Lars Randby

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Er intet å si. Dog tror jeg Verdidebatt er et farlig sted å være. Man kan lett tro at de relativt få har svarene og at deres meninger er de som råder. Man kan lett dulle seg inn i denne falske virkeligheten fremfor å ta del i den store virkeligheten som hele tiden omgir oss. Når vi sitter forran en skjerm og tror vi befinner oss i virkeligheten befinner vi oss egentlig i illusjonens verden. Den lille manns stemme hører man ikke på Verdidebatt for her rår skinnfellenes brøl og våre egne smerteskrik hvor vi fortviles over at ingen forstår oss eller at alle andre kan mene det de mener. Men til tider kan det sikkert være lærerik om man da ikke har vært her så lenge at det er det destruktive som tar over for nysgjerrigheten og åpenheten. Munchs skrik er som et leende barn i sammenligning med Verdidebatt.

Følgere

Bryr jeg meg egentlig

Publisert over 10 år siden

Norge er etter min mening et godt land å bo i. Det meste er relativt trygt og fredelig, ja nesten på grensen til å være en smule kjedelig. Vi har på lik linje med de fleste andre innbyggere evnen til å kritisere alt vi mener er galt og om bør rettes på, det som kan hende skiller oss litt ut fra andre er at det for det meste er trivialiteter vi klager på.

Det vi helt klart har til felles med de fleste mennesker på denne kloden er at vi ofte stiller oss selv utenfor årsaken til at ting vi klager på er som de er. Fokuset ligger stort sett altid på de andre.

 Jeg merker at jeg mer og mer slutter å bry meg. Jeg nærmer meg de femti og livet går sin skjeve gang. Ikke har jeg så mange tiåren igen av livet og da er det slutt. Jeg undres litt over hva som skal til for at jeg skal komme opp av godstolen og begynne å bry meg. Er det egentlig noe jeg ser vitsen med å kjempe for? Det er jo ikke mye jeg har behvov for selv som jeg ikke kan skaffe meg. Ikke ser jeg noen vits i å kjempe for den norske kulturen som mange andre etniske nordmenn ser ut til å være så opptatt av. Det kan skyldes at mange av dem har en tendens til å kalle den for den kristne kulturarven. Da ramler jeg av.
 
Mine barn er snart voksne og da er det på tide at de overtar, det er de som skal leve i fremtiden ikke jeg. Da er det også deres plikt og ansvar å gripe fatt i byggingen av denne fremtiden, ikke jeg som på mange måter har levet livet og tilhører fortiden.
 
Forhåpentilg vis har jeg gjort en tålelig god jobb med å gi dem et sett verktøy de kan benytte videre i livene sine. Hvordan de benytter dette verktøyet skal ikke jeg legge meg bort i, det må de ta stilling til selv.
 
Det må være slitsomt å gå rundt å være engstelig for fremtiden, jeg er glad for at jeg ikke har noen slik engstelse. Utvikler ting seg i en slik retning at jeg ikke lenger finner det tilfredsstillende eller levbart kan jeg jo bare finne meg et annet fredelig sted på denne kloden. Forhåpentlig vis har jeg råd til det i de tiårene jeg har igjen. Så får de som blir forme sin fremtid slik de ønsker den.
 
En ting er i det minste sikkert, jeg akter ikke å klage. For når jeg klager har jeg også erkjent at jeg selv har feilet, for til syvende og sist er det enn selv man klager på når man klager på fellesskapet man
Gå til innlegget

Den vulgære meg

Publisert over 10 år siden

Jeg har kommet frem til at det er på tide å ta et oppgjør med det vulgære meg. Ansporet av en skirbent her på Verdidebatten vil jeg gyve løs på den umoral og vulgaritet mitt blotte jeg representerer.

Jeg må vedkjenne at jeg en del ganger har blåst i kondom. Dette skyldes ikke bare at min far i sin tid jobbet for et firma som importerte Durex, jeg var derav ikke mange årene gammel når kunnskapen om at disse finurlige gummidingsene visstnok skulle kunne romme mange liter med veske før de sprakk. Til seksuelt bruk har jeg vel også droppet kondom der dette har vært ansett som trygt eller med minimal konsekvens for utilsiktede konsekenser. Mine barn er nok også lykkelige for at jeg ikke har vært konsekvent med kondombruken og at de derav er visse på at de ikke er en konsekvens av et uhell med kondombruken.

Jeg må også ærlig innrømme at jeg for ikke å begå dobbeltmoralisme ikke har formanet mine håpefulle om ikke å gjøre det jeg selv har gjort. Deres eventuelle seksuelle fantasier og deres fremtidige seksualliv har jeg ingen planer om å legge meg opp i og heller ikke å dele med dem mine egne. Det er godt mulig jeg derav ikke er noen ansvarsfull foresatt i manges øyne.

Når det kommer til pornografi har jeg et ganske avslappet forhold til dette. De mørke sider ved pornografien har jeg fått med meg men jeg mener også jeg har fått med meg at det ikke bare er mørke sider ved den. At den også har eksistert omtrent så lenge mennesket har eksistert viser vel både hellerrissninger og hulemalerier oss. Et besøk på Emanuel Vigelands mausoleum på Vinderen kan nok for mange oppleves som en reise i pornografien der veggene er fulle av erigerte peniser og menn og kvinner foreviget i seksualakten.

Men hvordan man kan gjennomføre seksualakten uten å risikere at man blir opphisset og lystig av å beskue ens partners nakenhet er jeg usikker på. Men det er kan hende ikke pornografisk når bildet blir projisert i eget hode av en partner man betrakter enn når man betrakter et fotografi eller en tekst man kunne slumpe til å bli opphisset av. Spørsmålet er da om et bilde av ens partner tatt til privat bruk for noen ikke er pornografi men familiebilder. Setter man dem da inn i albumet sammen med de andre feriebildene?

Hvis jeg som den fordervede person jeg er, jeg har jo vært gift og skilt er samboer, har hatt min del seksualpartnere både i kort og lengere tid, noen til og med bare en gang og kun for gjensidig glede og lysst blitt en pervertert egenprostituert? Betyr det at jeg kan bli straffet i og med at jeg tross alt i min prostitusjon har mottatt godtgjørelse i form av både utløsning og glede, for jeg må jo da også være min egen hallik.

Heldigvis er jeg såvidt ung at jeg ikke hadde debutert seksuelt før 1972, frem til da kunne man jo som kjent bli straffet eller bøtelagt om man for eksempel var samboer og ikke intrådde ekteskapet på den riktige måten. Hvis mitt tenningsmønster også hadde tilsagt at jeg tente på en av eget kjønn kunne man virkelig komme ut å kjøre. Men jeg har sluppet å bli stemplet som kriminell så langt i mitt seksualliv og samliv, godt er det.

Jeg har også syndet ved at jeg ikke har kontrollert mine barns internettvaner og nettsteder de besøker og har besøkt. Dog refset jeg min datter for en del år siden etter at jeg fant ut at hun hadde vært innom noen nettsider og "kjøpt" varer som ble belastet telefonregningen. Der var jeg nok ikke føre var og hadde forklart godt nok at ikke alt som fremstår som gratis er det. Det ble ikke kjøpt noe mer fra det nettsamfunnet for min datters del. På den annen side håper jeg ikke mine poder eller min samboer for den saks skyld sjekker hvor jeg har vært når jeg er på nett. Litt tillitt må man ha og vise om man skal leve sammen med andre mennesker, i det minste mener vulgære meg dette.

Spørsmålet jeg da stiller meg er hvordan jeg kan endre disse uheldige sidene mange mener jeg har ved mitt liv. Finnes det nettsider eller kurs jeg kan gå for å bli avvulgarisert. Når jeg har seskuelle fantasier som ikke er moralsk oppbyggende ut fra gjeldende seksualnorm, bør jeg bekjenne disse og søke hjelp for ikke spinne lignende fantasier i fremtid.

Er det greit at vi lar lyset stå på når jeg og min samboer har sex eller bør vi helst være maksimalt påkledte og utføre samleiet med lyset av. Kan unødvendig kontakt med kropssekreter som ikke fremmer reproduksjon sees på som perverst og vulgært eller er det greit at vi har sex for lysstens skyld og ikke mer enn det.

Til slutt lurer jeg litt på hva man bør gjøre med benyttede kondomer, de er jo litt som bildekk ikke så lett nedbrytbare om de ikke destrueres på rett måte. Er det tillatt å kaste dem i dunken for restavfall eller bør de leveres som spesialavfall. Er de når de er benyttet å annse som farlige og faller inn under behandling av smittefarlig avfall i helsetjeneste.

Forskriften skal sikre at avfallet ikke er til fare for omgivelsene eller menneskene som skal håndtere det på vei mot destruksjon. Den krever også at produsenter av smittefarlig avfall skal sørge for at avfallet behandles slik at det ikke lenger er smittefarlig på et så tidlig tidspunkt som mulig.

De solide sekkene og boksene som skal brukes til å frakte smittefarlig avfall skal merkes med detaljer som opprinnelse og innhold, for å sikre renovasjonsarbeidere mot skader fra for eksempel brukte sprøytespisser eller kontakt med innholdet.

Jeg ønsker jo ikke at renovasjonsarbeiderne der jeg bor skal bli utsatt for fare grunnet mitt seksualliv.

Det er meget jeg må ta i betrakning som den perverterte vulgære person jeg er.

Gå til innlegget

Hvor riktig er min verden

Publisert over 10 år siden

Bare så det er sagt, det skal stå riktig og ikke viktig i overskriften. Det meste av det vi mener er formet av en blanding av egne meninger, tenkning og konklusjoner og innspill fra medier, bøker, internett og samtaler med andre mennesker. Vår verden og vårt syn på verden er derav subjektiv og formbar.  Det kan da være interessant å reflektere litt over hvor riktige våre verdensbilder er. Er vårt syn preget av mye eller lite refleksjon, hvor mye kunnskap ligger bak konklusjonene våre, hvilke kilder tar vi informasjonen fra og hvor lite eller mye leser vi av de som har kommet til stikk motsatte oppfattninger enn oss selv.

Leser man nettutgaven av Vårt Land og holder seg stort sett til denne og ikke andre kilder vil man danne seg ett bilde av en verden som fra kristent ståsted holder på å gå av hengslene. Der Vårt Land slår stort opp at det norske flagget står i fare grunnet dets korsliknende form finner man en liten notis i Aftenpostens papirutgave om det samme nederst på side ti.

Møte mellom en Vårt Land leser og en Aftenposten leser vil da kunne fremstå som et møte mellom mennesker fra to ulike kloder, gitt at disse ikke forholder seg til annet en disse to kildene.

Vi liker å tro at vi lever i et opplyst samfunn. Men at man har fri tilgang på opplysninger betyr ikke at vi benytter dem og søker kunnskap som gjør oss opplyste. Det er derav ikke noen direkte sammenheng mellom tilbudet og etterspørslen. Vi kan med andre ord risikere at vi ender opp med et samfunn som har tilgang til det meste men hvor borgerne ikke benytter seg av det. Et samfunn av ignoranter.

Dette står i kontrast til land hvor det ikke er fri flyt av informasjon. Der er ikke folket ignoranter men ufrivillige uopplyste grunnet manglende tilgang til informasjon. Er det en plikt som borger i et demokrati å søke kunnskap? Kan fellesskapet forvente og forlange dette av medlemmene?

Vi liker jo å si at vi er annerledes enn dyr. At vår evne til kommunikkasjon på et avansert nivå gjør at vi ikke bare handler på instingt men kan påvirke vår atferd ved objektiv rasjonell konkludering ut fra de opplysninger vi innhenter. Men når vi ikke innhenter kunnskapen eller velger å kun se på få kilder, hva er det da som skiller oss fra dyrene?

Gå til innlegget

Kulturen forsvant med et pennestrøk

Publisert over 10 år siden

Det er utrolig hva enkelte kan legge av betydingen i et dokument. For noen er ikke kjærligheten reell om man ikke har papirer på det. Kunnskapen i hodene til folk er ikke reell om det ikke kan dokumenteres med vidnemål fra en utdanningsinstitusjon. Enkelte blir friskere av å få en diagnose selv om det ikke følger medisinering eller kur med. Det er tydelig at troen også blir svekket om den ikke er nedfeldt i grunnloven eller på annen måte gitt skriftlig vitnemål om at den er viktig.

Kristne toppolitkere går ut og advarer mot at den kristne kulturarven er under angrep, men klarer ikke å fortelle hva denne arven består i. Fiendebilledet klarer de å beskrive for det er stort sett alle som ikke er enige med dem. Men hva er det man skal være enig om, for selv her klarer de ikke å benytte klartekst når de hevder de er angrepet. Det kommer intet konkret ut av deres ord.

Det er lett å les seg til hva noe av det de mener kan være. De ønsker at deres religion skal ha forrang som livssyn i samfunnet. De ønsker at alle barn skal lære om deres tro og helst også lære den slik at de deler den og blir kristne. De ønsker at familiene skal bestå av mennesker som ikke bare har lovet hverandre troskap men også har lovet dette ovenfor den kristne gud. Deres barn skal oppdraes i den kristne tro og døpes og konfirmeres. Det godtaes unntak men da må disse betegnes som unormale eller avvik for at deres egen normalitet skal ha den rette verdi.

Seksualitet ønsker de også å ha råderett over. Den skal som utgangspunkt utøves innenfor en familie bestående av mann og kvinne. En slik familie som ikke selv klarer å reprodusere seg ved naturmetoden (parring ved penetrering) er det synd på og de må hjelpes men der går også grensen for hva som kan godtaes.

De hevder sin rett til å kjempe for sine verdier men hevder seg angrepet om noen reserverer seg fra deres verdier. Samtidig ser de ikke noen som helt utfordring ved å overkjøre andre med deres egne verdier.

Hver generasjon er annerleds enn den foregådende. I dag skjer utviklingen langt hurtigere enn for århundreder siden. Da nytter det ikke å skule tilbake til hva fortidens mennesker gjorde for de kan ikke gi oss fasit på hva vi bør gjøre i dag. De levet i andre tider med andre normer og en annen forståelse av verden og sine liv.

Kunnskap viser seg å være den viktigste faktoren for at mennesket skal mestre sine liv. Det skaper undring og nye tanker. Baserer man seg på en bok skrevet for lenge lenge siden kan den lett gi gale svar i dag. Det er litt som å prøve å forstå mellomkrigstiden mellom første og andre verdenskrig ved å lese et leksika utgitt i 1907.

Det er sørgelig å se at ærlighet tydelig vis ikke er noe som står i høysetet når religiøse ser at de ikke lenger kan ture frem som i tidligere tider. Da tyr man til bakvaskelser og nedsettende betegnelser på de som ikke støtter dem. Man generaliserer og trekker seg tause tilbake om man får spørsmål man finner vanskelig eller lite ønskelig å svare på. Offerrollen blir også hyppig benyttet som soleklart forsvar og forklaring på hvor dumme alle andre er.

Kultur skapes av mennesker og ikke av ord på et papir, det leves ut av mennesker og formes av dem i den tid de lever. Ikke noe pennestøk kan utradere en kultur.

Gå til innlegget

Feilslått staff

Publisert over 10 år siden

På hvor mange områder ser vi ikke at de vi rammer med forbud er uskyldige parter som blir offer for de vi egentlig ønsker å ramme.

Se på diskusjonen rundt hijab, der er det bærerne av hijab som rammes men de fleste som argumenterer for et forbud gjør dette med argumentasjonen at noen blir tvunget til å bære plagget. Det er da underlig at man ikke går direkte på de som benytter seg av makt for å tvinge andre til noe de ikke ønsker.

På Vestbredden ønsker man å ramme Hamas og de voldlige ekstremistene. De man rammer er alle de som ikke tilhører disse gruppene. Igjen et eksempel på at straffen ikke rammer de man ønsker å straffe.

De prostituerte måtte bort fra gatene så man kriminaliserte kundene. Man slo da to fluer i en smekk for egen samvittighets skyld, gatebildet ble igjen idyllisk og man forhindret at gode menn ble fordervet av sine seksuelle lyster de ikke klarte å styre. Det var sikkert også godt for mange å få stadfestet at vår seksualitet er så god og knyttet opp til parforhold å kjærlighet at det smertet å vite at noen kunne gjør den om til en vare. Taperne kan man jo diskutere hvem var men at livet til mange kvinner og deres familier ble vanskligere kan man nok ikke komme bort fra. Dog ble forholdene for noen utbyttere som ytnyttet kvinnene også rammet men de finner seg bare nye markeder.

Skoleuniformer er til debatt i ny og ne. Nok et eksempel på hvordan man ønsker å få bukt med et marginalt problem med massive tiltak. Vi mennesker vet å sno oss når det kommer til å vise tilhørlighet til de gruppene vi ønsker å bli forbundet med. Ingen verdens uniformer vil kunne bøte på dette.

Man hadde i tidligere tider universalmedisin som skulle ta knekken på det meste. Legemiddelfirmaene har for lengt forstått at det ikke er rette vei å gå. Så de utvikler stadig mer målrettet medisin som unngår å skade det som alt fungerer for å få has på det som er galt. Det kan muligens være eksempel til etterfølge for mye av de konfliktene vi har rundt oss i dag.

Listen over feilmedisering er uendelig.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere