Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

En glad gutt

Publisert rundt 2 år siden

Etter en valgkamp med vonde fødselsrier, er det som om sentrumspartiet KrF er født på ny

«Av den gutten må det bli noe rart», sa moren i Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling En glad gutt.

Og kanskje er det rar han må være, KrF-leder Knut Arild Hareide, for igjen å bli en glad gutt. For hva annet er man enn rar - når man leder et parti med «kristelig» i navnet i et flerreligiøst og sekularisert Norge i 2017? Og kanskje skal man bare omfavne det rare, det motkulturelle og unike ved sin historie?

«Vi politikere må tørre å snakke om tro på en dypere måte enn i dag», sa Hareide i mandagens trontaledebatt. Og fremholdt at KrF må være det partiet som snakker best og mest om troens og religionens plass i samfunnet.

KrF-lederen innrømte at KrF ikke hadde lyktes godt nok med dette i valgkampen kom dermed i møte det Vårt Land har etterlyst hele valgkampen - at partiet ser sin egenart og er i stand til å bringe den inn i en ny tid. En tid der folk er mindre opptatt av politiske enkeltsaker og mer opptatt av ideologi. Der det å ta eierskap til historiefortellingen om vårt samfunn og hvilken fremtid vi tror vi går inn i, er en viktig politisk oppgave.

Det kan oppstå spennende møter med andre når man er tydeligere på sin egen identitet. Den som i trontaledebatten sa seg enig i at den religiøse arven burde løftes frem med stolthet, var Ap-nestleder og muslim Hadia Tajik.

Det må også ligge en større mulighet i å snakke om at et mangfoldig, flerkulturelt Norge er verdifullt, når man ikke lenger er støtteparti for Fremskrittspartiet. Det er ikke troverdig på en og samme tid å protestere mot Frps polariserende retorikk, samtidig som man har en avtale som sikrer partiet flertall.

I tirsdagens politisk kvarter var det vanskelig å høre nøyaktig hva Hareide sa om lærernorm i grunnskolen. For det som hørtes best, var at KrF-lederen igjen var en glad gutt. En som kunne snakke om å stemme for det man er for, som kan rendyrke politikkens innhold og partiets profil.

Etter en valgkamp med vonde fødselsrier, er det som om sentrumspartiet KrF er født på ny. Men et tøft liv venter. Et liv som et av stortingets minste partier, med få politiske profiler igjen. Et stort ideologisk arbeid venter et parti i identitetskrise.

Men krise kan også føre til samling. Og kanskje er det nettopp da noe nytt kan begynne?


Gå til innlegget

Forskjellsbehandling

Publisert rundt 2 år siden

Dersom en åpner for at noen skal få unntak fra regelen om kontantstøtte, vil det være mange som befinner seg i en gråsone.

Som en del av integreringsforliket vedtok Stortinget å stramme inn flere trygdeordninger for innvandrere. En av ordningene som ble strammet kraftig inn, var muligheten til å motta kontantstøtte. Det ble vedtatt at begge foreldrene må ha bodd fem år i Norge for å kunne motta kontantstøtte.

De siste årene har det pågått en debatt om ­konsekvensene av kontantstøtten. Flere kritikere av ordningen har vist til at innvandrere som benytter seg av slik støtte mister muligheten til å bli integrert. Dette gjelder både barn og foreldre. Argumentasjonen er forståelig.

Nå viser det seg at innstrammingen også rammer norske foreldre som er gift med innvandrere som har bodd kort tid i Norge. NRK fortalte mandag om Vanja Brox og hennes egyptiske mann Alaa Amar. Den norskfødte kvinnen har ikke rett på kontantstøtte fordi barnets far ikke har bodd lenge nok i Norge. Selv om Brox ikke skal integreres i det norske samfunnet, blir hun rammet. KrF har allerede meldt at de vil forsøke å fjerne det utilsiktede kravet.

Noen vil mene at det bør være mulig å gjøre unntak for ektepar der den som skal benytte seg av kontantstøtten er godt integrert. Men dersom en åpner for at noen skal få unntak fra regelen, vil det være mange som befinner seg i en gråsone. En slik unntaksordning vil være vanskelig å praktisere.

Når man først har en kontantstøtte for de aller minste barna, bør alle foreldre i Norge behandles likt. Hovedargumentet for kontantstøtten er barnas beste. Foreldre som ser at barna trenger mer tid hjemme før de begynner i barnehage, bør kunne velge å være hjemme.

Med en slik argumentasjon er det svært vanskelig å forskjellsbehandle barn med innvandrerforeldre og barn med foreldre som har bodd i landet i mer enn fem år.

Budskapet fra det norske samfunnet til våre nye landsmenn blir dermed at norske foreldre er bedre i stand til å gjøre gode valg for sine egne barn enn innvandrerforeldre. Dette er en forskjellsbehandling Norge ikke kan være seg bekjent av.

Gå til innlegget

Dialog på alvor

Publisert rundt 2 år siden

Dialog er avgjørende for et godt fellesskap i morgendagens Norge.

I går ble det klart at kulturdepartementet anbefaler for Stortinget at IRN ikke lenger skal få statsstøtte. Tilliten er ikke lenger til stede.

Det er alvorlig for norske muslimer. IRN har vært samlende fordi nesten alle moskeer har vært med. Når organisasjonen nå ligger nede fordi den ­mangler tillit og støtte, er det et slag for religionsdialogen i Norge. Det vil ta mange år å bygge opp igjen en 
organisasjon av denne størrelsen.

Samtidig er det en riktig beslutning kulturminister Linda Hoffstad Helleland har tatt. Organisasjonen er lammet og kan ikke gjøre jobben sin, og konfliktene rundt IRN står i veien for dialog og samarbeid.

Organisasjonen har i tiår bidratt til kontakt og forståelse mellom muslimske miljøer og storsamfunnet. Både Shoaib Sultan og Lena Larsen er markerte samfunnsaktører i arbeidet mot rasisme og for trosfrihet, og tidligere ledere av IRN.

Det er tydelig at problemene med IRN er person­avhengige. Konfliktene knytter seg til dagens generalsekretær, Mehtab Afsar. Men Islamsk Råd har ikke tatt de klare oppfordringene de har fått til å kvitte seg med generalsekretæren. Det har, slik Venstres Abid Raja skriver på Facebook, kostet IRN hele tilliten.

Regjeringen argumenterer med at det er «vesentlig tvil» om at Islamsk Råd Norge er i stand til å ivareta sine oppgaver som brobyggerorganisasjon. Vi støtter argumentasjonen. I en tid der vi trenger å bygge fellesskap og motvirke polarisering, må vi være årvåkne og passe på at de organisasjonene som får statsstøtte faktisk jobber for samarbeid og dialog.

Derfor mener vi regjeringen også bør vurdere å kutte støtten til Human Rights Service, som faktisk mottar penger for å bidra til økt samfunnsdeltakelse og tillit blant innvandrere. Det er en organisasjon som nå sist med sitt ønske om å dokumentere islams fremvekst i Norge, altså å ta bilde av antatte muslimer i Norge, er med på å stigmatisere muslimer og bidra til fremmedfrykt.

Gårsdagens beslutning om å frata IRN statsstøtte er nedslående for muslimsk dialogarbeid. Samtidig er det oppløftende at regjeringen sender et kraftig signal om at organisasjoner som skal bidra til dialog, må levere på dette.

Dialogarbeid er ramme alvor nå. Ordet gir kanskje følelsen av festtale. Men det er så mye mer. Det er avgjørende for et godt fellesskap i morgendagens Norge.

Gå til innlegget

Jødisk frykt i Europa

Publisert rundt 2 år siden

Det er all grunn til å ta på alvor den bekymringen europeiske jødiske samfunn har for høyrepopulismens framvekst.

Denne helga kom en felleserklæring fra de jødiske nasjonalorganisasjonene i Tyskland og Frankrike. De mener fremveksten av de høyrepopulistiske partiene er en trussel mot Europas jøder.

Erklæringen kom på trykk i to store aviser: Die Welt og Le Figaro. Framgangen til partier som AfD og Front National er en trussel mot Europas jøder, og det er ikke lenger er mulig å heve seg over politikken. De må si fra.

Begge de høyrepopulistiske partiene har gjort det bra i parlamentsvalgene i år. I Tyskland ble AfD det tredje største partiet. «Vi skal jage dem. Nå skal vi ta vårt land og vårt folk tilbake, sa Alexander Gauland, en av AfDs to ledere.­ En retorikk som ikke har god gjenklang i et Tyskland etter 2. verdenskrig.

Partiene har markert seg som svært islamkritiske og vil ha færre flyktninger til landet. Men retorikken er ikke bare islamkritisk, men fiendtlig på en måte som også jøder i de europeiske landene blir skremt av. En annen AfD-politiker, Björn Höcke har for eksempel uttalt at Holocaust-monumentet i Berlin er en «skam». Andre har sagt «Det må bli slutt på skam-kulten etter krigen».

Det franske Front National, med Marine Le Pen i spissen, er blant annet kritisk til det jødiske hodeplagget kippa . I det sekulære Frankrike, kunne partiet ikke «bare» være motstandere av muslimske hodeplagg. Hun har riktig nok tatt avstand fra farens (partiets grunnlegger) Jean-Marie Le Pens uttalelser om holocaust som «historisk parentes».

I mange tiår har de jødiske organisasjonene holdt fast på tradisjonen om å snakke med alle parlamentariske partier i sine respektive land, men denne helgen uttalte Josef Schuster og Francis Kalifat at grensen går ved de to høyrepopulistiske partiene, som må anses som en trussel mot jødisk levesett i Europa.

Også den jødiske verdenskongress (WIC) har tidligere uttrykt bekymring, og har kalt AfD en skammelig, reaksjonær bevegelse som fremkaller det verste fra Tysklands fortid.

Budskapet og ordvalget er tydelig. Det er all grunn til å ta på alvor den bekymringen europeiske jødiske samfunn har for høyrepopulismens framvekst.

Gå til innlegget

Kutt rammer de svakeste

Publisert rundt 2 år siden

Det er svært sannsynlig at pengekutt rammer tilbudet til en god andel av de barna som trenger et sted å være aller mest.

Regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov ble sendt ut forrige uke. Et av tiltakene som foreslås er en endring i beregning av statsstøtten: Først når medlemmer fyller 15 år utløser de økonomisk
støtte til det livssynssamfunnet de er medlem av. Det er fortsatt slik at barn under den religiøse lavalder kan stå som medlem, men hva penger angår vil de ikke lenger telle.

Det er fortsatt ikke klart hvordan totalbildet vil se ut for tros- og livssynssamfunnenes statlige inntekter. Men dersom vi tar utgangspunkt i dagens støtteordning og trekker fra tilskudd for barn under 15 år, ligger det an til store kutt i støtten.

I Vårt Lands 
reportasje i gårs­dagens avis uttrykker flere moskéledere at de er bekymret for hvordan en ny støtteordning vil ramme deres økonomi og først og fremst tiltakene rettet mot barn. Det er logisk. Når inntektene svinner, svekker det ikke bare økonomien generelt, men spesielt økonomien i tiltak for barn og unge.

Etter trosopplæringsreformen har alle trossamfunn i Norge fått bevilget ekstra tilskudd fra Stortinget. At barn trenger opplæring i den religiøse tradisjonen de tilhører er ikke bare sett som et gode, men blir altså aktivt understøttet av staten. En ny tilskuddsordning som setter barna i parentes står i kontrast til trosopplæringsreformen.

Barn har rett til å ha en religion. I den kristne kirke blir barna sett som forbilder i troen, og i
dåpen innlemmes barnet i den kristne kirke på linje med de voksne.

I tillegg er den sosiale effekten av de foreslåtte kuttene bekymringsfull: «Det vil ikke hindre tros­opplæring, men jeg er redd det vil ramme andre aktiviteter som aketurer, filmkvelder, bordtennisturneringer,» sa Arshad Jamil, styreleder i Islamic Cultural Centre (ICC) i går.

Samme dag meldte Aftenposten at 60 prosent av barna bosatt på Grønland i Oslo lever i varig fattigdom. ICC ligger midt på Grønland. I en tid hvor det knapt finnes gratis fritidstilbud til barn og unge, har kirker og moskeer holdt dørene åpne. Det er svært sannsynlig at pengekutt rammer tilbudet til en god andel av de barna som trenger et sted å være aller mest.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5509 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3738 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1327 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1217 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1080 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1077 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 999 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere