Lars Gule

Alder: 64
  RSS

Om Lars

Førsteamanuensis ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. For de som vil vite mer, kan dette være en relevant kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gule

Følgere

Nå forsøkte jeg nettopp å vise, jf. innlegget over, at også den kristne guden – enten det er i framtoningen Gud, Jesus eller Den hellige ånd – har betingelser for frelse. Hovdenak gjendriver ikke et eneste punkt. Men snakker om noe annet. Dvs. gjentar sin påstand om gudens – i Jesus-skikkelsens gestalt – absolutte kjærlighet. Som ikke finnes, i alle fall ikke ved en sammenhengende lesing av Bibelen. Der er det betingelse på betingelse for å bli frelst.

Det er med andre ord en relativt ny tolkning av deler av det som angivelig er gudens budskap, som ligger til grunn for den evangelisk-lutherske forståelse av nåde og frelse. Helt gratis, påstår Hovdenak – og så var det ikke det likevel. For da hadde Hovdenak sagt opp sin jobb som prest og gjort noe annet. Det er da ingen som helst grunn til å bruke tid på tilbedelse hvis dette ikke befordrer frelsen. Eller …? Kanskje er det guden til velbehag? I så fall er det vel et krav – å behage guden? Nei? Så Hovdenak driver bare med tilbedelse sånn for sin egen skyld. For å vise at han elsker sin gud. Dermed er heller ikke Hovdenak så langt fra å vektlegge sin egen, og åpenbart viktige og relevante, kjærlighet til guden sin som det Karima Solberg er.

Hovdenak hopper også over at det gjennom de fleste av hundreårene etter at Luther leverte sin skismatiske tolkning av kristendommen, har det vært en standard tolkning også innenfor denne retningen at guden SKULLE tilbes – jf. kirketukten. Det var altså straffbart ikke å tilbe, eller å tilbe på andre måter enn det kirken anordnet.

Hovdenak må gjerne mene at dette var en ukristelig (eller u-luthersk) forståelse av … kristendommen. Ja, men det er altså den forståelse teologer/prester flest har hatt innenfor hans trosretning. Da blir det ganske arrogant å fortelle at det de tok feil, men NÅ, nå har vi statskirkeprester (og kanskje noen få til) virkelig skjønt hva guden Jesus ”egentlig” mente.

Det er også interessant at med Hovdenaks logikk blir også dyr som lider frest – gjennom Jesu lidelse. Hvor er belegget for dette i Bibelen? Eller kanskje det bare er Hovdenaks tolkning som svar på det faktum at en allvitende gud som bruker evolusjonen som virkemiddel for sine mål, dermed også er ANSVARLIG for dyrs omfattende lidelser.

Ellers er alt snakk om Jesu lidelse utrolig oppskrytt. Jesus visste jo at han ikke kom til å dø. Han var/er jo gud selv. Og som gud kan ikke gud lide. Eller? For om guden lider uten å være inkarnert som menneske, var det jo helt unødvendig å la seg inkarnere.

Sammenlignet med de tusener som døde på korset UTEN å være gudesønn, og som derfor ikke kunne vite at de ikke ville dø en evig død, blir det ganske patetisk å framheve Jesu lidelse som så stor og spesiell at den skulle godtgjøre for hele menneskehetens synd og elendighet. Det henger selvsagt ikke på greip. (Det blir heller ikke mer meningsfullt av det faktum at motivet med den inkarnerte guddom som ofrer seg for menneskene, finnes i flere førkristne tradisjoner, både i Midtøsten og andre steder. Og de kan ikke alle være sanne.)

Så snakker vi om mysteriet isteden.  Det sedvanlige utenomsnakk og bortforklaringssprat når ligningen ikke går opp, når logikken svikter – og når man VIL tro. De ulogiske og inkonsistente utgytelser som følger av den blinde troen kan vel best sammenlignes med den typen utgytelser man kan høre fra folk i ruspåvirket tilstand. Hovdenaks ”svar” er i alle fall uten rasjonelt meningsinnehold. Uansett hvor "vakre" setningene måtte høres ut.

Arne D. Danielsen må gjerne etterlyse mer kritikk av islam fra min side. Det har jeg levert ved flere anledninger andre steder. Men her kommenterte jeg det en PREST skriver om sin guds påståtte kjærlighet. Og påviser at dette ikke holder. Selvsagt vil dette bli oppfattet som nedrakking av troen og trolig også de troende. Slik må det vel være. Muslimer har i alle fall vist at til og med noen karikaturer er "krenkende".

Men det er altså ikke slik at det er nødvendig i et og samme innlegg å ta med kritikk av alle religioner. Og ulike religioner bør vel nettopp kritiseres "ulikt" på grunn av deres forskjellighet.

Min påpekning var at islam var noe (altså bare litt) mer (”logisk”) konsistent når Koranen forteller om betingelsene for gudens kjærlighet, enn når Hovdenak leverer en (sikkert flott) evangelisk-luthersk tolking av kristendommens hellige tekster som ikke er like konsistent. Det forhinder ikke at jeg mener at kjærlighetsbudskapet i Hovdenaks utlegning er mer SYMPATISK enn det reguleringsregimet man finner i islam. Det gjør nok også at jeg (og mange humanister med meg) finner større likhetstrekk mellom humanistisk etikk og kristen (kjærlighets)etikk, enn med en del andre religioners formalistiske (lov)etikk.

Lars Gule

 

Gå til kommentaren

Elsker Gud oss?

Publisert rundt 9 år siden

 

Dette er vel nettopp et trosspørsmål - eller et trosstandpunkt. Altså en oppfatning som ikke har noe grunnlag i virkeligheten. De bibelske tekstene kan i alle fall ikke brukes til å gi en entydig begrunnelse for at den jødisk-kristne guden skulle være spesielt kjærlig.

Det finnes alt for mye lidelse og elendighet i verden til at påstanden om at denne guden skulle være ren kjærlighet. Det ondes problem dukker opp her. Og det handler slett ikke om menneskets frie vilje, at "vi" selv skulle være årsak til all ondskap. Det er rett og slett ikke sant. Alle som blir født med funksjonshemninger og misdannelser, de små barn som lider en smertefull død pga. sykdom, osv., osv., har intet med menneskets frie vilje å gjøre. Det har med natur, biologi og evolusjon å gjøre.

Det samme gjelder den ufattelige smerte og lidelse - ondskap om den er skapt av noen - som forefinnes i dyreverden. For dyr lider når de vet de skal dø, når de spises levende, rives i filler av rov- og åtseldyr. Det er altså ikke bare huskatter som lider når slemme mennesker kaster dem ut.

En allmektig gud som har skapt all denne elendigheten, er selvsagt ikke kjærlig - men ond. Og ondskapen blir desto tydeligere i lys av den godhet og skjønnhet som også finnes i den samme naturen. Men ingen av delene er skapt av noen gud. Det hele er et ubevisst produkt av naturen selv, av naturens egen forandring over tid, altså evolusjonen.

Og heller ikke den påståtte kjærligheten til menneskene kan man lese ut av teksten, ikke en gang Hovdenaks bibelsitat. Dette er bare én av mange tekster i Bibelen. De er slett ikke entydige, heller ikke om man bare ser på det nye testamentet. Gudens kjærlighet er i det store og hele betinget - akkurat som i islam. Man må gjøre noe for å fortjene gudens kjærlighet.

Uansett hvilken kristendomsvariant man velger, er det betingelser for frelsen. Jo, også om man tror at nåden kommer fra gud, må man oppføre seg. For å øke sjansene for frelse. Dessuten er det jo selvsagt helvete (på jord) å oppføre seg skikkelig, men likevel ikke vite om man oppnår belønningen - denne berømte nåden. Protestantisk nåde blir ikke noe annet enn grusom gambling.

Men vent, man kan be om nåde. Jaha, da var det jo en betingelse der også. Man må altså trygle om dette.

Og så har vi straffen - til evig tid. Selv om mange kristne har avkaffet helvete, har neppe Jesus gjort det. Han snakket stadig vekk om ildovnen og det som verre er. Men uansett, bare det å være skilt fra sine ufrelste kjære, er selvsagt et helvete. Å vite at barn, foreldre, ektefelle, venner osv., kort sagt: andre mennesker, lider i evighet (selv om det bare er ved fraværet av gudsnærvær), er selvsagt en lidelsestilstand. Slik sett blir heller ikke forskjellen på himmel og (det moderne) helvete særlig stor. Vel bekomme!

Nei, det er rett og slett usant at denne guden ER kjærlighet. Slik sett er den islamske forestillingen om gudens kjærlighet, noe mer konsistent. Nettopp fordi den ikke legger skjul på betingelsene. Dessuten er det større vekt på gudens allmakt enn kjærlighet - i Koranen. Det forhindrer likevel ikke at svært mange muslimer likevel er overbevist om at guden de tror på er kjærlig. Nesten like kjærlig som mange kristne innbiller seg at deres gud er.

Lars Gule

Gå til kommentaren
Jan Hårstad – gå til den siterte teksten.

Den ledende norske teoretiker for å omdanne Norge til en multireligiøs stat er Lars Gule,det finnes en rekke av disse innen academica som skriver kronikker i Klassekampen, men Gule er tydelig på hva det handler om.

Hvor i all verden har jeg noen gang skrevet eller talt for at Norge skulle bli en multireligiøs stat, dvs. at staten i Norge skulle bli mulitreligiøs?

Ingen steder. Det er rett og slett ikke riktig. Hårstad klarer ikke skille mellom Norge som et flerreligiøst land/samfunn - hvilket det vitterlig er og har vært ganske lenge - og den norske stat, som holder seg med én statsreligion (evangelisk-luthers tro).

Det siste, statsreligion, er mildt sagt problematisk i lys av menneskerettighetenes krav - nettopp til staten - om likebehandling av alle borgere.

Jeg har intet ønske om at den norske stat skal holde seg med flere (stats)religioner. Jeg har ikke en gang et ønske om at det skal være flere religioner i Norge. Men å slenge om seg med fantasifulle påstander uten minste belegg, har blitt et kjennetegn ved Hårstads innlegg i den offentlige debatten.

Med Hårstads "logikk" vil alle som går inn for religionsfrihet, bli talspersoner for en multireligiøs STAT. Men vi blir også talspersoner - bevisst eller som nyttige idioter - for en skjult bevegelse for å opprette en verdensregjering og én felles religion.

Dette er så tøvete, og har absolutt intet belegg i noen som helst empiri, at det bare kan sammenlignes med tidligere tiders avsindige konspirasjonsteorier, særlig de antisemittiske.

Hårstad er ikke en gang i stand til å se hvilken kontekst min artikkel i Klassekampen står i. Den handler om hvordan staten favoriserer én religion i skolesammenheng, og det i forbindelse med en bestemt høytid som kan forstås og feires på mange ulike måter. Her kunne det vært naturlig å vise til USA som en stat (med delstater) hvor det ikke er anledning til å favorisere en bestemt trosretning i skolesammenheng. Slik har det - i alle fall formelt - vært i snart 250 år. Mener Hårstad at allerede de amerikanske grunnlovsfedrene, som etablerte "The Wall of Separation", var tilhengere av en verdensregjering og én felles religion for menneskeheten?

Hvis ikke, bør Hårstad tenke seg om før han setter seg til tastaturet neste gang.

Ellers er det bare trist å se Anfindsen fortsette en kommentarform jeg trodde han hadde lagt av seg. Han skriver "Hva skal man si om de byråkratene som står bak dette? Er det for eksempel upassende å omtale dem som idioter, kujoner, spyttslikkere, PK-fjols eller kulturelle selvhatere? Jeg er ikke overbevist om at det er for sterke ord."

Neivel, da er det også helt passende å kalle Anfindsen ikke bare reaksjonær, men rasist. Med utgangspunkt i hans skriverier og ikke minst hans bok Selvmordsparadigmet, er det bedre dekning for disse karakteristikkene enn det han leverer for karakteristikkene han vil bruke på EU-byråkratene.

Lars Gule

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
26 dager siden / 1684 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
6 dager siden / 1671 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
26 dager siden / 1242 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
22 dager siden / 1159 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
16 dager siden / 824 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 779 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere