Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Tjene Gud og mammon

Publisert rundt 4 timer siden - 819 visninger

I går ble det nesten streik i Den norske kirke: Arbeidsgiversiden (KA) ville innføre resultatlønn for ledere, mot fagforeningenes vilje.

Resultatlønn ­betyr at arbeidstakernes innsats blir målt, og at de får mer lønn ved høy grad av måloppnåelse. Partene ble til slutt enige om at dette skal behandles videre i en partssammensatt nemnd. Det er med andre ord fortsatt fullt mulig at resultatlønn blir innført i Den norske kirke.

Direktør i KA, Ingrid B. Tenfjord sier i Vårt Land i dag at det er naturlig at en leder blir målt (og ­underforstått belønnet) etter kvalitet, kvantitet og medlemmenes fornøydhet. Men er det nødvendigvis sant, også i en kirke?

LES OGSÅ: Presteforeningen var klare til å streike for å unngå prestasjonslønn for ledere i Den norske kirke. 

Kirka har i årevis ført statistikk over antallet frivillige, barn i trosopplæring og nattverdsgjester. Det vil ikke uten videre være positivt hvis slike tall blir brukt til mer enn å ta temperaturen på kirkelivet i by og bygd. Vi må unngå en situasjon der antallet konfirmanter, og om presten klarer å fylle kirka si, kan bestemme hva hun får i lønn.

Det er i første omgang lederne som er tenkt omfattet av ordningen. Men ­siden proster og ­kirkeverger ikke har konfirmanter og babysang, kan det fort bli førstelinja i ­menighetene som skal oppnå målene.

Der kirkeansatte var drevet av ønsket om å forkynne det gode budskap, er de nå engstelige for at antall fornøyde medlemmer skal være motivasjonsfaktoren. For at tilliten fra lederne skal erstattes av tall som i beste fall kamuflerer viktige sider av virkeligheten.

LES OGSÅ: Tør prestene egentlig å streike?

Hvordan KA har tenkt å velge ut riktige ting å telle, og hvordan de skal måle kvalitet og fornøydhet, er foreløpig usikkert. En annen ting er hvordan de har tenkt å justere for variabler som ligger langt utenfor den kirkeansattes makt – som befolkningstall, sekularisering og om kirka er en pen bryllupskirke.

Vi må unngå en situasjon der målstyring og økonomiske insentiver skal styre kirkelig arbeid. Vi tror ikke sekulariseringa best kan snus ved å gi de ansatte en økonomisk motivasjon.

Hva slags kirke og hva slags prester vil en slik praksis skape? Her er det så mange skjær i sjøen at selv ikke Jesus bør sove i båten.

Gå til innlegget

De unge enslige

Publisert rundt 13 timer siden - 745 visninger

Et slikt press kan over tid få mange og alvorlige konsekvenser.

Regjeringen har flere ganger fått kritikk for dårlig oppfølging av mindreårige asylsøkere. Redd Barna roper nok en gang varsku. Det blir pekt på at mindreårige ikke blir fulgt opp av barnevernet.

Regjeringen får også kritikk for ikke å ha gjeninnført rimelighetsvilkåret knyttet til internflukt. I sommer fikk Norge kritikk fra FNs barnekomité, som er bekymret for barns levevilkår i asylmottak, retur til utrygge områder og barn som forsvinner fra asylmottak. Redd Barnas Thale Skybak sier til NTB i går at det er bredt dokumentert gjennom forskning at praksisen med midlertidig opphold som føres i dag, er skadelig for barn og ungdom.

LES OGSÅ: AP-utvalg vil bruke bistand på flyktninger

Den siste tiden har vi hatt flere drapssaker der enslige mindreårige asylsøkere har vært involvert. Alle de fire personene som var involvert i voldshendelsen i Trondheim denne uken kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere. Afghanerne på 17 og 19 år som ble drept i hendelsen, hadde begge fått opphold i Norge, mens den siktedes situasjon fortsatt var uavklart. En annen fersk sak som illustrerer det samme var drapet i Vadsø i sommer. Også denne drapsmannen kom til Norge som mindreårig asylsøker og hadde midlertidig oppholdstillatelse.

Vi vet fra før at mange av de mindreårige asylsøkerne har vært utsatt for krig og krigshendelser som kan være svært traumatiserende. Når de kun får midlertidig oppholdstillatelse kan mange føle seg utrygge i Norge. Kombinasjonen av utrygg fortid og utrygg framtid kan føre til et umenneskelig press på et ungt menneske.

