Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Et symboldokument

Publisert 20 minutter siden - 2 visninger

Målet må være å få til en balanse mellom grunnleggende føringer fra storsamfunnets side, samtidig som lærerne gis frihet til å bruke faglig skjønn.

Grunnlagsdokumentene for fagene i grunnskolene er under revidering, og de nye læreplanene skal tas i bruk fra 2020. Fram til nå har arbeidsgrupper nedsatt av Utdanningsdirektoratet jobbet med såkalte «kjerneelementer», definert som «det viktigste i fagene». Utkastene har vært ute på høring i to runder.

I lørdagens Vårt Land kom det fram at ikke kristendommen – og heller ingen andre religioner – er nevnt i skissen til det som skal bli læreplan for KRLE-faget. «Vi ønsker å fokusere på at det ikke er kunnskapen for kunnskapens egen del som er sentral, men hvordan den gir oss en større forståelse for sammenhenger», heter det der. IKO Kirkelig pedagogisk senter er blant dem som har kritisert dette i høringen. Direktør Marianne Uri Øverland etter­lyser mål om at elevene skal kunne sentrale tekster og kjenne til viktige praksiser. Også KrF reagerer.

Det som formidles i skolen definerer på mange måter våre overordnede prioriteringer, både nå og i fremtiden. Debatten om hva som skal være det viktigste i et skolefag og i hvilken grad dette skal beskrives i detalj, utløser derfor sterke følelser. Uansett må målet være å få til en balanse mellom grunnleggende føringer fra storsamfunnets side, samtidig som lærerne gis frihet til å bruke faglig skjønn.

Det er lett å se at skissene til kjerneelementer er laget av forskjellige arbeidsgrupper. Detaljnivået varierer veldig. For eksempel skal naturfagsundervisningen gi elevene kunnskap om «hvordan partikkelmodellen gir grunnlag for å forstå hvordan samme stoff kan opptre både som gass, væske og fast stoff og at et stoff kan veksle mellom disse formene». Hvis dette blir stående, er det svært merkelig dersom KRLE-faget «skal belyse religion og livssyn lokalt, nasjonalt, globalt, samt gi innsikt i hvordan disse inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer», uten at dette konkretiseres tydeligere.

Nå bør det sies at dette i liten grad vil bli noe problem i praksis. Norske lærere vet at når de skal «belyse religion og livssyn lokalt», er det i flertallet av tilfellene snakk om kristendommen. Samtidig er læreplanen mer enn et styringsverktøy. Den er også sentralt symboldokument for hele samfunnet, og den bør derfor si noe konkret om hva som er det viktigste i de forskjellige fagene. Vi regner med at Utdanningsdirektoratet vil sørge for at føringene for KRLE-undervisningen er utdypet bedre når den ferdige læreplanen foreligger.

Gå til innlegget

Lytt til Kåre Willoch

Publisert 3 dager siden - 91 visninger

Regjeringen og de to partiene som nå forhandler om statsbudsjett bør lytte til Willochs kloke råd: Øk barne­trygden til alle.

Frem til nå har fire opposisjonspartier foreslått endringer i barnetrygden i sine alternative budsjetter. Dette er SV, Rødt, KrF og Venstre. Rødt vil øke barnetrygden med 3,1 milliarder, noe som skal gi 200 kroner ekstra hver måned. SV vil trappe den opp med 1,8 milliarder. MDG har ikke langt frem sitt alternativ ennå, men Aps alternativ kommer i dag. De to regjeringspartiene har latt barnetrygden stå på stedet hvil.

Både Venstre og KrF, som sitter i forhandlinger med regjeringspartiene, går inn for ulike varianter av behovsprøving. Venstre går aller lengst. De ønsker en kraftig omfordeling av barnetrygden: Basert på mottakers lønn (som oftest mor), vil de som tjener under 327.000 få 540 kroner mer i måneden. De som tjener over 496.000 kroner vil få en reduksjon på 530 kroner. Gruppen i midten vil stå på stedet hvil. KrF vil ikke røre selve barnetrygden, men skattlegge foreldre med høy inntekt ekstra. Ettersom Høyre også har luktet på behovsprøving av barnetrygden, kan dette prinsippet raskt komme inn i statsbudsjettet for 2018.

Høyres tidligere statsminister, Kåre Willoch, har vært blant barnetrygdens største forsvarere de senere årene. Han viser til at barnefamilienes økonomi er svekket over tid, samtidig som antallet barne­fødsler går ned. Antallet barn som vokser opp i fattigdom øker også.

Høyrenestoren er svært kritisk til behovs­prøving, og stiller det betimelige spørsmålet: «Hvorfor skal bare de som selv forsørger barn, betale for slik nødvendig forbedring for de fattigste?» Han mener regningen skal sendes til oss alle via statsbudsjettet. Og at barnetrygden til alle bør økes, slik at samfunnet er med å bidra til de som oppdrar neste generasjon. Dette er klokt tenkt.

Dessuten er det slik at ordninger som ikke gjelder alle, fort kan komme til å miste sin legitimitet. En slik effekt kan behovsprøving ha på barnetrygdens legitimitet i befolkningen.

Willoch er en politiker som har sett utviklingene over mange år. Han har derfor evnen til å tenke forbi kortsiktige partiinteresser. Både regjeringen og de to partiene som nå forhandler om statsbudsjett bør derfor lytte til Willochs kloke råd: Øk barne­trygden til alle.

Gå til innlegget

Klart nei til dødsstraff

Publisert 4 dager siden - 259 visninger

«Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden», heter det i Grunnlovens paragraf 93. Den må få stå.

Én av tre norske menn åpner for dødsstraff, skrev Vårt Land i går. Blant nordmenn generelt er 23 ­prosent enig i påstanden «Jeg er mot dødsstraff uansett hvilken kriminell handling det er snakk om», ifølge en ­undersøkelse som Amnesty har fått utført. I en lignende gallup like etter 22. juli 2011, var oppslutningen om dødsstraff 16 prosent. Utviklingen er urovekkende.

Ifølge straffeprosessloven skal straff ­motvirke nye straffbare handlinger og være ­«betryggende for samfunnet». I dette ligger også at gjerningspersonen ikke skal kunne begå ny kriminalitet under soning. Dette er «den eneste sikre virkningen av straff», for å sitere Jusleksikon.no. For noen taler dette for dødsstraff: En død drapsmann eller overgriper kan ikke drepe eller voldta lenger. Men også gjengjeldelsen – hevnen – vil veie tungt for mange. Følelsesmessig er det ikke vanskelig å forstå dem som ønsker dødsstraff i et konkret tilfelle der de selv eller et familiemedlem har vært offer for en grusom handling. Denne dynamikken viser hvor viktig domstolenes uavhengighet er. Retts-­ vesenet hviler på gjennomdrøftede prinsipper, ikke på ­følelser og impulser.

Ingen har rett til å ta andres liv, samme hva vedkommende har gjort. Dødsstraff gjør oss mindre siviliserte­ og drar resten av samfunnet ned på drapsmannens nivå. Selv de som mener at dødsstraff er forsvarlig i visse tilfeller, må ­erkjenne at dødsstraff er ugjenkallelig. Justismord med døden til følge er ekstra alvorlig.

Den siste henrettelsen i Norge ble gjennomført i 1948 i forbindelse med krigsoppgjøret. For ikke-militære forbrytelser ble dødsstraff opphevet i 1905. Heldigvis er det ikke gjeninnføring aktuell politikk for noen av partiene på Stortinget, men særlig Frp er opptatt av å øke straffenivået for «alvorlige lovbrudd (...) i tråd med folks rettsoppfatning». Dødsstraff-debatten i partiet ble lagt imidlertid lagt død i 2010 i forbindelse med at partiets gruppeleder i Tromsø bystyre nektet å stemme for kommunens deltakelse i et Amnesty-arrangement mot dødsstraff.

Selv om mye tyder på at flere nordmenn ønsker dødsstraff i visse tilfeller, sier flertallet heldigvis fortsatt nei. «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden», heter det i Grunnlovens paragraf 93. Den må få stå.

Gå til innlegget

Positivt, men upraktisk

Publisert 5 dager siden - 217 visninger

Det er positivt at den norske venstresiden har begynt å sette søkelyset på utfordringer som er spesielt utbredt i muslimske miljøer.

Arbeiderpartiet vil kreve at trossamfunn gjør en innsats for integrering og likestilling dersom de fortsatt vil nyte godt av de lovfestede, offentlige tilskuddene som utgjør om lag en tusenlapp per medlem årlig. I et forslag som ble fremmet i går, heter det at det må foreligge en «samfunnskontrakt som forplikter til aktivt ­integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte», skrev Vårt Land på mandag. I likestillingsarbeidet går partiet konkret til verks og krever 40 prosent ­kvinneandel i styringsorganer som ­forvalter pengestøtte.

Bakteppet for ønsket om å stille nye krav til trossamfunn, er enkelthistorier om sosial kontroll i religiøse miljøer og om urovekkende forkynnelse i enkelte moskeer, men det handler også om en generell bevisstgjøring rundt at fellesskapets penger går til tros- og livssynssamfunn. Derfor har Aps forslag noen gode anslag. Vi vet at det ofte må til krav om kvotering til for at organisasjoner eller bedrifter skal få fart på rekruttering av kvinner, og det er legitimt å stille slike krav til dem som mottar offentlige midler.

Men det går en grense for hvor langt inn i trossamfunnenes indre liv politikerne skal gå. I den snart tilårskomne «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» heter det at «Alle har rett til å driva religiøs verksemd åleine eller saman med andre, og til å skipa trudomssamfunn når rett og sømd ikkje vert krenkt.» Trossamfunn skal følge loven, som alle andre. Vanskeligere trenger det ikke være.

I Norge har vi lang tradisjon for å se på trosutøvelse og andre aktiviteter i regi av sivilsamfunnet som verdifulle i seg selv. Vi vil advare mot å gå bort fra dette. Mye av det Ap foreslår vil dessuten være vanskelig å gjennomføre i praksis. Viktigere er det imidlertid at et vedtak vil gi store utfordringer knyttet til likebehandling av trossamfunn, noe som selvsagt skyldes at Ap egentlig mener «moskeer» når de skriver «tros- og livssynssamfunn». Overfor svært mange i denne gruppen vil det være helt irrelevant å stille krav om integreringsarbeid.

Det er positivt at den norske venstresiden har begynt å sette søkelyset på utfordringer som er spesielt utbredt i muslimske miljøer. Men det er betenkelig, av både prinsipielle og praktiske grunner, å knytte dette arbeidet direkte opp mot den offentlige støtten til alle tros- og livssynssamfunn.

Gå til innlegget

Delingen av verden

Publisert 6 dager siden - 154 visninger

I takt med at det blir stadig billigere og mer populært for nordmenn å reise på frivillighetsopphold, kan også stereotypiene bli forsterket.

I smarttelefonens tid er det kort vei fra en opplevelse i dagliglivet til delingen av opplevelsen på sosiale medier. Dette stiller samfunnet overfor en rekke etiske problemstillinger, der det ikke lenger bare er pressen som må vurdere hva som skal publiseres, men hver enkelt.

Spørsmålet er også aktuelt for nordmenn på reiser i utviklingsland, såkalte frivillighetsturister. Forrige uke lanserte hjelpeorganisasjonen SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, en kampanje som skal øke bevisstheten rundt deling av bilder i sosiale medier.

Leder Beathe Øgård peker på at unyanserte bilder fra frivillighetsturister skaper feilaktige inntrykk og forsterker stereotypier om for eksempel «Afrika» og «fattige land». I takt med at det blir stadig billigere og mer populært for nordmenn å reise på frivillighetsopphold eller utvekslingsopphold til utvekslingsland, fremmer organisasjonen fire prinsipper: vis verdighet, få informert samtykke, reflekter over dine egne intensjoner, og forkast stereotypiene.

Disse fire prinsippene, som gjerne kunne brukes også på andre av livets områder, er både gode og viktige. Det holder ikke å ha et bankende hjerte for mennesker i andre deler av verden, hvis man samtidig er lemfeldig med de samme menneskenes rettigheter. Alle som møter andre mennesker, enten det er i Norge eller annetsteds, har et ansvar for å behandle folk med verdighet.

Dyrking av stereotypier er også en fare for nordmenn i utlandet. I gamle dager gikk nok heller ikke misjonsorganisasjonene fri for denne typen formidling, der en velfungerende stereotypi kunne stimulere givergleden i rikelig monn.

Slik er ikke verden i dag. Det er derfor gledelig når både Hald Internasjonale Senter, som eies av Strømmestiftelsen, Misjonsselskapet og Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, og Gå Ut Senteret, som eies av Normisjon, kan melde om gode vurderinger blant studentene de sender på utenlandsopphold. Begge skolene oppgir også å gi undervisning om sosiale medier-etikk før studentene reiser ut.

Det gjelder i det store som i det små: Det betyr noe hvordan vi deler verden.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6418 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6864 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2228 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
23 dager siden / 3566 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 481 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 489 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3544 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8041 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2685 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
4 minutter siden / 1521 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
12 minutter siden / 2668 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
26 minutter siden / 1386 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 5 timer siden / 1521 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1521 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 6 timer siden / 1386 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 6 timer siden / 582 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 6 timer siden / 582 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Makten og ærbødigheten
rundt 6 timer siden / 679 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1521 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1521 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 7 timer siden / 582 visninger
Les flere