Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Leder er flyttet

Publisert 2 måneder siden

Vårt Lands lederartikler vil fra nå av bli publisert i vår nettavis vl.no.

Les siste leder her.

Gå til innlegget

Klam omfavnelse?

Publisert 2 måneder siden

Man skal ikke ­stemme i kirkevalget fordi man ønsker seg en mer sekulær kirke. I stedet bør man stemme på den ­listen eller de kandidatene man mener representerer kristne ­verdier på den beste måten

«Om jeg kunne stemme, ville jeg gitt stemmen til Åpen folkekirke», skrev Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i gårsdagens avis. Den selverklærte ateisten mente at Den norske kirke må «hegne om de sekulære og de liberale verdiene» om den skal være et godt fellesskap for alle i framtiden.

Gunaratnams intensjoner var sikkert gode, og vi støtter oppfordringen om å bruke stemmeretten – men det spørs om Åpen folkekirke (ÅF) bare er glad for omfavnelsen. For hva er motivasjon til en selv­erklært ateist for å ønske en bestemt retning i kirken? Slike støtteerklæringer fra utsiden kan i verste fall øke avstanden mellom ulike grupperinger i kirken.

En kirke skal ikke først og fremst hegne om ­sekulære verdier, men om kristne verdier. Som kristen samfunnsborger kan man gjerne støtte at samfunnet skal være sekulært – noe både teologisk liberale og konservative kristne gjerne gjør – men samtidig ønske seg en kirke forankret i kristen tro og kristne verdier. Kirkens oppgave er å være kirke, altså å fortelle om Jesus.

Kanskje var bare ordvalget til Gunaratnam litt ­klønete. I gårsdagens Vårt Land sier ÅF-leder Gard ­Realf Sandaker-Nielsen selv at de jobber for en ­«kristen kirke» og ikke en sekulær kirke. Videre at kirken har tatt til seg en del av kritikken fra ellers i samfunnet, som har åpnet for mer mangfold. Men han understreker at nettopp dette også er en grunnleggende kristen verdi.

Dette er kjernen av poenget: Man skal ikke ­stemme i kirkevalget fordi man ønsker seg en mer sekulær kirke. I stedet bør man stemme på den ­listen eller de kandidatene man mener representerer kristne ­verdier på den beste måten. Det er ingen grunn til å ­beskylde de som står på valg for å ha et ønske om å skade ­eller svekke de kristne verdiene, selv om de lander på ulike konklusjoner i en del spørsmål.

Gå til innlegget

Rask respons på hets

Publisert 3 måneder siden

Når det gjelder hets- og hat-grafitti er det viktig at Oslo-skolen sentralt tar ansvar for å lage gode rutiner og krav om rask responstid.

Det gikk fire måneder fra en far klaget over anti-jødisk tagging på Majorstuen skole i Oslo til skoleledelsen fjernet tilgrisingen. Det skriver vi om på nyhetsplass i dag.

Over 950 elever går inn og ut gjennom porten hver dag der det står: «Jews are not people» (jøder er ikke mennesker) Flere av dem er jødiske barn. Teksten, en såkalt «tagg», har stått på veggen i fire måneder, til tross for at det er blitt varslet til skolen. Dette er utilgivelig. Særlig fordi «jøde» er blant de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder.

I rettferdighetens navn skal det sies at rektor beklager, og at teksten nå er fjernet. Rektor er svært fortvilet over at taggen ikke ble fjernet for lenge siden. Dette må altså anses som en svært uheldig glipp, ikke en «villet glipp» fra skoleledelsen, som har iverksatt andre tillitak mot hets.

Når det er sagt, er hatretorikk og hets mot minoriteter blitt et økende og alvorlig problem både i Norge og i andre land rundt oss. Både jøder, muslimer og andre minoriteter må jevnlig tåle slik hets. Det kan vi ikke tillate. Særlig ikke når det gjelder skoler der det går barn og ungdom.

Derfor bør 
Oslo-skolen innføre rask responstid på å fjerne denne typen hets-grafitti. Dersom man greier å fjerne slikt vil sannsynligheten for at det gjentar seg avta.

En liknende regel ble innført for en del år siden i Oslo Sporveier, for grafitti generelt. Da ville man sørge for at offentlige steder ikke ble griset ned. Erfaringen viste at dersom grafitti ble fjernet raskt, var faren for ny graffitti redusert.

Når det gjelder hets- og hat-grafitti er det viktig at Oslo-skolen sentralt tar ansvar for å lage gode rutiner og krav om rask responstid, slik at vi ikke får nye slike uheldige episoder. Minoritetsbarn opplever mye guffen retorikk i samfunnet. På skolen er det uhyre viktig at de slipper.

Gå til innlegget

Et anstendig ordskifte

Publisert 3 måneder siden

Vi mener Julie Brodtkorb har flere gode poenger når hun refser Sylvi Listhaug. Hennes hovedanliggende er at vi bør ha et anstendig norsk ordskifte.

Erna Solbergs tidligere stabssjef, Julie Brodtkorb (h), har denne uken gitt en betimelig refs til statsråd Sylvi Listhaug (Frp). Gjennom både en kronikk og deretter en replikk setter hun skapet på plass.

Brodtkorbs kommentar omhandler ­Listhaugs Facebook-stunt med et bilde av en overfylt flyktningbåt – sammen med teksten: «Norge skal ikke ta imot båtmigranter». Under tittelen «Moralsk havari», skriver Brodtkorb på NRK Ytring: «Sylvi Listhaugs innlegg om båtmigranter er et av de nedrigste valgkamputspillene jeg noen gang har sett».

Listhaug forsvarer seg ved å peke på at menneskesmuglere tjener store penger på overfarten. Hun mener at dersom flere blir hjulpet der de er, ville færre dø på Middelhavet. I kronikken «Lavmåls av Brodtkorb» skriver hun «Brodtkorbs forsøk på ­moralsk overlegenhet kler henne dårlig».

Mandag får Listhaug svar: «Statsråden fremstiller de som er uenig med henne som tilhenger av en liberal flyktningpolitikk. Det er jeg ikke. Jeg støtter regjeringens politikk».

Vi mener Brodtkorb har flere gode poenger. Hennes hovedanliggende er at vi bør ha et anstendig norsk ordskifte. Frp har selv kommet med to utspill de siste dagene som har skapt sinne. I det andre utspillet går Listhaug og parti-­
leder Siv Jensen ut mot det de mener er «snikislamisering».

Når vi vet at innvandrere generelt og muslimer spesielt er utsatt for både hat og terror, i Norge og andre land, er det slike utspill fra både uetiske og potensielt farlige. Vi håper både Jensen og Listhaug går i sitt lønnkammer og tenker gjennom hvilke effekt deres ord kan få i den virkelige verden.

I pressens Vær Varsom-plakat står en setning, som Listhaug også kan la seg inspirere av: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!»

Gå til innlegget

Politiet og Stålsett

Publisert 3 måneder siden

Det er ikke et samfunnsproblem at vi har mennesker blant oss som strekker seg langt for å bedre levekårene for sine medmennesker.

Vårt Land skrev forrige uke om Arne Viste. Han er nå tiltalt for å gi ulovlig arbeid til en rekke uretturnerbare asylsøkere uten arbeidstillatelse. Hans har selv ønsket en slik tiltale i flere år, fordi han ønsker å få saken prinsipielt prøvd for retten.

Denne helga ble det klart at biskop emeritus Gunnar Stålsett er blant dem som har tilbudt jobb til en slik ureturnerbar asylsøker gjennom mange år. Politiet bekrefter at de nå vil kartlegge om Stålsett har begått en straffbar handling.

Stålsett har gitt arbeid til eritreiske Lula Tekle, som tidligere hadde både jobb og leilighet, men som på grunn av en regelendring ble fratatt sin arbeidstillatelse i 2011. Til Vårt Land sa Stålsett: «Da hun plutselig sto der uten rett til arbeid, så jeg det som en kristen plikt å støtte henne med arbeid».

LES MER: Politiet vil undersøke Stålsett

Med sine handlinger peker Arne Viste og Gunnar Stålsett på en brist mellom Utlendingslovens forbud mot å gi arbeid til noen som mangler arbeidstillatelse, og Grunnlovens paragraf 110, som pålegger staten å legge til rette for at «ethvert arbeidsdyktig menneske» kan tjene til livets opphold.

LES MER: Amnesti for ureturnerbare asylsøkere er ikke til forhandling, ifølge Høyre og Arbeiderpartiet

Frps inn­vandringspolitiske talsmann Jon Helgheim tok i lørdagens Vårt Land til orde for at Gunnar Stålsett må straffeforfølges «som alle andre». «Det er veldig alvorlig at en så fremtreden person bevisst bryter loven for å undergrave Norges utlendingspolitikk», mener Helgheim.

Her mener vi Helgheim er på villspor. Visst er Fru Justitia blind, men hun er ikke hodeløs, og det er rom for en pragmatisk tilnærming, også hos politi og påtalemyndighet. Derfor støtter vi jurist Mads Andenæs’ vurdering om at det vil være «dypt upassende» om myndighetene tar skritt mot Stålsett. Hver dag begås det en rekke lovbrudd som politiet av forskjellige grunner velger å se bort fra. Noen ganger av ressurshensyn, andre ganger er det fordi overtredelsen åpenbart ikke er en handling det er hensiktsmessig å straffe.

Det er et samfunnsproblem at politiet ikke i tilstrekkelig grad makter å straffeforfølge lovbrudd som setter andres trygghet i fare. Det er derimot ikke et problem for vårt samfunn at vi har mennesker blant oss som er villige til å strekke seg langt for å bedre levekårene for sine medmennesker.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere