Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Grep mot mannedebatt

Publisert rundt 3 timer siden - 83 visninger

Vi lovte at Vårt Land ikke ville gi opp før vi har oppnådd likestilling, også i debatten.

For omlag et år siden måtte vi konstatere at vårt debattforum på nett, verdidebatt.no, var et «manne-nettsted». Kommentarfeltet under innleggene var ofte så preget av avsporinger, usakligheter og krangling at de seriøse debattantene holdt seg unna. Ikke minst gjaldt dette kvinnelige deltakere. 95 prosent av innleggene var skrevet av menn.

LES OGSÅ: Vårt Land avvikler kommentering av innlegg

Vi lovte at Vårt Land ikke ville gi opp før vi har oppnådd likestilling, også i debatten. Og vi gjennomførte en rekke tiltak. Nå erkjenner vi at tiltakene ikke har vært tilstrekkelige. Derfor har vi gjort et nytt grep for å nå målet. Vi har fjernet muligheten til å kommentere innlegg på direkten.

Det betyr ikke at vi innsnevrer ytringsfriheten. Alle som ønsker å kommentere noe som står i Vårt Land inviteres til å skrive et selvstendig og begrunnet debattinnlegg. Men som redaktørstyrt avis vil vi heretter vil ta et større ansvar for å kvalitetssikre disse ytringene.

Det er viktig å understreke at Vårt Land ikke sensurerer innlegg fordi vi ikke liker meningene til skribentene. Vi ønsker et bredt spekter av synspunkter i vår debatt. Vi ønsker særlig velkomne innlegg som kritiserer vår egen journalistikk og våre egne synspunkter.

Det finnes et tungt argument mot å innføre de begrensningene vi nå iverksetter: Er vi med på å forsterke motsetningene i samfunnet ved å heve terskelen for meningsytring? Henviser vi den mindre saklige debatten til ekkokammer der man ikke møter de argumentene man trenger for å få et annet perspektiv enn sitt eget?

LES OGSÅ: – I dag hedrer vi to av verdens viktigste stemmer

Etter å ha fulgt debatten på verdidebatt.no tett, har vi imidlertid sett svært få – om noen – eksempler på at motargumenter har en modererende virkning på debattanter. Dynamikken i slike fora er annerledes: De som deler ståsted finner sammen og heier på hverandre på en måte som forsterker intensiteten. Denne typen kommentering skremmer dessuten bort svært mange saklige og seriøse debattanter. Dermed blir motargumentene for få i forhold til den store mengden usaklig kommentering.

Noen deltakere har gjort sitt beste for å tilføre debatten på verdidebatt.no kunnskap og perspektiv. Vi ønsker å takke dem hjertelig for innsatsen.

LES OGSÅ: – Dom viktig for ytringsfriheten

Gå til innlegget

Rett står mot rett

Publisert 1 dag siden - 334 visninger

Vi kan ikke kreve kvinnelige katolske prester, men likestilling i styrer er fullt mulig.

Skal Statens understøttelse av tros- og livssynssamfunn være et virkemiddel for å oppnå likestilling og integrering? Eller skal pengene utbetales så lenge trossamfunnet ikke bryter loven?

Dette er bakgrunnen for det spørsmålet KrF nå tar med seg inn i regjeringsforhandlingene. Som Vårt Land skrev i går, mener forhandlingslederen fra KrF, Kjell Ingolf Ropstad, at tros- og livssynssamfunn ikke skal trenge å fortjene pengene gjennom likestillingsarbeid. Trolig blir det også nei til krav om integrering.

LES OGSÅ: Vil droppe likestillingskrav til trossamfunn

I Norge har den politiske venstresida vært mest ivrig til å bruke religiøse samfunn i likestillings- og integreringsarbeidet. I fjor foreslo Arbeiderpartiet minst 40 prosent kvinneandel i ikke-teologiske styringsorganer. I tillegg ønsket partiet en samfunnskontrakt som forplikter til «aktivt integreringsarbeid.»

Det er forståelig at mange vegrer seg mot en slik politikk. For skal regjeringen kun gi penger til tros- og livssynssamfunn den er enig med? Staten er tross alt juridisk forpliktet til å understøtte samfunnene, pengene regnes som en tilbakebetaling av folkets midler. De er ikke et alminnelig tilskudd en regjering fritt kan trekke tilbake, slik som med Islamsk Råd Norge (IRN). IRN er ikke et trossamfunn, men en paraplyorganisasjon, noe som stiller staten friere.

Men livssynsutfoldelse er ikke et isolert felt. Når Norge setter bestemte verdier som likestilling og integrering høyt, skal dette gjenspeiles på flest mulig arenaer. Jus-professor Vibeke Blaker Strand sa i 2016 at staten bryter sine menneskerettslige forpliktelser på tros- og livssynsfeltet, særlig i oppfølginga av FNs kvinnekonvensjon.

Vi står overfor en rettighetskollisjon, mellom Statens plikt til å fremme likestilling, og retten til likebehandling av ulike trossamfunn. Men denne kollisjonen er kanskje mer teoretisk enn praktisk: Den katolske kirke i Norge har nemlig 49 prosent kvinneandel i styrer og menighetsråd. Når en kirke med kun mannlige geistlige får til det, bør andre kunne følge.

LES OGSÅ: Budsjettseier for kirken

Når Staten skal utforme en ny tros- og livssynspolitikk kreves smidighet og en vilje til å vurdere hvordan ulike ordninger løser reelle problemer og ikke skaper nye. Staten kan ikke kreve kvinnelige katolske prester eller etnisk norske imamer, men Arbeiderpartiets forslag er et mulig sted å starte diskusjonen.

Gå til innlegget

En viktig pris i vår samtid

Publisert 2 dager siden - 332 visninger

Vi etterlyser menn som aktivt kjemper for likestilling og tar avstand fra alle former for ­diskriminering og vold mot kvinner.

Nobels fredspris ble i går tildelt den ­­
irakiske menneskerettighetsforkjemperen og IS-over-
lever Nadia­ Murad og den kongolesiske legen Denis Mukwege­. De får prisen for sin kamp mot bruken av seksualisert vold i krig og konflikter.

LES OGSÅ: – I dag hedrer vi to av verdens sterkeste stemmer

Svært mange vil mene at dette er en viktig og riktig prisutdeling. Men John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge, kommer med en viktig påpekning i Dagbladet: «Det er en enorm kontrast mellom det fredsprisvinner Nadia Murad står for og samlingen av kvinnefiendtlige menn som nå er ved makten. (...) Samlingen av autoritære, kvinnefiendtlige og populistiske ledere er historisk, med Trump (USA), Putin (Russland), Erdogan (Tyrkia), ­Bolsonaro ­(Brasil), Duterte (Indonesia), Jinping (Kina), bin Salman­ (Saudi-Arabia) og Modi (India)».

Amnesty-generalen viser til at 104 land har lover som forhindrer kvinner å ta visse yrker. Bare 17 prosent av statslederne er kvinner. Nettopp derfor er det viktig at årets fredsprisvinnere løftes fram som et motstykke til de mørke politiske vindene som nå sveiper over store deler av verden, og ­svekker likestillingen.

Det er trolig ikke tilfeldig at Amnesty valgte å ­­
offentliggjøre sin årsrapport samme dagen som fredsprisen ble delt ut. Rapporten fokuserer på kvinner, og viser at kvinner behandles systematisk ­dårligere enn menn over hele ­kloden. Blant ­annet er hver ­tredje ­kvinne utsatt for kjønnsbasert vold. Dette inkluderer­ seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Voldtekt som våpen i krig er omfattende og utbredt, og rammer millioner av kvinner hvert eneste år.

Egenes peker også på at gammeldagse, autoritære og maktarrogante politiske ledere, under ­dekke av å verne om «familieverdier», holder ved like forestillinger om at kvinner og menn ikke kan være likestilte. Denne bekymringen deler vi.

LES OGSÅ: Krever handling mot voldtekt som våpen

I likhet med Amnesty etterlyser vi menn som aktivt kjemper for likestilling og tar avstand fra alle former for diskriminering og vold mot kvinner. Mangel på likestilling bidrar til skjeve maktforhold. Derfor er det viktig at Norge, både internasjonalt og nasjonalt, jobber aktivt for et samfunn der likestilling ligger i bunn for all politisk aktivitet. Det er avgjørende for å bekjempe seksualisert vold på alle plan.

Gå til innlegget

Tilsyn med vitnesbyrd

Publisert 3 dager siden - 823 visninger

Så langt vi oppfatter det har Forbrukertilsynet holdt seg på riktig side av lovens intensjoner.

Det er ikke bare avisen Dagen som har vært bekymret de siste ukene. Også vi har fulgt debatten om Forbrukertilsynets pålegg til de såkalte mirakelpredikantene Svein-Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen med en viss uro. Ikke fordi vi har noen som helst sympati med virksomheten til disse predikantene, men fordi det står langt viktigere ting på spill.

LES OGSÅ: Predikantens advokat viker ikke en tomme

Det handler om bruken av «vitnesbyrd om helbredelse» i magasinene som disse predikantene utgir. Denne bruken må endres, uttaler Forbrukertilsynet. Det er forståelig at noen reagerer på dette vedtaket. Hele den religiøse sfæren er full av vitnesbyrd om Guds eller andre krefters inngripen i livet. Å stanse slike vitnesbyrd ville i utgangspunktet være et alvorlig brudd på religionsfriheten.

Nå har imidlertid forvirringen lagt seg noe. Det handler ikke om vitnesbyrdene i seg selv. Det handler om den konkrete koblingen av disse vitnesbyrdene til betalte tjenester. Vi snakker om inngangspenger til møter hvor helbredelser angivelig finner sted. Vi snakker om betalte opphold på et hotell, der helbredelser er en del av tilbudet. Vi snakker om bøker og andre produkter. Dersom vitnesbyrdene knyttes til disse betalte tilbudene, snakker vi om villedende markedsføring, forklarer tilsynet.

Det er noe helt annet enn begrensninger på vitnesbyrd. Det bør være klare restriksjoner på det som kan oppfattes som løfter om guddommelig inngripen knyttet til betalte tilbud. Så langt vi oppfatter det har Forbrukertilsynet holdt seg på riktig side av lovens intensjoner.

Samtidig er dette et krevende område å håndheve loven på. Hva skal man si om showene til Lisa Williams, som er holdt en rekke steder i Norge til høye billettpriser? I markedsføringen hevdes det at hun er «klarsynt» og snakker med døde. Hva skal man si om alternativmessene som arrangeres årlig flere steder i Norge? Og hva skal man si om de rådyre foredragene til psykologen og selvhjelpsguruen Jordan Peterson – som lover et meningsfylt liv gjennom visse prinsipper.

LES OGSÅ: Mirakelpredikanter risikerer bøter

Poenget er ikke at Peterson-showene er på kant med loven, men at alle insinuasjoner om et bedre liv – knyttet til betalte produkter og tjenester – står i fare for å bli rammet. Forbrukertilsynet bør derfor være svært prinsipielle når de forsøker å gå opp grensene for hva som er villedende markedsføring.

Gå til innlegget

Farlig utvikling

Publisert 5 dager siden - 436 visninger

Når våre folkevalgte sier de vurderer å slutte som følge av trusler, er det et alvorlig demokratisk problem.

Torsdag ble både bilen og huset til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) tagget ned med ordene «Rasist». På bilen var det også tegnet et hakekors, og funn på stedet antyder at bilen også er forsøkt påtent.

Saken i seg selv er svært alvorlig, og det er bare å håpe at PST kommer til bunns i etterforskningen. Det er viktig å signalisere at slike trusler og angrep mot folkevalgte ikke går ustraffet hen.

LES OGSÅ: Krever unnskyldning fra Wara

Enda tristere er det at dette tilfellet inngår i en negativ trend. I en rapport lansert av Politihøgskolen i januar, kommer det fram at over 11 prosent av våre toppolitikere har vurdert å tre av som følge av uønskede henvendelser, trusler eller angrep. Det er en økning fra 6,3 prosent i 2013, altså nær en dobling.

Disse tallene er dramatiske. I samme undersøkelse leser vi også at 80 prosent av stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer har vært utsatt for ubehageligheter. 40 prosent har vært utsatt for alvorlige hendelser som drapstrusler, forsøk på fysiske angrep eller hærverk på eiendom. I 2013 var samme tall 34 prosent.

Når våre folkevalgte sier de vurderer å slutte som følge av trusler, er det et alvorlig demokratisk problem. Det er viktig at vi står sammen – på tvers av hele det politiske spekteret – og hegner om alle dem som utsettes for slike trusler. Uansett hvilke politiske sympatier man har, er Tor Mikkel Wara minister i en demokratisk valgt regjering. Om han skulle trukket seg som følge av dette, er det et nederlag for hele det politiske Norge.

Tore Bjørgo, som står bak rapporten, peker på at mye av den politiske debatten de seneste årene er flyttet over til sosiale medier. Her er terskelen for å si ufyselige ting lavere – det finnes ingen redaktører til å røkte ordskiftet. Da kommer truslene lettere.

LES OGSÅ: Grasrotopprør mot elitens president

I Norge går toppolitikere rundt på gata blant oss andre dødelige. Mange land misunner oss dette, og det harmonerer med idealene om «mer åpenhet» i kjølvannet av 22. juli. Særlig i lys av den økende politiker- og eliteforakten de senere årene, er det viktig at veien fra folk til folkevalgt er kortest mulig. Da må vi ha et klima som gjør det greit for politikere å leve vanlige liv, uten å omringes av sikkerhetsvakter og mørke biler med sotede glass.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76953 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43285 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34720 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27695 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22370 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19981 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18982 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 95 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 6 timer siden / 67 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 6 timer siden / 80 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 6 timer siden / 73 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 6 timer siden / 80 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 165 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 342 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 159 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 82 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 76 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 3 timer siden / 52 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 45 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 3 timer siden / 40 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 83 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 3 timer siden / 25 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 95 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 6 timer siden / 257 visninger
Les flere