Lars Randby

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Er intet å si. Dog tror jeg Verdidebatt er et farlig sted å være. Man kan lett tro at de relativt få har svarene og at deres meninger er de som råder. Man kan lett dulle seg inn i denne falske virkeligheten fremfor å ta del i den store virkeligheten som hele tiden omgir oss. Når vi sitter forran en skjerm og tror vi befinner oss i virkeligheten befinner vi oss egentlig i illusjonens verden. Den lille manns stemme hører man ikke på Verdidebatt for her rår skinnfellenes brøl og våre egne smerteskrik hvor vi fortviles over at ingen forstår oss eller at alle andre kan mene det de mener. Men til tider kan det sikkert være lærerik om man da ikke har vært her så lenge at det er det destruktive som tar over for nysgjerrigheten og åpenheten. Munchs skrik er som et leende barn i sammenligning med Verdidebatt.

Følgere

Det kappes om å få gode argumenter for å bryne seg på eget livssyn og ståsted. Kristne som ønsker argumenter fra gudløse for å bryne seg på sine religiøse overbevisninger og ateister som ønsker argumenter fra kristne for å bryne seg på sin gudløse tilværelse.

Det blir en høyst mennesklig øvelse i det å søke å overføre egne tanker og livsanskuelse til andre noe som langt på vei ikke er en mennesklig egenskap. Som mennesker kan vi handle kollektivt men vi har aldri hatt evnen til å overføre erfaring kollektivt. Menneskelivet hadde nok fremstått ganske så annerledes hvis ens handlinger overfor andre i sanntid  hadde blitt overført til oss selv slik den andre opplevet det og erfarte det.

Litt mer praktisk forklart, du kjører knytteneven i kjaken på et annet menneske og i det øyeblikk din neve treffer den andre opplever du ikke bare smerten i egen neve men også den andres smerte i sin kjeve i din egen kjeve. Den andre opplever samtidig din smerte i egen neve og alt det andre du føler og tenker i øyeblikket.

Gudetro forholder seg langt på vei som individopplevet. Den kristen troens Jesus tok på seg menneskets synder og det er ikke utenkelig at han også tok opp i seg dens smerte. En kollektiv overføring av erfaring og handling som mennesket selv ikke evner. Den troende sitter derav igjen med håpet og lengselen om at dens Gud ser menneskebarnet som individ og fullt ut forstår og opplever alt det menneskebarnet forstår og opplever.

Det gir rom for håpløshet og fortvilelse samtidig som man klynger seg til håpet om at det man ikke forstår tross alt har en mening. De fleste religioner ser på guddom som nært beslektet med mennesket og menneskets tankegang. I dag har vi gått bort fra at lynet skyldes Tor og hans hammer, men for datidens mennesker var dette en god forklaringsmodell og en billedliggjøring av de mekanismer som finnes rundt oss. Vi kaller det naturlover og skiller langt på vei i dag disse fra en Gud eller guder.

La oss så anta at det finnes en Gud og at denne har skapt alt. Gud har skapt lynet og gud har skapt mennesket. Når lynet slår ned i et menneske og avslutter dettes liv vil de fleste mennesker da se på menneskelivets avslutning som en tragedie og ikke levne kraften i lynet særlig tanke selv om begge er skapt av samme Gud og mulig for Gud har samme verdi.

For det er vel ikke utenkelig at Gud ikke skjelner mellom verdien på sine utallige kreasjoner men at det er mennesket selv som har opphøyet seg til noe mer enn alt annet.

Hvilke rasjonelle grunner har man til å anta at Gud følger mennesket på individplan annet enn ønsket om at vi som individer er viktige og at vi derav også Gud må se oss som viktige og viktigere enn andre eller noe annet?

Gud er ikke av denne jord sies det. men det er vel den læresettningen som går ut av troen først. Vi streber konstant etter en annerkjennelse som ikke nødvendigvis er der fra vår skapers side. Vi er ikke individer i Guds øyne men bare en del av et hele. Slik våre kropper er satt sammen av milliarder av smådeler som sammen utgjør det vi selv anser for å være en enhet.

Det er her gudetroen og religionenes verdslighet tar farvell med Gud. De søker å skape Gud i sitt billede fremfor å se at Gud er alt og intet og derav aldri kan ta mennesklig form eller mennesklige hensyn eller tanker.

Det er høyst forstålig at vi som mennesker søker å forklare ut fra egne tanker og egne erfaringer men kan vi ta for gitt at Gud også deler vårt perspektiv og vår måte å tenke på? Finnes det gode argumenter for at Gud følger mennesket?

Gå til innlegget

Kan vi stole på Vårt Land

Publisert over 9 år siden

Det kan virke som om man enten har en meget dårlig plattfor eller at denne er utmerket men redaksjonelt styrt. Jeg kikker litt på de to kategoriene på forsiden av verdidebatt som heter lesernes anbefaling og mest lest siste to døgn.

Det henger ikke på geip når innlegg som har fått 6 bra og ganske god leserrespons i form av klikk ligger under innlegg som knapt nok noen har lest og som bare har fått utdelt 2 bra.

Det er også forunderlig at innlegg som har færre klikk enn andre blir statt opp på mest lest siste to døgn, enten funker ikke tellesystemet eller så sitter det noen å manipulerer systemet etter hva man mener bør fremheves eller ikke.

Redaksjonen har jo sin egen plass på forsiden til å fremheve innlegg de ønsker å fremheve, da blir det feil om de også tukler med de andre kategoriene. Eller så har de valgt en elendig teknisk plattform.

En annen pussighet som kan tas med i samme slengen er at når man skriver innlegg i hvertfall hos meg når jeg benytter FF så spiller det ingen rolle om jeg trykker følg debatten eller ikke, den kommer uansett ikke opp på aktivitetslisten. Andre tråder jeg har skrevet i eller følger kommer opp og fungerer.

Man kan undres.

Gå til innlegget

Mellom Gud og meg

Publisert over 9 år siden

For mange troende er det viktig at man bekjenner sin tro ovenfor andre. Noen religioner har forkynnelsesforordninger de troende må utøve for å oppfylle sine forpliktelser ovenfor sin Gud. Men de fleste religioner sier også at gudstroen er mellom den troende og dens Gud og at det er Gud som skal dømme og ikke mennesket.

Utfordringen blir da at vi har et jordisk liv og om man tror, et etterliv som ikke er av det jordiske hvor en Gud er den som råder og mennesket er prisgitt Gud. Like fullt kan det virke som om mange troende ikke nøyer seg med at mennesker tror men også forlanger former for bevis eller proklamering av sin tro.

Er det slik at mennesket her splitter troen i to, en som gjelder forholdet mellom den troende og Gud og et som gjelder forholdet mellom mennesker, gudshus og organisert religion. Snakker vi da om samme religion eller er det to størrelser som egentlig ikke hører sammen, den ene en verdslig tro den andre gudommelig tro.

De fleste som snakker med sin Gud gjør jo dette uten at det proklameres i forsamlinger det foregår intimt og privat uten andre tilstede enn Gud og den troene. Tilbedelsen er mer dualistisk og kan foregå alene eller sammen med andre. Gud er jo tilstede uansett så ens bønner blir ikke sterkere eller mer synlige om de fremføres i fellesskap eller i gudshus. Dog blir de mer synlige for andre mennesker men der jo ikke disse man tror på, henvender seg til eller tilber.

Kan man gå så langt som å hevde at organisert trosliv med teokrater langt på vei er en egen trosrettning som egentlig bare benytter Gud som skalkeskjul for å fremme egen makt og innflytelse over mennesker?

Gå til innlegget

Hva foregår i hodene våre.

Publisert over 9 år siden

Det er jo lett å se i debatter her inne at måten vi leser det andre skriver er forskjellig. Det vi selv mener er logisk og krystallklart viser seg å være grågumsete som et krystallglass vasket på 55 grader i åresvis og logikken vår får brister som er større enn Grand Canyon.

Vi møter vel alle på mennesker vi ikke forstår, som kan virke som om de kommer fra et annet univers enn det vi selv føler vi lever i. Det kan jo være spennende møter men det kan også medføre frustrasjon og ikke så rent lite opphisselse og da ikke av den gode sorten.

Samtidig kan det være artig å se hvor dum noen tror man er, for noen man møter på er så lure at de egentlig ikke lurer andre enn seg selv. Da kan det noen ganger være en prøvelse å ikke fortelle dem hvor skapet står. På den annen side har jeg vel opplevet at forskjellene i måte å tenke på er så annerledes enn min egen at det rett og slett ikke synker inn hos dem.

Bare så det er sagt handler ikke dette innlegget her om debatten her inne eller debattanter her, dette så jeg slipper beskyldninger om slikt.

De fleste av oss respekterer et parkeringsskilt som sier at det er reservert for bevegelseshemmede. Like fullt har vel også de fleste av oss observert friske og raske mennesker som bare skal noe og suverent parkerer på disse plassene for kortere eller lengere tid. Vinduene i bilene er kjemisk renset for parkeringsbevis for bevegelseshemmede. Er det arroganse, utenksomhet, dummhet, likegyldighet eller hva er det som snurrer rundt i hodene på de som tar seg til rette på denne måten.

Langs veiene våre observerer man kjøleskap og sofaer som neppe er båret dit hele veien fra deres tidligere hjem. At man ikke har fått med seg at man kan levere kjøleskap med mer gratis på både gjennbruksstasjoner og de fleste buttikker som selger slike varer er vel neppe noen unnskyldning for å dumpe slikt i grøftekanten. Hva foregår i hodene på disse menneskene som laster opp søppelen sin i bilene sine for så å kjøre til en vellegnet grøftekant eller grøntområde for å laste det av på annen manns eiendom eller offentlig eiendom.

Jeg hadde en leieboer en gang som stadig var sent ute med husleien. Slik mitt hode virker ville jeg vel kastet inn kortene, funnet meg et rimligere sted å bo og gjort opp for meg. Den ene dårlige unnskyldningen etter den andre ble stadig servert. Vedkommende trodde sikkert jeg var komplett idiot og så blåøyd at jeg trodde hver stavelse. At mye av det som kom var lett å etterprøve for å se om det var løgn eller fakta tror jeg ikke vedkommende en gang hadde reflektert over. Det var nesten som å observere en amatørmessig tyv som prøver å få opp en dør med skrutrekker. Hvordan denne leieboeren tenkte hadde vært artig å vite. Trodde vedkommende at jeg var et slags privat sosialkontor, en filantrop som stod klar med gratis leilighet slik at vedkommende kunne leve herrens glade dager i lånt bolig. Eller var det tanken på at selv om husleien kom litt sent til meg så kunne det da ikke spille så mye rolle for den kom jo til slutt, bare leietakeren fikk prioritert alle de andre tingene som kostet penger.

Det kan nok være et utall grunner til at vi mennesker oppfører oss på en måte som virker totalt fremmed på andre mennesker. Like fullt kan det virke som om noen rett og slett bare er født slik, lever i sin egen boble og ser ikke at slik de oppfører seg er de de første til å skrike opp om hvis de selv blir behandlet slik. For da er det dem selv som opplever å møte seg selv i døren og forunderlig nok ser de ut til å være like de fleste på den måten, da føler de ubehag.

Vi har vel slike ting noen og enver av oss. Jeg pleier å stille meg ved en tom kasse i nærbutikken når jeg ser at bare en kasse er åpen og det er lang kø der. Min tenkemåte tilsier at det er en stor sjanse for at det før eller senere blir ringt på en kassamedarbeider til. Det slår som oftest stikk men noen ganger gjør det ikke det og ventetiden blir lenger enn om jeg hadde stilt meg i den lange køen. Dette kan medføre at jeg kommer på kant med mine medhandlende som tenker at nå står jeg i en lang kø og hvis det dukker opp en ledig kasse så er det kotyme at den som står først i den lange køen har fortrinnsrett til å hoppe over til denne.

På flyplasser observerer jeg at mennesker klumper seg sammen tett inntil bagasjebåndet og står der speidende etter sine etterlegtede kufferter. Nåde den som har tatt noen skritt tilbake fra båndet om deres kuffert skulle komme først. Da står de der og speider og stenger veien for de som faktisk skal ha tak i sin kuffert. Hadde alle stilt seg to meter fra båndet ville logistikken fungert langt bedre etter mitt syn. Men her er jeg nok også på kant med mange av mine medreisende.

Det er en svakhet i konstruksjonen av oss mennesker at vi i liten grad er inne i andres hoder. Det som er helt normalt for meg er helt utenkelig for andre. Slikt kan og blir det konflikter av og det forunderlige er at selv om vi er tildelt talens gave ser det ikke ut til å hjelpe særlig.

Gå til innlegget

Om noen hadde gått meg etter i sømmene!

Publisert over 9 år siden

Jeg lurer litt på hvordan jeg ville fremstått om noen gikk meg etter i sømmene. For ikke å snakke om de hadde tatt ut bruddstykker av mit liv eller episoder og så tatt det for gitt at dette var hele meg eller at slik var jeg.

De fleste har problemer med å komme gjennom et helt liv uten at det er lik i skapet eller svin på skogen. Det er høyst mennesklig men de fleste av oss fremstår vel som noenlunde presentable om man ser enn i en helhet.

På en anne tråd diskuteres innvandrere og da i særdeleshet somaliere. Det kan virke som om dette er et folkeferd man ikke bør satse på om man skal se på de episodene som blir trukket frem.

Personlig har jeg ikke møtt så mange somaliere. Men to møter med mennesker fra dette landet har jeg i minnet, det siste så sent som i går. Det var en drosjesjåfør som kjørte en lystig gjeng til middag hos meg. Det ble avtalt at han skulle komme tilbake klokken halv ni for å hente dem. Laget ble vellykket og tiden for avgang nærmet seg og drosjen dukket opp.

Gjestene var ikke lenge like lystne på å bryte opp og spurte derfor om sjåføren kunne vente litt. Det var ikke noe problem sa han så vi inviterte ham med så han ikke skulle sitte der alene i bilen. Det ble et spennende møte med et menneske med historie. Han kom til norge for over tyve år siden. Han var en av en søskeflokk på 16 og han fortalte at han etter å ha blitt fortalt om et intervju i et kjent amerikanskt tidskrift av en mann. Denne fortalte at han var som fuglen, han kunne spise frokost i London, lunsj i Paris og middag i Roma for så å legge seg å sove i New York. Dette sådde en spire i en tolv år gammel gutt og da han var blitt seksten reiste han fra sitt hjemland og havnet etter flere stopp rundt om i europa her i Norge.

Hans tanker var ikke å være her lenge det var land der ute som fristet mer, men han ble værende ikke minst fordi han syntes Norge var et trygt land med gode oppvekstmuligheter for hans barn. Som han fortalte at under et besøk hos en søster i London, hvor han nærmest måtte tjore barna til seg som en hund for at de ikke skulle bli borte eller noe skulle tilkomme dem, var tryggheten og det fredlige Norge langt å foretrekke.

Han fortalte at hans mor nå var i åttiårene og hans far langt over nitti, han ble spurt om når han så sin mor sist og han fortalet ikke så lite berørt at det nå var over tretti år siden. Det var noen øyne i selskapet som ikke var helt tørre etter den uttalelsen.

Videre kunne han fortelle at hans eldste barn nå gikk på universitetet og at de andre fortsatt gikk i grunnskolen. Han var med oss og delte sin historie med oss i over tre timer før de festglade fant det for godt å komme seg hjem. Ikke tok han ventetakst for tiden han var hos oss, for som han sa, vakten hans var forlengst over og han trivdes med å snakke med oss.

En annen somalier jeg har møtt er en ung mann såvidt passert 18. Han har kommet hit som enslig mindreårig asylsøker. Han er høfligheten selv, selv om han holdt på å skremme livskiten ut av meg der han stod i gangen sort natten og knapt nok observerbar før et smil avdekket de hvite tennene :-) Han har lært seg det norske språket ganske godt på den korte tiden han har vært her og ut fra hva han forteller og hvordan tror jeg at han kommer til å skikke seg godt og forhåpentligvis får et godt liv videre der han velger å slå seg ned.

Det er ikke oss alle forundt å få våre liv endevendt eller ettergått av andre, heldigvis. Men skulle vi oppleve noe slikt skal det sterk rygg for å bære beskyldningen andre kan komme med. Hvis de er ubegrunnede eller basert på antakelser bare fordi vi tilhører en gruppe kan nok de fleste bli ganske satt ut. Slik sett er jeg glad for at jeg så langt tilhører en relativt anonym majoritet som ikke blir gransket så nøye. Men jeg vet jo at det er sider ved mitt liv jeg ikke snakker alt for høyt om, rett og slett for det det fører meg rett inn en en minoritetsgruppe som det ikke alltid snakkes så hyggelig om. Det får holde at de ser at jeg røyker.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere