Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Et annet liv er mulig

Publisert 1 dag siden - 156 visninger

Noen må alltid gå foran, vise at det som er annerledes er levelig og mulig.

I går skrev Vårt Land om ekteparet Solveig og Egil Grandhagen som har flyttet fra travelheten til et stille liv på en gård i Oppland. 

De er ikke alene om å velge å være mer alene. Vårt Land skriver for tiden en serie om ulike måter å bo på, om folk som har valgt å bo og leve utenfor normalen. 

NRKs tv-serie Der ingen skulle tru at nokon kunne bu har gått i 16 fulle sesonger, og produseres fortsatt. Der møter programlederen mennesker som bor avsides, gjerne alene, og gjerne arbeider i primærnæringer. At ikke alle velger å bo med familie i hus eller leilighet i tettbygde strøk, vekker stor interesse i en tid med urbanisering, fortetting og avvikling av landbruket. 

Hvordan reagerer vi når noen velger annerledes? Flere opplever å måtte forsvare sine valg om en annen type liv. For mange av oss opplever andres livsvalg som en kritikk av våre egne. Men kunne de ikke heller fortelle oss noe viktig? 

Før reformasjonen fantes det klostre over hele Europa. Ethvert menneske kunne velge en annen vei enn familieveien, velge et liv i en annen form for fellesskap, i en annen rytme, med et annet kall enn det alminnelige. 

Denne tilbaketrekningen gav imidlertid noe tilbake til samfunnet. Den gav fordypning, innsikt, teologi, kunst, litteratur og musikk, som har blomstret langt utenfor klosterveggene. Men først og fremst var – og er – klostrene steder der et annet liv er mulig, et vitne om at det går an å velge annerledes. 

Ikke alle vil eller kan velge et slikt liv, noen flytter andre veien, fra stillhet til mer liv og røre. Men mange av oss kan lengte etter et roligere liv, fylt av andre gjøremål, med andre omgivelser. Å faktisk ta valget, trekke opp teltpluggene og reise videre, er imidlertid forbeholdt fåtallet. 

Men noen velger å stå utenfor normalen. Det er viktig for resten av oss at noen går foran, viser at det som er annerledes er levelig. Derfor er fortellinger om å flytte til stiller steder, mer fokuserte liv, ikke bare en kritikk av livet i byen. De er også håpsfortellinger, vitner om at et annet liv er mulig

Trykket i Vårt land 19. mai 2018

Gå til innlegget

Heilagdagar gir rotfeste

Publisert 3 dager siden - 157 visninger

I staden for å kutte i heilagdagar, treng vi å synleggjere bakgrunnen for dei ekstra fridagane på nytt. Heilagdagane gir rotfeste.

I helga er det pinsehøgtid. Det inneber også at dei fleste nordmenn får måndagen fri. Men bør vi eigentleg ha fri på 2. pinsedag? Dei seinaste tida har debatten skote fart på nytt, etter at presten Per Anders Nordengen i eit intervju med Vårt Land den 30. april meinte at Den norske kyrkja burde fråseie seg denne typen heilagdagar.

Denne veka var det leiaren av Norges kristelige studentforbund, Ingvild Yrke, som helte bensin på bålet ved å føreslå at dei såkalla andredagane – 2. juledag, 2. påskedag og 2. pinsedag – burde bli «gitt» til kvinnerørsla, miljørørsla og den muslimske minoriteten i landet vårt. Overfor Klassekampen grunngjev Yrke forslaget med at kristne er kalla til å kjempe for dei svake. Difor ser ho på å avstå heilagdagar som ei nestekjærleg handling.

Nestekjærleiken bak forslaget har vi stor sans for, men ei innskrenking av eksisterande kristne heilagdagar er ikkje rette vegen å gå. For mange er desse heilagdagane lite forbunde med kyrkjelege markeringar, mens dei derimot gir folk ein sjanse til å komme seg på hytta, reise på utanlandstur eller rett og slett ta ein pust i bakken. Likevel skaper dagane ein rytme som vi skal vakte oss for å rokke ved.

Tradisjonar skal ein ikkje kimse av. Frå gammalt av har andredagane vore til for å skape rom rundt sjølve høgtidsdagen. Mange måtte reise langt for å komme seg til gudsteneste, og dei lange avstandane i landet vårt skulle ikkje vere hinder for deltaking. Sjølv om dei geografiske langdistansane i landet vårt i stor grad er blitt overvunne av moderne samferdsel, er det framleis ingen dum tanke å ha ro rundt seg når ein skal halde høgtid. Vår tids menneske er kanskje effektive nok til kunne feire pinsegudsteneste i lunsjpausen, men verken sjela eller samfunnsøkonomien går til grunne av ein ekstra dag med kontemplasjon.

I staden for å kutte i heilagdagar, treng vi å synleggjere bakgrunnen for dei ekstra fridagane på nytt. Her har dei ulike kyrkjelege miljøa både ein sjanse og ei stor utfordring. Heilagdagane gir rotfeste. Kanskje ligg det også ei utfordring her til aktive kyrkjegjengarar: Pinseunderet er ikkje forbi så fort vi går ut kyrkjedøra på søndag.

Trykket i Vårt land 18. mai 2018

Gå til innlegget

Slipp flaggene løs

Publisert 5 dager siden - 1767 visninger

Det er noe smålig over forsøkene på å avgrense ulike gledesuttrykk.

17. mai er noe av det mest internasjonale vi har. Vi sikter selvsagt ikke til barnetoget, der er vi faktisk ganske unike. Det første toget skal ha gått i 1869 ved Peter Qvams skole i Christiania, der Bjørnstjerne Bjørnson var lærer. Allerede året etter gikk 1.200 gutter gjennom byens gater.

Vi sikter heller ikke til pølsene, selv om hot dogen kom til Norge fra utlandet på 1950-tallet. Vi sikter til selve objektet vi feirer, nemlig grunnloven. Den ble til under sterk inspirasjon fra den franske og amerikanske forfatning, og inneholdt radikale tanker om maktfordeling, folkets suvernitet og menneskerettigheter.

Grunnloven har et internasjonalt element som ofte er oversett i diskusjonen om norskhet, nemlig paragraf 2: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.» Kristendommen har opphav i jødedommen, men er i sitt vesen universell. Den henvender seg til alle mennesker og opphever skillet mellom nasjonaliteter og etniske grupper. Alle er ett i Kristus.

Dette markeres ikke minst i det norske flagget. Et mer universelt symbol enn korset er vanskelig å finne. Det representerer Kristus, som døde og oppsto for alle mennesker, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, alder, etnisitet eller religion.

I lys av dette, er diskusjonen om andre flagg og nasjonaldrakter på 17. mai fullstendig meningsløs. Om noen vil feire den norske grunnloven ved å kle seg i de vakreste klærne de har, ved å spise den beste maten de vet, og ved å vifte med flagg av ulike typer, så er det etter vår mening ikke bare velkomment, det er rørende vakkert.

Det er derimot noe smålig over forsøkene på å avgrense de ulike gledesuttrykkene som årlig dukker opp før nasjonaldagen. Denne småligheten skaper en fare for å begrense gleden noen opplever av en så viktig feiring. Tvang til tro er dårers tale, skrev Nikolaj Grundtvig i en av sine salmer. Det gjelder i denne saken også: Hvis noen vil hylle grunnloven, må de få gjøre det av hjertet.

La oss heller slippe flaggene og alle andre uttrykk for fest og glede løs på 17. mai. Ensretting og selvgodhet får man markere i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Vår feiring handler om frihet og menneskeverd.

Gå til innlegget

Mer nysgjerrig journalistikk

Publisert 6 dager siden - 184 visninger

Dersom vi ønsker en mindre polarisert og polariserende debatt må norske medier bidra mer aktivt.

I går skrev Vårt Land på nyhetsplass at Frps Kari Kjønaas Kjos mener flere innvandrere med muslimsk bakgrunn støttet Frp enn før. På partiets landsmøte sa hun blant annet at media ikke er særlig interessert å finne ut hvem disse er og hva de representerer. Trolig har hun rett i det. 

Hun peker særlig på tre personer med innvandrerbakgrunn fra muslimske land som holdt appeller på støttedemonstrasjonen for Sylvi Listhaug, en tid tilbake. 

I intervju med Vårt Land bekrefter to av dem hennes analyse: De er opptatt av å stoppe den sosiale kontrollen og æreskulturen som noen muslimske miljøer har brakt med seg til Norge. Og at de mener denne kulturen får blomstre litt for uforstyrret.

Shurika Hansen er en av eks-muslimene Kjønaas Kjos viser til. Hun kritiserer et helt kompleks av praksiser og holdninger som hun mener har sin rot i islam: «barnehijab, kvinnediskriminering og -segregering, intoleranse overfor homofile, rasisme i islams omtale av annerledes tronende og at moskémiljø- ene lar jenter sitte bakerst med hijaben på». Hun sier også: «Jeg reagerer på ideen om at jentas og familiens ære ligger mellom beina hennes og må kontrolleres og beskyttes». 

Nettopp denne problemstillingen tok også medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud opp i Minerva. Dette uttalte hun om Listhaugs tilhengere med muslimsk bakgrunn: «Hvorfor får ikke folk som Shurika Hansen, Lily Bandehy og Cemal Knudsen Yucel mer oppmerksomhet? (...) Der synes jeg man kunne være mer nysgjerrig. Hva er mangfoldet i støtten til Listhaug?» Hun mener de toneangivende mediene har fokusert på ytterpunktene, altså de høyreekstreme.

Her har både mediekritikeren og Frps egen Kjønaas Kjos et godt poeng. Norske medier, Vårt Land inkludert, har lett for å gå i opptråkkede løyper. Derfor bør vi alle ta denne utfordringen på alvor. Dersom vi ønsker en mindre polarisert og polariserende debatt må norske medier bidra mer aktivt. 

Det er viktig å få fram nyanser både på høyre og venstre side i politikken, og å slippe mange stemmer til. Det vil løfte debatten opp et hakk, og gjøre den mer levende og fruktbar. Og ikke minst: Det vil kunne bidra til å få mange opp av skyttergravene. Nettopp det er svært viktig i norsk integrering og innvandringsdebatt akkurat nå.

Trykket i Vårt land 15. mai 2018


Gå til innlegget

70 år

Publisert 7 dager siden - 177 visninger

Retten til en jødisk stat er anerkjent av det internasjonale samfunnet. Vi støtter også fullt og helt opp om den.

«Skulle en nasjon bli født på en dag?». Disse ordene fra profeten Jesaja siteres ofte om opprettelsen av staten Israel. Klokka fem i ettermiddag er det 70 år siden Israel ble erklært som selvstendig stat.

Staten Israel ble da også til i det øyeblikket. Faktisk var det inntil da ikke kjent hva staten skulle hete. Ulike navn var foreslått, blant annet Sion og Judea. Men nasjonen Israel ble ikke født i det øyeblikket. En lang prosess både før og etter 1948 har formet nasjonen.

Uavhengighetserklæringen fra 1948 nevner noen viktige begivenheter som skapte nasjonen Israel: Opprettelsen av den internasjonale sionistkongressen i 1897, Balfour-erklæringen om et jødisk hjemland i 1917, nazistenes holocaust i Europa og FNs vedtak om opprettelsen av en jødisk stat i Palestina 29. november 1947.

I de femti årene fra sionistkongressen til opprettelsen staten var det bygd opp et jødisk samfunn i Palestina, et samfunn av innvandrere fra mange kanter. Det de hadde til felles var en jødisk identitet basert på felles tradisjoner og religion.

Det var dette jødiske samfunnet som i 1948 sto fram og erklærte seg som en stat. Det skjedde akkurat denne dagen fordi de britiske kolonistyrkene skulle forlate landet dagen etter – på en sabbat. Samtidig falt de første bombene fra egyptiske fly over Tel Aviv.

Israel ble til i krig, og har alltid måtte kjempe for sin eksistens. Men Israel har overlevd, og står i dag sterkere enn noen sinne, med en sterk og avansert økonomi og et levende og blomstrende kulturliv.

«Det jødiske folket har rett til å være herrer over sin egen skjebne som alle andre nasjoner i sin egen stat», heter det i uavhengighetserklæringen. Denne retten til en jødisk stat er anerkjent av det internasjonale samfunnet. Vi støtter også fullt og helt opp om den, og om denne statens rett til å forsvare sin eksistens.

Men også det palestinske folkets har rett til å være herrer over egen skjebne. I dag bor det litt under 7 millioner jøder og litt over 7 millioner palestinere under israelsk kontroll. Å gi alle disse sine rettigheter og samtidig bevare den jødiske staten, blir Israels store utfordring i årene som kommer.

Trykket i Vårt land 14. mai 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
1 minutt siden / 2112 visninger
Roald Øye kommenterte på
Biskoper og kirkeledere utfordes.
29 minutter siden / 2258 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2112 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
rundt 1 time siden / 335 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 2 timer siden / 2112 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 2 timer siden / 2112 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 2 timer siden / 2112 visninger
Rune Holt kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 472 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 472 visninger
Rune Holt kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 2 timer siden / 2112 visninger
KarI Erik BirkeIand kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 472 visninger
Les flere