Lars Randby

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Er intet å si. Dog tror jeg Verdidebatt er et farlig sted å være. Man kan lett tro at de relativt få har svarene og at deres meninger er de som råder. Man kan lett dulle seg inn i denne falske virkeligheten fremfor å ta del i den store virkeligheten som hele tiden omgir oss. Når vi sitter forran en skjerm og tror vi befinner oss i virkeligheten befinner vi oss egentlig i illusjonens verden. Den lille manns stemme hører man ikke på Verdidebatt for her rår skinnfellenes brøl og våre egne smerteskrik hvor vi fortviles over at ingen forstår oss eller at alle andre kan mene det de mener. Men til tider kan det sikkert være lærerik om man da ikke har vært her så lenge at det er det destruktive som tar over for nysgjerrigheten og åpenheten. Munchs skrik er som et leende barn i sammenligning med Verdidebatt.

Følgere

Norsk kristen kultur i krise

Publisert over 10 år siden

Den norske kristne kulturern er i krise. Den evner ikke å få frem sitt budskap, dens disipler nøyer seg med refselsesskriv som skyter på en fiende som ikke defineres og det henvises til historie man selv mer eller mindre dikter opp etter eget forgodtbefinnende. Påstandene ser ut til å være at alt var så meget bedre før. Men var det det?

Var samfunnet mer moralskt for 100 år siden, 200 år siden. Var mennesket mer gudfryktige eller var det bare et ytre skall de la på seg når prest og øverighet forventet gudfryktighet av dem. Ser man på en rekke samfunnsoppgaver vi i dag tar for gitt og sammenligner dem med tidligere tiders praksis tror jeg de fleste av oss ville foretrukket å leve i dag og ikke i hine hårde tider.

Vi snakker om kriste i psykiatrien, det er nok korrekt, men ser man på hvordan dette fungerte på 1800 tallet er det vel ikke tvil om at dagens behandling av psykisk syke er langt å foretrekke fremfor hvordan våre forfedre opplevet det.

Dagens skoler er en helt annen verden en den våre forfedre opplevet, enda så mangelfull og i krise vi måtte mene at dagens skole er. Der hvor mye av verdiene ble lært hjemme etter godtbefinnende fra hjemmet har man i dag et samspill mellom fellesskap og hjem som er langt å foretrekke. Det er ikke bare Luthers lille katekisme som skal pugges, de unge får kjennskap til langt mer av fortidens filosofi og tankesett. Mangfoldet er viktig for at vi som mennesker skal kunne utvikle oss, da nytter det ikke med bare en lærebok.

Eldreomsorgen i dag kritiseres opp og ned i mente. Men var gårsdagens løsning å foretrekke? Betegnelser som

Gå til innlegget

Den uten synd

Publisert over 10 år siden

Vi har alle ulike måter å møte våre medmennesker på. Noen haster vi forbi, andre trekker oss opp av gjørmen, noen hjelper vi andre holder vi oss unna. De fleste som har levet noen år har vel vært gjennom hele spekteret av mennesklige møter.

Her på nett kan det noen ganger virke som om disse erfaringene de fleste av oss har gjort i våre liv ikke vektlegges. Det er det ytre skallet som vises frem, våre meninger om andre fremheves og våre meninger om oss selv blir holdt skjult.

Empati handler om å relatere seg til andres opplevelser. Det kan da være en fordel om man selv har opplevet det samme for at man skal kunne forstå noe av det andre mennesker føler og opplever. Det er ikke empati å gi andre råd om hva de skal gjøre ut fra ens egen overbevisning eller eget livssyn. Empatien kommer først til uttrykk når man ut fra egen erfaring kan sette seg inn i det andre menneskets følelser og tanker.

Hvordan opplever et menneske det når de blir møtt med fordømmelse av sine handlinger samtidig som den som fordømmer hastig går videre med fomildende ord om at det ikke er personen selv man fordømmer. Er det en overbevisende empatisk handling når man ikke en gang har tid til å lytte til den som står midt i det selv. I det minste forsøke å forstå og kan hende også ta seg tid til å granske eget liv for å se om det kan finnes likhetstrekk med egne opplevelser.

Et viktig spørsmål her er vel, hadde vi likt å bli møtt av oss selv i en vanskelig stund. Det er ikke sikkert vi alle kan svare ja på det spørsmålet.  

Gå til innlegget

En gang var vi!

Publisert over 10 år siden

Det ligger litt bakhodet. En gang var vi vikinger, en gang var vi kristne, en gang var vi fattige, en gang var vi.....

Men var vi virkelig det? Det var ikke oss som var, vi er, de var. Hvor lenge skal man leve på sine forfedres feil eller deres suksess. Hvor lenge skal det være legitimt å ri på andres lykke eller tragedie.

Ser man på striden om en ledende biskop er det mange som mener denne må ha sete i Nidaros. For Nidaros var, men er Nidaros?

Antikens grekere gav oss alle en unik arv, men det er spørsmål om dette kan overføres til dagens grekere. Det ha jo ikke skjøttet sitt bo så vel. Italienerne, spanjolene, portugiserne, det britiske imperiet rekken av de som en gang var store er lang men det er langt mellom de som har forblitt store.

Vi bør se til historien, men det betyr ikke at vi skal leve i fordums dage. Det er dagens mennesker som er morgendagens historie. Behandles historien med slepphendthet kan den bli vår fiende. Se på tidligere Jugoslavia hvor fortidens konflikter nøret nye konflikter. Irland har sin historiske konflikt. Hvor lenge skal dagens unge tyskere måtte bøte for de som levde for 60 år siden.

Er ikke vår oppgave å sørge for at vi lærer av våre forfedre feil og ikke gjentar disse, fremfor å forsøke å sone den urett de begikk. Er ikke vår oppgave å vidreføre våre forfedres suksess og forvalte den men ikke prøve å fylle eller gå i deres sko.

Kan hende kan gjøre en forskjell om våre barn kunne si "en gang var dere" fremfor "en gang var vi".

Gå til innlegget

Enes de egentlig om noe som helst?

Publisert over 10 år siden

Som gudløs blir jeg stadig mer forbauset over hvor lite kristne egentlig enes om egen religion. På mange måter kan det virke som om man kan skille de kristne i ulike bolker. De som har kommet frem til egen forståelese av sin tro i samhandling med sin gud. De som lener seg på kirken og dens lære og syn på gud. De som holder bibelen som den eneste sannhet. Man har selvfølgelig også en stor majoritet som synes gud er OK og sermoniene verdt å ta med seg. Det er selvfølgelig også glidende overganger mellom bolkene.

Felles har de alle at deres tro og eventuell kommunikasjon med gud er personlig og kan ikke bevises for andre enn den troende selv. At mange deler en mening gjør den ikke mer sann eller riktig. Like fullt ser man at det stadig fosøkes med en flertallsmakt. De som ikke passer inn i flertallets bestemte definisjon av den rette tro blir definert som avvikere og ikke rett bærer av troen.

Gir man noen mennesker 10 millioner kroner og resten 20 millioner kroner, vil de fleste av de som fikk det minste beløpet føle seg mindre verdt enn flertallet som fikk mest. Det spiller ingen som helst rolle at man har fått mer enn man har behov for. Vi forholder oss derav ikke bare til det vi har men er i stor grad avhengig av å sammeligne det med hva andre har for at det skal bli reelt.

Det kan virke som om det er denne mekanismen som også slår inn i det religiøse. Mange er så usikre på eget ståsted at om det ikke bekreftes av andres så blir det forringet. De med behov for slik bekreftelse vil derav i selvforsvar lett angripe avvikende syn.

Kan man da egentlig snakke om kristendom som en felles enhet eller fellesskap når det eneste man har felles er skikkelsen Jesus og troen på at det er en gud som er større enn mennesket. Er ikke den personlige troen like reel og like viktig/riktig som den institusjonelle troen.

Det kan jo tolkes dit hen at tilhengerne av den kirkelige tro i større grad søker makten og samfunnsdannelsen enn troen. For selv om man snakker om det gode budskapet holder det ikke om dette ikke også har makt i samfunnet.  Makt korrumperer er det noe som heter.

Gå til innlegget

overbevise eller forstå

Publisert over 10 år siden

Vi har vel alle våre grunner til å legge ut våre meninger her på Verdidebatten. Som på mange andre debattfora er det noen som er veldig aktive og noen som bare gir utrykk for sine meninger nå og da. Jeg mener å observere at veldig mye av debatten går på det å forsøke å overbevise andre om sine argumenter. Det er ikke noe galt i det men spørsmålet er om man oppnår særlig mye med det. Det blir lett til at vi sitter der i hvert vårt hjørne og taler ut mot midten hvor det er helt tomt for debattanter.

Da blir det monologer og ikke dialog vi bedriver. Hvor villige er vi til å lytte, til å forsøke å forstå de som har andre meninger enn oss selv. For det er jo disse andre vi skal samvirke med i et fellesskap med alle våre ulikheter. Snakker vi da bare til hverandre blir det ikke mye rom igjen for det vi kan ha felles.

Når mennesker hårdnakket kun ser livet fra eget ståsted gir det ikke rom for mangfold. Taleren på universitetsplassen som mente det måtte en terrorhandling til før nordmenn våknet og åpnet øynene er sikkert overbevist om riktigheten av dette. Men det spørs om han i det hele tatt har forstått at en slik oppvåkning neppe vil gavne det syn han forfekter. De færreste av oss liker å våkne opp uten at vi har planlagt det selv. Tvang er som kjent ikke like sødmefyllt som frivillighet, det kan lett gjøre oss morgengretne.

Det er debattanter her inne som på mange måter benytter den samme strategi. Om det så er å slå alarm om abort eller sitt syn på tider med manglende rotfeste og moral. Det blir tomt når man gir så inderlig lite av seg selv men bare står der naken som refser. Som et tomt skall med masse meninger men ingen forslag til løsninger. Meninger om noe man mener er galt uten forslag til løsning og vilje til selv å gå forran er spill for galleriet. Det blir tomme ord og man blir ganske så for gjennomskuet og marginalisert.

Men oppnår ikke noe ved å overbevise mennesker som ikke lytter. Mennesker lytter sjeldent om de ikke føler at den som kommer med budskapet selv kan stå for det de mener og samtidig vise at de også har respekt for de som handler annerledes enn dem selv.

Er det ikke da viktiger at man lytter og forsøker å forstå andre. Det betyr ikke at man blir overbevist om budskapet men men får i det minste litt innsikt i hvordan andre ser på livet og hvordan de lever det. Det er veldig få debattanter her inne, meg selv inkludert, som gir av seg selv. Det de fleste gir i rikelig mon er meninger om andre og deres gjøren og laden. Da kan hele debatten fort fremstå som en tidtrøyte uten mening og ikke minst helt uten verdi. Det er vel neppe Verdidebattens målesetning. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere