Lars Randby

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Er intet å si. Dog tror jeg Verdidebatt er et farlig sted å være. Man kan lett tro at de relativt få har svarene og at deres meninger er de som råder. Man kan lett dulle seg inn i denne falske virkeligheten fremfor å ta del i den store virkeligheten som hele tiden omgir oss. Når vi sitter forran en skjerm og tror vi befinner oss i virkeligheten befinner vi oss egentlig i illusjonens verden. Den lille manns stemme hører man ikke på Verdidebatt for her rår skinnfellenes brøl og våre egne smerteskrik hvor vi fortviles over at ingen forstår oss eller at alle andre kan mene det de mener. Men til tider kan det sikkert være lærerik om man da ikke har vært her så lenge at det er det destruktive som tar over for nysgjerrigheten og åpenheten. Munchs skrik er som et leende barn i sammenligning med Verdidebatt.

Følgere

Jøss, terroriserer de

Publisert nesten 8 år siden

Den en tråden etter den andre forteller nå om at palestinske terrorister terroriserer. I min enfoldighet trodde jeg at det var helt åpenlyst gitt navnet terrorist. Urent spill er jo tross alt terroristens vesen, de er ikke underlagt internasjonale avtaler eller lover og regler for krigføring.

Så kan man spørre seg hva slike tråder adtedkommer. At de påpeker noe som er så selvforklarende at selv et lite barn vil forstå det er så sin sak. Men det må vel være noe mer som ligger bak behovet for å bringe det selvinnlysende på banen.

At de som forsvarer seg mot terrorisme går til mottiltak er jo også ganske selvinnlysende. Er dette en nasjon eller en internasjonal organisasjon vil de muligens ha spilleregler de har forpliktet seg å følge. Her skiller terroristene seg fra de som har godtatt å følge ulike spilleregler. Førstnevte kan man neppe forvente noe av sistnevte kan måles i om de følger regler de har bekjent seg til eller ikke.

De som kommer i skuddlinjen mellom terrorister og de som bekjemper terroristene får bare håpe at de ikke havner i kategorien beklaglige følgeskader. Det er en ganske så dunkel betegnelse på et levet liv som brått rives bort. Som oftest navnløst og av de som ikke kjente dem fort glemt.

Like fullt spørs det om de ikke ville spurt seg om deres liv egentlig var verd å ofre for det godes tjeneste, særlig med tanke på at de aldri ble spurt om de var villige til å gi sine liv. Deres liv blir bare tatt bort og overfladisk beklaget men like fullt insinuert at de ble ofret for at noen skal leve.

Det må være en tøff jobb å skulle skille mellom de som må ofres og de som skal beskyttes med offrenes liv.

Gå til innlegget

Så mange man skal bry seg om

Publisert nesten 8 år siden

De står i kø alle de som mener seg verdige til andres oppmersomhet. Det er i media slaget føres og leserne er målgruppen. Nå er det vel som ellers at det ikke nødvendigvis er de verdige som oppnår oppmersomheten men de med mest kapital enten det er i antall tilhengere, midler eller ordets kapital. De usette og uhørte har alltid lidd i stillhet.

Enten det er ekstreme muslimer, samer, veldedige organisasjoner, religiøse minoriteter eller idretten så har de det til felles at de ønkser vår sympati, våre penger og ikke minst den makt vi samlet kan skaffe dem. Enten målet er godt eller ondt benytter de samme arena og søker å omvende den samme gruppen til det beste for sine mål.

De kan lett bli fornærmet og gå til angrep om man ikke trør varsomt med dem. Doktrinen om at enten er du med oss eller mot oss ser ut til å råde. Kritikk avfeies på mange måter fra taushet til nedrakking fra å så tvil om kritikerns moral til direkte angrep på kritiker som person.

Er det så farlig da egentlig. Det skal ikke så rare ryggen til for å ta motbøren som kan komme om man ikke deler flertallets syn. På den annen side kan også denne stilletiende enighet bli falsk om mange nok holder munn for å holde fred. Freden kan i så måte bli aliert med striden.

Et eksempel på dette er vel det tidligere Jugoslavia som raknet. Det var fredelig og idyll rådet på mange områder og mange var mette og fornøyde. Men under ulmet klasifiseringen i de og oss skapt av historien og overført fra de eldre til de yngre. Alle "de" som i egne øyne var "vi" fant ut at man best klarte seg uten alle de andre. Man gikk fra fellesskap til likhetsskap og for de aller fleste ble ting dårligere og ikke bedre.

I vårt eget land har vi så langt vært forskånet fra slik tankegang om de og oss. Samene ble jo kjapt nok kneblet og med litt penger og et sameting har de forholdt seg ganske lydige og fredelige slik at ikke idyllen rokkes ved.

Andre grupper som kvener og tatere har vært så marginale at de lett har fått plass under teppet eller børstet bort i en liten krok, ikke verdige til å utgjøre noen trussel for det gode fellesskap.

Spørsmålet er hvor lenge idyllen vil vedvare når stadig fler grupper ønsker vår oppmerksomhet. Det holder ikke at vi skal leve sammen med våre ulikheter det forlanges at vi tar stilling og ikke minst at vi bryr oss om alle andres ulikhet fra oss selv. Uttrykker man at disse ulikhetene ikke egentlig behøver noen oppmerksomhet for at man skal kunne leve sammen i et fellesskap er man enten uvitende, likegyldig eller nedlatende. For deres oppmerksomhetstrang skal man ikke avfeie.

Tenk om man heller hadde spilt på nysgjerrighetskortet, inidivdets ønske om å lære om det annerledelse fra enn selv frefor å folange at andre skal sette seg inn i ens egen situasjon og eget ståsted. Mennesker eller grupper med overdrevet syn på egen fortreffelighet bør etter mitt syn sees på med skepsis. Mange kritiserer janteloven i våre tider men er det egetlig galt å si at du skal ikke tro at du er noe mer enn andre. Du kan være noe mer enn andre for deg selv men man kan ikke forvente at andre skal ha den samme tanken om enn i sine hoder.

Muligens man burde lytte til stillheten eller for å si det på en annen måte til alle de som ikke kjemper om å bli sett, hørt eller tilhensynstatt. Finne de som lider i stillhet og selv tar ansvar for sin lidelse uten å forlange at andre skal ta over den. Det er muligens de tause som fortjener vårt smil og vår støtte, ikke de som forlanger det eller som et flertall mener bør få det.

Gå til innlegget

Misbruk av følelser

Publisert rundt 8 år siden

Det tales høyt og mye om misbruk av ytringsfrihet for tiden men få snakker om misbruk av følelser. Hvor langt kan man gå i å fremheve sine følelser for å få andre til å gjøre som man selv ønsker.

Et klassisk og litt steriotypt billede er kvinnen som i opphetet diskusjon eller regelrett krangel lar sine følelser få fritt spillerom og bryter ut i gråt. Det er det lite å stille opp mot. Religiøse ser også ut til å benytte sitt følelsesregister for å styre andre.

Men er det ikke slik at vi mennesker har ansvar for våre egne følelser og ikke kan tillegge andre styring av disse. Er man krenket kan man saktens mislike den som krenker enn men like fullt er følelsen av å være krenket noe man selv føler og ikke noe krenkeren føler.

Dog skal man ikke sparke noen som ligger nede men det hender vel både titt og ofte i blant annet ballspill at aktørene regelrett jukser ved å late som om de blir angrepet eller urettmessig taklet. Dette er dog på det fysiske plan men like fult ikke ulikt mennesker som jukser med egene føleler for å få et overtak på andre.

For det kan vel nesten karakteriseres som juks når man ikke evner å kontrollere sine egne følelser når disse får konsekvens for andre og ikke bare for enn selv.

Ytringsfriheten er for viktig til at den skal kunne knebles av sarte mennesker uten kontroll over sitt følelsesliv. Man har jo tross alt terapauter utdannet for å kurere slike mennesker som ikke takler eget liv og egene følelser.

Gå til innlegget

Men vi venter på debatten

Publisert rundt 8 år siden

For hva annet er det egentlig folk venter på når Anders B. B. skal få din dom. For ham personlig er det nok ganske avgjørende og ikke minst spennende minutter som nå tikker og går. Men for resten av oss, er det spennende?

Er det noen som helst grunn til å sitte klistret til det ene eller det andre for å se hvilken dom han får. Vil det ene eller det andre utgjøre noen forskjell for oss annet enn endeløse debatter fremover om dommerne falt ned på det vi mente ville være passende dom.

Gå til innlegget

Undertrykkende religioner

Publisert over 8 år siden

Det kommer nå og da opp argumenter om at religioner er undertrykkende. De fleste religioner har sine hellige skrifter og det er vel ikke unaturlig å tenke på at det er disse og deres innhold man har i tankene.

Jeg fikk som barn en bibel og den har jeg hatt i bokhyllene mine i alle år. Den har stått der jeg har plassert den og mer enn det har den ikke gjort. Ikke har den hoppet ut av hyllene og dunket meg i hodet, laget lyder som har vekket meg opp, selvantent eller foroldt noen skade.

For noen dager siden kjøpte jeg en koran på loppis. Den har så langt heller ikke oppført seg annerledes enn det bibelen min har gjort. Den har ligget der stille og fredelig uten å gjøre en ting. Jeg er overbevist om at selv om jeg setter den sammen med bibelen min vil de holde fred både sammen og hver for seg.

Skulle de komme til å undertrykke noe eller noen må det aktiv handling til. Jeg kan jo bruke dem som syltepresse eller til andre trykkende oppgaver men de gjør det nok neppe av seg selv uten min eller andres påvirkning. Det skal sies at dette bare er synsing og tro fra min side men jeg kan like fullt eksperimentere litt med det.

Jeg skal nå forflytte min koran og sette den sammen med min bibel i bokhyllen og se hva som skjer.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere