Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Blodig angrep på Egypts kristne

Publisert nesten 2 år siden

Det må legges press på den egyptiske presidenten.

Inngangen til påsken ble dypt tragisk for den koptiske kirken i Egypt. Minst 36 mennesker ble drept og over 100 ble skadet i angrep på to ulike kirker. Det er ikke alltid at østkirken eller den koptiske kirken feirer påske samtidig som vestkirken. I år faller feiring på samme tid. Angrepene rammet derfor de koptiske kristne ved inngangen til påskefeiringen.

Kristne utgjør en minoritet på rundt 10 prosent av befolkningen i Egypt. Denne gruppen har generelt hatt en krevende situasjon før den er blitt utsatt for blodige angrep den senere tid. De siste angrepene på kirker utgjør en ny og livstruende situasjon for kristne i Egypt.

Den første bomben palmesøndag eksploderte i den fullsatte Sankt Georg-kirken i Tanta nord for Egypts hovedstad Kairo, midt under messen palmesøndag. Få timer senere slo en selvmordsbomber til utenfor Sankt Markus-katedralen i Alexandria. Dette er det formelle hovedsetet for den koptiske paven i Egypt, Tawadros II, som selv holdt messen.

Det er ikke første gangen den koptiske kirken i Egypt blir rammet av terror ved inngangen til en kristen høytid. Sist gang var i desember 2016. Da ble 25 drept og 30 såret i et bombeangrep under søndagsmessen ved Sankt Markus-katedralen i Kairo. En lokal avlegger av den ytterliggående islamistgruppa IS påtok seg den gangen ansvaret for terroraksjonen.

Frem til nylig har terror mot turistmål vært mer vanlig i Egypt. Vi ser nå at de kristne i større grad er et mål for terrorisme. Da Vårt Land gikk i trykken søndag ettermiddag kom det melninger om at IS har tatt på seg skylden for de to kirkeangrepene.

Slik Vårt Land skriver på nyhetsplass har de kristne fått noe bedre beskyttelse i grunnloven. Men som Lisa Winther, i Stefanusalliansen, vektlegger er disse rettighetene i liten grad implementert.

Nå er tiden inne for kraftige reaksjoner fra det internasjonale samfunn. Det må legges press på den egyptiske presidenten, slik at han finner og straffer de skyldige, og beskytter de kristne. Hvis ikke dette skjer må tiltak som øker presset mot Egypts regjering diskuteres. Vi kan ikke fortsette å se på den blodige volden mot Egypts kristne, uten å gjøre noe.







Gå til innlegget

Frp og Israel

Publisert nesten 2 år siden

Det er bra at Frp støtter Israel. Men noe vesentlig mangler i denne markeringen.

Fremskrittspartiet har de siste årene framstått som en varm forsvarer av Israel. Det ønsker man tydeligvis å fortsette med. Til landsmøtet har de fremmet en resolusjon med tittelen «Styrk Israel».

De konkrete forslagene er stort sett markeringer som vil ha liten betydning i praksis. At man vil nekte statsstøtte til organisasjoner som ikke anerkjenner Israel som jødisk stat, vil neppe ramme noen i praksis. Leveranser av norske våpen til Israel er ikke aktuelt - bortsett fra det som allerede skjer innen rammen av Nato-samarbeidet.

Det mest kontroversielle er flytting av den norske ambassaden til Jerusalem. Christian Tybring-Gjedde viser sunn sans når han fraråder landsmøtet å gå inn for en slik unødvendig provokasjon. Også Donald Trump har kommet til at dette løftet fra valgkampen ikke er aktuelt å gjennomføre.

Den praktiske betydningen er imidlertid ikke det vesentlige med slike markeringer. Hensikten er å markere solidaritet med Israel. Vi tror ikke man skal insinuere at dette bare handler om å konkurrere om kristne velgergrupper som er spesielt opptatt av Israel. Det er all grunn til å tro at Frp har et ekte engasjement for å støtte Israel i den utsatte posisjonen landet har.

Men det mangler noe vesentlig i Fremskrittspartiets markering. Den største faren for et jødisk og demokratisk Israel er de manglende rettighetene for den palestinske befolkningen på den okkuperte Vestbredden. Først og fremst handler dette selvsagt om rettferdighet for palestinerne. Men også for de som ønsker å støtte Israel, skulle dette være en sak av største betydning.

Fremskrittspartiet er medlemmer av en regjering som fortsatt viser et stort engasjement for å bidra til en fredelig løsning mellom Israel og palestinerne. Utenriksministeren har ved en rekke anledninger vist at vennskapet med Israel innebærer at vi også fører klar tale om det som er uheldig med Israels politikk.

Som ansvarlig regjeringsparti må Fremskrittspartiet vedstå seg at de støtter dette - som dessuten er det beste uttrykket for et vennskap med Israel.

Gå til innlegget

Usikre Trump

Publisert nesten 2 år siden

Donald Trump virker stadig mer usikker og uforutsigbar. Det kan være en fordel, men det skaper utrygghet.

USAs president Donald Trump møtte i natt sin kinesiske kollega Xi Jinping. Hva disse to verdens mektigste snakket om, vet vi ikke stort om. Men det er likevel en sterk kontrast til det fiendebilde av Kina Trump tegnet under valgkampen, der Kina nærmest ble framstilt som en utsuger som ødelegger USAs økonomi.

Den straffetollen Trump proklamerte under valgkampen ser ut til å ha forsvunnet ut. Hvordan USA skal få bedret sin handelsbalanse overfor Kina, er uklart. Nå er det konflikten om Nord-Korea som står i fokus. Trump har antydet at USA kan komme til å handle på egen hånd dersom Kina ikke blir med på effektive mottiltak mot det nordkoreanske regimet.

Trump har gjennom sin FN-ambassadør også antydet ensidig handling mot Assad i Syria. Presidenten har plutselig endret sitt syn på regimet i Damaskus etter gassangrepet for noen dager siden. Assads brutalitet overfor eget folk har jo vært velkjent lenge, men Trump holdt på at kampen mot IS måtte prioriteres. Nå sier han at han har endret mening.

Disse meningsendringene skaper stor usikkerhet rundt Trump. Hvis han virkelig skulle mene alvor med å gå til militær aksjon i Syria og Nord-Korea, vil USA havne i væpnet konflikt med både Russland og Kina. Men det er høyst uklart hva Trump egentlig mener.

Denne usikkerheten blir ikke mindre av at Trump fjernet sin valgkampstrateg og spesialrådgiver Steve Bannon fra det nasjonale sikkerhetsrådet. Spekulasjonene om maktkamp i Det hvite hus og forklaringene på hva dette betyr florerer, men ingen vet egentlig hva som har skjedd.

Bannon la seg på en konfronterende stil som slo tilbake mot presidenten ved at både innreiseforbudet og helsereformen falt i fisk. Bannon er også en talsmann for at USA står overfor en uungåelig krig med islam. Om Bannon nå har mistet makt og vi dermed står overfor en endring av politikken, er imidlertid vanskelig å vite.

Trump virker utenfra sett som usikker og vinglete. Det kan jo være en fordel dersom han er blitt mer åpen for andre synsmåter. Men usikkerheten om hva han vil, skaper samtidig utrygghet.

Gå til innlegget

Kontroll av forkynnelse

Publisert nesten 2 år siden

Statskontroll med forkynnelse er ikke veien å gå dersom man vil hindre radikalisering av muslimer.

I beretningene om de kristnes kår bak Jernteppet, hørte det alltid med hvordan utsendinger fra KGB satt i kirken og lyttet til forkynnelsen for å kontrollere at det ikke ble forkynt noe som staten mente var upassende.

Det kan vekke minner om den slags praksis når Fremskrittspartiets ungdom går inn for kontroll med forkynnelsen i moskéene. Ungdomsorganisasjonen regner med å få landsmøtets tilslutning til en resolusjon som går inn for å granske forkynnelsen i moskéene for å få fastslått om moskéene er en «god religiøs arena for muslimer».

Bakgrunnen for forslaget er radikaliseringen av en del muslimske ungdommer, som har ført til at de har sluttet seg til IS eller andre terrororganisasjoner. Det er all grunn til å bekymre seg for det. Spørsmålet er hvor viktig moskéene og forkynnelsen der er for denne radikaliseringen.

Det finnes eksempler fra andre land på at moskéer har fremmet radikalisering. Men stort sett foregår slik påvirkning andre steder enn i moskéene, som på internett, i lukkede gjengmiljøer eller i fengsler. Vi vet også at imamer og moskémiljøer aktivt har arbeidet for å hindre radikalisering.

Det kan likevel være grunn til bekymring for forkynnelsen i noen sammenhenger. Selv om det ikke direkte prekes vold og terror, er det utgaver av islam som har vist seg å disponere for voldshandlinger og terrorisme. Et eksempel er den salafistiske forkynnelsen som fremmes av Saudi-Arabia.

Men staten kan ikke gripe inn og kontrollere hva som er rett teologi. Slik forkynnelse kan bare møtes med motargumenter og alternative tolkninger. Statskontroll kan føre til at miljøene lukker seg for annen påvirkning.

Noe annet er selvsagt forkynnelse som oppfordrer til ulovlige handlinger. Vi går som en selvfølge ut fra at relevante myndigheter som PST følger med i hva som skjer i ulike muslimske miljøer. Men det blir noe annet enn en statlig gransking av forkynnelsen i moskéer generelt.

Generell mistillit og kontroll motvirker den åpenhet og meningsutveksling som er det beste vernet mot uheldige holdninger.

Gå til innlegget

Hele verden skal med

Publisert nesten 2 år siden

Den brede enigheten er kanskje det mest oppsiktsvekkende i norsk utviklingspolitikk.

Helt på tampen av stortingsperioden legger regjeringen fram en stortingsmelding om utviklingshjelp. Det samme gjorde den rødgrønne regjeringen. Dermed kan et mulig regjeringsskifte gjøre at meldingene ikke blir så styrende for politikken framover.

Men når det gjelder utviklingspolitikken viser det seg at forskjellene ikke er store. Den nye meldingen viderefører i all hovedsak norsk bistand og utviklingspolitikk i velkjente spor. Fattigdom, utdanning, helse og kvinner er fortsatt satsingsområder.

Egentlig er dette oppsiktsvekkende, tatt i ­betraktning at meldingen kommer fra en regjering der Fremskrittspartiet har betydelig hånd på rattet. Dette partiet ville jo tidligere avskaffe det aller meste av offentlig uhjelp. Også Høyre tok tidligere til orde for sterke omlegginger, blant annet en kraftig konsentrasjon om antall land.

Det nye i Børge Brendes melding er at den tar u­tgangspunkt i FNs bærekraftmål om å utrydde ­fattigdom innen 2030. Norsk politikk skal være et bidrag til å nå dette målet. Særlig krevende er mål­settingen om at alle skal med, eller «no one left ­behind», som det heter på internasjonalt bistandsspråk. Det betyr at funksjonshemmede, gamle og ­minoriteter også skal løftes opp.

Langsiktig og målbevisst satsing er sentralt for at noe slikt skal gjøres mulig. Derfor er det viktig at meldingen legger opp til at norsk innsats skal fortsette på minst dagens nivå, og at det skal satses langsiktig på fattige land. Men satsing på å skape jobber og næringsutvikling er neppe nok til å nå alle. Også nasjonal fordelingspolitikk vil trengs. Her var den rødgrønne regjeringen mer spesifikk.

I praksis kommer gjerne andre målsettinger enn å redusere fattigdom inn i bistandspolitikken. Tiltak for å motvirke klimakrisen og tiltak for å redusere migrasjonen til Europa har fått innflytelse på utviklingspolitikken. Satsingen på sårbare stater kan også handle om å ta vare på vår sikkerhet. Dermed kan den målrettede innsatsen mot fattigdom i praksis komme mer i bakgrunnen.

Rent politisk ligger det an til bred samling om det meste. Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet kom med innspill i forkant, og langt på vei synes disse å være imøtekommet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
28 dager siden / 2706 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
17 dager siden / 2536 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 2344 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 2192 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1539 visninger
En journalistisk dødssynd
av
Vårt Land
3 dager siden / 1216 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere