Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Lytt til skolestreikerne

Publisert rundt 14 timer siden

Vi håper skoleelevene blir hørt av ­politikere verden over.

På fredag demonstrerte mellom 36–40.000 ­elever mot politikernes tiltaksløshet i klima­politikken. ­Ungdommen krevde umiddelbar 
handling i ­klimasaken.

Det hele begynte med svenske Greta Thunberg (15), som streiket utenfor det svenske parlamentet før riksdagsvalget i fjor. Etter valget har hun s­treiket hver fredag, og mange deltok etter hvert i hennes skolestreik.

Protesten har også spredt seg videre i ­verden. Over 1,6 millioner elever har streiket i til sammen 128 land, blant annet Sveits, Tyskland, Belgia, ­Storbritannia, USA, India, Mexico og Uganda. ­Thunberg er nå nominert til Nobels fredspris.

SE VIDEO: Vårt Lands ungdomsreporter Noah (14) møter klimastreikere i Oslo

Fredag var det over 70 skole­streiker over hele landet, ­arrangert av Natur og Ungdom. De oppfordret elever til å stille seg opp foran Stortinget og rådhus landet rundt for å ­demonstrere. Den største streiken var foran Stortinget i Oslo, der det anslås at 15.000 elever ­møtte opp.

Vårt Land intervjuet flere av de streikende ­ungdommene i Oslo fredag. Noen av dem fortvilte over at de lærer om klimakrisen på ­skolen, men ­likevel er det ingen som gjør noe.

Plakatene noen av ungdommene bar, viser ­deres redsel og fortvilelse for fremtiden. «Hvorfor gå på skole når jorda går under?» lød en av dem.

Vårt Land håper skoleelevene blir hørt av ­politikere verden over. Det er viktig å lytte til ungdommene som demonstrerer. Ungdom må ha en klode det går an å leve godt på også når de blir voksne. For at dette skal være mulig, må politikere ta ansvar og vedta politikk som gjør at den globale oppvarmingen ikke fortsetter i høyt tempo.

LES OGSÅ: Mens barna streiker for klimaet, gjør voksne narr av dem i sosiale medier.

Deler av klimapolitikken må vedtas ­internasjonalt. Da trengs det internasjonale avtaler. Men vi kan gjøre mye her i Norge. Derfor er det viktig at norske ­politikere nå setter seg sammen og ser på alle ­aktuelle politiske felter og finner konkrete tiltak.

For nordmenn som er vant til en høy leve­standard og et høyt forbruk, vil dette bli krevende. Men alternativet er så mye verre. Særlig for dem som nå er unge.

Gå til innlegget

Ateistenes bekymring for barn

Publisert 2 dager siden

Det er selvsagt ikke mulig å skjerme barn fra det Ateistene betegner som «overtro», uten å gå langt ut over den livssynsfriheten organisasjonen selv kjemper for.

Lørdag 23. mars markerer organisasjonen Ateistene for første gang den såkalte Ateistenes dag i Norge. Det skjer foran Stortinget klokken 13.30. Her legger man særlig vekt på retten til å kunne leve åpent som ateister. I 22 land er det forbudt å forlate statsreligionen. Hvis man gjør det risikerer man forfølgelse og fengsling.

Vi kunne – som kristen avis – skrevet under på den internasjonale ateisterklæringen. Den er i ­hovedsak en anerkjennelse av ateistenes kamp for å leve sine egne, selvstendige liv. I den grad ateister møter forfølgelse eller utestengelse fra jobb, familie eller ­vennekrets, tar vi sterkt avstand fra det.

Men når Ateistene samtidig erklærer at de vil «kjempe for at barna i størst mulig grad selv skal kunne finne ut av ting og skape sin egen virkelighetsforståelse uavhengig av overtro», har de mistet gangsynet. Ateistenes leder, Dagfinn Eckhoff ­utdyper dette ved å si at de er opptatt av at «barna skal ­beskyttes mot religiøs indoktrinering».

Dette er så ullent at det lett kan misforstås. Det er selvsagt ikke mulig å skjerme barn fra det Ateistene betegner som «overtro», uten å gå langt ut over den livssynsfriheten organisasjonen selv kjemper for. Barn mottar motstridende påvirkning fra de er ganske små, og det er foreldres ansvar å hjelpe barnet til å velge så gode verdier som mulig.

For kristne foreldre betyr dette i stor grad verdier det er konsensus om i Norge, men også at man «lærer barnet å be, hjelpe det til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så det kan leve og vokse i den kristne tro», for å låne noen formuleringer fra Den norske kirkes dåpsliturgi. Hvis Ateistene mener dette er skadelig for barnet, vil vi gjerne se argumentasjonen for det.

Selv vil Eckhoff at barn skal ha «menneskerettighetene» som verdi. Disse rettighetene har selvsagt ikke oppstått i et vakuum. De kommer heller ikke fra naturvitenskapen. De er et kulturprodukt, og det ­finnes knapt kulturer som ikke er dypt og varig preget av religion. Å destillere kristendommen ut av vestlig kultur – for ikke å si ut av menneskerettighetene – er for eksempel en umulig oppgave.

Ateistenes retorikk viser ikke bare mangelfull forståelse for hva verdier er, og hvordan de blir til, men er også svært problematisk i lys av den friheten han selv ønsker for ateister.

Gå til innlegget

En journalistisk dødssynd

Publisert 4 dager siden

Hvis leseren er bevisst villedet, er det en journalistisk dødssynd det ikke finnes tilgivelse for i vårt yrke.

TV 2 kunne onsdag bringe et intervju med kvinne i den såkalte Giske-videoen. Hun mener seg grovt feilsitert og misbrukt av VG.


Sofie (hun har ikke oppgitt etternavn) og TV 2 skal ha ros for å grundig og tydelig ettergå journalistikken til Norges mektigste avis. Når VG tar fram krigstypene, får det konsekvenser. Det er viktig at avisen, som en av de aller mektigste institusjonene i norsk offentlighet, granskes kritisk.


VG skal på sin side ha ros for å være tydelig i sine beklagelser. Avisens ledelse har også vist både i Giske -saken og i Jacobsen-saken, der en av avisens kommentatorer forlot avisen etter å ha innledet et forhold til en Ap-politiker, stor vilje til grundig og kritisk granske sitt eget arbeid.


TV 2s avsløring viser at påstandene om at presse-Norge er en slags evig pølsefest, der alle i Oslos pølsegryte er enige og har en slags politisk konspirasjon, er det reneste pølsevev. Pressen har som oppdrag å kritisk dekke andre presseinstitusjoner, og etterspillet etter VGs Giske-sak viser at det overhodet ikke eksisterer noen borgfred i rikspressen.


VGs grovt misvisende sak seiler opp til å bli en stor presseetisk skandale. Når det er sagt, er det fortsatt grunn til å minne om at det sier mye om Giske vurderingsevne at han prioriterer barbesøk med unge damer, mens hans svært lojale politiske venner slåss for hans politiske liv i andre enden av Sør-Norge. Hans langvarige kamp mot varslerne viser også at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hans egnethet som en lederperson i norsk politikk.


Det viktige nå er at vi får nøye og grundige svar på hva som skjedde på VGs nyhetsdesk denne februarkvelden. Journalistikk er per definisjon ikke en eksakt vitenskap. Pressen rapporter i sanntid mens krigens tåke ligger tjukk, og det vil selvsagt skje feil. Det er det tilgivelse for hvis man tar lærdom av det og retter opp feilen.


Men hvis leseren er bevisst villedet, er det en journalistisk dødssynd det ikke finnes tilgivelse for i vårt yrke.

Gå til innlegget

Kampen om virkeligheten

Publisert 4 dager siden

Når kristne blir slaktet ned, omtaler vi alltid de tragiske hendelsene. Men det må stå i en sannferdig ­kontekst.

De siste årene har Vårt Land skrevet flere saker om den betente situasjonen i Nigeria. En situasjon med flere kryssende konfliktlinjer. Det mest ­sentrale er kampen om jord mellom bønder og nomader. Et annet viktig perspektiv er at de fastboende bøndene­ er kristne og nomadene i området, som er blitt presset sørover av Boko Haram og ørkenspredning, er muslimer.

Mange kristne er blitt drept i området, noe som er svært alvorlig. Vårt Land skrev i går at 280 kristne er drept de siste ukene. Sommer 2018 rapporterte vi at 200 kristne ble drept.

Rent pressefaglig er det krevende å dekke konflikter der vestlige medier har mangelfull oversikt, som i Nigeria. Mens dødstallene etter terror mot kristne blir overvåket av en rekke organisasjoner og medier, er det ingen som lager den samme statistikken på muslimer som blir drept i terrorhandlinger.

Et godt eksempel er nettopp Nigeria: Mens vi vet at 280 kristne nylig ble drept, har vi ikke oversikt over alle drap på muslimer i samme periode.

De siste dagene har denne kompliserte konflikten imidlertid fått et problematisk etterspill, blant annet på høyreorienterte sider og i sosiale media. Nedslaktingen i Nigeria blir tolket som en del av en verdensomfattende konspirasjon mot kristne, snarere enn en eskalert konflikt der ­kampen om jord er et viktig element.

Det blir påstått at pressen er sekulær, har «kristofobi», og at vi toner vi ned nedslaktingen av kristne i Nigeria. Dette er feil.

Medier som Breitbart og en rekke andre islamkritiske medier nevner på sin side i liten grad at også muslimer blir drept. De bidrar dermed til å sette drapet på kristne inn i en ramme av sivilisasjonskrig mellom kristne og muslimer. Dette er både polariserende og farlig. Og det bidrar til å forme bildet av muslimer som voldelige og ekstreme.

Dersom vi skal komme videre må vi omtale vanskelige konflikter så faktabasert som mulig. Når kristne blir slaktet ned, omtaler vi alltid de tragiske hendelsene. Men det må stå i en sannferdig kontekst. Og vi må ikke underslå at også andre religiøse grupper blir rammet.

Gå til innlegget

Faktisk helt feil

Publisert 6 dager siden

Redaktører skal sjekke fakta, ikke klage over at fakta bli sjekket.

Det har oppstått en underlig debatt etter at det ble kjent at Facebook betaler nettstedet Faktisk.no for bruk av deres faktasjekker. Artikler som Faktisk.no mener inneholder direkte feilaktige eller omstridte påstander flagges av Facebook når brukere prøver å dele dem.

I enkelte deler av norsk presse framstilles dette som en slags sensur. Slike uttalelser viser at det er behov for mer presisjon i norsk presse.


Det er ikke sensur når fakta sjekkes, eller når omstridte saker flagges på Facebook. Omstridte ytringer kan fortsatt deles, brukeren blir bare påminnet om at det er flere sider ved saken. Redaktører i Venezuela, Kina og Russland ville muligens hevet øyebrynene hvis de så hva som defineres som sensur i Norge. Det er også feil når det hevdes at her blander Faktisk.no seg inn om en slags overredaktør, og påvirker avisens spredning av redaksjonelt materiale.

Situasjonen er at norske redaktører aldri har hatt kontroll over distribusjonen av deres innhold i sosiale medier. En nyhetssak sin spredning på Facebook avgjøres av klikktall, lesetid, likes, kommentarer og lignende, ikke av norske redaktører. At Facebook nå supplerer sine distribusjonsalgoritmer med en menneskelig, faglig og faktaorientert vurdering er bare gode nyheter for norske publisister.


Dette betyr ikke at en faktasjekker er et ufeilbarlig sannhetsministerium, og det er fritt fram for å starte konkurrerende tjenester hvis man er misfornøyd.

Det hevdes også at faktasjekkere bør holde seg unna «politisk retorikk». Men retorikk kan ikke eksistere frikoblet fra fakta. Det er et gode for samfunnsdebatten hvis retoriske poeng som baserer seg på feil faktum tilbakevises, i stedet for å heies fram av delinger og likes.

De siste års avsløringer av hvordan falske nyheter påvirker samfunnsdebatten forteller oss at vi trenger mer redigering på sosiale medier, ikke mindre. Det er uheldig for kampen om et bedre offentlig ordskifte at ikke alle norske publisister ser dette. Redaktører skal sjekke fakta, ikke klage over at fakta bli sjekket.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere