Vårt Land

Alder: 71
  RSS

Om Vårt

Følgere

Ja til eget religionsfag

Publisert rundt 13 timer siden - 0 visninger

God kompetanse på tro og livssyn gjør at elevene stiller sterkere i de andre fagene.

STADIG FLERE innser at religionskunnskap er viktig for å forstå hva som skjer, både her hjemme og ute i verden. Som det heter i læreplanen for Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE): «Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over.»

AT TRO og livssyn hører hjemme i skolen, er det derfor liten diskusjon om. Derimot pågår det en kontinuerlig debatt om hvordan undervisningen skal organiseres og hva som skal prioriteres. Førsteamanuensis og profilert humanetiker Lars Gule er blant de skarpeste kritikerne av dagens KRLE-fag, der kristendommens kvantumsmessige særstilling er symbolisert gjennom en egen bokstav i navnet. I et innlegg i Vårt Land i går skriver Gule om «det notorisk overflødige faget KRLE» og fremholder at kunnskap om religioner og livssyn hører hjemme i nesten alle fag.

GULE HAR rett i det siste: Språk, samfunnsfag, musikk og andre fag vil både forutsette og formidle kunnskap om tro og livssyn. Det betyr imidlertid ikke at det behovet for et eget religionsfag faller bort. God kompetanse på tro og livssyn gjør at elevene stiller sterkere i de andre fagene. Å si at de får det de trenger av religionskunnskap gjennom norsk og geografi, blir som å mene at elevene ikke trenger dedikert leseundervisning fordi de uansett blir eksponert for bokstaver i de andre fagene.

JØDEDOMMEN ER nevnt som et av hovedområdene i læreplanen i KRLE for 1. til 10. klasse, men er ikke en obligatorisk del av religionsfaget i videregående skole. Det er lett å være enig med Gule i at dette bør endres. Ikke bare fordi antisemittismen er på frammarsj, som er Gules viktigste argument, men fordi jødedommen er viktig i seg selv - både som egen religion og som utgangspunktet for de to andre, store, monoteistiske religionene kristendom og islam. Man forstår ganske enkelt mindre av verden rundt seg dersom man ikke har kunnskap om jødedommen.

GODT SKOLERTE lærere vet dette og sørger for at elevene lærer om jødenes religion. Det er et politisk ansvar at også de som underviser i KRLE har tilstrekkelig kompetanse på sitt felt, slik at hull i læreplanen – som også er et politisk ansvar – ikke fører til alvorlige hull i elevenes kunnskap.

Gå til innlegget

Liv og lære

Publisert rundt 10 timer siden - 112 visninger

Vårt Land har alltid holdt fast på at å ta liv alltid må være et unntak fra normen.

Norsk abortdebatt flammet opp igjen da USAs president underskrev en presidentordre som fjerner støtte til organisasjoner som jobber for å sikre retten til trygge og lovlige aborter. Kirkens Nødhjelp kom da med en kraftfull utfordring til KrF om å kjempe for sårbare kvinners rett til abort.

Når generalsekretær Anne-Marie Helland kommer med en slik utfordring, er det basert på kunnskapen om at svangerskap i store deler av verden ofte blir avbrutt uten kvalifisert helsehjelp, i uhygieniske og usikre omgivelser. Seks kvinner dør av illegale aborter hver time.

Vi må erkjenne at kvinnehelse og svangerskapsomsorg i den fattige delen av verden er noe helt annet enn her hjemme. Vi har et av verdens beste helsevesen, tilgang på prevensjon og veiledning - og et velferdssamfunn som kan ivareta mor og barn.

Vårt Land har alltid holdt fast på at å ta liv alltid må være et unntak fra normen. Dessuten at staten må forsvare retten til liv for de mest ubeskyttede, ellers ivaretar ikke staten sin oppgave som rettsstat.

Hvilken form dette rettsvernet skal få, har vi vært mer åpne for å diskutere. Å vende tilbake til nemndene vi hadde for førti år siden er uaktuelt. Uansett modell - også KrFs grunnlovsforslag om retten til liv - er det dermed i praksis kvinnen som har det siste ordet.

Kan man skille mellom abortsynet «hjemme og ute»? Da Vårt Land snakket med sentralstyremedlem i KrF, Dag Sele, som er en av legene som ikke vil henvise til abort, støttet også han opp om at abort vil være et nødvendig alternativ å vurdere i situasjoner der mors liv og helse står i fare. Han lander derfor på at «Vi må støtte god veiledning om trygge aborter helhjertet».

 Når vi retter blikket ut over Norges grenser, blir prinsippene våre utfordret. Selv om Sele og andre vil verne om liv og ikke vil presse på andre land for å endre deres abortlover, ser de det groteske og livstruende i hvordan aborter blir utført i andre land.

Det oppleves vanskelig i KrF, og det er ikke vanskelig å forstå. Det handler om å ha «to tanker i hodet på en gang», som KrFUs Ida Lindveit sier.

Gå til innlegget

Dårlig signal fra Helleland

Publisert 6 dager siden - 322 visninger

Det er på tide at regjeringen lager en strategi for å redde de kulturhistoriske skattene, som våre gamle steinkirker tross alt er.

I 2015 samlet Stortinget seg om en strategi for verne­verdige kirker. De påla kulturminister Linda ­Hofstad Helleland å legge fram en strategi for forsterket satsing på gamle kirker. Dette skjedde etter årevis med jobbing fra enkeltrepresentanter. De fire siste stortingsperiodene har det vært en rekke enkeltforslag og interpellasjoner. De som hadde jobbet lenge for et slikt forslag, opplevde derfor den tverrfaglige enigheten som en stor seier.

GRUNNEN ER at mange av våre gamle og verneverdige steinkirker har forfalt gjennom lang tid. Ifølge NRK anslo riksantikvaren i 2005 at det vil koste minst 600 millioner kroner, bare for å restaurere de 161 middelalderkirkene av stein.

I EN RAPPORT som Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) la fram i 2014, hadde mer enn hver fjerde kirke­ problemer med ­ytterveggene. Rapporten avslørte også at nesten 90 prosent av kirkene mangler automatisk slokke­anlegg. Vedlikeholdsarbeidet hadde dessuten langt på vei stagnert siden 2010. På bakgrunn av dette ba Stortinget om at ­regjeringen vurderte­ et program à la Riksantikvarens stavkirke­program, som skal ha hatt god effekt.

DERFOR er det nå svært skuffende at statsråden har lagt hele strategien på vent. Dette kom frem etter at KrFs stortingsgruppe fikk svar på et spørsmål de hadde stilt til statsråden. KrFs stortingsrepresentant Anders Tyvand sier at svaret fra ­departementet tyder på at det ikke kommer tiltak før 2020. Hvis denne antagelsen slår til, er det ikke rart at Sps Marit Arnstad omtaler dette som en «ren trenering» fra statsråden og regjeringen.

DET SOM imidlertid er mest bekymringsverdig, er svada-svaret som statssekretær Bård Folke Fredriksen ga til Vårt Land. Han velger ikke å svare på spørsmålet, men kommer blant annet med en lang utredning om hvem som eier de gamle kirkene.

NÅ ER DET på tide at regjeringen og statsråd ­Helleland tar Stortingets vedtak på alvor og lager en strategi for de gamle, kulturhistoriske skattene som våre gamle steinkirker tross alt er. Hvis hun ikke ­setter opp tempoet, viser hun dessuten at hun ikke tar Stortinget på alvor.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.02.2017

Gå til innlegget

Bruk av døde kropper

Publisert 7 dager siden - 140 visninger

Når fravær av ubehag er et overordnet mål, er veien kort til å gjøre det til en rettighet.

I dag holder førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, Anna Smajdor, et radikalt foredrag på Det Norske Vitenskaps-Akademi. Her tar hun til orde for å bruke hjernedøde kvinner som surrogatmødre. 

Da Vårt Land omtalte saken i går argumenterte hun med at medisinens primære funksjon er å hindre lidelse. Problemstillingen er reell, om enn marginal: Mellom 1982 og 2010 er 12 svangerskap blitt fullbyrdet av gravide kvinner som ble holdt kunstig i live. Langt flere kvinnekropper kan i prinsippet brukes på denne måten med avansert surrogati-teknologi.

Nestleder i Bioteknologirådet, filosofiprofessor Bjørn Kåre Myskja, avviser forslaget og kaller det «uinteressant». Det gjenspeiler den ryggmargsrefleksen de fleste av oss har til en slik bruk av mennesker som har omkommet. Derfor er det langt fram til en slik idé eventuelt kan bli realisert i Norge.

I vår kultur er det vanlig å behandle døde menneskekropper med stor respekt. Prinsippet om at mennesker ikke skal betraktes kun som et middel, men også som et mål i seg selv, opphører ikke når livet er over. Noen vil sammenligne saken med organdonasjon, men da lever et organ videre i en annen kropp, mens resten av den avdødes kropp får en respektfull begravelse. Her snakker vi om et dramatisk brudd med dette prinsippet, uten at vedkommende kan ta aktivt stilling til saken underveis.

Vel så viktig er imidlertid debatten om hva de teknologiske mulighetene gjør med vårt forhold til den uunngåelige lidelsen. Når fravær av ubehag er et overordnet mål, er veien kort til å gjøre det til en rettighet — i praksis for dem med makt og midler. Et av eksemplene på dette ser vi i surrogati-debatten: Det er stadig vanligere å høre argumenter for at det egentlig er en fordel for fattige kvinner å bli brukt som middel for overklassens ønske om barn. Et annet eksempel er debatten om abort av fostre med Downs syndrom, der det nå er kontroversielt å tale den utsattes sak. Det ­finnes ­mange flere eksempler som tyder på at grunn­leggende samfunnsverdier står på spill.

Derfor er det ikke tilstrekkelig å avvise denne typen tenkning på ren refleks. I et samfunn der den kristne og humanistiske ideologien står stadig svakere, kan tanker som i dag oppleves unaturlig, fort få fotfeste. Når ny teknologi utfordrer grensene, må filosofiske og teologiske fagmiljøer komme tidlig på banen med grundig, etisk fundert argumentasjon.

Publisert i Vårt Lands papiravis, 16. februar 2017

Gå til innlegget

Mørkere Europa

Publisert 9 dager siden - 2085 visninger

Den høyrepopulistiske vinden som nå blåser over Europa kan rett og slett bli farlig.

NEDERLANDSKE GEERT Wilders ønsker å forby islam og stenge moskeer. Han sammenligner Koranen med Hitlers Mein Kampf, og mener at islam er mer en ideologi enn en religion, og som er farligere enn nasjonalsosialisme.

DET ER drøye uttalelser, og det er skremmende at partiet hans har 20 prosent oppslutning. Nederlendere går til valg 15. mars, og det høyrenasjonalistiske partiet Frihetspartiet (PVV), som Wilders leder, vil også melde landet ut av Eog gjeninnføre grensekontroll.

OMTRENT SAMTIDIG krevde lederen for det ­ytterliggående høyrepartiet Nasjonal front Marine Le Pen, at franske jøder må si fra seg sitt israelske statsborgerskap. Partiets forslag gjelder for alle, bortsett fra russere og borgere fra EU-land.

FRANKRIKE HAR også store minoriteter fra nordafrikanske land, men heller ikke disse får ha dobbelt statsborgerskap, hvis Le Pen og Nasjonal front får bestemme. Det vil heller ikke amerikanere bosatt i Frankrike få. Slik er det også i Norge, som ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Men det gjelder altså alle, og vurderes ikke ut i fra hvilket land du kommer fra.

MEN DET har en egen, negativ klang at jøder skal fratas sitt dobbelte statsborgerskap, historien­ tatt i ­betraktning. Det er noen ubehagelige, men tydelige linjer som går mellom disse politiske utspillene.

VI VET at en høyrepopulistisk vind blåser over Europa­. Motstanden mot islam, og dermed også muslimer, er økende. Nylig viste for eksempel en undersøkelse at det i ti EU-land er flertall for å stanse innvandring fra muslimske land.

DETTE BLIR et av de største utfordringene for Europa fremover: Hvordan finne en måte å leve sammen på. Å nøre opp under frykten for det som er annerledes, og for noen skremmende, er en velkjent taktikk, særlig i opphetede valgkamper. Geert Wilders gjør sitt ytterste for opprettholde avstand mellom «dem» og «oss» og spiller åpenbart på frykten.

MEN Å SI at én religion bør forbys, er et skremmende utspill. Det er naivt å tro at man kan forby en religion ved å vedta det. Og naivitet, koblet til oppfattelsen om at man er bedre enn andre, kan rett og slett bli farlig.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 14.02.2017

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rudi Wara kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
3 minutter siden / 4738 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
25 minutter siden / 4738 visninger
Rudi Wara kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
27 minutter siden / 2447 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
34 minutter siden / 4738 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Grums i medvind
rundt 1 time siden / 1399 visninger
Kristian Kahrs kommenterte på
Grums i medvind
rundt 1 time siden / 1399 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
rundt 1 time siden / 2447 visninger
Magnus Husøy kommenterte på
Grums i medvind
rundt 1 time siden / 1399 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 2 timer siden / 4738 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 2 timer siden / 749 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Er kirkelig likekjønnet vigsel et frelsesspørsmål?
rundt 2 timer siden / 1188 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 2 timer siden / 749 visninger
Les flere