Vårt Land

Alder: 71
  RSS

Om Vårt

Følgere

Trump og Jerusalem

Publisert rundt 7 timer siden - 416 visninger

Israel har sin hovedstad i Jerusalem. Hvorfor er det da så kontroversielt om USA legger sin ambassade dit?

Å FLYTTE USAs ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem er et av Donald Trumps valgløfter. I Midtøsten er det stor oppmerksomhet om hva han vil gjøre med det. Høyresiden i Israel forventer en rask oppfyllelse, mens både palestinerne og arabiske ledere har advart mot konsekvensene.

HVORFOR ER dette så kontroversielt? Israel har hatt sin hovedstad i Jerusalem siden 1949. Både regjeringen og parlamentet har sitt sete der. Så hvorfor kan man ikke legge ambassadene der hovedstaden i praksis er? Ingen land har ambassade i Jerusalem - noe som er ganske upraktisk.

FN VEDTOK i 1947 at det skulle opprettes en jødisk og en arabisk stat i Palestina. Jerusalem skulle ha en særstatus, administrert av FN. I krigen som fulgte erobret og annekterte Israel Vest-Jerusalem og Jordan Øst-Jerusalem. Ingen av disse anneksjonene fikk internasjonal anerkjennelse, og de aller fleste land lokaliserte derfor sine ambassader i den nye staten til Tel Aviv.

I 1967 erobret Israel også Øst-Jerusalem. Mens resten av Vestbredden ble lagt under militærstyre, ble Øst-Jerusalem innlemmet i Israel. I 1980 ble det vedtatt som en del av landets grunnlov at Jerusalem er Israels udelelige hovedstad. FN og de fleste internasjonale organer hevder at Øst-Jerusalem er en del av de okkuperte palestinske områdene. Dette er nå en viktig grunn til at ingen land har sine ambassader i byen.

HVIS USA (eller et annet land) legger sin ambassade til Jerusalem, anerkjenner man Israels anneksjon av Øst-Jerusalem og setter seg ut over FNs resolusjoner. Det innebærer i praksis å si nei til palestinernes krav på Vestbredden som territorium for sin stat. Det vil signalisere en ensidig støtte til Israel framfor fortsettelse av fredsprosessen.

PRESIDENT TRUMP har signalisert at han både ønsker å bidra til å løse konflikten mellom Israel og palestinerne og at han vil støtte Israel i tykt og tynt. Avgjørelsen om ambassaden vil være en avgjørelse om hvilken av disse linjene hans regjering vil følge. Vi håper han velger den første.

Gå til innlegget

Vilje til enhet

Publisert 3 dager siden - 204 visninger

Det har i mange år eksistert et stort «taust» sentrum i Den norske kirke.

NRKS DEKNING av biskop Ole Christian Kvarmes avgang skapte et sterkt engasjement. Da professor Paul Leer-Salvesen ved Universitetet i Agder prote­sterte kraftig mot ensidigheten i oppslaget, fikk han støtte fra over 600 personer. Mange av disse sier, ­
i likhet med Leer-Salvesen, et klart ja til likekjønnede ekteskap. Men de aksepterer ikke at denne saken alene skal definere hvorvidt man har vært en god eller dårlig biskop.

MANGE LØFTER fram biskop Kvarme som et eks­empel på en biskop som maktet å kombinere et konservativt syn på ekteskapet med stor respekt for kolleger og trosfeller med et annet syn. Dette har sjelden kommet fram på en god måte i mediene. Reaksjonene på NRKs oppslag viser en annen og hittil ukjent tendens i Den norske kirke: Viljen til å forsvare hverandres rett til å ha ulikt syn på vanskelige spørsmål.

I ET RENT samfunnsperspektiv skaper ikke homofilispørsmålet veldig store bølger blant norske kristne. Ytterst få ønsker seg tilbake til den tiden da homofili var forbudt i Norge. Debatten rundt ekteskapsloven fra 2009 viste at svært mange tradisjonelle kristne også anerkjenner homofiles rett til å organisere samlivet sitt, selv om de primært ønsket at dette skulle skje gjennom den eksisterende partnerskapsloven. 

NÅR SPØRSMÅLET om like­kjønnede ekteskap er så betent, er det på grunn av de teologiske berøringspunktene. De aller fleste teologer er enige om at Bibelens forfattere ikke så for seg at to av samme kjønn skulle kunne gifte seg. Uenigheten står om hvor forpliktende deres ståsted er 2.000 år senere, og hvordan man tolker spørsmålet i lys av helheten i Bibelens budskap. Mange av dem som har tydelige standpunkter kombinerer dette med for­ståelse for at det er mulig å tolke tekstene annerledes.

DET HAR i mange år eksistert et stort «taust» sentrum i Den norske kirke. Her har begge ståsteder vært representert, men tonen har vært preget av forståelse for andres perspektiver. Etter Kirkemøtets vedtak om å åpne for to syn har denne gruppen på en bemerkelsesverdig måte blitt synlig. Selv på Åpen folkekirkes årsmøte var det bare et fåtall som ikke uttrykte vilje til å bevare enheten i kirken. Det vil helt sikkert dukke opp nye spørsmål som utfordrer denne enheten i årene som kommer. Tonen som er i ferd med å etablere seg gir likevel håp om en mer samlet kirke etter Kirkemøtet 2017.

Gå til innlegget

Takk til Barack

Publisert 4 dager siden - 7080 visninger

Etter åtte år med en av tidenes mest populære presidenter, blir det en overgang for amerikanerne – og resten av verden – å våkne opp med Donald Trump i Det hvite hus.

Grytidlig i dag, fredag, tar flyttefolkene med seg Obama-familiens flytteesker. Samtidig skal nye gardiner, sengetøy og favorittsåper inn. Det er ikke bare politikken som endres.

Uansett hva man måtte mene om politikken og hva han faktisk har fått gjennomført, er det liten­ tvil om at Barack Obama har satt spor etter seg i amerikansk politikk og samfunnsliv. At han, Michelle, Malia og Sasha for åtte år siden ble den første afroamerikanske presidentfamilien i historien, var et historisk gjennombrudd.

Talegaver, sjarme og anstendighet er noen av beskrivelsene som er mye brukt om Obama. Noe mange meningsmotstandere vil kunne si seg enige i. Også Trump. Selv om han har langet ut mot Obama­, har han etter valget også kalt ham en «svært god mann». I dag tidlig skal det avtroppende presidentparet drikke te med Donald og Melania Trump i Det hvite hus, før de drar sammen til Capitol Hill. Så kan Barack Obama og familien begynne et nytt liv.

Da Obama ble valgt i 2008 var håpet om forandring ekstremt i et kriserammet land. Hver tiende voksne var uten arbeid, boliger ble solgt på tvangs-
auksjon, bilindustrien var i fritt fall. Han fikk med seg ettervirkningene av den verste finanskrisen siden 1929 da han flyttet inn i Det hvite hus. Åtte år senere er ledigheten redusert til knappe fem prosent. Bilindustrien er 50 prosent høyere enn i 2009. Det er skapt mange millioner nye jobber, selv om mange av disse er deltidsjobber og i lavtlønnsyrker.

Han vil bli husket for Obamacare, selv om gjennomføringen har vært full av kompromisser, og regningen­ høyere enn forventet. Likevel har han gjort helsehjelp til en rettighet, noe ingen president har klart før ham. Klima og miljø, brutt isfront med Cuba og ja til likekjønnet ekteskap er andre fanesaker han vil bli husket for.

Obama-familien har dessuten vært utmerkede rollemodeller. Barack og Michelle har vist tydelig at de er glad i hverandre og respekterer hverandres arbeid, og hvor høyt de setter familien. Det er ikke noe å ta lett på.

Gå til innlegget

Lærer aldri nettvett?

Publisert 6 dager siden - 998 visninger

Muslimsk kvinne hengt ut på lukket facebookside. Byråd blir kalt «vietnamesermegge» og får beskjed om å dra hjem til likesinnede kommunist-vietnam av Frp-politiker. Det er åpenbart at folk må oppføre seg bedre i sosiale medier. Og ellers.

TIÅRINGER HAR bedre nettvett enn det en irritert politiker klarte å oppvise i går. Dieselforbudet i Oslo var såpass opprørende for enkelte at de ikke klarte å oppføre seg. En lokal studieleder i Oslo Frp brukte grov språkbruk mot byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Selv sier hun at «vietnamesermegge» og at hun burde dra tilbake til Vietnam eller Nord-Korea «hvor denne diktatoriske sekten passer inn», ikke var r­asistisk ment, men at hun fjernet innlegget som hun skjønte var «upassende». Sentralt i Oslo Frp ble det også temmelig raskt reagert på innlegget.

Det er tydeligvis for enkelt å ty til hatefulle, seksualiserte, ærekrenkende eller rasistiske ytringer når man er uenig. Kvinner er fremdeles og dessverre «lettere» å ta.

I GÅR SKREV VG at det som gir seg ut for å være grove­ nakenbilder av 
Malika Bayan, ble lagt ut på Manne­gruppa Ottar, en «lukket» Facebookside, som 
tidligere har vært
i medienes­ søkelys. Bayan er den muslimske kvinnen som var i rettssak mot Merete Hodne, frisøren som ikke ville slippe henne inn i frisørsalongen, fordi hun ser på hijab som et totalitært symbol.

Bildene er ikke av henne, og Bayan sier til avisen
at det hun har opplevd de siste dagene er grov ­mobbing og netthets. Hun blir også hetset og kalt svindler fordi hun byttet navn etter at hun konverterte til islam.

EN UNG jente skrev på nett sist gang Facebook-gruppa ble omtalt: «Får virkelig vondt langt inni meg, når jeg leser sånn her, jeg er 16 år, og hvis dette er sånn våre fedre holder på? Hvordan i huleste skal det gå med fremtidens kvinnesyn?»

Vi snakker om det i mediene, skriver kommentarer, ungene lærer nettvett på skolen. Det hjelper ikke så mye når barn og unge leser om hvordan voksne folk oppfører seg. Derfor er det så nødvendig at de også ser at voksne ikke godtar slik oppførsel.

Gå til innlegget

Likestilte kjønnsceller?

Publisert 8 dager siden - 485 visninger

Dersom likestilling og lik rett for alle til å få barn skal være de bærende prinsipper, er det knapt mulig å nekte noen som ønsker hjelp til å få barn.

FORSKJELLSBEHANDLINGEN AV sædceller og eggceller tilhører en annen tid, var tittelen på en kommentarartikkel i Aftenposten nylig. Forkjemperne for å tillate eggdonasjon i Norge fremmer saken som et spørsmål om likestilling. Dermed innføres en dynamikk som kan komme til å overkjøre andre viktige prinsipper. Og ingen vet hvor denne kjøreturen vil ende.

LIKESTILLING MELLOM kjønnsceller er kanskje ikke alvorlig ment. Det er stor forskjell på sædceller og eggceller, og likestilling gjelder tross alt for personer. Likestilling mellom kvinner og menn er et prinsipp som står svært sterkt i vårt samfunn. Men forskjellsbehandling kan likevel være godt begrunnet - og det gjelder blant annet forskjellen mellom sæd-donasjon og eggdonasjon.

EGGDONASJON ER medisinsk sett langt mer komplisert. Som Vårt Land påviste i en reportasje i går, kan eggdonasjon føre til sykdommer og skader. Bioteknologinemnda går derfor inn for at bare egg som er blitt overflødige ved prøverørsbehandling skal brukes. Men vil det være mulig å stanse der? Både behovet for egg og ønsket om å kontrollere arve-egenskaper hos barnet, vil skape press for å gå lenger.

DERSOM LIKESTILLINGSARGUMENTET blir det avgjørende i slike saker, vil også andre grenser være vanskelige å holde. Arbeiderpartiet går inn for at enslige kvinner skal kunne få adgang til kunstig befruktning. Det blir vanskelig å argumentere for at det ikke også skal gjelde enslige menn - noe som gjør det enda vanskeligere å si nei til surrogati.

I DANMARK diskuteres allerede dobbeltdonasjon, altså at man kan få barn med både eggdonasjon og sæd-donasjon. Dersom likestilling og lik rett for alle til å få barn skal være de bærende prinsipper, er det knapt mulig å nekte noen som ønsker å få statlig hjelp til å få barn.

MEN LIKESTILLING og like rettigheter er en altfor snever problemstilling. Hvor viktig er biologisk opphav? Har barn rett til å kjenne sitt opphav? Skal samfunnet legge til rette for at barn vokser opp med bare en forelder? Hvor langt skal vi gå i å kontrollere livet? Slike og lignende spørsmål kan ikke bare feies tilside med likestilling og rettigheter.

Publisert i Vårt Land 17. januar 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Audun Hjertager kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
15 minutter siden / 588 visninger
Svein Skjei kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
21 minutter siden / 588 visninger
Åke Dalin kommenterte på
"Løgn" som følge av kulturforskjeller
35 minutter siden / 92 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Dyp, dyp mistillit
rundt 1 time siden / 178 visninger
Knut Rasmussen kommenterte på
Palestina - en utopi
rundt 2 timer siden / 501 visninger
Kjell Nødland kommenterte på
Palestina - en utopi
rundt 3 timer siden / 501 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Palestina - en utopi
rundt 3 timer siden / 501 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
rundt 3 timer siden / 588 visninger
Knut Rasmussen kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
rundt 3 timer siden / 588 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Galskap og fornuftig skepsis
rundt 3 timer siden / 588 visninger
Knut Rasmussen kommenterte på
Dyp, dyp mistillit
rundt 3 timer siden / 178 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Det er i den sterke tvilen troen er størst
rundt 4 timer siden / 728 visninger
Les flere