Lars Randby

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Er intet å si. Dog tror jeg Verdidebatt er et farlig sted å være. Man kan lett tro at de relativt få har svarene og at deres meninger er de som råder. Man kan lett dulle seg inn i denne falske virkeligheten fremfor å ta del i den store virkeligheten som hele tiden omgir oss. Når vi sitter forran en skjerm og tror vi befinner oss i virkeligheten befinner vi oss egentlig i illusjonens verden. Den lille manns stemme hører man ikke på Verdidebatt for her rår skinnfellenes brøl og våre egne smerteskrik hvor vi fortviles over at ingen forstår oss eller at alle andre kan mene det de mener. Men til tider kan det sikkert være lærerik om man da ikke har vært her så lenge at det er det destruktive som tar over for nysgjerrigheten og åpenheten. Munchs skrik er som et leende barn i sammenligning med Verdidebatt.

Følgere

Må restene i en grav

Publisert rundt 7 år siden

En gårdbruker på Romerike ønsker seg en privat gravplass til seg og sine. Dette er ikke noen grei skuring. Gravferdsloven er streng på slikt og med tanke på at man har lagt inn fredningsbestemmelser som båndlegger slike områder for mange tiår bør det vel også være en ganske høy terskel for å spa menneskerester ned i jorda. 

Nå er jo askespredning et alternativ for de som ikke ønsker å bli spadd nede på en gravplass. Det kreves søknad og det fordres at dette skjer på ganske øde plasser noe som ikke er like enkelt om man bor i bystrøk. Det kreves jo også at man tar med seg boksen med aske og sprer den ut.

Her er det bestemmelser som sier at dette skal skje etter en viss tid og at hvis det ikke er noen som ønsker å gjøre denne jobben så kan kommunene gjøre det og eventuelt sende regningen til boet om det er noe å hente i dette.

Det jeg undres på er om man kan velge at ens levninger bare blir destruert på mest mulig miljømessig måte. Krematorier kan jo ligge i tilknyttning til søppelforbrenningsanlegg tilkyttet fjernvarme og renseanlegg.

Etter mitt syn er det ikke noen nødvendighet å ha en kiste med restene av min kropp til stede ved en sammenkomst av de som ønsker å ha en form for sermoni etter min død. Her ser det ut som om gravferdsloven er alt for tradisjonell. 

For egen del kan jeg se for meg følgende senario, jeg dør, kroppen legges i en rimelig dertil egnet resirkulerbar boks og skipes til destruksjon hvor minst mulig energi går med til å brenne restene og hvor minst mulig skadelig utslipp sikres. Jeg ser ikke noen grunn til at restene skal være separert etter destruksjonen eller kun være blandet med ensartet avfall. 

Er egentlig gravferdsloven god nok slik den er i dag med tanke på at menneskers livssyn skal ivaretas? Det er vel i så fall indivdets ønsker og rett og ikke andres følelser man bør ta mest hensyn til. 

Gå til innlegget

Vellykketheten

Publisert over 7 år siden

Vi overøses med vellykkethet. Det er ikke måte på hvor mye vi kan lese om lykke og det at vi alle har mulighet bare vi tør satse. Vil du bli millionær skriker reklameplakatene for Lotto til oss når vi besøker matbutikken. Nei takk sier nå jeg, millionær er jeg jo alt og da ser jeg ikke noen vits i å kaste bort de pengen på Lotto.

Den rette kroppen, den rette bilen, den rette troen eller livsstilen skriker mot oss på nett og på papir. Bli lykkelig med en ny SUV eller hva med et nytt armbåndsur til femti tusen. Un deg litt luksus blir man fortalt i reklame og ikke minst i disse tider blir man rådet til alt man kan bruke skattepengene på.

Sistnevte er jo litt underlig for man rår jo tross alt ikke over skattepengene. De som har betalt for mye skatt får dog tilbake noen slanter nå på denne tiden men da er de jo ikke skattepenger lenger. Skattepengen beholder som kjent stat og kommune og deres organer.

Noen ganger tenker jeg at det kunne være greit å føle hvordan det er å være dønn ulykkelig eller overordentelig lykkelig. Jeg tor ikke noen av delene egentlig ligger i mitt følelsesspekter. Mulig jeg er sær og en av disse untakene i livets lotteri. Sannheten ligger vel litt mer i det at jeg trives relativt godt som middelmådig, passe formuende og uten det store følelsesspekteret. Hyggestunder og milepeler i livet er bra det men det er tross alt hverdagene jeg har flest av og tilbinger mest tid i. 

Egentlig er det ikke mye jeg ønsker meg. Det eneste er vel en furtebod, men selv den er innen rekkevidde bare jeg får somlet meg til å sende inn byggesøknaden. På den annen side er det jo galskap å bygge en furtebod for alt det man egentlig burde kvitte seg med. Den kloke asiaten som sa at eier man mer en syv ting eier tingene deg

Jeg tror jeg kunne bruke et helt liv på å bestemme meg for hvilke syv ting det skulle bli. På en annen side holder det med penger i banken, pass og et visakort. Det blir jo tre ting. Kan lykke være en ting så blir det fire, da har jeg jo fortsatt tre ting jeg kan søke etter. Mulig jeg kan finne dem på TV-shop.

Gå til innlegget

Fornuftige forbrukere en samfunnsfare

Publisert over 7 år siden

Noe er i endring kan man lese i avisene. Vekstpilen pekker ikke like bratt oppover og det er for en del bekymringsfullt. Flere bedrifter gå konkurs og veksten flater ut. Noen vektlegger bankenes utlånsregler og ikke minst fornurftige forbrukere skylden.

På et område har de rett, for når ikke alt vokser år for år må det før eller senere komme til endring. Men er det ikke da rimelig å stille spørsmål ved om veksten er ubetinget et gode eller analysere litt rundt en endring hvor vekst ikke er målet fremfor å fremstille enhver endring som betyr reduksjon som et onde.

At finansieringsbedriftene ikke lenger kaster pegner etter folk, samme om de er gode eller dårlige kunder, kan da ikke være negativt. Tross alt gir ikke vanlige bedrifter ut varer til alle som kunne tenke seg det enten de kan betale eller ikke. 

At forbrukerne nå stopper opp litt og tenker seg om før pengene brenner hull i lommene kan vel heller ikke være så galt. Tross alt er en forbruker med sunnt vett bedre enn en forbruker som helt ureflektert bare forbruker.

Det er jo kjekt for kjøkkenprodsenten at kundene bytter ut sitt kjøkken hvert femte år. Det er ikke sikkert at det er positivt om man ser på for eksempel miljøaspektet ved det eller på hva det gjør med forbrukernes mentale utvikling.

Bare det at vi har transformert oss fra mennesker til forburkere på mange områder forteller jo litt om hvordan noen priser verdier i et menneskeliv. Vær flink, forvent lite og forbruk mye kan jo lett bli målet.

En kraftig renteøkning og en kraftig arbeidsledighet vil gi en rekke mennesker store utfordringer. Så kan man stille seg spørsmålet ved om den som rammes er helt uforskyldt i de porblemen man så kan havne i. Har man brent alle midler den dagen de ble tilgjengelige og ikke minst lånt til langt opp over pipen, blir det litt for enkelt å si at dette hadde jeg ikke regnet med.

For livet er slik at vi ikke bare kan regne med solskinnsdager og så ta det for gitt at noen har tilgjengelig et skjul den dagen regnet kommer. For den som bygde skjulet har jo tatt høyde for at regnet kommer men neppe med tanke på at det skulle fylles opp av alle de som kun tok solskinnsdager med i sine beregninger. 

Etter mitt syn er fornuftige forbrukere og ikke minst edrulige banker et gode for et samfunn. Fallet blir nok langt større om man hadde gitt alle det de mente de burde ha der og da. De fleste har nok tenkt tanken, bare man hadde vunnet i Lotto så skulle man levet livet. Noen ender opp med å spille Lotto hver uke uten at gevinsten noen gang kommer. En fornuftig forbruker putter heller spilleinnsatsen på bok og tenker som så at bare jeg lar det gå nok år vil disse oppsparte midlene bli min egen lille Lottogevinst.

Intet vokser inn i himmelen heter det jo, det kan virke som om en del ikke tror på et slik utsagn. 

 

Gå til innlegget

Kjære Gud

Publisert over 7 år siden

Kjære Gud, du som bor i himmelen. Jeg tror det er på tide at du tar deg en tur hit til oss for det er lenge siden du var her. Siden den gang har mange av oss gått oss vill, atter andre av oss tror ikke du eksiterer og mange tror de kjenner deg fordi de har hørt om deg. 

Det nytter ikke å kjenne en far bare ved å snakke med hans barn, ikke kan man kjenne en mor ut fra samtale med barna heller. Like fullt er det mange barn som løper rundt å forteller historier om deg Gud. Mange lytter til disse barna og blir overbevist om at de kjenner deg utfra det de har hørt barna fortelle. 

Det hadde jo vært greit nok om barna fortalte samme historien, men det gjør de ikke. De har alle sin ulike oppfattning av deg Gud, hvordan forventer du da at vi skal kunne finne den rette vei, den du har staket ut for oss Gud. 

Budskapet du gav oss sist du var her Gud har i sin enkelhet blitt gjort om til noe komplekst, nesten vanskeliigere å forstå enn den mest kompliserte matematikk. Veien er spadd opp og brostenen er gjort om til hindre. Det som skulle være det enkle har blitt som et uoverstigelig fjell. Som voktere står de der de som mener de kjenner deg, de forteller og rettleder men helt uten forståelse eller kjærlighet i sine hjerter. 

Så Gud om du finnes, vit at dine barn har gått seg vill. De er i ferd med å ødelegge den jorden de bor på. De kjekler ustanselig om hvem av dem som kjenner deg best. De er blitt mer opptatt av makt og rettferd for sine syn enn de er for livet selv og livsgrunnlaget.

Så før det er for sent Gud, ta deg en tur for du behøves enten du finnes eller ikke.

Gå til innlegget

Leve rett

Publisert over 7 år siden

Shakespeares ord "å leve eller ikke leve, det er spørsmålet" er vel kjent for de fleste men hans ord "en tåpe ser på seg selv som en vismann, men en vismann erkjenner at han er en tåpe" 

Vi er vel alle ganske så selvsentrerte i vårt eget univers. De enkle svarene vi selv finner har vi en lei tendens til å men at andre også logisk bør følge. Selv i vanskelige valg, hvor vi selv har strebet, mener vi ofte at andre letter enn oss selv bør klare det samme.

En trend i tiden er det å leve sunnt og ta vare på egen helse. Målet for dette kan være litt sprikende alt fra at det sparer samfunnet for helsehjelp og penger til en mening om at mennesker blir lykkeligere av å være sunne eller argumentet om at da lever vi lenger. 

For den enkelte er det vel bare å plukke fra den lange listen man får servert i mediene hver dag om hvor fortreffelig det er med sunn helse og ansvar for egen helse.

Lite spør man seg om målene som pekes ut er realistiske eller i det hele tatt ønskelige for den enkelte. Ikke snakker man så mye om hvor mange som står bak den nye sunnhetstrenden ei heller hvordan eller hvem som målbærer den.

Som sagt er vi som mennesker i utgangspunktet selvsentrerte, de vi interesserer oss for tar vi for gitt at andre også interesserer seg for. Det øyeblikk vi ikke finner gehør for våre interesser hos andre begynner jakten på likesinnede. Det kan være en uheldig jakt for den kan føre til at vi lever våre liv i en boble omgitt av mennesker som langt på vei er like oss selv. 

Det kan resultere i at vi mister nyanser og ikke minst vår forståelse for de som ikke er som oss blir mindre og vår toleranse for motbør eller annerledes tenkning blir mindre. Boblens hinne blir sterker og støy utenifra blir svakere.

Landsorganisasjonen har fått en ny leder som taler sunnhetstrendenes røster midt i mot. Hun er storrøker og synes ikke så mye om trening. Dette har falt noen tungt for brystet, en med makt i samfunnet som ikke hegner om sunnhetens fortreffelighet er ikke lett å svelge.

Hadde man spurt en arbeider om trening for 100 år siden ville vel vedkommende sett rart på enn. Med ti timers dager med hardt fysisk arbeide var neppe trening tinger man tenkte på etter jobb. Men sitter man på et kontor i dag hvor det meste av dagens bevegelse begrenser seg til en tur bort til printeren og kaffemaskinen kan muligens trening ha noe for seg.

Alt her ser vi at det som passer for noen ikke nødvendigvis er det riktige for andre. Det kan da bli destruktivt fremfor konstruktivt  når vi ikke tar med oss ulikhetene og nyansene.

Det er heller ikke slik at et sunn legeme gir robuste mennesker. Vi trenger noen vondter og vi trenger noen smeller i livet for å takle det. Oppturen etter en nedtur kan være utrolig. Det gir en innsikt man ellers ikke vlille fått og det gjør også at man er bedre rustet til neste nedtur eller rett og slett at det man før ville sett på som en nedtur rett og slett ikke blir oppfattet som noen nedtur. 

I Aftenposten i dag har de en liten faktaboks som kan være interessant ikke grunnet det som listes opp men heller fordi den ikke forteller noe om hvordan man har kommet frem til resultatene. 

Begrepene er da viktige. Hva er moderat fysisk aktivitet hver dag og er fysisk aktivitet synonymt med trening? Det er vel ikke så underlig at det er forskjeller mellom Oslo øst og vest når det kommer til trening, men betyr det at det er forskjeller mellom Oslo øst og vest når det kommer til fysisk aktivitet? 

Da er vi jo litt tilbake til forskjellen mellom den klassiske arbeideren og funksjonæren. Det er nok langt flere av typen "klassiske arbeider" på østkanten i Oslo og langt flere funksjonærer på vestkanten i Oslo.

Det kan skape et ganske forvridd virkelighetsbilde om man lar gruppen funksjonærer legge listen for hva som er det rette liv. Deres innsikt er utvilsomt stort når det kommer til klassisk skolsk utdanning men er den like stor når det kommer til innsikt i andres levde liv?

Troen på at det er enkeltdeler ved mennesket som utgjør forskjellen tror jeg er en farlig vei å gå, mennesker er en helhet og ikke stykkvis og oppdelt. Lykke, sunnhet, langt liv og så videre er udefinerbare størrelser rett og slett. Det som gjør noen lykkelige gjør andre ulykkelige, det å leve et langt liv uten innhold er rett for noen det å leve et kort liv med innhold rett for andre. Noen ønsker ikke et langt liv med masse innhold og så videre. 

Det finnes ikke annen konklusjon enn at et rett liv rett og slett ikke kan nedfestes på papir og sendes ut i postkassen til folk. Den eneste som tjener på slik er postbudet som får sin daglige dose med moderat fysisk aktivitet. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere