Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Skal vi ha en faktabasert debatt om innvandring og integrering må vi anerkjenne at rasismen er mer enn et marginalt problem.

Dagens Næringsliv hadde denne uken et intervju med Claudia Antwi-Adjei Hedegaard, leder for organisasjonsutvikling i Aker Energy. Hedegaard kom til Norge ti år gammel. Hun tok en mastergrad i internasjonal bedriftsledelse og en bachelor i sosiologi og psykologi. Likevel slet hun med på komme på jobbintervjuer i starten av karrieren, kan DN fortelle. Det hele snudde når hun tok et norskklingende etternavn i stedet for sine foreldres ghanesiske etternavn. Da løsnet det i jobbmarkedet. Nå er hun 39 år gammel, og har hatt en rekke toppjobber i oljebransjen. Hennes historie er ikke unik, mange andre godt utdannede og kompetente personer kan fortelle om lignende erfaringer med norsk arbeidsliv.

Denne uken la Fafo la fram en ny rapport om nordmenns holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. På spørsmål om man er enig eller delvis enig i at noen «menneskeraser» er mer intelligente enn andre svarer 26 prosent ja. Én av tre innrømmer at de «av og til blir redde om de må gå forbi en gruppe muslimske menn på gaten».

Ottar Hellevik, en nestor i norsk samfunnsforskning, mener måten spørsmålene i undersøkelsen er stilt på kan føre til feil svar. Fafo bestrider kritikken. Selv om kritikken fra Hellevik og andre tilsier at dette er forhold som med fordel kan granskes nøyere, slår også Hellevik fast overfor NRK at det er god grunn til å tro at undersøkelsen har fanget opp rasistiske holdninger blant nordmenn. Det er for denne avis svært vanskelig å se for seg at hele 26 prosent har svart noe helt annet enn det de mener fordi de ble villedet av spørsmålsstillingen.

Det er en kjerne av sannhet i påstanden om at man i mange år la lokk over utfordringene innvandring ga oss. Nå har pendelen slått for langt andre vei. Vi må erkjenne at rasisme og diskriminering kan komme i mange former. Det er kanskje derfor det er vanskelig for mange å kjenne seg igjen påstander om utbredt rasisme. Men det er ikke slik at rasisme kun utøves med barberte hoder, brennende kors og hevede høyrearmer. Ikke all diskriminering er bevisste handlinger som har sitt utgangspunkt i et rasistisk livssyn.

Skal vi ha en faktabasert debatt om innvandring og integrering må vi anerkjenne at rasismen er mer enn et marginalt problem. Ren rasisme forsøkes skjult bak kodeord og omskrivninger. Vi må tørre å snakke om tabuene i innvandringsdebatten, heter det. Da må vi snakke om rasismen, og den underliggende drivkraften den er i deler av samfunnsdebatten.

Gå til innlegget

Spooky sjamanisme?

Publisert 3 dager siden

Når vi er frie fra dogmer og institusjoner blir mange av oss lette bytter for guruer og sjarlataner.

«Det var rett og slett spooky å være vitne til», skrev VG-kommentator Tone Sofie Aglen etter å ha vært på sjamanshow med prinsesse Märtha Louise og Durek Verret. I likhet med store deler av Norges befolkning har hun antakelig hatt lite befatning med religiøse fenomener som ikke er vanlige i Den norske kirkes høymesser. Og da blir det fort spooky – eller skummelt, som en annen avis enn VG kanskje ville skrevet.

Denne følelsen av at slike fenomener er noe overnaturlig, rart og litt skummelt er nyttig for religiøse aktører over hele verden. Det gir dem en aura av mystikk. Selv om mange tar avstand fra slike fenomener, er det kanskje enda flere som tiltrekkes av mystikken. Og over alt finner du mennesker – urovekkende mange mennesker – som har funnet ut at dette kan utnyttes kommersielt. Sjaman Durek blir rik av at noen opplever ham som spooky.

Det som faktisk er spooky, er det sekulære menneskets mangel på kunnskap om slike fenomener. Kanskje er KRLE-undervisningen for opphengt i verdensreligionenes dogmer og strukturer og for lite opptatt av den religiøse praksisen som skjer over alt, ikke minst i sekulariserte samfunn. Flere har dessuten påpekt en tendens i lærebøkene til å snakke ned kirken og dens makt over mennesker gjennom århundrer. Faktum er at når vi er frie fra dogmer og institusjoner, og skal navigere på egenhånd, blir mange av oss lette bytter for guruer og sjarlataner.

En ting har dialog-entusiastene – og vi regner oss blant dem – rett i: Dialogen mellom troende mennesker gjør oss bedre kjent med ulike religiøse fenomener, og med menneskene bak fenomenene. Mange har fortalt at dialogen viser dem både likheter og forskjeller. Likhetene gjør at man forstår den andre bedre. Forskjellene utvider horisonten, men gjør også at man blir mer takknemlig for den troen man har. Kunnskapen gjør det lettere å skjelne mellom religion og misbruk av religion. Det hele blir mindre spooky.

Om det har kommet noe godt ut av oppstyret rundt sjamanturneen til prinsesse Märtha Louise og Durek Verret, er det at det viser behovet for kunnskap og dialog om religion. Dessuten viser det at svært mange mennesker – også i sekulære samfunn – lengter intenst etter noe dypere. Vi tror denne lengselen er nedlagt i oss av Skaperen. Og at den viser tydelig hvor viktig det er at den kristne kirke finnes.

LES OGSÅ: Bildet av opplevelseskåte religiøse på jakt etter åndelig action er ikke dekkende. Noen av dem har det virkelig vanskelig.

Gå til innlegget

Salget av ­Seiersten

Publisert 4 dager siden

Er det galt å glede seg over at muslimer får et tjenlig hus til sin virksomhet? Selvfølgelig ikke.

De siste ukene har deler av Kirke-Norge diskutert salget av Norsk Luthersk Misjonssambands (NLMs) bedehus i Fredrikstad til den muslimske organisasjonen Masjid Darussalam. Debatten ble utløst ved at Borg-biskop Atle Sommerfeldt skrøt av NLMs «raushet» overfor muslimene, mens den tidligere misjonæren og professoren Tormod Engelsviken har kritisert både NLMs salg og biskopens skryt.

Diskusjonen viser tydelig hvordan ulike kirketradisjoner forholder seg til sine gudshus. Innenfor den lavkirkelige tradisjonen ser man på et bedehus som en praktisk innretning. Eller for å låne ordene til fader Johannes R. Johansen: «et sted der man kan være tørr, varm og ha møter».

Vi forstår at Engelsviken provoseres når biskop Sommerfeldt tilsynelatende rangerer et bedehus lavere enn et viglset kirkebygg, men biskopen gjør egentlig ikke noe annet enn å ta utgangspunkt i lavkirkelighetens eget prinsipielle ståsted.

Dersom en kristen organisasjon først har dette ståstedet, mener vi det er riktig og konsekvent å selge bedehuset til høystbydende. NLM har helt rett i at det ville framstått som underlig om de – som i mange land er avhengig av å kjøpe lokaliteter av muslimer – skulle nekte å selge til muslimer i Norge. De har også rett i at det ikke er spesielt raust å selge­ til muslimer. Gitt det lavkirkelige synet på gudshus ville det vært kritikkverdig å la være å selge fordi man var uenig med noens tro.

Den noe underlige debatten i etterkant har blant annet handlet om hvorvidt man er glade for at muslimer har fått tjenelige lokaler til sin virksomhet. NLM bedyrer at det er man ikke, man ønsker jo at muslimer skal bli kristne. Til tross for at det er svært usannsynlig at forsamlingshuset skal brukes som lagerlokale, understreker NLM dessuten at man ikke vet at huset blir moské – som om det var en formildende faktor for salget.

Vi sliter med å forstå dette behovet for ikke å være glade på muslimenes vegne. Selvsagt ønsker også vi at mennesker skal komme til tro på Kristus. Men er det galt å glede seg over at muslimer får et tjenlig hus til sin virksomhet? Selvfølgelig ikke. Vi ønsker oss et livssynsåpent samfunn – det innebærer selvsagt at alle skal ha gode vilkår for sin religiøse aktivitet. De som tjener mest på dette er faktisk kristne selv.

LES MER: Uro etter bedehussalg i Fredrikstad

Gå til innlegget

Godhet uten baktanke

Publisert 4 dager siden

Denne uken arrangerer menigheter en ­rekke ­steder i landet «godhetsuker», som innebærer at menigheten arrangerer dugnader til glede for ­lokalmiljøet. Oppgavene kan være vasking, maling, hagestell og svært mye annet.

Den karismatiske Normisjons-forsamlingen IMI-kirken startet med denne typen aksjoner for mer enn ti år siden. Den gangen vakte det oppsikt at de blant annet ga kollekten – 30.000 kroner – til ­muslimske menigheter. Senere startet de organisasjonen Godhet Norge, noe som har ført til at godhetsaksjonene har spredt seg til omtrent 40 steder over hele landet. I tillegg kommer flere lignende initiativ, blant annet i Pinsebevegelsen.

Pinsepastor Egil Svartdahl uttaler i sakens anledning at han ser antydning til en holdningsendring i Pinsebevegelsen. Gode gjerninger har gått fra å være et redskap i evangeliseringens tjeneste – til noe flere kristne gjør uten at det er motivert av en form for evangeliseringstanke.

Dette er i tråd med en bevisstgjøring som også har gjort seg gjeldende i norske misjons­organisasjoner utenlands. Mens man i en årrekke kunne drive ­bistands- og hjelpearbeid som en del av evangeliseringen, ble man senere langt mer bevisst på å skille disse arbeidsfeltene fra hverandre. Diakoniens egenverdi er løftet tydeligere fram i organisasjonenes ideologiske begrunnelse, noe som gjør organisasjonene til attraktive samarbeidspartnere for myndigheter og hjelpeaktører som forsøker å holde seg nøytrale i livssynsspørsmål.

Norske menigheters diakonale arbeid ­begrenser seg langt ifra til det som gjøres under spesielle aksjoner. Tvert imot er dette en del av den daglige virksomheten til menigheter og trossamfunn over hele landet. Dette er verdt å tenke over for dem som opplever det som problematisk at offentlige myndigheter fordeler skattekroner til trossamfunn. Mange lokalsamfunn ville vært fattige uten kristnes ønske om å ligne mer på Jesus.

Så er det selvsagt en bieffekt at en menighets eller organisasjons omdømme kommer styrket ut av en slik innsats. Hver gang en menighet eller organisasjon omtales i lite flatterende ordelag i media, vet tusener på tusener av nordmenn at bildet er mer nyansert. Fordi de kjenner virkeligheten fra sin egen lokale sammenheng.

Gå til innlegget

Metodistenes dilemma

Publisert 5 dager siden

En splittelse kan få svært uheldige konsekvenser.

– Også i Norge vil noen gå, uansett utfall, sa Hilde Marie Movafagh, rektor ved Metodistkirkens teologiske seminar på MF Vitenskapelig høyskole til Vårt Land i februar. Det var i forkant av at generalkonferansen i United Methodist Church (UMC) skulle stemme over spørsmålet om likekjønnet vigsel.

De såkalte progressive tapte, og et forslag om å bevare formuleringer som fastslo at homofilt samliv er «uforenelig med kristen lære» fikk flertall. Nå vil saken etter alt å dømme komme på bordet under årskonferansen til Metodistkirken i Norge i juni. Den progressive fløyen foreslår å åpne for likekjønnet vigsel og full integrering av LHBTQ+-grupper «på alle nivå og alle tjenester i kirken». En mindre, men like fullt tydelig, konservativ fløy ønsker på sin side at norske metodister skal bekrefte sin lojalitet til vedtaket fra den internasjonale generalkonferansen.

Dersom kirkens årskonferanse fatter et vedtak som er i konflikt med vedtaket i den internasjonale moderorganisasjonen, kan norske metodister bli nødt til å melde seg ut av UMC. Det kan i så fall føre til en full splittelse, også i Metodistkirken i Norge.

Utfordringen for kirkesamfunnet er selvsagt tilhørigheten til en internasjonal kirkefamilie. Man må forholde seg lojalt til internasjonale vedtak eller pakke og dra, slik er reglene. Dermed har man langt færre muligheter til å sette seg ned og finne kompromiss og løsninger.

Situasjonen stiller store krav til biskop Christian Alsted og hans to tilsynsmenn i Norge. En splittelse kan få svært uheldige konsekvenser. I Norge er Metodistkirken forholdsvis liten, men ambisjonene er store. Kanskje tenker man at det er lettere å arbeide mot konkrete mål hvis man skiller lag og fortsetter hver for seg med dem man er enig med. Dessverre viser erfaringene som oftest det motsatte.

Vi mener begge sider i denne striden må spørre seg om hva som til syvende og sist er Metodistkirkens kall i Norge. Hvorfor ønsker Gud denne kirkens tilstedeværelse i dette landet, og hvordan påvirker de ulike vedtaksalternativene dette oppdraget? Vi er klar over at spørsmålet om likekjønnet vigsel for begge parter handler om troskap mot tro og samvittighet, men det finnes faktisk noe som er enda større og viktigere. Det tror vi de fleste metodister er enige om.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
6 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
24 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere