Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

23. juli

Publisert rundt 4 timer siden - 333 visninger

Det vi ikke skal ­akseptere, er hatefulle og ­nedvurderende holdninger og ytringer. Her har ikke minst våre politiske ledere et ansvar.

I dag er det sju år siden vi prøvde å ta inn over oss det uhyrlige som hadde skjedd dagen før. Etter ­sjokket og nummenheten oppsto det et spontant behov for å finne sammen og vise at vi sto sammen mot ondskapen.

Nå er det gått sju år, og vi hører at overlevende fra Utøya får trusler når de står fram i offentligheten. Hatet mot Arbeiderpartiet finnes som en understrøm vi har opplevd politikere spille opp mot. Muslimer som engasjerer seg i samfunnsdebatten, møtes med sjikane og trusler. Terroristens ideologiske budskap fremmes også utenom ekkokamre og lukkede fora. Derfor spørres det om vi i samholdets navn unnlot å ta det oppgjøret vi burde tatt med tankegodset som lå bak terrorhandlingene for sju år siden. Felles­skapet må ha noen grenser dersom det skal ha noen ­mening. Men hvor går de?

Når hver tredje nordmann frykter at ­muslimene skal ta over Europa, kan ikke det møtes med for­dømmelse. Å undertrykke frykten fjerner den ikke. Frykten overvinnes gjennom åpenhet, gjennom kunnskap, dialog og møter mellom mennesker. Frykten møtes også ved at de ansvarlige viser at de tar på alvor det som det er grunn til å frykte. I de sju årene som er gått har vi også opplevd at norske ungdommer drar til Syria for å kjempe for IS. Det er klart slikt skaper frykt.

Den klare grensen vi skal ­trekke for hva som er ­akseptabelt i vårt fellesskap går ved ­hatefulle og nedvurderende handlinger og ­ytringer. Her har ikke minst våre politiske ledere et ansvar. En amerikansk rapport mener å se en sammenheng mellom omfanget av hatytringer mot muslimer og president Trumps twittermeldinger mot muslimer.

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ­ønske å sette grenser for den, kan være et akt­verdig standpunkt. Men når politiske ledere maner fram et ­trusselbilde gjennom ord som «svermer», ­«horder», «invasjon» og «muslimske inntrengere», når ­mennesker omtales som en fare og en trussel – da puster de til den ulmende ilden av hat og frykt.

Impulsen til samhold for sju år siden var i bunn og grunn sunn og nødvendig. Vi trenger å stå sammen om et samfunn der vi tar vare på hverandre, der vi slår ring om den enkeltes verdi og rett til å vurderes som enkeltmenneske, der ulikhet ikke er en trussel og der hat og vold ikke er akseptable virkemidler.

Trykket i Vårt Land 23. juli 2018

Gå til innlegget

Hetebølgen

Publisert 2 dager siden - 226 visninger

Været tar også utgangspunkt i et klima, og når klimaet har endret seg, så blir også været litt ­annerledes.

Vil det være en god idé å investere i aircondition? spurte programlederen i NRK meteorologen som nettopp hadde sagt at årets hetebølge ikke nødvendigvis er enestående – tvert om kan vi vente flere slike somre de nærmeste årene. Meteorologen ­bekreftet at aircondition kan være en god idé.

Selgerne av aircondition kan altså gni seg i hendene. Men det er atskillig viktigere ting det kunne være aktuelt å spørre om dersom tørkesommeren i Sør-Norge skulle vise seg å være den nye normalen. For eksempel hva det vil bety for jordbruket. For brannvernberedskapen. For dimensjonering av vannforsyning. Og for naturen.

Vær og klima må ikke forveksles. Den kalde ­vinteren er ikke noe bevis for at global oppvarming er svindel. Den varme sommeren er ikke noe bevis for at klimaet har endret seg. Været varierer fra år til år, klimaendringer skjer over lang tid.

Meteorologen mente da heller ikke å spå været neste sommer. Det er mange og kompliserte faktorer som avgjør hvordan været blir. Men meteorologens poeng var at de unormale forholdene som har gjort at lavtrykkene i år har styrt klar av Sør-Norge, kan henge sammen med varige endringer i hvordan været oppfører seg.

NRK har også snakket med klimaforskeren Bjørn Samset ved Cicero senter for klimaforskning. «Været tar også utgangspunkt i et klima, og når klimaet har endret seg, så blir også været litt annerledes», sier han.

Samset sier at når klimaet blir varmere, så vil også varmt vær kunne bli varmere enn det ellers ville ha vært. Vi ville altså fått en varm og tørr sommer i Sør-Norge uansett, men nå faller varmerekordene raskere fordi det generelt er varmere.

Når vi ser det triste synet av gulnede løvtrær som mister bladene i juli, når vi frykter skogbranner skal blusse opp igjen og hører at bøndene fortviler over avlinger som uteblir, skal vi altså ikke si at det er et bevis for at klimaet endrer seg. Men vi skal ta det som en påminning om at både samfunn og natur er sårbart for klimaendringer – og at vi er nødt til å ta det på alvor uansett hvordan været er.

Trykket i Vårt Land 21. juli 2018.

Gå til innlegget

Viktig islamsk feminisme

Publisert 3 dager siden - 135 visninger

Amina Waduds kamp for at kvinner skal få sin rettmessige plass i islam er en viktig kamp.

I sommer har Vårt Land en serie om kvinnelige religiøse rundt om i verden. Denne uken intervjuet vi den toneangivende, muslimske feministen Amina Wadud.

Wadud har brukt mange år på å studere Koranen, slik klassiske korantolkere har gjort før henne. Hun bruker ikke feministisk litteratur, men går til kjernen i islamske hellige skrifter. Hun beskriver sin tenkning som «gud-sentrert». Hun sier blant annet: «Det står ikke i Koranen at menn skal lede bønnen, heller ikke at kvinner ikke skal lede den». Hun mener dessuten at Koranen ikke betegner Gud som han eller hun.

Wadud argumenterer for at i tawihid, som er læren om Guds absolutte enhet, suverenitet og rettferdighet, er kvinner og menn likeverdige. Alle er like under Gud. Det er kun Gud som kan sette seg over menneskene. Menn kan dermed ikke sette seg over kvinnen.

I Norge, og i en rekke andre land, foregår det harde debatter om kvinneundertrykking i islam og særlig om forbud mot ulike former for religiøse hodeplagg. Det var derfor ikke overraskende at det kom reaksjoner på Vårt Lands oppslag, der Wadud ledet en fredagsbønn i New York ikledd hodeplagg. I sosiale medier ble det pekt på at kampen mot hodeplagg burde være den viktigste kampen for en muslimsk feminist.

Dette er ikke en overraskende ­reaksjon, men nærsynt er den. I Norge fremstår ­hijab, niqab og burka som de mest synlige symbolene på ­undertrykking, derfor mener mange at disse bør ha høyest prioritet.

Wadud selv bruker ikke hodeplagg hele tiden, og det finnes bilder av henne både med og uten. Når hun blant annet prioriterer kampen for at kvinner skal ha en likeverdig rolle i utøvelsen av bønneritualer og tolkning av koranen, må det være fordi dette er viktig elementer i utformingen av den religiøse ­tradisjonen i årene som kommer.

Når vi betrakter og kommenterer kampen for økt likestilling i andre religioner, og særlig islam, er det viktig å ha respekt for dem som står midt i denne kampen. Dersom de opplever at kampen for ritualer og trosutvøvelse er en viktig kamp, bør vi bidra med vår støtte. Waduds kamp for at kvinner skal få sin rettmessige plass i islam er en viktig kamp. Dess-uten er det ofte slik at den som har skoen på vet best hvor den trykker.

Trykket i Vårt Land 20. juli 2018

Gå til innlegget

Mangfold og klasse

Publisert 4 dager siden - 64 visninger

Et lett tilgjengelig kulturtilbud av høy kvalitet er et av de fremste adelsmerkene til en velferdsstat.

Denne uka har Vårt Land satt søkelyset på Mangfoldsåret, et kulturpolitisk tiltak initiert av den rødgrønne regjeringen i 2008. Ti år senere har vi spurt politikere og kulturaktører om ringvirkningene av prosjektet – tilbakemeldingene er delte.

Tirsdag kritiserte dagens kulturminister Trine Skei Grande (V), valgene Trond Giske gjorde som kulturminister: «Skal man virkelig instruere kulturinstitusjoner om hva de skal holde på med av innhold?» Giske forsvarte sin politikk med at mange teaterscener i 2008 «var like kritthvite som en norsk småby på 1950-tallet» – noe måtte altså gjøres.

Kulturpolitiske bevilgninger kunne derfor gi institusjonene føringer om at samfunnsendringene i større grad skulle speiles på landets scener, bøker og lerret. Riset bak speilet var mindre pengestøtte.

Uenigheten speiler en klassisk uenighet i norsk kulturpolitikk: Borgerlig side beskylder venstresiden for å instruere og legge føringer, mens venstresiden mener de borgerlige ikke bruker politiske virkemidler aktivt nok i kampen mot urettferdighet.

Samtidig kan man spørre seg hvor store forskjellene egentlig er på dette­ feltet: Hvor mye handler om reell politikk og hvor mye er kun retorikk? I dagens avis påpeker musiker Ketil Vestrum Einarsen at det er stor tverrpolitisk enighet rundt kulturpolitikken i Norge. Han etterspør likevel en bedre evne til å tenke nytt om mangfoldsbegrepet.

Einarsen viser til at barn fra lavinntektsfamilier deltar mindre i fritidsaktiviteter enn barn som har foreldre med høy inntekt. Han mener det først og fremst er på disse arenaene man må jobbe med mangfold. Blir vi for opphengt i etnisitet, kan vi miste klassedimensjonen. Dette gjør seg også gjeldende på idrettsarenaen, hvor vi stadig hører om at økte krav til utstyr og reiser gjør terskelen høy for familier med dårlig råd.

Det er her det viktigste mangfoldsarbeidet må gjøres, ved at vi tilrettelegger for at det er naturlig for alle – uansett penger, hudfarge, kulturbakgrunn – å ta del i kulturaktiviteter. Fordi et lett tilgjengelig kulturtilbud av høy kvalitet er et av de fremste adelsmerkene til en velferdsstat.

Trykket i Vårt Land 19. juli 2018.

Gå til innlegget

Pressefrihet under press

Publisert 5 dager siden - 64 visninger

En svekkelse av den frie presse er også en svekkelse av demokratier verden over.

De siste dagene har norske medier rapportert om TV2s reporter Kadafi Zaman som ble fengslet i ­Pakistan, mens han dekket valgkampen. Han forteller selv at politiet opptrådte svært brutalt, og at han har flere blåmerker etter å ha blitt slått med stokker.

Arrestasjonen skjedde rett etter at ­Zaman selv hadde lagt ut en kritisk oppdatering om ­politiets ­brutalitet i valgkampen. Mandag ble det kjent at ­Zaman ble løslatt mot kausjon, og at han blir i ­Pakistan for å dekke valget.

Vårt Land skrev i går at hæren i Pakistan har tatt flere grep for å hindre kritisk mediedekning. En av de mest kritiske TV-kanalene i Pakistan ble tatt av lufta i april. En talsmann for den pakistanske hæren kunngjorde dessuten at de overvåker sosiale medier og «hvem som gjør hva».

Arrestasjonen av Zaman og pressefrihetens dårlige kår i Pakistan går dessverre inn i en større trend i verden. I økende grad er journalister og presse-friheten under angrep fra ulikt hold i mange land.

Den årlige rapporten fra Reportere uten grenser (RSF), viser at pressefrihet anses å være i fare eller i en veldig alvorlig situasjon i 70 land. RSF fremhever i denne sammenhengen at det er en kraftig ­økning i fiendtlig retorikk, hatefulle ytringer og angrep rettet mot journalister og medier, også i Europa.

Vår egen utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) uttalte i denne forbindelse at hun er bekymret for den negative utviklingen i pressens arbeidsvilkår og økningen i trusler og angrep mot journalister i flere etablerte demokratier.

Det kan synes uviktig for mange at det er blitt ­mindre trygt å være journalist. Særlig i land langt unna oss. Men det alvorlige bakteppet er at en svekkelse av den frie presse også er en svekkelse av ­demokratier verden over.

Derfor er det viktig at vår egen regjering har høy prioritet på ytringsfrihet, pressefrihet og uavhengige mediers rolle i vår utviklings- og utenrikspolitikk.

Men det er også svært viktig å jobbe aktivt for å motvirke de kreftene i vårt eget samfunn som på ulike måter forsøker å undergrave den frie presse her hjemme.

Trykket i Vårt Land 18. juli 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Logg av!
av
Joanna Bjerga
rundt 1 time siden / 28 visninger
0 kommentarer
23. juli
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 333 visninger
4 kommentarer
Logg av!
av
Joanna Bjerga
rundt 16 timer siden / 279 visninger
0 kommentarer
Utgår
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 16 timer siden / 125 visninger
2 kommentarer
Hetebølgen
av
Vårt Land
2 dager siden / 226 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
23. juli
14 minutter siden / 333 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
14 minutter siden / 2508 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
17 minutter siden / 12123 visninger
Rune Holt kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
22 minutter siden / 2238 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
23. juli
32 minutter siden / 333 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
23. juli
36 minutter siden / 333 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Utgår
38 minutter siden / 125 visninger
Iver-Olaf Grimstad kommenterte på
Erobret kristendom
rundt 1 time siden / 1803 visninger
Lars Gule kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 2238 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Utgår
rundt 1 time siden / 125 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 2238 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ramadan
rundt 1 time siden / 714 visninger
Les flere