Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Etikk og kildekritikk

Publisert nesten 2 år siden - 235 visninger

Scientologi-bevegelsens kampanje «Veien til lykke» har blitt brukt i etikkundervisning i en norsk femteklasse. Kampanjen beskrives som «den første moralkodeksen som utelukkende er basert på sunn fornuft», og målet er «å stanse det moralske forfallet som plager samfunnet vårt». Den er forfattet av L. Ron Hubbard, bevegelsens grunnlegger. Det er problematisk på flere plan.

Hvis etikkprogrammet, eller «moralkodeksen» som de altså selv sier, blir brukt som eksempel på hva etisk oppførsel er, gir man mer legitimitet til Scientologikirken enn det som er forsvarlig. Særlig overfor grunnskoleelever, selv om det ble opplyst at det var Hubbard som hadde skrevet det.

Går man inn på hjemmesiden til Veien til lykke, får lærere tilbud om en ressurspakke med «gode og ­effektive verktøy», «en hardtslående læreplan til å undervise i livsprinsipper basert på sunn fornuft (...)» , med materiell som hefter, audiovisuelle hjelpemidler og plakater. Man får også vite om forfatteren: «I og med at han gav praktiske løsninger til menneskets mest påtrengende problemer, er L. Ron Hubbard en av de mest hyllede humanitære figurer i denne, så vel som enhver ­annen, tidsalder.» Men ingen steder står det at Hubbard er Scientologikirkens grunnlegger. Det er en opplysning som åpenbart burde ha vært med.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer til å være ekstra på vakt mot materiell fra kontroversielle grupper, selv om han på generelt grunnlag mener det er greit å bruke informasjon fra ulike trossamfunn for å belyse hva de står for.

Kunnskap er essensielt. Men jo mindre kunnskap man har om religioner generelt, jo mindre klarer man å skille mellom hva som er bra og hva som er dårlig. Det aktuelle etikk-kurset gir ingen kunnskap om hvem som står bak og hva de står for. Det er derfor ikke egnet til undervisning om religion. Som etikk-kurs seiler det under falsk flagg. Derfor bør skolene si nei takk.


FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25.01.2017

Gå til innlegget

Trump og Jerusalem

Publisert nesten 2 år siden - 1409 visninger

Israel har sin hovedstad i Jerusalem. Hvorfor er det da så kontroversielt om USA legger sin ambassade dit?

Å FLYTTE USAs ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem er et av Donald Trumps valgløfter. I Midtøsten er det stor oppmerksomhet om hva han vil gjøre med det. Høyresiden i Israel forventer en rask oppfyllelse, mens både palestinerne og arabiske ledere har advart mot konsekvensene.

HVORFOR ER dette så kontroversielt? Israel har hatt sin hovedstad i Jerusalem siden 1949. Både regjeringen og parlamentet har sitt sete der. Så hvorfor kan man ikke legge ambassadene der hovedstaden i praksis er? Ingen land har ambassade i Jerusalem - noe som er ganske upraktisk.

FN VEDTOK i 1947 at det skulle opprettes en jødisk og en arabisk stat i Palestina. Jerusalem skulle ha en særstatus, administrert av FN. I krigen som fulgte erobret og annekterte Israel Vest-Jerusalem og Jordan Øst-Jerusalem. Ingen av disse anneksjonene fikk internasjonal anerkjennelse, og de aller fleste land lokaliserte derfor sine ambassader i den nye staten til Tel Aviv.

I 1967 erobret Israel også Øst-Jerusalem. Mens resten av Vestbredden ble lagt under militærstyre, ble Øst-Jerusalem innlemmet i Israel. I 1980 ble det vedtatt som en del av landets grunnlov at Jerusalem er Israels udelelige hovedstad. FN og de fleste internasjonale organer hevder at Øst-Jerusalem er en del av de okkuperte palestinske områdene. Dette er nå en viktig grunn til at ingen land har sine ambassader i byen.

HVIS USA (eller et annet land) legger sin ambassade til Jerusalem, anerkjenner man Israels anneksjon av Øst-Jerusalem og setter seg ut over FNs resolusjoner. Det innebærer i praksis å si nei til palestinernes krav på Vestbredden som territorium for sin stat. Det vil signalisere en ensidig støtte til Israel framfor fortsettelse av fredsprosessen.

