Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

De unge enslige

Publisert rundt 8 timer siden - 692 visninger

Et slikt press kan over tid få mange og alvorlige konsekvenser.

Regjeringen har flere ganger fått kritikk for dårlig oppfølging av mindreårige asylsøkere. Redd Barna roper nok en gang varsku. Det blir pekt på at mindreårige ikke blir fulgt opp av barnevernet.

Regjeringen får også kritikk for ikke å ha gjeninnført rimelighetsvilkåret knyttet til internflukt. I sommer fikk Norge kritikk fra FNs barnekomité, som er bekymret for barns levevilkår i asylmottak, retur til utrygge områder og barn som forsvinner fra asylmottak. Redd Barnas Thale Skybak sier til NTB i går at det er bredt dokumentert gjennom forskning at praksisen med midlertidig opphold som føres i dag, er skadelig for barn og ungdom.

LES OGSÅ: AP-utvalg vil bruke bistand på flyktninger

Den siste tiden har vi hatt flere drapssaker der enslige mindreårige asylsøkere har vært involvert. Alle de fire personene som var involvert i voldshendelsen i Trondheim denne uken kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere. Afghanerne på 17 og 19 år som ble drept i hendelsen, hadde begge fått opphold i Norge, mens den siktedes situasjon fortsatt var uavklart. En annen fersk sak som illustrerer det samme var drapet i Vadsø i sommer. Også denne drapsmannen kom til Norge som mindreårig asylsøker og hadde midlertidig oppholdstillatelse.

Vi vet fra før at mange av de mindreårige asylsøkerne har vært utsatt for krig og krigshendelser som kan være svært traumatiserende. Når de kun får midlertidig oppholdstillatelse kan mange føle seg utrygge i Norge. Kombinasjonen av utrygg fortid og utrygg framtid kan føre til et umenneskelig press på et ungt menneske.

Et slikt press kan over tid få mange og alvorlige konsekvenser. Det kan ikke overraske noen at disse ungdommene får store problemer som både kan gå ut over dem selv og mennesker rundt dem.

LES OGSÅ: Born på flukt

Det er nå på tide at regjeringen tar situasjonen for disse ungdommene på alvor og tar en ny vurdering på ordningen med midlertidig opphold for de som kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere. Det må dessuten bli fast praksis at barnevernet kobles inn for å sikre at ungdommene får oppfølging og tilbud om behandling dersom de sliter med traumer eller andre psykiske lidelser.

Det er først og fremst viktig for den enkelte ungdom at de få hjelp og støtte. Men det er også viktig for tryggheten i samfunnet rundt dem.

Gå til innlegget

40 nye år

Publisert 1 dag siden - 122 visninger

Det finnes metoder som er «alternative» i begynnelsen, men som viser seg å bære frukt.

Musikkterapi kan kanskje høres sært ut. For hva kan musikken bidra med i en situasjon med alvorlig sykdom?

Fortsatt er det kanskje en og annen som rynker på nesa i møte med den musiske terapien. Det kan kanskje lukte litt av røkelse, lyde litt som åndemanende trommer. Men faktum er at musikkterapien allerede er godt etablert som en vitenskapelig disiplin, med gode resultater å vise til innen blant annet rusbehandling og smertelindring.

LES OGSÅ: Tamburin-terapeutene

I helgen feiret fagmiljøet at det er 40 år siden Norges første musikkterapiutdanning ble startet. Etter tre år ble godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet. «Vi har hele tiden måttet overbevise og argumentere for oss hos rektorer og andre fagmiljøer», sier Even Ruud til Vårt Land i dag. Han er en av nestorene i faget her, og skal ha sin del av æren for de faglige seirene musikkterapien har vunnet i årene siden.

Ruud forklarer noe av musikkterapiens framgang med at fagmiljøet hele tiden har vært samlet, og at de ikke har «rota seg borti ‘new age’-bevegelsen og sånne ting». Den faglige autoriteten har de vunnet gjennom jordnære forklaringer som dokumenterer faktisk virkning blant pasientene.

Musikkterapien er en påminner til oss alle om at helse ikke alene kan reduseres til utskriving av pilleresepter. Det finnes behandlingsmetoder som er «alternative» i begynnelsen, men som etter hvert viser seg å bære frukt. Det betyr ikke at man skal bli selvgod på eget fags vegne, og tilfreds med sin «alternativitet». Her har musikkterapiens norsk historie mye å lære bort – den er ikke redd for å prøves mot vitenskapens idealer.

LES OGSÅ: Sang og musikk som gjør deg frisk

Om anerkjennelsen av musikkterapi vitner om et mer helhetlig (holistisk) syn på mennesket innen helsesektoren, mener vi det er et gode. En sann vitenskapelig holdning innebærer å være skeptisk – men også nysgjerrig på nye metoder.

Det er bare å ønske musikkterapien det beste også for de neste 40 årene – mange har allerede erfart dens virkning, og andre vil gjøre de i framtiden.

Trykket i Vårt Land 18. september 2018.

Gå til innlegget

Kraftsenteret NLA

Publisert 3 dager siden - 180 visninger

Det er viktig å påpeike det store avtrykket NLA har sett og framleis set på samfunnet.

NLA Høgskolen feira i helga 50-årsjubileum. Den kristne, private høgskulen har all grunn til glede. NLA har lukkast med å konsolidere seg som ein fagleg sterk utdanningsinstitusjon med kristent verdigrunnlag.

Gjennom eit halvt hundreår er det blitt utdanna lærarar med kristne verdiar på det som tidlegare heitte Norsk Lærerakademi i Bergen. Undervisinga i kristendomskunnskap tok til i 1968 og er utgangspunktet for jubileet. Pedagogikkundervisinga kom til i 1976.

LES OGSÅ: Startet som protest mot kristendomsfaget

Framleis er NLA Høgskolen den einaste private høgskulen som tilbyr grunnskulelærarutdanning. Samtidig har høgskulen breidda ut kompetansen, ikkje minst gjennom fusjonar. Dei siste fem åra har Mediehøgskulen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate, som dei heitte tidlegare, vore ein del av NLA-familien. NLA Høgskolen utdannar med andre ord både lærarar, journalistar, økonomar og musikarar – med meir.

Rundt 2.500 elevar studerer i dag på NLA, fordelt på campusane i Bergen, Kristiansand og Oslo. Dei lågkyrkjelege organisasjonane på eigarsida fortener ros for å ha latt NLA utvikle seg til å bli ein fullblods høgskule med høg fagleg integritet og offentleg godkjenning. Truleg har det vore ein og annan kamel å svelgje undervegs, men resultatet er at NLA i dag er ein attraktiv studiestad som konkurrerer skarpt med andre offentlege utdanningsinstitusjonar.

Det seinaste året har det også vore lærarutdanning i Oslo, ein positiv tilvekst i utdanningstilbodet. Når dei 50 åra i helga skulle feirast, var det likevel på sin plass at det skjedde i Bergen, i Grieghallen. Den vestlandske motkulturen har djupe røter i NLA-systemet.

LES OGSÅ: Kristen skole redder lærerdrømmen

Effekten av dei stadig nye kulla med NLA-utdanna menneske rusta med høg fagleg kompetanse og kristne verdiar, er vanskeleg å måle konkret. Det er likevel viktig å påpeike det store avtrykket NLA har sett og framleis set på samfunnet. Utdanningsinstitusjonen har i høgste grad vore med på å forme Noreg, og ligg godt an til å kunne halde fram med det.

NLA Høgskolen står i dag fram som eit kraftsenter. Til lukke med nye og viktige 50 år!

Trykket i Vårt Land 16. september 2018.

Gå til innlegget

Oppvask med bismak

Publisert 5 dager siden - 73 visninger

Det er framleis lang veg å gå før Svenska Akademien har vunne attende truverdet.

Rabalderet i Svenska Akademien har skadd omdømmet til verdas mest prestisjefylte litteraturpris, Nobelprisen i litteratur. I haust blir det ikkje delt ut nokon pris. I staden jobbar Akademien for å gjenreise si tapte ære.

I førre veke opplyste Akademien om at dei har fått oppdaterte og meir moderne tolkingar av statuttane frå 1786. Fleire har etterlyst innsyn i desse tolkingane, som den skadeskotne institusjonen burde ha gjort offentlege med ein gong. Dei urovekkande interne prosessane som har gått føre seg i den lukka forsamlinga, tilseier at dei framover bør vere mykje meir opne om kva som går føre seg der.

LES OGSÅ: - Ødeleggende for Akademien

Difor er det med ein viss bismak vi registrerer at medlemmene i Svenska Akademien i dei nye statuttolkingane blir bedne om å respektere teieplikta og unngå å kritisere institusjonen. Dette er nettopp den type feilslutning som ei rekke ulike organisasjonar – også kyrkjelege – har gjort tidlegare. Ein ønskjer å unngå negativ merksemd om sitt eige, gjerne idealistiske, arbeid, og dyssar ned interne kritiske stemmer. Men du fjernar ikkje eit problem ved å legge lokk på det.

Med urovekkande utsegner ikkje minst frå den no avgåtte leiaren, Sara Danius, og den tidlegare leiaren Horace Engdahl, har bråket i Svenska Akademien blitt ein offentleg skandale. Dei oppdaterte statuttane kan såleis tolkast som ein slags refs til begge sider i ein betent stillingskrig. Sjølvsagt må medlemmene i Akademien sette behova til institusjonen høgst – elles risikerer dei svenske litteraturekspertane å stå att på ei brent og aude slagmark. Men oppmoding til munnkorg er ikkje det smartaste ein kunne ha komme opp med akkurat no.

LES OGSÅ: Kristdemokraterna vil sikre klassikernes plass

Vi hadde trudd at Svenska Akademien hadde ei større forståing for dynamikkar i den moderne medieverda. Men der i garden verkar dei mest opptekne av å diskutere seg fram til kva for ein juridisk ekspert dei skal invitere til å sette seg på ein av dei mange ledige stolane. Diskusjonen om nye medlemmar går for tida for fullt – også desse bak lukka dører.

Det er framleis lang veg å gå før Svenska Akademien har vunne attende truverdet.

Trykket i Vårt Land 15. september 2018.

Gå til innlegget

Libya-­lærdom

Publisert 5 dager siden - 80 visninger

i ettertid er det lett å se at måten Gaddafi-regimet i Libya falt førte til en katastrofe både for landet og regionen. Norge og NATO bidro til at det gikk så dårlig ved bombetokter som felte regimet, uten at man hadde noen plan for hva som skulle skje etterpå. I går la et granskingsutvalg fram en rapport om hva vi kan lære av det som skjedde.

Norge vedtok å delta i FNs operasjon ­etter en usedvanlig rask saksbehandling, og et bredt ­politisk flertall sto bak. FN hadde vedtatt et mandat som ga grunnlag for å gripe inn for å beskytte sivil­befolkningen. De arabiske land støttet dette. Det var grunnlaget for beslutningen.

LES OGSÅ: Norge fulgte ukritisk med på Libya-ferden

Den arabiske våren hadde i månedene før ført til at diktatoriske regimer falt i andre arabiske land. Verdenssamfunnet hadde fortsatt dårlig samvittighet for at vi ikke hindret folkemordet i Rwanda. Nå ville vi vise at vi støttet demokratiske krefter og ­beskyttet sivile.

Om bombingen virkelig var nødvendig for å ­beskytte sivile, ble ikke skikkelig dokumentert den gang. Det er i ettertid blitt reist berettiget tvil om det. Granskingsutvalget problematiserer ikke dette. Men ­utvalget sier at regjeringen var klar over at andre aktører hadde som hovedmål for aksjonen å fjerne regimet. Utad holdt vi fast ved at vi bare var der for å beskytte sivile.

Granskingsutvalget mener vi handlet i ­samsvar med folkeretten. Formelt sett er det ­kanskje riktig. Men i realiteten visste vi at vi var med på noe som gikk ut over FN-mandatet. Det burde blitt ­problematisert.

Utvalget sier at de ikke har villet granske ­Norges deltakelse i Libya-aksjonen, men primært er ute etter å se hva vi kan lære for fremtidige utenlands­aksjoner. De mener blant annet at vi må ha et mer selv­stendig beslutningsgrunnlag, og også mer innflytelse på ­utførelsen av oppdraget.

LES OGSÅ: Ine Eriksen Søreide: - Hastet å handle i Libya

For vår del mener vi fortsatt at bestrebelsene på å få til en løsning uten bruk av militærmakt fikk for liten sjanse. Vi vet ikke hva som ville skjedd om vi ikke hadde bombet i Libya. Men krig skaper nesten alltid flere problemer enn den løser. Det er også en lærdom vi kan ta med oss fra Libya.

Trykket i Vårt Land 14. september 2018. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 8 timer siden / 375 visninger
15 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 8 timer siden / 216 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 837 visninger
2 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 692 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 17 timer siden / 600 visninger
2 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 17 timer siden / 160 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
3 minutter siden / 375 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
11 minutter siden / 390 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
4 hovudvegar til eit reinare hav
15 minutter siden / 54 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
21 minutter siden / 278 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
25 minutter siden / 375 visninger
Gunn Pound kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
38 minutter siden / 278 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Opprop til dugnad
41 minutter siden / 2310 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
rundt 1 time siden / 278 visninger
Elise Skarsaune kommenterte på
Kall til samling
rundt 1 time siden / 233 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Skinne klart
rundt 1 time siden / 600 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 1 time siden / 2310 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 1 time siden / 1714 visninger
Les flere