Lars Randby

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Er intet å si. Dog tror jeg Verdidebatt er et farlig sted å være. Man kan lett tro at de relativt få har svarene og at deres meninger er de som råder. Man kan lett dulle seg inn i denne falske virkeligheten fremfor å ta del i den store virkeligheten som hele tiden omgir oss. Når vi sitter forran en skjerm og tror vi befinner oss i virkeligheten befinner vi oss egentlig i illusjonens verden. Den lille manns stemme hører man ikke på Verdidebatt for her rår skinnfellenes brøl og våre egne smerteskrik hvor vi fortviles over at ingen forstår oss eller at alle andre kan mene det de mener. Men til tider kan det sikkert være lærerik om man da ikke har vært her så lenge at det er det destruktive som tar over for nysgjerrigheten og åpenheten. Munchs skrik er som et leende barn i sammenligning med Verdidebatt.

Følgere

Når man ikke lenger er unik

Publisert rundt 9 år siden

Ny teknologi har medført at langt fler får ut sine tanker og meninger i det offentlige rom. Dette gjør noe med oss og vi kan lett la oss beruse av tanken på at vår røst teller og gir mening langt ut over våre egne hoder.

De fleste som har vært der våre røster høres og lyttes til kan oppleve et tomrom i det øyeblik interessen stilner og vi står der ensomme tilbake. Profilerte rikspolitkere som ikke helt takler stillheten rundt seg har vi vel flere eksempler på.

Det å tilhøre en gruppe gir mange en god følelse og når ens gruppe blir kritisert tar vi det ofte personlig selv om kritikken i seg selv ikke rammer oss direkte. Nordmenns holdning til hvalfangst kan være et eksempel. Ikke kom her å fotell oss hva vi skal jakte på eller ikke, det er nok hval i havet av den typen vi jakter på vil mange av oss hevde.

Religiøse grupper som har vært vandt til å ha definisjonsmakt blir lett aggressive når de mister denne maktposisjonen. Da er ofte angrep beste forsvar, i det minste vil man søke å prøve ut en slik taktikk.

Hva skjer med grupper når fortidens grunnlag for ens særstilling ikke lenger videreføres til fremtiden. Velger man å tviholde på fortiden i et desperat forsøk på å ta den tilbake eller klarer man å se at nye tider bringer nye muligheter.

Hvor lenge vil islamistene klare å holde tanken og ideen varm om et nytt kalifat hvor alle gjør det samme og alle tror på den rette måten? I dag kan mennesker mye enklere se selv at det er mange måter å leve på rundt om i verden og at man ikke nødvendigvis er bundet av hvordan ens forfedre levde.

Når jødene i de fleste land ikke lenger er utestengt fra de rettigheter alle borgerne i landet har, vil de da klare å videreføre den unike kulturen de har bygget opp og som langt på vei har blitt til grunnet nettopp de hindre de har måttet leve med. Når kunnskap ikke lenger er livsviktig for gruppens overlevelse vil den da fortsatt klare å hegne den gamle kulturen. Når man ikke må søke ly hos sine egne fordi dørene er like åpne hos andre, vil man da kunne beholde de gamle tradisjonene.

Min spådom er at vi vil se langt færre ulikheter mellom mennesker i fremtid. På samme måte som storbyene rundet om i verden blir mer å mer like tror jeg mennesker rundt om i verden også kommer til å bli mer og mer like.

Det vil nok fortsatt være en tid frem og det vil nok være nok av voldlige forsøk på å hegne om det gamle og forhærlige en for lengst svunnen glanstid. Men på sikt vil ting tones ned, slik Italienerne ikke lenger ser seg som romerer og nordmenn ser på vikingetiden som den historiske perioden den var.

Vi står i en tid hvor fortiden møter fremtiden og hvor mange grupper sliter med å se at fremtiden ikke nødvendigvis går under fordi vi ikke ønsker å leve i fortiden. De mest stridige vil sakte men sikkert dø ut og nye mennesker kommer til. Det er viktig at vi ikke gjentar de gale valg som er gjort i fortid men det er vel like viktig at vi heller ikke forhærligere fortiden slik at vi undertrykker en fremtid som kan bli uendelig mye bedre om vi bare tør slippe den til.

Gå til innlegget

Tøvete overskrifter

Publisert rundt 9 år siden

Barneombudets fremmedfrykt etter 22.7.

Mens trådens overskrift er:

Barneombudet og omskjæring av gutter

Jeg kan på sett og vis forstå ateistenes aggresjon

Mens trådens overskrift er:

Tro eller vitenskap?

Her mener jeg at Verdidebatts redaksjon prostituerer seg i sin iver etter å få øket debatt. Det er nesten så man som debattant vurdere å slutte å bidra med innlegg til debatten når man møter slik slett banal redaksjonell praksis.

Vi bør forvente litt mer av en avis som hevder seg å være seriøs og ikke tablioid.

Gå til innlegget

Jeg er mann, femti om noen år. Har aldri vært religiøs eller medlem av noe trossamfunn. Jeg er heller ikke organisert i noe annet livssynssamfunn. Jeg var fritatt fra kristendomsundervisning i grunnskolen så min kunnskap om religion, den jeg besitter, er ikke skolsk. Så vidt jeg kan huske har jeg gått noen få ganger på søndagsskole men minnene om dette er minimale.

Jeg vil derav hevde at min religionskunnskap kun er tilegnet gjennom overflatisk informasjon fra møte med mennesker og ting jeg har lest. Jeg vil presisere at jeg ikke har lest noen av de hellige bøkene til noen religioner.

Slik jeg har oppfattet manges syn kan jeg betegnes som ignorant og langt på vei sosialt-dysfunksjonell. For det hevdes at jeg bør ha og at det faktisk er meget viktig at jeg har god kjennskap til religionene. Utfordringen min er at ingen ser ut til å konkret komme med hvilken kjennskap som er viktig og ikke minst hvorfor det er viktig.

Personlig annser jeg meg ikke som særlig dysfunksjonell i møte med andre mennesker på tross av min manglende kunnskap om religioner og religiøsitet. Jeg opplever heller ikke at mine manglende kunnskaper har hemmet meg i mitt liv så langt, hverken personlig eller i møte med andre mennesker. Nå er jo egenevaluering en subjektiv øvelse og gir ikke nødvendigvis et svar som samsvarer med virkeligheten.

Det kunne derav vært interessant å høre fra de som hevder at god kjennskap til andres religioner er veldig viktig.

Hva bør man lære for ikke å annsees som dysfunksjonell eller ignorant? Hvorfor bør man lære om andres religioner?

På hvilken måte mener dere jeg blir hemmet i mitt daglige liv med den manglende kunnskap jeg har til andres religioner?

Gå til innlegget

Grunnskolen er ikke til for livssyn

Publisert over 9 år siden

Grunnskolen er til for læring i grunnleggende kunnskap elevene vil trenge for å utøve sitt voksenliv.  Det forunderlige, i det minste mener jeg det, er at engasjementet fra foresattesidene ofte ser ut til å konsentrere seg om alt utenom selve kunnskapsdannelsen i de viktige basisfagene. Dette kan skyldes at vi som foresatte tror at det vi lærer våre barn hjemme, som ikke er hovedfokus i skolehverdagen, får for liten plass i skolen.

Men snur vi på det kan vi jo stille oss spørsmålet om hvorfor vi er så lite interessert i hva skolen egentlig lærer våre barn av kunnskaper i basisfagene norsk, matte, biologi, samfunnsfag, fremmedspråk, kropsøvning, mat og helse og så videre.

For de fleste som har vært på et foreldremøte vet at det som ikke omtales eller debatteres er om elevene vitterligen lærer noe når man planlegger grillfester synser om bråk og uorden krangler om turer og egenbetaling og akker seg over alle som ikke er der men som burde være der.

Fritiden elevene har til rådighet er elevenes og hjemmets domene, her kan de boltre seg som de lyster men for mange er ikke dette godt nok. Det virker som om fritidssyslene ikke får sin rettmessige plass om de ikke også promoteres og stappes inn i en ellers tettpakket skolehverdag. Alle skal med ser ut til å være mantraet for oss på utsiden, vi må få vår rettmessige plass i elevenes læringsarena for det er så vanskelig og trøblete å skulle samle disse håpefulle på fritiden, på skolen sitter de jo stille som lys samlet og bare venter på all den viktige informasjonen vi forestatte mener de bør få.

Tausheten vi selv står for når det kommer til om elevene virkelig lærer noe på skolen i de viktige grunnfagene viser vel langt på vei hvor vi har fokus og det gir en god pekepinn på hvorfor mange elever faller ut etter endt grunnskolegang. Plutselig sitter de der som voksne mennesker frustrerte over at den kunnskapen deres forestatte menter var så uendelig viktig for dem i deres fremtidige voksenliv ikke er etterspurt av hverken samfunnet eller jobbmarkedet.

Det er ikke mange arbeidsgivere som etterspør mennesker med gode evner i avsluttningsfester, ballbingesparking, livssynskunnskap eller fritidssysler. De ønsker og ansetter mennesker med god skolsk kunnskap i basisfagene. At noen også synes det er interssant at man har spilt på lilleputtlaget eller sunget i tensing blir en marginal kuriosistet.

Våre barn blir desverre ofte ikke bedre enn det vi som foresatte har av ambisjoner for dem, der kan det virke som om mange foresatte rett og slett har en forstemmende evneoverføring til den kommende generasjon. Vi prioriterer våre egne preferanser uten å skjele til hva som virkelig er viktig for våre håpefulle resten av deres liv.

Gå til innlegget

Er verdidebatt i endring

Publisert over 9 år siden

Det kan virke slik. Mulig Verdidebatt er i ferd med å marginaliseres til et forum for religiøse og innvandringsskeptikere, det kan i det minste virke slik etter 22. juli. Det er ikke noe galt i det for forumssider endrer seg hele tiden.

Det spørs dog om det også kan bety at Verdidebatt marginaliseres og forblir et lite debattsted for mer spessielt interesserte.

For det er jo hauger av andre steder man kan debattere og klarer man ikke å holde på en bredde av debattanter så klarer man heller ikke å bli annet enn en debattside for en engere krets med relativt smalt fokus.

Det skal bli spennende å følge med Verdidebatt fremover, min spådom er at skiftet alt har skjedd og at mange vil finne seg andre steder å debattere.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere