Lars Gule

Alder: 64
  RSS

Om Lars

Førsteamanuensis ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. For de som vil vite mer, kan dette være en relevant kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gule

Følgere

En pessimistisk terrorforsker

Publisert over 2 år siden

Thomas Hegghammer er en av verdens fremste terrorforskere i et norsk fagmiljø som også er blant de viktigste internasjonalt. Hegghammer har blitt intervjuet av Weekendavisen i Danmark. Det er et spennende og interessant intervju. Som fortjener noen kommentarer.

Thomas Hegghammer er opptatt av å avlive myter intervjuet med  Weekendavisen: En pessimistisk terrorforsker. Han fokuserer to myter: 1) at det var mer terror før, og 2) at ekstreme islamister kan lite om islam.

1) Hegghammer har selvsagt rett i det han sier om terror før og nå. Den mest omfattende - dødelige delen av - terroren i Europa var knyttet til nasjonalistiske bevegelser som ETA og IRA (og en del høyreekstrem terror) - og heller ikke fordelt over hele Europa, i motsetning til dagens islamistiske terror som rammer fra Spania i sør til Sverige i nord, via Frankrike, Belgia, England og Tyskland.

Men det som ikke er en myte, er at antallet drepte var større på 1970-tallet enn i dag. Det innebærer også at risikoen - forstått som produktet av sannsynlighet og konsekvens - stadig er liten for at den enkelte europeer skal bli rammet av terror. Det er det viktig å fastholde, nettopp for ikke å skru frykten i været på et overdrevent og irrasjonelt grunnlag.

Hegghammer har ganske sikkert rett i at islamistiske terrorister ville klart å drepe flere om det ikke var for forbedringer i evnen til å avsløre og forhindre terrorangrep. Noe av grunnen til dette er at islamistiske terrorister har et annet forhold til volden/terroren enn palestinske terrorister og venstreorienterte voldsaktivister hadde på 1970-tallet. For disse aktørene var terror et middel - et instrument. Derfor handlet det ikke om flest mulig døde, men om å kommunisere et budskap. Dette ble tydelig i alle flykapringene og gisselaksjonene. Disse ble gjennomført for å skape oppmerksomhet om Saken, for løsepenger og/eller frigivelse av fengslede kamerater, ikke for å drepe eller skade flest mulig.

Islamistiske terrorister bruker terror på en annen måte. Den er en tilsiktet sidevirkning av jihad. Det handler mer om å ramme fienden i en krig mellom de gode og de onde, troende vs. vantroende, enn å oppnå konkrete delmål (som løsepenger, frigivelser av arresterte eller oppmerksomhet om saken). I denne krigen er det legitimt å ramme sivile - fordi Vesten som er i krig med islam/muslimer, rammer sivile. Derfor er myke mål akseptable i terroristenes moralske univers. Selvsagt sprer disse angrepene frykt - terror - men dette blir en del av den hellige krigens forløp. Det er også den tilsiktede effekten av krigen selv - fordi det kan bidra til å undergrave fiendens - Vestens - moral og vilje til å kjempe.

At det likevel ikke er flere ofre (i Vesten) for den islamistiske terroren, henger sammen med det Hegghammer peker på, nemlig forbedret etterretning og samarbeid over landegrensene, samt utviklingen av konkrete sikringstiltak - som sikkerhetskontroller ved flyavganger osv. Kort sagt: Vi lærer av tidligere erfaringer, hvilket gjør oss i stand til å forhindre på mer effektive måter enn før.

2) Hva vil det si at ekstreme islamister kan mye om islam? Kan dette måles kvantitativt? Det er nesten uendelig mye å vite om islam - teologi, jus, historie ..., og med en uendelighet av under-disipliner. Dette er områder som de lærde studerer i årevis - og de blir aldri ferdig utlærte. Så finnes det mange ulike retninger og tradisjoner som representerer ulike tolkninger. Noen er svært konservative, reaksjonære og/eller voldelige, andre er moderate, moderniserende og fredelige.

Hva man kan - eller hvilken tolkning man forholder seg til - blir derfor langt viktigere enn hvor mye man kan om islam.

Jeg har fulgt samtlige saker mot norske fremmedkrigere - pluss Ubaydullah Hussain. Det innebærer at jeg har hørt/sett de bevisene som påtalemyndighetene har lagt fram og som viser hvilke diskusjoner som har vært ført mellom disse Syria-farerne. Utvilsomt kan de noe om islam, nettopp i de forenklende og ekstreme utgavene. Og Hegghammer har helt rett i at dette er noe de har tilegnet seg over tid, men ikke nødvendigvis over særlig lang tid. Og heller ikke i moskeene, men via Internett. Noen har satt seg fore å lære mer - og har gått i dybden til en viss grad.

Så vet vi at de likevel ikke kan veldig mye. Det foreligger registreringsskjemaer ved ankomst til kalifatet til Den islamske stat for de som har reist dit. På skjemaet finnes en rubrikk for hvor mye den ankomne kan om islam/sharia. En kategori er "enkelt". Det er det laveste nivået. Mange vil nok klassifiseres i denne kategorien, selv etter IS' kriterier.

Så vet vi at alle nyankomne til IS må gjennomgå et sharia-kurs på to uker. Både norske fremmekrigerne og andre kilder forteller at dette er et meget enkelt kurs - som presenterer IS' forståelse av islam og sharia. Denne forståelsen er det likevel noen som finner informativ og de sier de har lært viktige ting de ikke visste fra før, mens andre mener dette er både for enkelt og overfladisk.

Uansett, det er gode grunner til å peke på at islamistisk islamforståelse - eller ideologi - alene ikke forklarer framveksten av ekstremisme blant muslimsk ungdom. Bildet er sammensatt. Og det bidrar også Hegghammer til å formidle gjennom sin forskning.

Årsakene til Hegghammers pessimisme finnes i denne meget gode og viktige artikkelen: The Future of Jihadism in Europe: A Pessimistic View.

Gå til innlegget

Den palestinske katastrofen - Nakba

Publisert over 2 år siden

Hvert år den 15. mai markerer palestinerne den katastrofen - nakba - som rammet dem da staten Israel ble opprettet i 1948. Det er 69 år siden i år, men 2017 er det en rekke hendelser som har sine «jubileumsmarkeringer». Det er 100 år siden britene avga Balfour-erklæringen, det er 70 år siden FNs generalforsamling anbefalte å dele Palestina i to stater, det er 50 år siden Israel okkuperte Gaza-stripen, Vestbredden og Golan-høydene og det er 10 år siden Israel (og Egypt) innførte blokaden av Gaza-stripen.

Nakba er det arabiske ordet for katastrofe. Det er uttrykket palestinerne bruker om den katastrofen som rammet dem gjennom det sionistiske prosjektet. Dette prosjektet førte til proklamering av staten Israel 14. mai 1948.

I forkant av denne proklamasjonen og etter opprettelsen av Israel ble den palestinske befolkningen systematisk fordrevet fra store deler av Palestina. Dette var nødvendig for å kunne skape en jødisk stat. Det var jo omlag 1,3 millioner palestinere i landet og i overkant av 600 000 jøder. Derfor måtte palestinerne bort.

Fordrivelsen er godt dokumentert av israelske historikere. Og ja, det var en fordrivelse. Palestinerne reiste ikke frivillig eller på oppfordring fra sine ledere (med noen ytterst få lokale unntak). Denne påstanden, palestinerne dro på oppfordring fra sine ledere og i påvente av et nederlag for jødene, er en av de groveste og dummeste sionistiske propagandaløgnene om hendelsene i 1947 til 1949.

I dag er det bare en viss diskusjon om det forelå en omfattende plan for den etniske rensingen før staten Israel ble proklamert, eller om rensingen "bare" var et resultat av krigens logikk og muligheter, altså noe som skjedde der og da.

Det er ikke funnet noe overordnet plandokument som beviser at det forelå en ferdig plan på forhånd, men indisiene som avtegner seg gjennom det vi vet om den sionistiske diskusjonen om nødvendigheten av etnisk rensing før 1948, systematikken i måten rensingen skjedde på, bruken av det hebraiske ordet for rensing, og den bombastiske avvisningen av å la flyktningene vende tilbake til sine hjem (slik FN krevde), er så sterke at det har formodningen mot seg at det ikke forelå en - i det minste ganske generell - plan og målsetting om å fordrive flest mulig palestinere fra områdene sionistene kom til å kontrollere.

Resultatet var i alle fall at omlag 750 000 palestinere ble fordrevet fra gård og grunn, hus og forretninger. Til en tilværelse uten rettigheter i andre land.

Denne etniske rensingen demonstrerer til fulle det rasistiske ved det sionistiske koloniprosjektet. Det ble komplettert gjennom okkupasjonen av Golan-høydene og resten av Palestina i 1967. På Vestbredden og i Gaza-stripen innførte Israel mer eksplisitt apartheid-system. Som fortsatt er under utvikling - etter 50 år.

Det er nok nå! Det er derfor det viktig å støtte palestinernes ikkevoldelige motstand og bidra til Boikott, Desinvesteringer og Sanksjoner - BDS - mot Israel.

Gå til innlegget

Behov for mer jødedom i skolen

Publisert nesten 3 år siden

I forrige uke ble det kjent at undervisningen om jødedommen er i ferd med å bli kraftig svekket i norsk skole, blant annet fordi det ikke er obligatorisk i (K)RLE-faget. Dette er feil vei å gå, ikke minst i lys av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme. Vi trenger mer kunnskap, ikke mindre.

Det er svært uheldig når kunnskapene om ulike religiøse og sekulære livssyn svekkes. I en verden hvor religion fortsatt er viktig - og brukes til å legitimere både positive og negative verdier og praksiser - er det nødvendig med solide kunnskaper om ulike religioner.

Se Religionsfag uten jødedom

Nei, vi trenger ikke glansbilder og stereotypier. Vi skal ikke bare ha en smørbrødliste over de fine og flotte tingene i jødedom, kristendom og islam, og om hinduisme og buddhisme med flere. Vi trenger nettopp solid kunnskap. Det er nyansert kunnskap.

For kunnskap om jødedommen er ikke det positive speilbildet av nazistenes og antisemittenes negative stereotypier. Det handler om helheten - om jødedommen som et avgjørende element i vår kultur, grunnlaget for kristendommen, monoteismens gjennombrudd, universelle verdier osv., men også om eksklusivisme, kvinneundertrykkelse, brutale straffebestemmelser, imperialistiske holdninger - så vel som ydmykhet og humanisme. 

Enda viktigere er at det er stort behov for kunnskaper for å bekjempe fordommer. Og antisemittiske holdninger florerer fortsatt. Det ønsker regjeringen å gjøre noe med. Derfor har de utarbeidet en god handlingsplan mot antisemittisme. I den vektlegges også undervisning. Da blir det et merkelig paradoks at undervisning om jødedom svekkes i skolen.

Men skolen skal romme så mye. I dette notorisk overflødige faget KRLE er det ikke plass til alt. Nei, kunnskap om religioner og andre livssyn hører hjemme i neste alle alle fag - i historie, samfunnsfag og språkfagene. Da slipper vi også den apologetiske innforlivede framstillingen, glansbildet som angivelig skal gjøre elevene trygge på egen tro. Akkurat det får være foreldrenes og menighetenes oppgave. 

Skolen skal gi god undervisning. Det betyr faktabasert kunnskap som er nyansert - som viser religionenes både positive og negative sider og roller gjennom historien. 

Jødedommen er ikke bare en hyggelig og fin religion for snille og sympatiske jøder. Jødedommen inneholder mye, på godt og vondt. Men jødedommen er i alle fall ikke det håpløse trossystem og maktmonster som antisemitter forholder seg til. For å skjønne det, må vi ha mer kunnskap om jødedommen, ikke mindre, i dagens skole. 

Her bør kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sende noen signaler til både utdanningsdirektorat, skoleplanutviklere og lærebokforfattere. 

Lars Gule

Gå til innlegget

Julefeiringen - igjen!

Publisert rundt 3 år siden

Vårt Land gjør i dag et nummer av at muslimer får skylda for det andre angivelig står bak, nemlig kritikk av kristendominerte julemarkeringer i skolen og julegudstjeneste som avslutning. Jeg ble intervjuet - og sa noe mer enn det som framkommer i intervjuet. Blant annet om det meningsløse i å skrive om navn og historie.

Hvert år skjer det. Mye mas om julefeiringen på ulike skoler rundt om i landet. Hvorfor?

Mange er ikke i stand til å skjønne at i et moderne samfunn skal staten ikke prioritere noen religioner framfor andre. Staten og alle offentlige institusjoner skal være livssynsnøytrale (NB - ikke verdinøytrale). Det innebærer at det er uakseptabelt med gudstjenester og annen religionsutøvelse i skolen.

Kan man ikke da markere jula - og juleavslutning - på skolen? Selvsagt kan man det. Jul er en sekulær høytid i den forstand at den har, på den ene siden, flere livssynsrøtter - før-kristne som kristne, og på den andre siden har disse tradisjonene blitt til konvensjoner, dvs. praksiser hvor opprinnelsen er glemt eller irrelevant.

Kort sagt er jula for alle. Det har blitt noen fridager på årets mørkeste tid hvor familier kommer sammen, deler gaver og god mat, og koser seg (eller ikke!). De som vil, kan også ta med et bestemt livssynsinnhold i denne markering, stadig færre gjør det.

Men skyver ikke humanister muslimer og andre livssynsminoriteter foran seg når de krever slutt på julegudstjenester? Nei, vi gjør ikke det. Dette har vært et langvarig standpunkt hos humanister. Vi insisterer på statens og skolens sekulære karakter. Det er et prinsipielt standpunkt. At det har blitt flere ikke-kristne i vårt land, understreker bare hvor viktig det sekulære prinsippet er. Det er ikke å skyve noen foran seg.

Hva med litt smidighet og pragmatisme?, sier noen (jf. Vårt Lands sjefredaktør i en leder 4.12. og Olav Rune Ekeland Bastrup i dette innlegget: Puritanerne). For angivelig er det ikke så farlig med en gudstjeneste i ny og ne, for humanister, muslimer og andre hedninger. Jo, det er farlig. Fordi det er prinsippløst - og det er en utidig krenkelse av nettopp livssynsfriheten. Og man er ikke "pragmatisk" med så viktige spørsmål.

Det er ellers typisk at de som synes organiserte humanister (les Human-Etisk Forbund) overdriver på dette punktet, er de som forsvarer ikke pragmatikk, men nettopp et privilegium. Det er faktisk ikke særlig pragmatisk, det er hykleri. For når man insisterer på vektlegging av julas angivelige kristne innhold og forlanger at dette også skal markeres med deltakelse i en gudstjeneste, vil man ha privilegier sammenlignet med andre livssyn. Dette har ingen ting med integrering å gjøre. Integrering handler om overordnede tilpasninger av flere elementer i et større hele, til en ny helhet. Det er ikke integrering når flertallet forteller mindretallet hva de bør gjøre for å bli en del av helheten. Det er autoriær paternalisme. Reell integrering bidrar man til ved nettopp å oppgi gamle "tradisjoner" og privilegier. Det innebærer redusert rom for en selv til fordel for et nytt fellesrom. 

Humanister går heller ikke inn for noen sensurering eller omskriving av jula. Vi vil ikke endre verken navn - det heter julefeiring, ikke desemberfeiring eller noe annet - eller skrive om sangtekster. Enten synger man sangene som de er, eller så velger man andre om de ikke passer. 

Jula er for alle. Derfor kan og bør skolen markere juletiden - fortelle om dens mangfoldige bakgrunn, gjøre rede for ulike elementer - religiøse som ikke-religiøse, også juletreet, fjøsnissene og CocaCola-julenissen! Det kan og bør synges sanger av mange slag, man kan lage nisseverksted og julepynt. Men man kan godt være forsiktig med julekrybber og den slags speksifikt kristent innhold. 

Og så kan vi alle ønske hverandre god jul! Akkurat som vi sier god sommer eller god helg! Verre er det ikke.

Lars Gule

PS: At fremmedfiendtlige og islamofobe uansett vil skylde på muslimer og snakke om snikislamisering når tradisjoner og praksiser endres, forteller bare om grenseløs uvitenhet. Slikt skal tas alvorlig - ved at det bekjempes. Med argumenter og fakta. 

Gå til innlegget

Legitimerer TV2 islamofobi og rasisme?

Publisert rundt 3 år siden

Antisemittisme er et for alvorlig problem til at det kan serveres forenklede og stereotype forklaringer. Når det hevdes at muslimsk antisemittisme er en uunngåelig konsekvens av islam, bidrar man til å legitimere og fremme muslimhat. Det er ikke noe bedre enn jødehat.

I formiddag har jeg vært med på opptak til denne helgens sending av Underhuset, TV2 Nyhetskanalens debattprogram. Temaet var antisemittisme blant muslimer. Dette er et viktig tema og programleder Yama Wolasmal introduserte dette på en god og selvkritisk måte - han er selv muslim.
 
Det ble også en fin og viktig samtale mellom en ung norsk jøde, som har opplevd antisemittismen i Norge fra muslimsk hold, og en muslimsk samfunnsdebattant, som begge argumenterte for toleranse og dialog. Slikt kan det komme noe godt ut av!
 
Men programmets faste kommentator, Jon Hustad, fastslo bombastisk at jødehatet ligger innebygget i islam og islams tidlige historie. Hans påstander representerer groteske forvrengninger av hva islam er for flertallet av verdens muslimer i både fortid og nåtid.
 
Det er skammelig at dette programmet blir en plattform for de mest islamofobe uttrykk. Det er som om man skulle presentere norsk kristendom gjennom Marthin Luthers antisemittiske tekster, eller holocaust som et produkt av vestlig kultur og opplysningstiden.
 
Det finnes tekster og vers i nesten alle religiøse tradisjoner som kan tolkes slik at det bidrar til diskriminering, undertrykking, hat og vold. Det finnes fanatiske jøder som viser til det gamle testamentet for å legitimere undertrykkelse, fordrivelse og tortur av palestinerne. Men å hevde at det er dette som er jødedom, og at det er dette jøder står for, er nettopp rasistisk tullprat. Hustads påstander er i samme klasse.
 
Hustad fulgte opp sin påstand og mente jødehatet ikke har noe med staten Israel å gjøre - fordi han mente å vite at da Winston Churchill besøkte Gaza [i 1921], hadde han hørt demonstrerende palestinere rope "Drep jødene, drep jødene". Om det er sant, er ikke godt å si - jeg finner i alle fall ikke referanser til slike slagord ved et raskt google-søk (og jo, det er grunn til å tro at dette ville det være lett å finne rett og slett fordi det nå er så mange som legger ut alt de kan på nettet i propagandakrigen mellom partene i denne konflikten).
 
Men det er riktig at den rasistiske koloniministeren Churchill var i Palestina, hvor han ble oppfordret av palestinske ledere til å avvikle Balfour-erklæringen. For gjennom denne erklæringen lover britene å støtte det sionistiske prosjektet om å bygge en jødisk stat i Palestina - på palestinernes bekostning. Palestinerne hadde på sin side forventninger om uavhengighet, slik de var lovet av britene under 1. verdenskrig. Det var også slikt det ble forhandlet om i flere internasjonale konferanser på denne tiden.
 
Med andre ord - ikke så rart at palestinerne var skuffet og sinte på britene. Men at dette skulle ha noe med et innebygget jødehat i islam å gjøre, er nettopp sludder.
 
Og det er ikke første gang Hustad uttaler seg om ting han ikke har greie på - om islam. I en tidligere debatt mente han å vite at (en) muslimsk(e) lærd(e) går inn for å straffe homoseksuelle med glødende jern i anus. Grundige undersøkelser i ettertid viste at dette også var galt. Hvilket Hustad også innrømmer. (Det kan dreie seg om en feil-husking fordi den som visstnok har fått glødende jern opp i rompa, er en engelsk middelalderkonge - pga. hans homofile legning).
 
Muslimsk antisemittisme er et problem. Skal vi finne løsninger må vi også forstå bakgrunnen. I denne bakgrunnen spiller islam en viss rolle, men den er ikke stor (selv om den har blitt større de siste par-tre tiårene). Palestina-konflikten er en langt viktigere faktor i dette bildet. Det henger nettopp sammen med at konflikter skaper hat. Slik sett kan en betydelig del av det muslimske jødehatet sammenlignes med det tyskerhat mange nordmenn følte under og etter krigen. Vi kan derfor snakke om en konflikt-antisemittisme. Det innebærer også at muslimsk antisemittisme kan bli kraftig redusert dersom partene finner en løsning på konflikten.
 
For noe mer om dette, se denne kronikken fra Bergens Tidende (17.08. 2006): Israel og antisemittismen.
 
Uansett, TV2 bør tenke kritisk gjennom Hustads rolle i Underhuset. Ingen er tjent med at det spres urimelige, uriktige og islamofobe påstander om islam og muslimer. Når det skjer i TV2s regi, er kanalen fort med på å legitimere muslimhat. Det er faktisk ikke noe bedre enn jødehat.
 
Lars Gule
Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
23 dager siden / 1723 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1327 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
3 dager siden / 1220 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
19 dager siden / 1146 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
23 dager siden / 1128 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
13 dager siden / 816 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 809 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere