Lars Randby

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Er intet å si. Dog tror jeg Verdidebatt er et farlig sted å være. Man kan lett tro at de relativt få har svarene og at deres meninger er de som råder. Man kan lett dulle seg inn i denne falske virkeligheten fremfor å ta del i den store virkeligheten som hele tiden omgir oss. Når vi sitter forran en skjerm og tror vi befinner oss i virkeligheten befinner vi oss egentlig i illusjonens verden. Den lille manns stemme hører man ikke på Verdidebatt for her rår skinnfellenes brøl og våre egne smerteskrik hvor vi fortviles over at ingen forstår oss eller at alle andre kan mene det de mener. Men til tider kan det sikkert være lærerik om man da ikke har vært her så lenge at det er det destruktive som tar over for nysgjerrigheten og åpenheten. Munchs skrik er som et leende barn i sammenligning med Verdidebatt.

Følgere

Har kuppet trosbegrepet

Publisert over 9 år siden

Det religiøse har kuppet trosbegrepet. Det er nesten ikke mulig å tro noe lenger uten at man føler at man begir seg inn i religiøse sferer. Jeg tror det blir pent vær i morgen er en påstand eller mening. Jeg tror det blir en god dag, tilsvarende. Men slik tro er langt på vei akseptert for det den er, mens en religiøs tro settes i en særstilling. De har slik sett kuppet trosbegrepet.

Dette er jo noe vi ser i debatter rundt livssyn. Det er litt B-lag når man bare har et livssyn og ikke en religion med tro på guder. Like fullt har jeg tro på mennesker, jeg tror på meg selv og ikke minst har jeg tro på både smått og stort i livet.

Er det rett og rimelig at religiøse skal ha enerett på det å tro. Ikke nok med det det ser også ut som om de nå ønsker å kuppe flere begreper som humanisme og humanetikk. Fra før ha de jo langt på vei hevdet at de besitter den rette moral og etikk for ikke å si det beste system og de beste løsningene.

Det er ikke lett å komme på banen med nye guder ei heller enkelt å si at man lever som man gjør men uten forankring i noen guddom eller hellig bok. Da stiller troskupperne seg skeptiske for så lenge det ikke har elementer av gamle guder eller deres Gud, kan det vel ikke være særlig godt fundamentert eller overveiet.

Mot slikt har man lite å stille opp med. Jeg godtar glatt at andre har et syn på livet enn det jeg har. Men noen ganger ville det utvilsomt vært av et gode å ha en bok jeg kunne dunke i hodet på alle de som mener at jeg tar feil og de har rett. Det vil ikke gjøre noen ting mer rett eller mindre rett, men det bråstopper i det minste videre diskusjon. Har man religiøsitet som forsvar har man også den lettvindte utveien fra det meste, da er det jo bare å trekke frem esset fra ermet og utbasunere, det er min (religiøse) tro.

Gå til innlegget

Den annonyme moralist

Publisert over 9 år siden

Det har slått meg at de fleste moralister langt på vei er veldig annonyme. Ikke det at de gjemmer seg eller skjuler sin identitet men rett og slett at de langt på vei ikke fremlegger et eneste bevis på at de selv lever slik de mener alle andre bør gjøre det.

Ofte er de de første til å trekke frem sak og ikke person kortet. For moralisten handler det  jo om å fortelle andre hvordan de bør leve og oppføre seg, like fullt kan de bli ganske så furtne om man påpeker brister i deres egen praksis i så måte.

Hvorfor er moralistene mer opptatt av å fortelle andre hva de skal gjøre fremfor å vise hvordan de selv gjør det og derav stå frem som et eksempel til etterfølge for de som finner deres livsmåte inspirerende og god?

For meg er det underlig å skulle få råd og rettningslinjer fra mennensker jeg ikke har noe som helst kjennskap til men som like fullt mener de har såvidt godt kjennskap til meg at de har en rett til å fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv. Besitter disse menneskene en evne til innsikt i andre menneskers liv som overgår det de fleste av oss har?

Ingen av oss går vel fri når det kommer til å gjøre oss tanker om andre mennesker og deres livsvalg. Hva får noen til å ta skrittet videre fra, å tenke det, til å ytre det? Moralistene bruker jo ofte innsikt og kunnskap som viktige argumenter, like fullt er ofte deres dokumentasjon veldig tynn.

Er det ufint å forlange at de som har meninger om andre også legger frem bevis som uderbygger deres kunnskap på området og ikke minst forlange at de også kan vise til at de selv lever som de prediker at andre bør leve.

Gå til innlegget

Jeg lurer på hva de irriterer seg over

Publisert over 9 år siden

Det sies at det er så fredelig på landet. Vel det er nok en sannhet med modifikasjoner. Etter at OSL besluttet å legge om inn og utflygningen fra Gardermoen summer det med flygemaskiner i hytt og pine. Ikke ser det ut til at kontrolltårnet eller flykuskene bryr seg nevneverdig om det nye sytstemet man har innført. Dog må det sies at det ikke har ramlet ned noen flyvemaskiner på jordene her på landet så de følger nok en eller anne plan like vel. De kan komme tett som hagl men grunnet den sikkerhetsavstanden de må holde til halen på flyet forran så blir det et pust i bakken mellom dem.

Det samme kan ikke sies om naboen når han starter gressklipperen. Da durer og går det i timesvis opptil tre ganger i uken. Flott plen har han det skal sies men når det krever motorisert gressklipper på sakte fart blir det en pest og en plage mener nå jeg. Hadde han bare hatt råd til å kjøpe større klipper for ikke å snakke om ved. For når ikke gessklipperen durer drar han frem motorsagen for kappe ved for vinteren. Noen mennesker burde ikke ha lov til å ha motoriserte duppedingser.

Så var det traktorene da, de raser forbi i tide og utide. Det kan nesten virke som om bøndene har et rånergen. For det er ikke måte på hvor mye kjøring de bedriver på disse tider. Hadde det enda vært på jordene så skulle jeg ikke sagt noe men det virker som om de er mer på landeveiene enn på jordene sine. Ikke kan de trafikkregeler heller, redsakpen skal frem koste hva det koste vil ser ut til å være mottoet. Her skal ikke harven brettes sammen nei for det er jo utenkelig at det kan komme en møtende bil. Ikke skrur de av tvillingdekkene slik at det har både sin halvdel og mye av den andre halvdelen av veien. Det er ikke uvanlig å møte dem i femti kilometer i timen med en halvannenmeter lang spydspiss i front omtrent i brysthøyde for oss vanlige bilister. Det vil sikkert ikke være katastrofalt om det i det minste var tredd en femhundrekilos høyball, eller traktoregg som vi sier, på piggen men det virker som om mange bønder mener disse stålspydene er en eller annen form for kufangere for traktorer.

Så var det alle disse fordømte snilene som kryper rundt på plenen. Jeg har hørt at de spiser planter men det har jeg ikke sett så mye til. Men at de blir store og er lette å skli på når de kommer der som Napoleons hær etter litt regn er sikkert. Ikke blir det bedre av at nabokjærringa her i fjord kom med uttalelsen om at jeg hadde snegler i hagen. Hva forventet hun, jeg bor jo på landet og der er det snegeler. Det er da ikke meg som har innvitert dem hit. Det er sikkert han duden med den fine plenen som har pelt dem opp med noen av alle prydbuskene og blomstene. Hun burde snakke med ham hun nabokjærringa. På min tomt er denne snilenes armada bare på gjennomreise for her har de ikke lovlig opphold.

Har noen fortalt dere at hunder på landet ikke er som hunder i byen. Her på landet brukes visst nok slike udyr til jakt og som ulvefor. De står å gjør i noen som ligner på strore nettingbur. Gneldrer og gjør så jeg nesten vurderer å dra til dyrebutikken og kjøpe meg noen frittgående ulver oppstatt med knipetang.

Før var terrassen en liten idyll, ugler som tuet så søtt helt en nabo kom bort og brøt idyllen ved besserwissermine kunne han proklamere at det nok ikke var noen ugle men noen monstere av noen duer. Duer i byen vet i det minste å holde ro når man sitter på balkongen. I byene har man hauk også for det har jeg sett med selvsyn men de finnes det tydelig vis ikke snurten av her på landet.

Ikke nok med det er det ikke elg som skremmer enn inn fra terrassen eller tutende monsterduer eller naboer med motoriserte det ene eller det andre så har den fredelige gaten her blit innvadert med ropende og skravlende syklister med så tette hjelmer at de må skrike til hverandre når de skal småprate. Det er visst ikke jakttid på slikt noe, ikke en gang elgen kan man jakte på utenom en sesong og jaktrett. Det holder visst ikke å være en skarve grunneier med noen mål tomt. Hadde det ikke vært for alle billistene som tror at skiltet med de store tallene 50 betyr styrken på hjemmebrenten her på landet så skulle jeg bedt om at det ble 110 sone utenfor. På den annen side er det jo noen som ganger opp tallet på skiltet, de har sikkert tatt førerprøven på landet.

Hvorfor er det ikke noen som har påbudt elger å gå med refleksvest og bjelle, det lurer jeg på.

Ja det er alltid liv på landet, det er sikkert og visst. Hadde det bare vært litt kultur og gode restauranter så hadde det hatt sin sjarm. Men til tider er det mer bråkete enn i storbyen og når naboen fyrer opp skrotet fordi det er billigere enn å kjøre det på fyllingen så skal jeg love at forurensningen om den hadde blitt målt ville medført stans i både fly, gressklipper, traktor og bilkjøring i uker. Men det spørs om veterinærene har greie på slikt for jeg er ikke helt sikker på om vi har andre doktorer her på landet.

Dog er det positive ting, det er ikke rånere her jeg bor på landet. Her kjører ungdommen rund i store basskasser med hjul så man nesten skjelver i stolen når de kommer hjem på kvelden. Utrolig at de ikke har mistet hørselen for lenge siden. På den annen side muligens det er det som må til for å bo på landet, svekket hørsel så man ikke hører all støyen.

Ja det er nok å irritere seg over det skal være visst. Selv er jeg rene dydsmønsteret og har sikkert ikke en eneste egenskap som kan irritere mine naboer. Det er det fine med livsløgner holder man seg hardt nok til dem blir det i det minste en sannhet for enn selv.

God sommer.

Gå til innlegget

I vår selvsentrerte verden

Publisert over 9 år siden

De fleste av oss lever våre liv i en verden hvor vi selv er midtpunktet. Det er jo ikke så underlig, tross alt er det jo oss selv vi tilbringer mest tid med og samtaler mest med. Utfordingen ligger i møte med andre. Hvordan skal vi klare å møte dem når det hele tiden er oss selv vi sammenligner dem med.

Vi liker ikke at noen lever annerledes enn oss selv. For det kan lett danne seg tanker i våre hoder om at deres annerledeshet forringer vår selvbillede. Da er det lett å hoppe i en eller annen skyttergrav fremfor å forsøke å strekke ut en hånd og heller søke å forstå hvordan de andre tenker, opplever verden og gjør som de gjør.

Det litt skumle er at vi ofte trekker frem ulikhetene fremfor å se på alle likhetene vi har med våre medmennesker. For i de fleste tilfeller har vi langt flere likheter enn vi har annerledeshet. Hadde vi latt ulikhetene være i fred og konsentrert oss om det vi har felles tror jeg mang konflikter hadde vært unngått.

En lærer uttrykte bekymring for egen alderdom fordi elevene bannnet og brukte "stygge" ord. Det kan i beste mening tolkes som en bekymring for de unge men like godt tolkes som en egoistisk tanke om at disse unge ikke har annen verdi enn å tørke denne læreren bak når vedkommende blir gammel og ikke selv klarer dette.

Er det slike gamle disse unge fortjener? For det går vel begge veier!

Vi lar oss stadig påvirke av de rundt oss, enten det er enkeltmennesker, grupper, markedskrefter eller samfunnsnormer. Det forunderlige, synes jeg, er at mange ser ut til å mene at alle disse aktørene bør være til for dem og jobbe for dem. Lar man seg lure mener jeg det ikke nytter å komme å si at jeg ble lurt og det er urettferdig. For langt på vei ligger ansvaret hos oss selv, vi sjekket ikke godt nok på forhånd.

Her på VD er det mange religiøse som blir mektig indignert over at det er så mange som ikke har den samme troen som dem. Jeg undres stadig over hvorfor. Selv om tro kan være altoppslukende er det like fullt mange flere likheter mellom mennesker enn spørsmålet om man tror på en gud eller ikke. Etter min mening er det da langt mer konstruktivt å fokusere på dette vi deler, det å være menneske blandt mennesker. Klarer vi å løfte blikket litt ut over vår egen lille verden kan det hende det åpner seg en lysning i skogen av bare trær.

For slik kan det noen ganger kan man lure på om ikke menneskheten er som et plantefelt av grantrær, vi står rotfestet med bestemt avstand fra hverandre slik at vi ikke skal komme i veien for eller i nærheten av de trærne som står rundt oss. Det er muligens på tide å strekke ut grenene så i det minste de nederste kan berøre hverandre.

Gå til innlegget

Hvorfor så opptatt av de få

Publisert over 9 år siden

Det kan virke som om en del debattanter her inne tror at HEF er en organisasjon bestående av millioner av medlemmer mens sannheten er at de knapt nok favner om en liten prosentanndel av den norske befolkningen. Under 2 % for å tallfeste det. Hovedvekten av befolkningen i Norge er medlem av DNK og kan derav berettiget kalles kristne. Det er forunderlig at så mange mennesker skal la seg diktere og underkue av en liten to prosents gruppe slik man noen ganger kan få inntyrkk av at mange her inne mener.

Vi har en del debatter gående om de av oss som er uten guder i våre liv. Vi kritiseres for å blande religionene sammen og ikke skille mellom de gode religionene og de som ikke er like gode. Som agnostiker har jeg ikke noen religion og jeg har av erfaring sett at det faktisk ikke finnes noen enstakede gode eller onde religioner. Jeg har møtt mennesker med ulike religiøse ståsted og av disse har jeg igjen møtt både gode holdninger og etter mitt syn dårlige holdninger. Hva deres religion sier, mener eller hevdes er spiller liten rolle så lenge de målbæres av mennesker som fremstår selv innenfor samme religion som veldig forskjellige.

Som agnostiker trekker jeg derav konklusjonen at fenomenet religion og religiøsitet kan ende med både godt og ondt så lenge de utøves og favnes om av mennesker. Derav blir det for meg ganske så umulig å skille mellom de ulike religionene for de fremstår langt på vei ganske like over tid.

Det er vel dette som er sårt for mange religiøse som jo i sitt hode er snille og hyggelige mennesker. Det de da glemmer er at jeg på lik linje med de religiøse organisasjonene faktisk ser på religiøsitet over et mye lenger tidsperspektiv en et menneskeliv. For meg kan de som er gode i dag bli erstattet av noen som er onde i morgen. Derav vil jeg være skeptisk til for mye religionsmakt og søke å heller jobbe for et samfunn hvor det er mangfold som kan virke som motkrefter så man ikke havner ut på de ytre fløyene hvor nettopp noen få bestemmer over de mange.

Som agnostiker ber jeg om å bli sett som menneske ikke som troende. Jeg ber om at jeg kan få møte dere som mennesker og ikke som troende. Det betyr ikke at jeg ikke aksepterer deres tro og religion men at dette er et området i livet vi som medmennesker ikke har felles og derav bør vi la det være med det. Det er tross alt langt mer som binder oss som mennesker enn det som skiller oss i livssyn.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere