tenker nok at flyktninger vil være glade for alle som setter deres situasjon på dagsorden. Samtidig er det forståelig at mennesker som har vært gjennom så mye vondt, ønsker å eie sin egen fortelling og stille strenge krav til alle som vil bruke deres skjebne i egne prosjekter.

NÅ ER det selvsagt ikke slik at ulike grupper i samfunnet kan bestemme hvordan og på hvilke premisser de skal figurere i kunst, litteratur, nyhetsformidling eller andre uttrykk. Som generalsekretær i NOAS og tidligere leder i Norsk Journalistlag, Ann-Magrit Austenå, sier: «Kunstnere må selvsagt være frie til å ta opp hva de måtte ønske.»

LIKEVEL KAN alle forstå flyktningers frykt for at deres liv skal bli redusert til et kunstprosjekt de ikke identifiserer seg med eller fortalt på en måte som ikke tar opp i seg den smerten og det alvoret de selv mener er påkrevd. Redselen for å bli karikert, misforstått, stigmatisert og banalisert oppstår i alle miljøer som får søkelyset på seg, enten det er en menighet, et politisk parti eller en annen tydelig definert gruppe.

DE SOM driver med historieformidling skal ikke la seg styre av dette, men advarselen fra Risk setter likevel fingeren på noe viktig: Jo mer sårbart et menneske er, desto mer empati bør det møtes med.

Publisert i Vårt Land 17. august 2017

Gå til innlegget

Asyl-paradoks

Publisert nesten 2 år siden

Det er viktig ikke å glemme at tusener fremdeles flykter, selv om vi ikke ser dem her i Norge.

Fire av ti mener Norge må ta imot færre asylsøkere enn vi gjør i dag. Det til tross for at tallene for antall asylsøkere som kom til 2016 er de laveste på 20 år.

Hvorfor er det slik? Norge har allerede en streng innvandringspolitikk, og statsminister Erna Solberg klager heller ikke: – Jeg er i hovedsak fornøyd med hovedgrepene vi har tatt, selv om vi må være beredt til å gjøre tilpasninger hvis tilstrømmingen skulle bli sterk, sier hun til NTB.

Målingen i Dagbladet ble tatt opp i sommer. Sylvi Listhaug mener tallene fra undersøkelsen viser at «folk flest har skjønt alvoret», og at Frp er det eneste partiet som er i takt med folket.

I sommer har også Italia nærmest bønnfalt sine europeiske naboer om å være med på en flyktningdugnad. 96.800 personer har siden nyttår kommet sjøveien til Italia, viste tall fra FNs høykommissær for flyktninger i begynnelsen av august. 2.408 personer er omkommet eller er fortsatt savnet.

Norge opplevde tidenes tilstrømning av ­mennesker på flukt i 2015. Så sluttet de å komme. ­Norge strammet kraftig til. Det er nesten som om man tror mennesker ikke er på flukt lenger, ­fordi de ikke er synlige i like stor grad her i ­Norge. Men som ­tallene viser, stemmer ikke det. Likevel er kontrasten stor fra 2015 til i dag. Etter den store asylveksten, stengte en rekke ­europeiske land grensene sine. Siden da har det vært en kraftig nedgang over hele kontinentet, men i Norge er ned­gangen spesielt stor. Sylvi Listhaug er svært fornøyd med lavest mulig tall.

Men er det noe å være fornøyd med? Antallet ­flyktninger i verden har ikke gått ned, vi har bare forhindret dem i å komme til oss. Vi vet at Libya er et dysfunksjonelt og splittet land, der lovløse 
tilstander har åpnet for kyniske bakmenn som ­organiserer turer over Middelhavet til Italia. Turer som koster mange livet.

Meningene om hvor mange asylsøkere og ­flyktninger Norge skal ta imot, og hvordan man best kan hjelpe, er ulike. Men det er viktig ikke å glemme at tusener fremdeles flykter, selv om vi ikke ser dem her i Norge.

Gå til innlegget

Hets på barnas vegne

Publisert nesten 2 år siden

Hver femte barnevern­ansatt vurderer å slutte. Det er et skummelt tall.

RUNDT 20 prosent av de ansatte i barnevernet vurderer å slutte i jobben sin på grunn av netthets, viser en ny rapport fra Fellesorganisasjonen (FO). Når vi vet at det først og fremst er brukerne og pårørende som står for hetsen, er det skummelt.

I TILLEGG kommer trusler, sjikane og trakasseringer utenfor nett. Nærmere 30 prosent av de som svarte i undersøkelsen innrømmer at de i løpet av det siste året har vært utsatt for vold eller trusler om vold mer enn én gang.

DETTE ER en sektor som går folk tett på livet. Det er ømtålige saker. Når vi vet at det utløses tiltak for rundt 50.000 barn i året, kan en saktens si at hetsen ikke er mer enn en kan forvente fra fortvilte foresatte. Men det kan man ikke, her skal det være nulltoleranse.

«I YTTERSTE konsekvens innebærer netthets at ­barnas rettssikkerhet blir truet. Hvem skal ta vare på de mest sårbare barna i landet dersom barne­vernansatte blir skremt bort fra jobbene sine?» spurte forbundsleder i FO ut i lufta i en artikkel i ­Dagbladet i går.

REGELVERKET FOR å gå til inngrep når det er snakk om barnevern er strengt i Norge. Tunge vurderinger ligger bak hvert enkelt tilfelle. Sånn sett er tallene er neppe for høye, her finnes garantert mørketall.

BARNEVERNSANSATTE HAR en bokstavelig talt livsviktig jobb. Barn er ofrene, foreldre og andre som hetser er tross alt de maktsterke. ­Skremmende nok vet en stor andel ansatte ikke hvem som hetser, når det hetses på nett. Det ansiktløse «trollet» der ute viser seg sjelden, det gjør det naturligvis enda mer skremmende. For det lusker rundt, og ingen vet hva det kan finne på.

DET ER lett å gi opp og tenke at dette ikke er det ikke noe å gjøre med. Det er det muligens ikke, ­heller. ­Nettet er et «dyr» som forfølger og rammer oss alle, fra tid til annen og før eller senere. Det det er noe å gjøre med, er å sørge for at alle – alle – ansatte kjenner til at det finnes rutiner på arbeidsplassen om håndtering av netthets. Hvis det ikke finnes, må det lages.

UNDER EN demonstrasjon for noe tid siden gikk folk under parolen «barnevernet = gestapo». Under den ligger det mye hat. Mot barnas beste.

Publisert i Vårt Land 15. august 2017

Gå til innlegget

Troll i ord

Publisert nesten 2 år siden

Trumps utfall om at Nord-Koreas eskalerte atomtrusler vil bli møtt med «ild og raseri som verden aldri har sett maken til», snur Roosevelt-linjen på hodet. Den legger alt på bordet.

«Hans motstandere tar ham bokstavelig, men ikke på alvor. Hans tilhengere tar ham på alvor, men ikke bokstavelig», skrev Salena Zito i et uvanlig klarsynt Trump-essay i The Atlantic (september, 2016). Her ligger noe av forklaringen på at Donald Trump ble verdens mektigste mann: Støttespillerne hans tar ham ikke bokstavelig. Hyperbolene og overdrivelsene skal likevel ikke tolkes pålydende. De må forstås som pekere, som signaler. Slik ble Trump president. Ved å tøye og leke med språkets elastisitet.

Problemet er han ikke lenger driver valgkamp eller snakker til sine støttespillere. Nå snakker han til verden. I en setting der ord forplikter.

Og derfor er krigshissingen mot Pyongyang og Caracas så urovekkende. Fordi Trumps geopolitiske utbrudd på Twitter ikke lenger bare er vink og signaler til sine følgere, men ord med tyngde og faktiske konsekvenser. På den måten kan Trump bli nødt til å kjenner at språkets elastisitet faktisk har en tålegrense. At bordet fanger.

Som Henrik Thune, seniorforsker ved Nupi, poengterer: «Det urovekkende er at Trump har lagt seg på et skingrende retorisk nivå som snart vil undergrave hans egen militære troverdighet, og diplomatiske kraft – når ord ikke følges av handling – og han kan derfor i fremtiden bli tvunget til å følge opp sin egne språkhandlinger med faktisk handling, for nettopp ikke å stå ydmyket og svekket tilbake, noe han psykisk antagelig er svært dårlig utrustet til å bære over tid.»

«Speak softly, and carry a big stick». Slik oppsummerte Theodore Roosevelt USAs utenrikspolitikk. Fritt oversatt: Legg minst mulig på bordet, og følg opp alle trusler med faktisk handling. Ellers devalueres trusselen, og tomme trusler er som kjent ingenting verdt.

Trumps spontane, improviserte utfall om at Nord-Koreas eskalerte atomtrusler vil bli møtt med «ild og raseri som verden aldri har sett maken til» og at han «ikke utelukker militære tiltak i Venezuela»(!), snur Roosevelt-linjen på hodet. Den legger alt på bordet.

Slik kan det gå troll i ord. For å ivareta USAs kredibilitet kan Trump bli nødt til å demonstrere «fire and fury» i all sin gru.

Gå til innlegget

Pilegrim og penger

Publisert nesten 2 år siden

Vi skal ikke stille krav til hvem som skal få kalle seg pilegrim. Men kommersialisering må ikke fortrenge den enkle vandringen.

Pilegrimsvandringer begynner å ligne mer og mer på turisme, sa presten Kjell A. Nyhus i gårsdagens avis. Han mener pilegrimssentrenes satsing på kommeriselle tilbud utvanner hele ideen bak pilegrimsvandringen, som er enkelhet, stillhet og nøysomhet.

Den økende interessen for pilegrimstilbud de senere årene har mye positivt ved seg. Det reflekterer en økende interesse for det åndelige i et stadig mer sekulært samfunn, men også en lengsel etter å knytte det åndelige til noe konkret og kroppslig. Det handler om mer enn å be en bønn på en turistreise. En pilegrim skal være i stillhet i nærkontakt med naturen, og en pilegrim skal ha et mål som gir reisen retning.

Det betyr ikke at vi skal fremme en pilegrimspurisme og stille krav til hvem som skal få kalle seg pilegrim. Vi oppfatter heller ikke at det er Nyhus' anliggende. Han kritiserer pilegrimssentrene som er etablert de senere årene for å satse på å bygge ut dyre tilbud som ligner på turisme og for lite på å legge til rette for rimelige vandringer i naturen.

Pilegrimssentrene svarer at de ønsker at kommersielle krefter skal overta selve den praktiske organiseringen av pilegrimstilbud. Det er i utgangspunktet ikke noe galt i det. Men spørsmålet blir hva slags tilbud det stimuleres til. Dersom hovedhensikten er å bidra til økt verdiskaping langs pilegrimsleden, blir de enkle tilbudene lett skadelidende. Det burde være en hovedoppgave for pilegrimssentrene å sørge for å gjøre det mulig å vandre som pilegrim uten å måtte betale store beløp for det.

Tilrettelegging og vedlikehold av de ulike pilegrimsledene, med merking og rydding og oppdatering vil neppe være noe markedskreftene tar seg av. Det må være primæroppgaven for pilegrimssentrene å bidra til at det er mulig å vandre som pilegrim på egen hånd.

Så er det ingen grunn til å kritisere de som utvikler kommersielle tilbud med pilegrimspreg. Det kan være et bidrag til en mer meningsfylt turisme. Men det må ikke skje til fortrengsel for den egentlige ideen med pilegrimsvandring.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
19 dager siden / 8150 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 6135 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
14 dager siden / 3317 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
9 dager siden / 2552 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 2113 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
29 dager siden / 1736 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 1733 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
7 dager siden / 1648 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
3 dager siden / 1505 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere