Lars Olle Engaas

Alder:
  RSS

Om Lars Olle

Følgere

Sterbhilfe og dødslegene

Publisert 6 måneder siden - 115 visninger

Nazistene snakket også om uverdig liv og verdig død

 Erling Rimehaug har et fint tre år gammelt innlegg i verdidebatt om  dødslegene i nazitida i Tyskland. For meg er dette ingen avsporing i eutanasidebatten.  Foreningen til Retten til en verdig død bruker argumenter som også nazistene brukte. I 1920 kom psykiatriprofessoren Alfred Hoche og jussprofessoren Karl Binding ut med boka "Die Freigabe der Vernichtung lebensunwerten Lebens", eller fritt oversatt "Retten til å tilintetgjøre uverdig liv". Denne boka diskuterte mulighetene for å avlive mennesker som ikke hadde "livsverdi" nok til å leve. Forfatterne ville ha "sterbhilfe" - dødshjelp - som alle leger skulle ha rett til å gi.

Det er jo nettopp retten til å tilintetgjøre uverdig liv, liv som ikke har livsverdi, som Foreningen Retten til en verdig død skal bli lov i Norge.

Undertegnede har på grunn av sykdom vært døgnkontinuerlig sengeliggende i smertefulle fem år, men jeg opplever jeg har et meget verdig liv og tankekraft nok til at jeg håper Foreningen Retten til et verdig død havner i dødsskyggens dal.  

 

Gå til innlegget

La oss spre asken hvor vi vil

Publisert over 1 år siden - 933 visninger

Kroppen vår tilhører verken Staten eller Kirken, og vi skal selvfølgelig ha eiendomsretten til den både i liv og død, enten vi tror på en Gud eller ikke.

 Denne avisen har 30. mars en artikkel om kirkens holdning til askespredning. Kirkemøtet i 2012 vedtok å tillate kirkelig deltakelse i gravferder som resulterte i askespredning. Det var på høy tid. Bispemøtet hadde tidligere uttalt at askespredning ikke er uforenlig med den kristne tro, forteller preses Helga Haugland Byfuglien. Det var også på høy tid. Vi får vite at i fjor ble 438 urner utlevert til askespredning.

Når det gjelder askespredning, er det Kristelig Folkeparti som har mye av ansvaret for dagens ordning. Jon Lilletun var saksordfører for gravferdsloven i 1996, og han var statsråd i 1999, da Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen forgjeves forsøkte å få endret en bestemmelse om at det ikke var lov å søke om askespredning mens man var i live. Det skulle pårørende gjøre etterpå. Denne bestemmelsen ble heldigvis endret i 2001, så nå er det også anledning for levende å søke om askespredning.

           Norge har fortsatt en restriktiv bestemmelse om askespredning, og enda mer restriktive og anakronistiske forskrifter. Asken skal helst spres der bare Lars Monsen har satt sin fot, men de fleste vil ha den spredd på et geografisk sted man har sterk følelsesmessig tilknytning til. Det er et paradoks at det kan graves ned mange lik i en gravlund utenfor kjøkkenvinduet ditt, mens asken skal pres langt fra allfarvei. Hvorfor er det mer ukristelig å begraves på egen eiendom enn på kommunal eiendom? Hvorfor er det ukristelig å grave ned urnen på hytta, som har vært paradiset til avdøde? Etter min mening har den norske gravferdsloven ikke noe å gjøre med sann kristendom, men heller med gammeldags paternalisme. Enhver tid har vært og er blind for dens egen ondskap og dumskap, og kristendommen er intet unntak.                                                   

 I flere land har familien eiendomsretten over asken og kan gjøre med den hva dem vil. De er vel ikke så mye mer ukristelige i Storbritannia? Når det gjelder andre land, så har den svenske ”Begravningsförordningen” omtrent samme bestemmelser som gravferdsloven i Norge, men i Sverige kan det gis tillatelse til å dele asken. Det er ikke tillatt i Norge. I land som Frankrike og Storbritannia kan man ta med seg asken hjem etter kremeringen, og man kan gjøre hva man vil med den. I Storbritannia har nå hinduene fått lov til selv å brenne deres døde på samme måte som i India.

Norge bør ta etter lovgivningen i Storbritannia. Der kan man fritt spre asken i hagen, eller sette ned urnen i gressplenen. Det er også lov til å plassere en gravstein der, om den ikke er for høy eller for nær en motorvei. Det er selvfølgelig også lov til å plassere urnen hvor som helst i eget hus eller leilighet. Flere velger å sette ned urnen på fotball-, rugby- eller cricketbanen.

           I Storbritannia er det også lov med kistegrav på sin egen eiendom, eller med tillatelse også på andres eiendom. Antallet begrenser seg til en eller to graver på hvert sted. Det er også noen begrensninger i forhold til avstand til brønner og grøfter, men det er langt lettere å få tillatelse til å gravlegge den døde i hagen, enn det er å få satt opp en garasje. Alt dette kan boka ”Green Burial” av JB Bradfield fortelle oss. Det står i boka et det tar bare tre fire timer å grave en grav. Den trenger ikke å være dypere enn at det skal være 30 inches av jord over kistelokket.

           Asken som blir igjen etter oss utgjør noen få liter, litt avhengig av om vi er små eller XXL- utgaver. Asken er resultatet av at vi er blitt kremert i en temperatur mellom 750 til 1100 grader. Den ideelle temperaturen skal være 900 grader. Hva er det som er så farlig med denne asken? Hva er vi redde for? Det virker som om vi skal behandle denne asken som radioaktivt avfall.

De fleste av oss besøker ikke ofte kirkegården eller gravlunden til våre kjære. Det blir kanskje et par ganger i året. Mange vil sette lys på graven Allehelgensdag og julaften, men har problemer med å komme dit. Dersom man kan ha asken plassert i sin egen leilighet eller hage, kan det tennes lys der. Vi vil få et mer normalt, nærmere og ansvarlig forhold til døden, om vi selv får ta vare på våre døde på denne måten, enn å sende en postgiro til kirkevergen for stell av graven.

Når fylkesmennene avslår søknader om askespredning, så henvises det til forarbeidene til gravferdsloven, spesielt til odelstingsproposisjon nr 64 (1994-95) side 66. Der står det følgende: ”Fylkesmannen vil således så langt det er mulig kunne forsikre seg om at askespredningen vil foregå i sømmelige former og på et egnet sted. Det legges til grunn at det ikke blir gitt tillatelse til spredning av aske i nærheten av bebyggelse, eller der bebyggelse kan forventes. Som hovedregel bør askespredning kun tillates på åpent hav og i høyfjellet. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen.” Den siste revisjonen av gravferdsloven har utvidet området for askespredning noe, men fortsatt er forskriftene rigide, som røper en autoritær formynderholdning til både innbyggerne og døden.

Kroppen vår tilhører verken Staten eller Kirken, og vi skal selvfølgelig ha eiendomsretten til den både i liv og død, enten vi tror på en Gud eller ikke.

Derfor må gravferdsloven endres slik at asken kan spres eller settes ned på egen eiendom, deles i flere urner og kunne oppbevares av etterlatte i deres eget hjem, på hytta eller andre steder. Mange av oss er på den siste oppløpssiden i livet, og vi har dårlig tid.

Gå til innlegget

Den allmektige psykiatrien

Publisert rundt 2 år siden - 986 visninger

Støtteorganisasjonene har lenge arbeidet for at det må etableres medikamentfrie behandlings­tilbud, og at all bruk av medikamenter skal være frivillig. Men psykiatrien er allmektig.

I Vårt Land 14. september har den engelske professoren i klinisk psykologi, Peter Kinderman, en kronikk der han skriver at psykiatrien er «gammeldags, umenneskelig og hemmet av uvitenskapelige ideer». Mange med psykiske helseproblemer og deres pårørende i Norge­ er enig i denne karakteri­stikken av hvordan mennesker blir behandlet. Så her kommer litt om norske forhold.

Veggen mellom omsorg og overgrep er syltynn i psykiatrien. Altfor ofte hører vi om uverdige forhold og overgrep mot mennesker som er prisgitt psykiatriens ydmykende maktarroganse og krenkende institusjonskultur. Psykiatriens behandlingsmetoder er hjemlet i loven om psykisk helsevern, en særlov som flere støtteorganisasjoner vil ha fjernet.

«Vi har alle en psykisk helse», har helseminister Bent Høie sagt. Da er det merkelig at så få er opptatt av hvordan vi blir behandlet. Underlagt psykiatriens makt er vi fullstendig maktesløse. I 2011 ble 5.600 personer tvangsinnlagt til sammen 8.300 ganger. Disse blir i virkeligheten også tvangsmedisinert med en cocktail av medikamenter med ofte irreversible bivirkninger og følgesykdommer. Hver eneste dag blir mennesker spent fast til en seng med belter. I 2007 ble pasienter lagt i belter over 4.000 ganger (NO2011:9). Mange plasseres i isolater.

«Rottefelleparagrafen». Nå er også «rottefelleparagrafen» innført i Norge. Frivillige innleggelser kan konverteres og omgjøres til tvangsinnleggelser under oppholdet. Dette skjer omkring 300 ganger i året.

Når vi blir utskrevet fra institusjon, kan vi fortsatt bli tvangsmedisinert hjemme. Samdata anslo at dette skjedde 2.550 ganger i 2009. Nå kan også psykiatrien tvangsmedisinere oss hjemme, uten at vi på forhånd har vært innlagt. De psykiatriske poliklinikkene rapporterte i 2007 at det dreide seg om 1.500 personer.

Dersom vi nekter medisinering hjemme, kan politiet hente oss i uniform til en poliklinikk, for å få depotsprøyter. Det er også lov å tvangsmedisinere oss resten av livet, selv om vi er friske og helt symptomfrie, fordi psykiatrien har overbevist Høyesterett minst to ganger om at «schizofreni» er en uhelbredelig og livsvarig lidelse. Dette er en helt feilaktig myte, men det er mange av dem i psykiatrien.

De fleste psykiatere og legemiddelindustrien mener at psykiske helseproblemer skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen, som betyr at vi har enten litt for lite serotonin eller for mye dopamin i hodet.

Mer kaos. Det psykiatrien ikke sier er at blokkeringen av dopamin i hjernen, som er nevrolepika-pillenes oppgave, medfører at hjernen forsøker å kompensere dette ved å øke produksjonen av dopamin. Slutter man med pillene, vil det derfor bli overflod av dopamin i hjernen, noe som fører til mer kaos i hjernen og ytterligere pillebruk.

Psykiatrien har i mange år påstått at psykoser skader hjernen, hvilket ikke skal være dokumentert. Derimot skal det nå være dokumentert at psykiatriske medikamenter skrumper hjernen. Den biologiske psykiatrien forsøker å holde liv i påstanden om at hjernen er syndebukken til våre problemer, men alt tyder på at medikamentene er den syndebukken som skaper størst problemer for hjernen.

Medisinfrie. Støtteorganisasjonene har lenge arbeidet for at det må etableres medikamentfrie behandlingstilbud, og at all bruk av medikamenter skal være frivillig. I mange år har den biologiske psykiatrien lett etter «schizokokken», et eller annet gen som skal være årsaken til at vi tryner, mentalt sett.

En fornuftig norsk psykiater, Trond Aarre, har sagt at det er som å leite etter ei nål i en høystakk, ei nål som sannsynligvis ikke fins. Pillepsykiatrien hjelper i beste fall noen, mange hjelpes ikke, andre blir aggressive, mange legger på seg 20 til 50 kilo, og de fleste neddopes til følelsesløse mennesker. Likevel forsvarer psykiaterne bruken av tvangsmedisinering.

Selvmord. Den konvensjonelle psykiatrien har hevdet at pillene har redusert selvmordsrisikoen, men en svensk undersøkelse viser at 64 prosent av dem som tok sitt liv i 2007, hadde brukt psykiatriske medikamenter siste året. Da pillepsykiatrien ble innført på 50-tallet, skjedde det også en dramatisk økning av selvmord på psykiatriske institusjoner, noe som psykiater Nils Retterstøl innrømmet i en av sine bøker. Det er også en meget betydelig overdødelighet for mennesker under psykiatrisk behandling og medisinering.

Piller. I psykiatrien pøses det på med penger og piller. Aldri er det blitt brukt så mye piller og penger, og aldri har der vært ansatt så mange i psykiatrien. ­Likevel får flere og flere psykiske helseproblemer, færre blir bra, og flere blir kronikere og flere får uføretrygd av psykiske årsaker. Den italienske psykiateren, Giuseppe Dell’Acqua, sier at psykiatriske sykehus produserer sykdom i stedet for å gjøre folk friske. Selv om de store sove­salene og piggtrådgjerdene er forsvunnet, har psykiatrien behandlingsmessig stått på stedet hvil etter at psykiatrien sluttet å lobotomere folk på begynnelsen av 70-tallet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21.9.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2004 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
11 minutter siden / 1099 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
14 minutter siden / 817 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
18 minutter siden / 817 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
29 minutter siden / 1099 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
39 minutter siden / 1099 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
43 minutter siden / 6967 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
rundt 1 time siden / 817 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 1 time siden / 8987 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Les flere