PRESIDENT TRUMP har signalisert at han både ønsker å bidra til å løse konflikten mellom Israel og palestinerne og at han vil støtte Israel i tykt og tynt. Avgjørelsen om ambassaden vil være en avgjørelse om hvilken av disse linjene hans regjering vil følge. Vi håper han velger den første.

Gå til innlegget

Vilje til enhet

Publisert rundt 2 år siden - 223 visninger

Det har i mange år eksistert et stort «taust» sentrum i Den norske kirke.

NRKS DEKNING av biskop Ole Christian Kvarmes avgang skapte et sterkt engasjement. Da professor Paul Leer-Salvesen ved Universitetet i Agder prote­sterte kraftig mot ensidigheten i oppslaget, fikk han støtte fra over 600 personer. Mange av disse sier, ­
i likhet med Leer-Salvesen, et klart ja til likekjønnede ekteskap. Men de aksepterer ikke at denne saken alene skal definere hvorvidt man har vært en god eller dårlig biskop.

MANGE LØFTER fram biskop Kvarme som et eks­empel på en biskop som maktet å kombinere et konservativt syn på ekteskapet med stor respekt for kolleger og trosfeller med et annet syn. Dette har sjelden kommet fram på en god måte i mediene. Reaksjonene på NRKs oppslag viser en annen og hittil ukjent tendens i Den norske kirke: Viljen til å forsvare hverandres rett til å ha ulikt syn på vanskelige spørsmål.

I ET RENT samfunnsperspektiv skaper ikke homofilispørsmålet veldig store bølger blant norske kristne. Ytterst få ønsker seg tilbake til den tiden da homofili var forbudt i Norge. Debatten rundt ekteskapsloven fra 2009 viste at svært mange tradisjonelle kristne også anerkjenner homofiles rett til å organisere samlivet sitt, selv om de primært ønsket at dette skulle skje gjennom den eksisterende partnerskapsloven. 

NÅR SPØRSMÅLET om like­kjønnede ekteskap er så betent, er det på grunn av de teologiske berøringspunktene. De aller fleste teologer er enige om at Bibelens forfattere ikke så for seg at to av samme kjønn skulle kunne gifte seg. Uenigheten står om hvor forpliktende deres ståsted er 2.000 år senere, og hvordan man tolker spørsmålet i lys av helheten i Bibelens budskap. Mange av dem som har tydelige standpunkter kombinerer dette med for­ståelse for at det er mulig å tolke tekstene annerledes.

DET HAR i mange år eksistert et stort «taust» sentrum i Den norske kirke. Her har begge ståsteder vært representert, men tonen har vært preget av forståelse for andres perspektiver. Etter Kirkemøtets vedtak om å åpne for to syn har denne gruppen på en bemerkelsesverdig måte blitt synlig. Selv på Åpen folkekirkes årsmøte var det bare et fåtall som ikke uttrykte vilje til å bevare enheten i kirken. Det vil helt sikkert dukke opp nye spørsmål som utfordrer denne enheten i årene som kommer. Tonen som er i ferd med å etablere seg gir likevel håp om en mer samlet kirke etter Kirkemøtet 2017.

Gå til innlegget

Takk til Barack

Publisert rundt 2 år siden - 7215 visninger

Etter åtte år med en av tidenes mest populære presidenter, blir det en overgang for amerikanerne – og resten av verden – å våkne opp med Donald Trump i Det hvite hus.

Grytidlig i dag, fredag, tar flyttefolkene med seg Obama-familiens flytteesker. Samtidig skal nye gardiner, sengetøy og favorittsåper inn. Det er ikke bare politikken som endres.

Uansett hva man måtte mene om politikken og hva han faktisk har fått gjennomført, er det liten­ tvil om at Barack Obama har satt spor etter seg i amerikansk politikk og samfunnsliv. At han, Michelle, Malia og Sasha for åtte år siden ble den første afroamerikanske presidentfamilien i historien, var et historisk gjennombrudd.

Talegaver, sjarme og anstendighet er noen av beskrivelsene som er mye brukt om Obama. Noe mange meningsmotstandere vil kunne si seg enige i. Også Trump. Selv om han har langet ut mot Obama­, har han etter valget også kalt ham en «svært god mann». I dag tidlig skal det avtroppende presidentparet drikke te med Donald og Melania Trump i Det hvite hus, før de drar sammen til Capitol Hill. Så kan Barack Obama og familien begynne et nytt liv.

Da Obama ble valgt i 2008 var håpet om forandring ekstremt i et kriserammet land. Hver tiende voksne var uten arbeid, boliger ble solgt på tvangs-
auksjon, bilindustrien var i fritt fall. Han fikk med seg ettervirkningene av den verste finanskrisen siden 1929 da han flyttet inn i Det hvite hus. Åtte år senere er ledigheten redusert til knappe fem prosent. Bilindustrien er 50 prosent høyere enn i 2009. Det er skapt mange millioner nye jobber, selv om mange av disse er deltidsjobber og i lavtlønnsyrker.

Han vil bli husket for Obamacare, selv om gjennomføringen har vært full av kompromisser, og regningen­ høyere enn forventet. Likevel har han gjort helsehjelp til en rettighet, noe ingen president har klart før ham. Klima og miljø, brutt isfront med Cuba og ja til likekjønnet ekteskap er andre fanesaker han vil bli husket for.

Obama-familien har dessuten vært utmerkede rollemodeller. Barack og Michelle har vist tydelig at de er glad i hverandre og respekterer hverandres arbeid, og hvor høyt de setter familien. Det er ikke noe å ta lett på.

Gå til innlegget

Lærer aldri nettvett?

Publisert rundt 2 år siden - 1082 visninger

Muslimsk kvinne hengt ut på lukket facebookside. Byråd blir kalt «vietnamesermegge» og får beskjed om å dra hjem til likesinnede kommunist-vietnam av Frp-politiker. Det er åpenbart at folk må oppføre seg bedre i sosiale medier. Og ellers.

TIÅRINGER HAR bedre nettvett enn det en irritert politiker klarte å oppvise i går. Dieselforbudet i Oslo var såpass opprørende for enkelte at de ikke klarte å oppføre seg. En lokal studieleder i Oslo Frp brukte grov språkbruk mot byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Selv sier hun at «vietnamesermegge» og at hun burde dra tilbake til Vietnam eller Nord-Korea «hvor denne diktatoriske sekten passer inn», ikke var r­asistisk ment, men at hun fjernet innlegget som hun skjønte var «upassende». Sentralt i Oslo Frp ble det også temmelig raskt reagert på innlegget.

Det er tydeligvis for enkelt å ty til hatefulle, seksualiserte, ærekrenkende eller rasistiske ytringer når man er uenig. Kvinner er fremdeles og dessverre «lettere» å ta.

I GÅR SKREV VG at det som gir seg ut for å være grove­ nakenbilder av 
Malika Bayan, ble lagt ut på Manne­gruppa Ottar, en «lukket» Facebookside, som 
tidligere har vært
i medienes­ søkelys. Bayan er den muslimske kvinnen som var i rettssak mot Merete Hodne, frisøren som ikke ville slippe henne inn i frisørsalongen, fordi hun ser på hijab som et totalitært symbol.

Bildene er ikke av henne, og Bayan sier til avisen
at det hun har opplevd de siste dagene er grov ­mobbing og netthets. Hun blir også hetset og kalt svindler fordi hun byttet navn etter at hun konverterte til islam.

EN UNG jente skrev på nett sist gang Facebook-gruppa ble omtalt: «Får virkelig vondt langt inni meg, når jeg leser sånn her, jeg er 16 år, og hvis dette er sånn våre fedre holder på? Hvordan i huleste skal det gå med fremtidens kvinnesyn?»

Vi snakker om det i mediene, skriver kommentarer, ungene lærer nettvett på skolen. Det hjelper ikke så mye når barn og unge leser om hvordan voksne folk oppfører seg. Derfor er det så nødvendig at de også ser at voksne ikke godtar slik oppførsel.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
4 måneder siden / 82793 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44733 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35603 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28961 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22903 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22517 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22498 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20426 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19476 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 187 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 115 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 143 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 21 timer siden / 314 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 21 timer siden / 301 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 21 timer siden / 217 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 21 timer siden / 65 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 21 timer siden / 329 visninger
Les flere

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 6 timer siden / 53 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 1452 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 187 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 115 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 143 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 20 timer siden / 142 visninger
Les flere