Et slikt press kan over tid få mange og alvorlige konsekvenser. Det kan ikke overraske noen at disse ungdommene får store problemer som både kan gå ut over dem selv og mennesker rundt dem.

LES OGSÅ: Born på flukt

Det er nå på tide at regjeringen tar situasjonen for disse ungdommene på alvor og tar en ny vurdering på ordningen med midlertidig opphold for de som kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere. Det må dessuten bli fast praksis at barnevernet kobles inn for å sikre at ungdommene får oppfølging og tilbud om behandling dersom de sliter med traumer eller andre psykiske lidelser.

Det er først og fremst viktig for den enkelte ungdom at de få hjelp og støtte. Men det er også viktig for tryggheten i samfunnet rundt dem.

Gå til innlegget

40 nye år

Publisert 1 dag siden - 123 visninger

Det finnes metoder som er «alternative» i begynnelsen, men som viser seg å bære frukt.

Musikkterapi kan kanskje høres sært ut. For hva kan musikken bidra med i en situasjon med alvorlig sykdom?

Fortsatt er det kanskje en og annen som rynker på nesa i møte med den musiske terapien. Det kan kanskje lukte litt av røkelse, lyde litt som åndemanende trommer. Men faktum er at musikkterapien allerede er godt etablert som en vitenskapelig disiplin, med gode resultater å vise til innen blant annet rusbehandling og smertelindring.

LES OGSÅ: Tamburin-terapeutene

I helgen feiret fagmiljøet at det er 40 år siden Norges første musikkterapiutdanning ble startet. Etter tre år ble godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet. «Vi har hele tiden måttet overbevise og argumentere for oss hos rektorer og andre fagmiljøer», sier Even Ruud til Vårt Land i dag. Han er en av nestorene i faget her, og skal ha sin del av æren for de faglige seirene musikkterapien har vunnet i årene siden.

Ruud forklarer noe av musikkterapiens framgang med at fagmiljøet hele tiden har vært samlet, og at de ikke har «rota seg borti ‘new age’-bevegelsen og sånne ting». Den faglige autoriteten har de vunnet gjennom jordnære forklaringer som dokumenterer faktisk virkning blant pasientene.

Musikkterapien er en påminner til oss alle om at helse ikke alene kan reduseres til utskriving av pilleresepter. Det finnes behandlingsmetoder som er «alternative» i begynnelsen, men som etter hvert viser seg å bære frukt. Det betyr ikke at man skal bli selvgod på eget fags vegne, og tilfreds med sin «alternativitet». Her har musikkterapiens norsk historie mye å lære bort – den er ikke redd for å prøves mot vitenskapens idealer.

LES OGSÅ: Sang og musikk som gjør deg frisk

Om anerkjennelsen av musikkterapi vitner om et mer helhetlig (holistisk) syn på mennesket innen helsesektoren, mener vi det er et gode. En sann vitenskapelig holdning innebærer å være skeptisk – men også nysgjerrig på nye metoder.

Det er bare å ønske musikkterapien det beste også for de neste 40 årene – mange har allerede erfart dens virkning, og andre vil gjøre de i framtiden.

Trykket i Vårt Land 18. september 2018.

Gå til innlegget

Kraftsenteret NLA

Publisert 3 dager siden - 180 visninger

Det er viktig å påpeike det store avtrykket NLA har sett og framleis set på samfunnet.

NLA Høgskolen feira i helga 50-årsjubileum. Den kristne, private høgskulen har all grunn til glede. NLA har lukkast med å konsolidere seg som ein fagleg sterk utdanningsinstitusjon med kristent verdigrunnlag.

Gjennom eit halvt hundreår er det blitt utdanna lærarar med kristne verdiar på det som tidlegare heitte Norsk Lærerakademi i Bergen. Undervisinga i kristendomskunnskap tok til i 1968 og er utgangspunktet for jubileet. Pedagogikkundervisinga kom til i 1976.

LES OGSÅ: Startet som protest mot kristendomsfaget

Framleis er NLA Høgskolen den einaste private høgskulen som tilbyr grunnskulelærarutdanning. Samtidig har høgskulen breidda ut kompetansen, ikkje minst gjennom fusjonar. Dei siste fem åra har Mediehøgskulen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate, som dei heitte tidlegare, vore ein del av NLA-familien. NLA Høgskolen utdannar med andre ord både lærarar, journalistar, økonomar og musikarar – med meir.

Rundt 2.500 elevar studerer i dag på NLA, fordelt på campusane i Bergen, Kristiansand og Oslo. Dei lågkyrkjelege organisasjonane på eigarsida fortener ros for å ha latt NLA utvikle seg til å bli ein fullblods høgskule med høg fagleg integritet og offentleg godkjenning. Truleg har det vore ein og annan kamel å svelgje undervegs, men resultatet er at NLA i dag er ein attraktiv studiestad som konkurrerer skarpt med andre offentlege utdanningsinstitusjonar.

Det seinaste året har det også vore lærarutdanning i Oslo, ein positiv tilvekst i utdanningstilbodet. Når dei 50 åra i helga skulle feirast, var det likevel på sin plass at det skjedde i Bergen, i Grieghallen. Den vestlandske motkulturen har djupe røter i NLA-systemet.

LES OGSÅ: Kristen skole redder lærerdrømmen

Effekten av dei stadig nye kulla med NLA-utdanna menneske rusta med høg fagleg kompetanse og kristne verdiar, er vanskeleg å måle konkret. Det er likevel viktig å påpeike det store avtrykket NLA har sett og framleis set på samfunnet. Utdanningsinstitusjonen har i høgste grad vore med på å forme Noreg, og ligg godt an til å kunne halde fram med det.

NLA Høgskolen står i dag fram som eit kraftsenter. Til lukke med nye og viktige 50 år!

Trykket i Vårt Land 16. september 2018.

Gå til innlegget

Oppvask med bismak

Publisert 6 dager siden - 73 visninger

Det er framleis lang veg å gå før Svenska Akademien har vunne attende truverdet.

Rabalderet i Svenska Akademien har skadd omdømmet til verdas mest prestisjefylte litteraturpris, Nobelprisen i litteratur. I haust blir det ikkje delt ut nokon pris. I staden jobbar Akademien for å gjenreise si tapte ære.

I førre veke opplyste Akademien om at dei har fått oppdaterte og meir moderne tolkingar av statuttane frå 1786. Fleire har etterlyst innsyn i desse tolkingane, som den skadeskotne institusjonen burde ha gjort offentlege med ein gong. Dei urovekkande interne prosessane som har gått føre seg i den lukka forsamlinga, tilseier at dei framover bør vere mykje meir opne om kva som går føre seg der.

LES OGSÅ: - Ødeleggende for Akademien

Difor er det med ein viss bismak vi registrerer at medlemmene i Svenska Akademien i dei nye statuttolkingane blir bedne om å respektere teieplikta og unngå å kritisere institusjonen. Dette er nettopp den type feilslutning som ei rekke ulike organisasjonar – også kyrkjelege – har gjort tidlegare. Ein ønskjer å unngå negativ merksemd om sitt eige, gjerne idealistiske, arbeid, og dyssar ned interne kritiske stemmer. Men du fjernar ikkje eit problem ved å legge lokk på det.

Med urovekkande utsegner ikkje minst frå den no avgåtte leiaren, Sara Danius, og den tidlegare leiaren Horace Engdahl, har bråket i Svenska Akademien blitt ein offentleg skandale. Dei oppdaterte statuttane kan såleis tolkast som ein slags refs til begge sider i ein betent stillingskrig. Sjølvsagt må medlemmene i Akademien sette behova til institusjonen høgst – elles risikerer dei svenske litteraturekspertane å stå att på ei brent og aude slagmark. Men oppmoding til munnkorg er ikkje det smartaste ein kunne ha komme opp med akkurat no.

LES OGSÅ: Kristdemokraterna vil sikre klassikernes plass

Vi hadde trudd at Svenska Akademien hadde ei større forståing for dynamikkar i den moderne medieverda. Men der i garden verkar dei mest opptekne av å diskutere seg fram til kva for ein juridisk ekspert dei skal invitere til å sette seg på ein av dei mange ledige stolane. Diskusjonen om nye medlemmar går for tida for fullt – også desse bak lukka dører.

Det er framleis lang veg å gå før Svenska Akademien har vunne attende truverdet.

Trykket i Vårt Land 15. september 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Tjene Gud og mammon
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 819 visninger
0 kommentarer
Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 13 timer siden / 560 visninger
22 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 13 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 13 timer siden / 1015 visninger
7 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 13 timer siden / 745 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 22 timer siden / 640 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Dan Lyngmyr kommenterte på
No treng vi anti-populistane
4 minutter siden / 1015 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Digitale disipler
27 minutter siden / 187 visninger
Roald Øye kommenterte på
Oslo-avtalen er død; leve Oslo-prosessen
44 minutter siden / 1110 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Digitale disipler
rundt 1 time siden / 187 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 560 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 560 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 560 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 560 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 560 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 3 timer siden / 1015 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 3 timer siden / 1015 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 4 timer siden / 2532 visninger
Les flere