Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Når tilliten svekkes

Publisert 1 dag siden - 355 visninger

Norske katolikker fortjener ikke at kirken deres blir gjenstand for stadig nye saker som svekker dens omdømme.

Bør en prest suspenderes når politiet tar ut tiltale mot vedkommende for underslag? Biskop Bernt ­Eidsvig måtte stille seg dette spørsmålet da en ­kapellan i St. Svithun katolske menighet i Stavanger ble siktet og senere tiltalt for sin håndtering av menig-­
hetens kollektinntekter. Eidsvig har konkludert med at suspensjon ikke er nødvendig. Han får prinsipiell støtte fra økonomiprofessor Roy Mersland, som ­mener at noen hensyn kan tale mot suspensjon i slike saker. Derimot uttalte flere andre med erfaring fra underslagssaker at suspensjon bør være en regel i slike tilfeller.

Saken er interessant, også fordi den viser noen forskjeller mellom religiøse organisasjoner og bedrifter. Både næringslivet og den offentlige forvaltning er så avhengig av tillit at du skal lete lenge for å finne ­eksempler på underslagstiltaler der arbeidsgiver ikke har reagert med umiddelbar suspensjon.

I religiøse organisasjoner står andre verdier noen ganger sterkere. Det er sterke tradisjoner for å ta menneskelige hensyn. Tillit og tilgivelse er forankret i både ideologi og strukturer. Dessuten er organisasjonene avhengig av frivillig støtte. Ledere som mistenkes kan ha sterke støttespillere i ryggen, som også har sett vedkommendes sterke og oppofrende ­engasjement. Noen av dem kan oppfatte suspensjon som en forhåndsdom, som igjen kan føre til oppsplitting og strid i miljøet. Dessuten kan man være overbevist om at det som utløste tiltalen ikke har skjedd i vinnings hensikt.

Vi vet ikke hva som er Den katolske kirkes bakgrunn for å velge å la sin kapellan fortsette i arbeidet. Men vi tror det vil være klokt at biskopen har i bakhodet at tilliten til kirkesamfunnet er betydelig svekket de siste tiårene. I tillegg til en rekke overgrepsskandaler, som også involverte en norsk biskop, kom fjorårets dom mot Oslo katolske bispedømme for å ha fylt medlemsregisteret med personer med «katolsk-klingende navn» fra telefonkatalogen.

Tillit er en ressurs som kan skusles bort. Norske katolikker fortjener ikke at kirken deres blir gjenstand for stadig nye saker som svekker dens omdømme. Nå må ledelsen fjerne all tvil om at Den katolske kirke ser like alvorlig på økonomiske uregelmessigheter som andre organisasjoner i samfunnet. Det er biskop Bernt Eidsvigs ansvar.

Gå til innlegget

Partitopper kan reise seg

Publisert 2 dager siden - 129 visninger

Det er ikke uvanlig at dårlige valg fører til jakt på politiske ledere

Det er ikke uvanlig at dårlige valg fører til jakt på politiske ledere. I år er det særlig Ap og KrF som har gjort dårligere valg enn forventet. I ettertid har VG skrevet at det foregår jakt på syndebukker i Ap. Flere anonyme kilder hevder at det murrer i organisasjonen, både rundt Ap-leder Jonas Gahr Støre og nestleder Trond Giske. I KrF var Knut Arild Hareide raskt ute og sa at han tok ansvaret for det dårlige valget, og at han ønsker å fortsette.

For øyeblikket tyder det ikke på at hverken Ap eller KrF kommer til å kaste sine ledere umiddelbart. Likevel kan murring føre til utrygghet hos lederne i begge partier.

I Norge har flere partier – i perioder – hatt tradisjon for å kaste sine leder ved dårlige valg, eller kriser. Dette er dårlig tradisjon. De fleste vellykkede politikere har nettopp blitt gode fordi de har fått lov å stå i kriser og håndtert motgang. De ferskeste ­eksemplene er statsminister Erna Solberg og SVs ­leder Audun Lysbakken. Begge har vært gjennom tøffe kriser og reist seg igjen.

I 2005 lå Høyre på 14 prosent på målingene, og flere partifeller ønsket at Solberg skulle trekke seg. Til NRK forteller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som den gangen var leder for ­ungdomspartiet, at Solberg sto i et umenneskelig press. Enkelte partikollegaer uttalte at hun burde trekke seg. I media fikk hun ­negativ oppmerksomhet. Lengst gikk Vårt Lands tidligere redaktør Helge ­Simonnes, som mente Solberg burde gå av som leder. Røe Isaksens tilbakeblikk på denne tiden er svært interessant. Han forteller at Erna Solberg ble kritisert for mange av egenskapene som i dag oppfattes som hennes aller beste: Faktaorientert og lite opptatt av politisk show.

Også Audun Lysbakken framsto som svært svekket etter at han måtte gå av som minister i 2012. Men også han har vokst på krisen og hylles nå i SV for sitt lederskap og sin tydelige og gode valgkamp i valgkampen.

Når både Ap og KrF skal gjennom en periode med selvpisking, er det verdt å lære av Høyre og SV som ga sine ledere en ny sjanse. Begge disse greide å gjenreise partiene sine.

Gå til innlegget

Ensrettet storting

Publisert 3 dager siden - 153 visninger

Vi trenger en variert gruppe mennesker som har evnen til å bringe inn ulike erfaringer inn i landets øverste folkevalgte forsamling.

En Civita-undersøkelse viser at det er langt mellom folk fra «gølvet» blant de nye Ap-representantene på Stortinget. 41 av 49 representanter har høyere utdanning. Selv om vi i Norge har færre tradisjonelle arbeidere og flere akademikere, har flere pekt på at dette er en av grunnene til at Ap ikke maktet å vinne valget. Arbeidsfolk fant ikke noe å identifisere seg med. På ulikt vis strever flere av partiene med skjev representasjon.

Noen av Aps potensielle velgere lengter kanskje tilbake til tider med «landsfader» og veiarbeider Einar Gerhardsen og industriarbeider Trygve Bratteli, sagbruksarbeider Yngve Haagensen, skipsrørlegger Thorbjørn Berntsen eller fabrikkarbeider Reidar T. Larsen. Det var også folk lenger ut på venstresiden som Hedmark-benkens frisktalende Emil Løvlien. Han stilte på Tinget med framhaldsskole som eneste formelle utdanning.

I nyere tid er det få Ap-politikere på høyere nivå som har bakgrunn i håndverksfagene. I teorien skulle det ikke bety noe. Selv om man ikke er arbeider, kan man likevel ta industriarbeiderens parti. Likevel kan det være et problem for et parti med «­arbeider» i tittelen, at arbeidsfolket ikke stiller på særdeles synlig plass.

«Andelen politikere på det nye Stortinget som har høyere utdanning er 50 prosentpoeng større enn i befolkningen generelt», avslører Eirik Løkke i Civita som har gjennomført undersøkelsen for Civita.

Nå er det ikke bare Ap på venstresiden, som stiller med overflod av høyutdannede. SV ligger høyt oppe – og, for moro skyld, skal det nevnes at Rødt er oppe i 100 prosent, Moxnes har master i sosiologi. Det er KrF som stiller med færrest representanter med høy utdannelse, og kan i denne sammenhengen kalle seg et «folkeparti».

Hovedpoenget er egentlig at når Stortinget skal representere folket er det viktig at den har god representasjon fra hele befolkningen. Både når det gjelder utdanning, kjønn og alder.

Dette er noe som Ap, men også andre partier bør legge seg på minnet når de velger hvem som skal representere oss landet rundt: Vi trenger en variert gruppe mennesker som har evnen til å bringe inn ulike erfaringer og synspunkter inn i landets øverste folkevalgte forsamling.

Gå til innlegget

Venstre og KrFs sjel

Publisert 5 dager siden - 3192 visninger

Venstre og KrF bør bli i opposisjon og jobbe for et kraftfullt sentrum som kan samarbeide til begge sider.

Torsdag skal KrFs Knut Arild Hareide og Venstres Trine Skei Grande sette seg rundt samtalebordet med regjeringspartienes ledere for å diskutere et eventuelt samarbeid. Statsminister Erna Solberg uttalte allerede valgkvelden at de fire må finne ut hvordan de kan «forvalte et flertall sammen».

Trine Skei Grande har tidligere vært kritisk til et regjeringssamarbeid, og var i sommer villig til å felle en regjering der Frp sitter. Nå er flere i Venstre åpne for å gå inn i regjeringen. Samtidig kommer advarsler fra Distrikts-Venstre. De mener det handler om et retningsvalg for partiet. For KrF vil det trolig vanke fristelser fra Erna Solberg: Statsministeren kan legge på bordet et løfte om at det ikke blir ja til eggdonasjon denne perioden, at deler av Lofoten ikke vil konsekvensutredes – kanskje også utenriksministerposten.

Vårt Land løftet på valgdagen frem sentrumspartienes betydning som motkulturell kraft. Særlig når det kommer til menneskesynet og troen på menneskets iboende verdi, i motsetning til materialistisk liberalisme og sosialisme på ytterfløyene. Nå kan Venstre være på vei bort fra sentrum. Vi mener dette er feil vei å gå. Vi ønsker et sterkt sentrum og tror Venstre på sikt vil tape på å være et «høyre­-light» i ­regjering med de to store, blå partiene.

For KrF blir situasjonen krevende, fordi spørsmålet om hvorvidt partiet skal tre inn i regjering vil gi en tydelig vekting av enten venstresiden eller høyresiden i partiet. Og etter partiets storhetstid på nittitallet har man lekket til Ap og Sp som følge av flere år med høyresamarbeid. De siste årene har KrF vært nede på den borgerlige delen av velgermassen, der flere er åpne for å gå inn i regjering med Frp. Faren er at man svekker partiets sosiale sinnelag, som har vært partiets livsnerve, med fokus på blant annet fattigdom, bistand og miljø. Da lukker man muligheten til igjen å bli folkeparti, og favne en sentral del av partiets tidligere velgere.

Partiene bør tenke lenger enn hva man kan få gjennomslag for i løpet av fire år og trusler om hvilke tap man kan lide. Det er for eksempel mindre sannsynlig at Ap vil fremmedgjøre seg fra sentrum gjennom å samarbeide med høyresiden om konsekvensutredning av Lofoten. Vi mener Venstre og KrF bør bli i opposisjon og jobbe for et kraftfullt sentrum som har muligheten til å samarbeide til begge sider. Det handler om retningen partiene skal ta – og hvilken retning Norge skal ha.

Gå til innlegget

From og fryktløs

Publisert 8 dager siden - 1395 visninger

Kari Veiteberg er mer enn første kvinne. Hun bryter med konvensjoner, er mer aktivistisk og mer teologisk.

«Ny æra. Ny biskop. #Kari», skriver prest Elisabeth Thorsen i Oslo domkirke på Facebook om Oslos nye biskop Kari Veiteberg. På side 14 i dagens avis ­utdyper hun hva hun legger i ordene.

Det handler om langt mer enn kjønn. Den ­nyvalgte biskopen utgjør en sterk fornyelse på flere måter.

– Hva vil det si å følge Jesus når mange er redde og frykter for framtiden? spør Veiteberg. Hun tar i bruk et kristelig språk som kanskje hadde skapt avstand om det kom fra en indremisjonshøvding. Men når det kommer fra gata, fra gudstjenesterommet og fra universitetet, oppleves det av mange det som en revitalisering. Antakelig er Veiteberg også del av en større trend som handler om at også om at liberale, radikale kristne tar et sterkere eierskap til troens kjerne og det bibelske språket.

At Veiteberg ble valgt, svarer også på ønsket om større variasjon i bispekollegiet. Veiteberg er presten som har markert seg som en aktivist og forkynner, mer enn en administrator. Hun tok initiativ til en soveprotest i Sofienbergparken mot at «byen hardner til». Utgangspunktet var bystyrets forbud mot å overnatte ute i Oslo.

«Kirken skal være lys og salt i lokalsamfunnet og i verden», er hennes visjon for bispestillingen. Å snakke teologisk om kirken, å ta i bruk bibelske bilder på denne ­måten, er sjelden vare for nasjonale kirkelige stemmer i offentligheten. Og det mener mange trengs nå.

Etiske spørsmål som homofilt samliv har tatt mye krefter i kirken. Man er dessuten reformslitne etter trosopplæringsreformen, gudstjenestereformen og skillet mellom stat og kirke. Det har blitt mye rammeverk, det har blitt mer «hvordan» enn «hva».

Veiteberg beskriver seg selv som from og fryktløs, og sier hun vet mye om hva det er å være utenfor og tråkket på. Hun er mer enn første kvinne, hun bryter med konvensjoner, er mer aktivistisk på samfunnsarenaen og mer teologisk i det kirkelige. En radikal stemme både i samfunn og kirke.

Det blir spennende å se om den nyvalgte biskopen klarer å oppfylle sine ambisjoner om å synliggjøre kirken og vise hva det er å tro på Jesus i dag.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
rundt 3 timer siden / 70 visninger
0 kommentarer
Når 7 blir større enn 666
av
Didrik Søderlind
rundt 3 timer siden / 304 visninger
0 kommentarer
Israels hovedstad
av
Leif GuIIberg
rundt 4 timer siden / 57 visninger
1 kommentarer
BLIND HVERDAG
av
Heidi Halvorsen
rundt 4 timer siden / 46 visninger
1 kommentarer
Med blikket mot 2021
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 733 visninger
1 kommentarer
To arbeidsgiverlinjer, ja takk!
av
Kjetil Haga
rundt 15 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
KrFs valgresultat i Oslo.
26 minutter siden / 211 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Israels hovedstad
33 minutter siden / 57 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
38 minutter siden / 6124 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 1 time siden / 6124 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 2 timer siden / 279 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
BLIND HVERDAG
rundt 2 timer siden / 46 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6124 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6124 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 279 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Objektiv moral – en moralsk styggedom
rundt 3 timer siden / 142 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 4 timer siden / 6124 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Med blikket mot 2021
rundt 5 timer siden / 733 visninger
Les flere