Vårt Land

Alder: 71
  RSS

Om Vårt

Følgere

For folket, ikke for Gud

Publisert 1 dag siden - 4487 visninger

Det skjer noe i Ap når en muslim og partinestleder sier at Gud klarer seg selv, KRLE er for folket.

Etter en svært jevn avstemming ble det lørdag ettermiddag klart: Arbeiderpartiet gikk inn for å fjerne K-en i skolens livssynsfag KRLE. Muslim og nestleder i Ap, Hadia Tajik, tapte. På forhånd hadde hun gitt navnet et varmt forsvar, og understreket at «K-en bare markerer at kristendommen har en særlig historie hos oss.»

Når Aps landsmøte forkaster Jonas Gahr Støres og nestleder Tajiks varme forsvar for K-en i navnet, blir det av alle som følger landsmøtet, lest inn i et større bilde - og det handler om mulig regjeringssamarbeid med KrF.

Knut Arild Hareide var raskt på banen med sin skuffelse. - For KrF er det helt naturlig at innholdet i faget gjenspeiles i navnet, sa han til Vårt Land.

Det kan se ut som om avstemningen i denne saken er en avvisning av Knut Arild Hareide og hans parti. Men bildet er ikke så enkelt som det kan se ut ved første øyekast. Det er faktisk oppsiktsvekkende at Aps ledelse snudde nær halvparten av landsmøtet, der 140 faktisk stemte for å beholde K-en i navnet, men tapte mot 160 stemmer som ville fjerne den. Tidligere har partiet vært klart mot K-en, og det er viktig å huske på at K-en har vært omstridt, selv i kristne miljøer. Da  AUF i sin sluttappell sa de var i mot K-en, fremhevet de at de var på lag med biskopene, som har vært kritiske.

Dette var altså på alle måter en symbolsak på landsmøtet, for det handlet ikke om å endre sammensetningen av faget, kun en endring av navnet. Altså handlet det på mange måter både om Aps forhold til den kristne kulturarven - og på partiets forhold til KrF.

I gangene etterpå, ble det av flere sentrale Ap-folk også hevdet at nettopp denne K-en ville KrF lett kunne forhandle seg til i et eventuelt samarbeid.

Ledelsens varme forsvar for K-en, viste for alvor en ny trend i Aps ledelse  - en tydelig anerkjennelse av kristen kulturarv og felles historie. Tajik vil nok huskes for sin formulering om at det er ikke er Gud som trenger K’en, men folket.

«Vi må regne med at Gud klarer seg selv, vår politikk er ikke for henne».

Gå til innlegget

Å velge barn

Publisert 2 dager siden - 227 visninger

Mennesket har aldri hatt rett til å sette friske barn til verden.

Tidligere denne måneden ble filosofistipendiat Aksel Braanen Sterri intervjuet i tidsskriftet Minerva. Braanen Sterri vil blant annet åpne for sortering av Downs syndrom, kjønn og psykisk sykdom. «Om noen tiår vil vi ikke stusse over slik sortering. Spørsmålet blir heller hvilke egenskaper vi ønsker at barna våre skal ha», uttalte han i intervjuet.

Tanken på sorteringssamfunnet skremmer åpenbart ikke moralfilosofen med bakgrunn som kommentator i Dagbladet. Snarere forsvarer han sortering av mennesker som et gode, slik han også har vært inne på tidligere. I essayet «Et forsvar for sorteringssamfunnet», som stod på trykk i Morgenbladet høsten 2014, stilte Braanen Sterri spørsmålet: «Hvorfor er det ille om vi får et samfunn uten Downs syndrom?»

Et slikt samfunn ser vi allerede konturene av. I Danmark har gravide kvinner siden 2004 fått tilbud om tidlig fosterdiagnostikk. Resultatet er at nesten alle fostre med Downs syndrom aborteres. Det er ingen grunn til å tro at utviklingen vil bli anner­ledes i Norge med det samme tilbudet. Statistikk fra ­Medisinsk fødselsregister viser at ni av ti velger abort 
når de får vite at barnet de bærer på, har Downs syndrom.

Det norske samfunnet, såvel som den kristne etikken, er bygget på tanken om at alle mennesker har samme verdi. Dette­ prinsippet forryk
kes ­dersom det ­offentlige legger til rette for fjerning av fostre med Downs syndrom. Dette kan blant ­annet gjøres, som Braanen Sterri foreslår, 
ved å tilby gravide den omstridte NIPT-testen før 12. ­svangerskapsuke, grensen for selvbestemt abort. Testen er nylig godkjent for bruk i Norge, men bare for kvinner som er i risikosonen for å få barn med trisomier.

Braanen Sterri argumenterer for at vi har 
«rett til» å sette friske barn til verden. Det er i så fall en rett som mennesket aldri tidligere har hatt. Alle er enige om at det er bedre å være frisk enn syk. Vi skal også vokte oss for å gjøre Downs syndrom til et gode i seg selv.

Samtidig er det grunn til å frykte en utvikling som, intendert eller ikke, reduserer menneskeverdet hos en sårbar gruppe i samfunnet. Der menneskene selv skal velge sine barn, og sortere etter foretrukne egenskaper, er det fare på ferde.

Først publisert i Vårt Land, 22. april 2017

Gå til innlegget

Fransk spenning

Publisert 4 dager siden - 455 visninger

Første runde i det franske presidentvalget ser ut til å bli enda mer spennende enn man trodde for bare få uker siden.

Dersom en av årets elleve kandidater skulle få mer enn 50 prosent av stemmene på søndag, blir hun eller han valgt til ny president der og da. Det er høyst usannsynlig at det vil skje på søndag.

Først stemmer de med hjertet. Så med hjernen. Slik beskrives ofte den franske måten å stemme på. Valgordningen åpner for det: Først stemmer du på hvem du aller mest har lyst til skal bli president. I neste omgang velger du fornuftig, og ikke alltid etter din egen politiske overbevisning, men – for enkelte – det minste av to onder.

Hvordan skal man tolke strømningene i Frankrike, og hvordan sammenligne det med politiske jordskjelv vi tidligere har sett? Brexit og Donald Trumps seier i USA gjør at mange ikke tar noe for gitt lenger.

Det eneste som har syntes sikkert, er at den høyre­populistiske Marine Le Pen skulle gå videre til ­andre valgomgang. Men hennes ledelse har sunket de siste ukene, og for første gang ligger hun bak sin største rival, Emmanuel­ Macron. Samtidig har den konservative François Fillon og venstreradikale kandidaten Jean-Luc Mélenchon halt innpå. Alt kan skje på søndag.

Dersom LePen går videre, har hun trolig ikke så mye mer å gå på til neste omgang. Hennes velgere er ekstremt lojale, men det er tvilsomt om de er mange nok. Sammen med kollegene Geert Wilders i Nederland og Frauke Petry i Tyskland, er lederen av partiet Nasjonal Front personifiseringen av de høyrepopulistiske vindene som blåser over Europa. Men valget i Nederland viste at folket mobiliserte mot Wilders. Det samme kan skje i Frankrike.

Felles for de tre, er at de påvirker og markerer seg innenrikspolitisk, selv om muligheten for reell makt ikke er så stor – i denne omgang. Men å under­vurdere betydningen av disse høyrepopu­listiske 
partiene, er farlig.

Marine LePen vinner ikke nå. Men mange frykter at hun bereder grunnen til å gå av med seieren ved neste valg om fem år.

Gå til innlegget

Ny sultan

Publisert 7 dager siden - 2633 visninger

En Erdogan som føler han har halve folket mot seg, vil kjøre med stramme tøyler.

Recep Tayyip Erdogan fikk trolig flertall i folkeavstemmingen i Tyrkia. Men en knapp seier etter en valgkamp der motstanderne hadde langt dårligere vilkår og der frykten for å motsi presidenten er reell hos mange, må ha en bitter bismak av nederlag.

Men ingen bør være i tvil om at Erdogan vil bruke dette som mandat til å gjennomføre den maktovertakelsen han lenge har varslet. Erdogan har sagt at direkte presidentstyre ikke er udemokratisk, og viser til USA. Men i USA har vi jo sett at systemet har mange kontrollmekanismer og bremser innebygd, som også en autoritær president må ta hensyn til. Slike vil for en stor del mangle i Erdogans system.

Det er hundre år siden det ottomanske imperiet brøt sammen. Dette imperiet hadde dominert Midtøsten i 400 år, og til tider også truet Europa. I 1921 proklamerte Atatürk det moderne Tyrkia på imperiets ruiner. Han mente Tyrkia måtte moderniseres etter vestlig modell for å bli en makt å regne med i dagens verden. Derfor ble også den nye staten sekulær.

Erdogan er nå i full gang med å omgjøre Atatürks verk. Han vender seg bort fra Europa og Vesten, og satser på å bli en dominerende maktfaktor i Midtøsten. Han vil også gi større plass til islam i det offentlige liv. Men som sultanene aldri lot kalifene ha politisk makt, vil han ikke overlate makt til noe presteskap.

Sammenbruddet av osmannerriket har alltid vært et sårt punkt for tyrkisk nasjonalisme. Tyrkerne hadde sett seg selv som overlegne i mange hundre år, og de betraktet islam som overlegent over kristendom og jødedom. Det aldri erkjente folkemordet mot armenere og assyrere er også en betent side ved tyrkisk nasjonalisme.

Men det er ikke noe samlet folk som står bak Erdogan og hans nasjonalistiske program. Tvert om er Tyrkia etter dette mer splittet enn noensinne. En president som føler at han har halve folket mot seg, blir neppe mer demokratisk innstilt. Han vil føle det nødvendig å holde stramt på tøylene. Han har dessuten vist at han kan spille på motviljen mot Vesten for å samle sine tilhengere. Det er grunn til å følge utviklingen i Tyrkia med uro.

Gå til innlegget

Irakisk påske

Publisert 12 dager siden - 817 visninger

Vi har et ­ansvar for hva som skal skje med minoriteter som de kristne i Irak.

KRISTNE HAR siden søndag vært på marsj fra ­Erbil i de kurdiske områdene av Irak. Etter å ha gått 
14 mil, vil de i morgen komme fram til Alqosh. 
Der vil den kaldeiske patriarken forrette en påskemesse. Patriarken har erklært 2017 som Fredens år i Irak.

FRED ER ikke akkurat det som preger situasjonen. Alqosh ligger ikke langt fra Mosul, der krigen mot dem som kaller seg Den islamske staten raser for fullt. Inntil nylig var Alqosh den siste kristne byen før grensen til IS. Nå er flere av byene rundt Mosul befridd. Trolig faller også Mosul i løpet av noen måneder.

MEN VANSKENE for de irakiske kristne er ikke over om IS blir slått. IS-mentaliteten vil ikke være borte, sier den syrisk-ortodokse erkebiskopen i Mosul, ­Nicodemus Daoud, til Magasinet Stefanus.

ERKEBISKOPEN PÅPEKER at mange i lokal­befolkningen hjalp IS med å ta kontrollen, og at den irakiske hæren ikke viste seg å være til å stole på. Noen kristne har derfor dannet egne militser for å beskytte sine byer, men de nektes å gå inn de tidligere kristne byene både av den irakiske hæren og de kurdiske styrkene.

FØR USA fjernet Saddam Husseins styre var det 1,4 millioner kristne­ i Irak. De kristne har vært der siden Jesu tid, men nå spør de gjenværende 250.000 om de har noen framtid i landet. De ­etterlyser garantier fra det internasjonale samfunnet for at de kan leve i trygghet i framtidens Irak.

VESTLIGE LAND er engasjert i kampen mot IS i Irak. Det gjelder også Norge. Det gir oss et ansvar for hva som skal skje med minoriteter som de kristne. Det er ikke nok å legge dette ansvaret over på den irakiske regjeringen. Det må kreves mer håndfaste garantier for at de kristne vil få beskyttelse dersom de vender tilbake til byene de ble drevet ut fra.

DEN KRISTNE påskefeiringen er en feiring preget av håp og tro på livets seier. Det kommer helt sikkert også til å gjelde også i gudstjenesten i Irak i morgen. Vi vil gjerne stå sammen med dem og vise at vi husker på dem.

Publisert i Vårt Land 12. april 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Livsfjern teologi
8 minutter siden / 1567 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Livsfjern teologi
10 minutter siden / 1567 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
21 minutter siden / 1567 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Livsfjern teologi
22 minutter siden / 1567 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
27 minutter siden / 1449 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
32 minutter siden / 1567 visninger
Siri Fuglem Berg kommenterte på
Retten til et annerledesbarn
32 minutter siden / 7039 visninger
Rune Holt kommenterte på
Fornyeren
33 minutter siden / 3836 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
34 minutter siden / 1567 visninger
Geir Solli kommenterte på
Livsfjern teologi
38 minutter siden / 1567 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
39 minutter siden / 1567 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 1567 visninger
Les flere