Vårt Land

Alder: 71
  RSS

Om Vårt

Følgere

Fakta og tillit

Publisert rundt 1 time siden - 25 visninger

Ingen, verken redaktører, journalister eller medier er nøytrale. Mediene tar stilling, enten bevisst eller ubevisst. Det er imidlertid ingen hindring for at man kan drive pålitelig og faktabasert journalistikk.

VG, Dagbladet og NRK har gått sammen om å opprette en ny tjeneste de kaller «Faktisk!» som skal bekjempe falske nyheter ved å sjekke fakta i mediene.

Fremskrittspartiets informasjonssjef beskylder de tre mediene for å etablere et sannhetsministerium som skal overvåke den politiske debatten. Andre trekker på skuldrene og spør om det skal være nytt at mediene faktasjekker sine egne nyheter.

«Falske nyheter» er nyheter som er mer eller mindre oppdiktet eller der fakta er så vridd at de ikke stemmer med virkeligheten. De siste årene har spredning av slike «nyheter» eksplodert på internett. Det bidrar til å ødelegge den offentlige samtalen.

Donald Trump snudde imidlertid hele begrepet ved å kalle etablerte medier som New York Times og CNN for «fake news». Stort sett har han anvendt det som en generell betegnelse, men noen ganger også på faktabaserte saker som han ikke liker. Denne bruken av «falske nyheter» bidrar til å forvirre debatten, men er plukket opp av mange kritikere av de etablerte medier.

Denne undergravingen av tilliten til mediene er en bevisst strategi, som kan få som konsekvens at medienes rolle som korrektiv til makten blir svekket. Det beste våpenet mot dette er rett og slett å være nøye på å drive etterrettelig og faktabasert journalistikk. «Faktisk!» kan være et bidrag til det.

Kritikken mot mediene er ofte basert på en forestilling om at de skal være nøytrale, som leder til anklager om at mediene seiler under falsk flagg. Vi i mediene kan bidra til en slik misforståelse dersom vi framstiller det som vi driver med formidling av nøytrale fakta.

Ingen, verken redaktører, jounalister eller medier er nøytrale. Mediene tar stilling, enten bevisst eller ubevisst. Det er imidlertid ingen hindring for at man kan drive pålitelig og faktabasert journalistikk.

Sjekking av fakta er viktig for tilliten. Men det er ikke nok. Vi må være bevisste om våre holdninger og vårt ståsted og være villige til åpen samtale om det. Et falskt nøytralitetsideal kan være med på å svekke tilliten.

Gå til innlegget

Religion som løsning

Publisert 2 dager siden - 307 visninger

I stedet for å se på religionene som konfliktskapere, burde deres mulighet til å skape fred utnyttes.

Konflikten om Det hellige land er mer enn en konflikt om land, ressurser og makt. Det er mer enn en politisk konflikt. Det er også en konflikt der religioner kolliderer. Det er en grunn til at konflikten er blitt så bitter og engasjerer langt flere enn de som er direkte involvert. Jøder, muslimer og kristne over hele verden opplever at de har en interesse i den.

Derfor er det mange som mener at religionen er problemet. Merkelig nok har man ikke trukket den nærliggende konklusjonen at religionen også må være løsningen. En av de få som har forstått dette, er overrabiner Michael Melchior. «Det blir ikke politisk fred uten religiøs fred», sier han - og ut fra det har han i mange år arbeidet med å få dialog med de som gjerne karakteriseres som religiøse ekstremister.

Den såkalte fredsprosessen, som har til hensikt å forhandle fram en avtale som kan gjøre slutt på krigstilstanden mellom Israel og nabolandene samt gi palestinerne de rettigheter de har krav på, har pågått helt siden 1973. Det forunderlige er at de religiøse sidene av konflikten praktisk talt ikke har vært adressert.

Det ser ut til at man har tenkt at dersom det politiske løser seg, så vil det religiøse konfliktstoffet miste sin kraft. Eller man har vært redd for at dersom religion bringes inn, vil de politiske forhandlingene skjære seg. Denne tankegangen har sin rot i sekulariseringsteorien: At religion etter hvert vil gå over av seg selv. Det er en teori som har vist seg å slå feil, særlig i Midtøsten.

I stedet burde religionenes mulighet til å skape fred og forsoning vært utnyttet. Michael Melchior er av dem som har satset på dette. En annen er Trond Bakkevig, som lenge har arbeidet med Rådet­ for religiøse institusjoner i Det hellige­ land.

Det er interessant at Donald Trumps utsending til Midtøsten, Jason Greenblatt, valgte å møte nettopp dette rådet da han var på sin første tjenestereise til området. En varig fred oppnås ikke gjennom politisk kompromiss alene. Det må skapes nye realiteter i folks bevissthet. Og der er religion og religiøse ledere nøkkelen til endring.

Gå til innlegget

Mer enn Syria

Publisert 3 dager siden - 150 visninger

Krigen er en pågående katastrofe for den syriske befolkningen.

Syria er det eneste nabolandet Israel formelt sett er i krig med. Men det er svært lenge siden det har vært direkte krigshandlinger mellom de to landene. Nå har det skjedd. Det illustrerer at krigen i Syria er blitt langt mer enn en intern borgerkrig.

Syriakrigen går denne måneden inn i sitt sjuende år. Det var i mars 2010 at de fredelige demonstrasjonene mot Assad-regimet begynte å spre seg. Demonstrasjonene hadde sitt utspring i den arabiske våren, som hadde veltet diktatorer flere steder i den arabiske verden.

Assad valgte å møte demonstrasjonene med økende brutalitet, noe som resulterte i at motstanden også tok voldelige metoder i bruk. Etter hvert er motstanden mot Assad blitt dominert av ekstreme islamistgrupper, der IS de siste par årene har vært den dominerende.

Mens Tyrkia har støttet motstanden mot Assad, og indirekte også hjalp IS med å vokse fram, har Iran hele veien støttet Assad. Saudi-Arabia gir sin støtte til de islamistiske motstandsgruppene som en motvekt mot Irans innflytelse. USA gikk under Barack Obama inn for å avsette Assad, men satte aldri makt bak kravene. USA har støttet opprørsgrupper, men samtidig gått til krig mot IS.

Russland har de siste par årene gått aktivt inn på Assads side, og har sørget for at Assad nå er i ferd med å gjenvinne kontrollen i store deler av landet. USAs uklare politikk har gjort at det i realiteten nå er Russland som kontrollerer Syria. Donald Trump virker uinteressert i Syria, bortsett fra å slå IS.

Israel er redd for at Hizbollah i Libanon skal bruke krigen i Syria til å bygge opp sin kapasitet til å angripe Israel med raketter. Derfor har Israel flere ganger angrepet Hizbollahmål i Syria. Det skjedde også nå på fredag. Det nye var at Syria skjøt tilbake mot israelsk territorium, og at Israel svarte med å skyte raketter mot syriske raketter. Dermed er Israel og Russland involvert på hver sin side i konflikten.

Krigen er en pågående katastrofe for den syriske befolkningen. Men de er for en stor del glemt i det storpolitiske spillet som nå foregår om Syria. At verden tillater dette å fortsette, er en skam og en tragedie.

Gå til innlegget

Prinsipprytteri og hensyn

Publisert 4 dager siden - 718 visninger

Det er nødvendig å skjelne mellom viktig og uviktig. Et par timer uten alkoholservering er ikke viktig.


Det ble sterke reaksjoner på sosiale medier da ­ølkranene ble stengt på Kulturhuset av hensyn til 
en muslimsk lærd som skulle delta i debatten. ­
«Noen går inn og styrer måten vi lever på. Det 
strider mot våre liberale verdier», sier Hilde ­Sandvik til Vårt Land. Hun leder et nettsted for skandinavisk kultur.

Hvor mye hensyn vi skal ta til islam, er et hett tema både i Norge og Europa ellers. Mange reagerer på at en religion som kommer utenfra skal påvirke ­hvordan vi lever i våre samfunn. Dersom det blir for mye slikt, blir samfunnet forandret. Noen vil kalle det for snik-islamisering. Det er legitimt å være på vakt mot uønskede samfunnsendringer.

Men her står vi også ofte overfor avveiinger mellom menneskerettigheter. Retten til å praktisere sin religion kan komme i konflikt med andre rettig­heter som ytringsfrihet. Karikaturdebatten og hijab­-
debatten er eksempler på at slike avveininger er vanskelige og følelsesladede.

Men det kan også handle om alminnelige menneskelige hensyn. Det hører til alminnelig høflighet ikke å fornærme sine gjester eller folk man besøker. I det aktuelle tilfellet skal det ha utgjort en sikkerhetsrisiko for gjesten dersom han ble fotografert i et lokale der det serveres alkohol.

Hvis vi skal kunne­ håndtere disse konfliktene på en måte som ikke splitter samfunnet, er det nødvendig å skjeln­e mellom viktig og uviktig. Et par timer uten alkoholservering er ikke viktig. Det er heller ikke så mange år siden hotellene stengte baren av hensyn til at Kristelig Folkeparti hadde landsmøte der.

Det er nettopp en slik fleksibilitet som er nødvendig for å kunne stå hardt på det vi ikke er villige til å oppgi i vårt samfunn. Ytringsfriheten skal det mye til at vi fraviker – noe utenriksminister Børge Brende nettopp markerte overfor de som vil forby tyrkiske politikere å holde valgmøter i Norge. Enda viktigere er alt som skader eller undertrykker mennesker. ­Friheten til å ta egne valg står også sterkt.

Dersom vi forstår alle tilfeller av hensyntagen til andres overbevisning som knefall for islam, kommer vi til å få et langt mer konfliktfylt samfunn.

Gå til innlegget

SV og omskjæring

Publisert 6 dager siden - 1158 visninger

Forbud mot omskjæring er utrolig arrogant overfor en gruppe som har kjempet i årtusener for å bevare sin identitet.

Forbud mot omskjæring av gutter har tidligere skapt strid i Venstre. Nå er det Sosialistisk Venstrepartis tur. På landsmøtet behandles denne helga et forslag fra et ganske stort mindretall i programkomiteen om å sette 15 års grense for omskjæring. Forslaget har støtte fra partisekretæren, mens partilederen går mot.

De som vil forby omskjæring av gutter, snakker ofte som om det handler om å påføre barn skade. Til en viss grad kan debatten om kvinnelig omskjæring ha smittet over. Men omskjæring av gutter innebærer ingen skade eller helserisiko hvis det utføres av kvalifiserte personer. Det er derfor vi har sørget for at det kan skje innenfor det offentlige helsevesenet. I USA anbefaler helsemyndighetene omskjæring fordi det er bra for helsen.

SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski begrunner derimot forbudet med at dette er noe den enkelte må bestemme selv. Men foreldrene har rett til å oppdra barn i samsvar med sin religion dersom det ikke innebærer at man skader barna. Man kan ha ulike meninger om hvor mye foreldre skal velge for barna, men forbud bør bare komme på tale dersom det er praksiser som skader barna.

For jødene er omskjæring en viktig markering av viljen til å bevare en jødisk identitet, og en fars første plikt overfor sin sønn. Dette er så viktig at ledende representanter for norske jøder har sagt at et forbud mot omskjæring er jevngodt med et forbud mot at jøder kan bo i landet.

Motstanderne av omskjæring synes tydeligvis ikke dette er viktig nok til å ta hensyn til. De synes å mene at de har rett til å pålegge jødene å nøye seg med omskjæring av voksne. Det er utrolig arrogant overfor en gruppe som har kjempet i årtusener for å bevare sin identitet. Vi håper SV ikke er så historieløse at de vedtar noe slikt.

Mye kan tyde på at det ikke er jødene som er den primære grunnen til motstanden mot omskjæring i Norge. Dette er noe som har dukket opp parallelt med den økende kritikken mot islam. Som kjent praktiserer også muslimer rituell omskjæring av guttebarn. Hvis SV skal gå til felts mot uheldige sider ved islam, finnes det imidlertid atskillige andre praksiser som er viktigere å bekjempe.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 7 timer siden / 113 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Reprise om jøders peniser
rundt 8 timer siden / 2331 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 8 timer siden / 113 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Les flere