Lars Gule

Alder: 62
  RSS

Om Lars

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. For de som vil vite mer, kan dette være en relevant kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gule

Følgere

Verdier - av mange slag

Publisert rundt 2 måneder siden - 651 visninger

Valgkampen har begynt og flere politikere har innledet slik at verdier kan bli et sentralt tema fram mot valgdagen. Sylvi Listhaug har meldt at hun vil forsvare kristne verdier. Her skal hun få konkurranse fra Knut Arild Hareide, Linda Hofstad Helleland og Ola Borten Moe.

Det ser også ut til at disse politikerne og en del andre mener at kristne verdier og norske verdier er det samme. For mange handler det om at disse verdiene definitivt er noe annet enn "de andres" verdier, for det er ikke egentlige verdier; i alle fall er det skumle saker. Derfor må de kristne og norske verdiene forsvares.

Hva er verdier?

Men hva er verdier? Hvor kommer de fra? Og ikke minst - hva i all verden er en kristen verdi?

En verdi er ganske enkelt noe som er verdifullt for noen - noe ettertraktelses-verdig, noe man gjerne vil ha. Dermed kan verdier være så mangt, økonomiske for eksempel, eller ideelle.

Et utsagn om virkeligheten - enten det er riktig eller galt - er ikke en verdi. Således er ikke påstanden "Jesus er Guds sønn" en verdi.

Men du skal ikke slå ihjel, du skal ikke lyve, du skal ta vare på naturen er uttrykk for verdistandpunkter, nettopp fordi man finner livet verdifullt, og sannheten og naturen verdifull.

Det finnes mange verdier. Noen er ganske subjektive eller individuelle, andre er det stor grad av enighet om - som at livet er verdifullt og at ærlighet er bra. 

Selv om vi neppe kan tallfeste (alle) verdier, kan de likevel graderes - og prioriteres. For noen verdier er mer grunnleggende enn andre, som livet og menneskeverdet, mens verdien av å se på fotball nok må rangeres - og prioriteres - noe lavere. På mange måter handler politikk nettopp om å prioritere verdier.

Religiøse verdier

Mange verdier finner forankring i religioner - som at det er verdifullt å ta vare på medmennesker: "Du skal elske din neste som deg selv". Andre verdier er langt mer moderne - som at demokratiet er en god - den beste! - styreformen. Atter andre verdier har både religiøs forankring og moderne begrunnelse - som at alle mennesker er likeverdige, altså like verdifulle.

I en del tilfeller kommer religiøst forankrede/begrunnede verdier i strid med moderne verdier: "Du skal lyde din gud mer enn lovene i samfunnet" er ett eksempel. Men det finnes mengder av andre - hvilket spørsmål som abort og eutanasi illustrerer. Det samme gjelder en del fenomener/"gjenstander" som holdes hellige i ulike religioner - altså kan ikke hinduer spise kukjøtt, muslimer og jøder må slakte dyr på måter som strider mot (moderne) dyrevelferd. Og både jøder og muslimer insisterer på at det er verdifullt at deres guttebarn får skåret av forhuden på penis, i strid med den moderne forståelsen av verdien av at barn får bestemme selv over sin egne kropp.

I tilfellet med det verdifulle i at barn bestemmer selv, og ikke foreldrene, ser vi at ulike aktører kan ha ulike interesser, dvs. at verdiene ikke er felles, ikke handler om et entydig gitt gode for alle. I tidligere tider var det opplagt en verdi å ha slaver - slaver var ettertraktelsesverdige. De representerte en økonomisk verdi og et gode. For mange menn har det vært, og er det, slik at det er verdifullt at kvinner underordner seg, det har vært et gode med kvinner som går mannen til hånde. For kvinner er kvinnefrigjøring og likestilling ganske opplagt en verdi, men ikke for alle - det finnes noen som ser det som et gode å lyde sin gud og underordne seg mannen! For andre er det en verdi å tilfredsstille guden ved å opptre - eller kle seg - på bestemte måter, med hijab for eksempel. Og for mange jøder, kristne og muslimer er det verdifullt at homofile ikke finnes - eller straffes - fordi deres legning strider mot deres guds vilje.

Slik kunne vi fortsette - og peke på uhorvelige mengder med verdier, noen felles, noen sammenfallende og noen motstridende på tvers av religioner og kulturer, og noen er ganske individuelle. Vi kan også konstatere at noen verdier har blitt irrelevant med tiden, mens andre har kommet til.

Felles verdier

Det som likevel er interessant er hvor mange hverdagsverdier som er felles for mennesker, i ulike kulturer og på tvers av religion. I stor grad tolkes da også religionene slik at de sentrale verdiene for mennesker flest er temmelig like - og de handler om å ta vare på medmennesker.

De viktigste moderne verdiene handler om menneskeverdet. Det dreier seg om menneskerettigheter, demokrati, velferdsordninger og sosial trygghet, rettsvern og rettssikkerhet, utdanning og muligheter til å realisere seg selv.

Det er ingen ting spesifikt kristent i disse verdiene. Joda, man må gjerne diskutere disse verdienes idehistoriske opphav, men vi finner disse verdiene i alle kulturer og innenfor alle de store religionene i dagens verden. De har da også tvers gjennom sekulære begrunnelser for mange av oss.

Og likevel finnes det selvsagt kulturelementer og religiøse tolkninger som står i fullstendig motstrid med de moderne verdiene - slik vi ser det i religiøs fundamentalisme og fanatisme, innenfor alle religiøse tradisjoner, men hvor islamistisk ekstremisme - i varianten til Den islamske stat - står i en særstilling i all sin groteske brutalitet i avvisningen av andre(s) verdier. 

Men den overveldende mengen av felles verdier, og deres felles sekulære begrunnelsen, innebærer at det er uvitende eller uærlig å forsøke å gjøre moderne fellesverdier, som menneskeverd, menneskerettigheter, likestilling og demokrat, til spesifikt kristne eller norske verdier. For der er de ikke.

Så når en del mennesker bruker egen religion til å stigmatisere andre (for å mangle verdier de mener er viktige - uten at det er klart hvilke de verdier de mener er de viktigste), opptrer de både i strid med de moderne verdiene de hevder å forsvare, og med sentrale elementer i og tolkninger av den kristendommen de påberoper seg. 

Kristne verdier?

Hva er så en kristen verdi? Ikke lett å si egentlig. Det er ikke troen på Jesus, for en tro er ikke en verdi. Men å elske Jesus kan sies å være en spesifikt kristen verdi. Å holde høyt de moralske normer Jesus angivelig skal ha vært talsperson for, er neppe det samme som å forholde seg til spesifikt kristne verdier - fordi disse moralske normene jo i stor grad var jødiske - og forresten deles de fleste av dem med andre religioner. Hvis de da ikke hører med blant de verdiene som har blitt irrelevante i vår tid.

Joda, man kan også kalle de verdiene kristne deler med andre livssyn for kristne, nettopp fordi også  kristne holder seg med disse verdiene. De færreste verdier er eksklusive. Men det er altså forskjell på verdier kristne har, og spesifikt kristne verdier, dvs. verdier som utelukkende kristne har fordi de er kristne. De siste er det ikke så mange av. 

Og menneskeverd, menneskerettigheter og demokrati er nettopp felles, moderne verdier. Som deles av mange, men dessverre ikke alle, hinduer, buddhister, jøder, kristne og muslimer - og humanister. 

Lars Gule

Gå til innlegget

Forakten for kunnskap

Publisert 3 måneder siden - 3453 visninger

Det er interessant og foruroligende, men ikke overraskende - i disse "fake news"- og alternative fakta-tider -, at forståelsen og respekten for kunnskaper er så liten.

Etter å ha publisert kommentaren "Sjarlatanens tøv fortsetter" (først på min Facebook-side, så flere andre steder - siste versjon her: Mer tøv om islam fra en sjarlatan) om Hege Storhaugs manglende forutsetninger for å skrive noe som helst seriøst om islam, har det kommet utrolig mange reaksjoner. 

Men hva slags reaksjone? Kommer det svar og synspunkter som viser at mine påpekninger av feil hos Storhaug, er feil eller upresise? Vel, det kommer kanskje en håndfull slike forsøk - som gir mulighet til saklig diskusjon.

Det overveldende flertallet av innlegg og kommentarer - alle steder - handler imidlertid om min person (ikke troverdig, kan ingen ting, terrorist osv., osv.). Og så er det en rekke hyllester til Storhaug, med påstander om at hun nok vet mer om islam enn som så.

Toppen av kransekaka er Nettavisens avstemning om saken. Der er spørsmålet formulert slik: "Hvem er du mest enig med"? Lars Gule eller Hege Storhaug. Slik blir denne saken omgjort til et spørsmål om tro og synsing, ikke et spørsmål om hva som er sant (så langt vi kan etablere historiske sannheter).

Og hva viser så denne "meningsmålingen"? Joda, at 17 prosent er enige med meg, mens 83 prosent er enige med Storhaug. Av nå mer enn 11 000 som har stemt!

Dette kan vi smile av, men det er symptomatisk for forakten for kunnskap, rasjonell tenkning og viljen til å basere seg på fakta. Det er denne situasjonen som gir rom for sjarlataner, populister og ekstremister. Som manipulerer og forfører, som sprer hat og fordommer.

En liten trøst er at mer enn 30 000 har lest mitt innlegg i Nettavisen. Det forteller også - heldigvis - at det fortsatt er mange som ikke deltar i stupide avstemninger, men som kanskje søker kunnskap.

For å foregripe de som nå kommer med påstander om at jeg er arrogant og påstår å være den eneste som vet noe om islam osv., osv. Nei, jeg vet absolutt ikke alt om islam, og jeg lærer noe nytt nesten hver dag. Men jeg kan noe. Og det gjør at jeg vet at det er mye jeg ikke vet.

Derfor er det tåpelig å tro at man kan det som er verdt å vite om islam, muslimer osv., når man har minimalt med kunnskaper. Joda, det er lov til å synse og mene nettopp ut fra det (eventuelt lille) man vet. Det skulle bare mangle. Alle er meningsberettiget i et demokrati. Uansett hvor lite man vet og kan.

Men det er lurt å være litt mindre bombastisk når man mener noe om noe det er ganske opplagt at man har begrensede kunnskaper om. Og det er dumt å påstå at de som faktisk har papirer på at de kan mer enn gjennomsnittet, ikke vet hva de skriver om.

Vil denne oppfordringen til å være mindre bombastisk når man har beskjedne kunnskaper, få noen særlige konsekvenser? Føre til bedre debatter? Neppe. Men så er det sagt likevel.

Lars Gule

PS: Sjarlatan betyr "bløffmaker", en som foregir å kunne noe vedkommende faktisk ikke kan særlig mye om. Å påstå at Eid al-Fitr feires for å markere slaget ved Badr som muslimene vant i 624, slik Storhaug gjør, er - satt på spissen - som å si at vi feirer 17. mai i Norge for å minnes slage på Stiklestad.

Gå til innlegget

Nazister og ytringsfrihet

Publisert 3 måneder siden - 1075 visninger

En prinsipiell tilnærming til ytrings- og demonstrasjonsfrihet tilsier at også nazi-organisasjonen den Nordiske motstandsbevegelsen må kunne demonstrere på offentlig sted. Men de må også kunne holdes ansvarlige for ulovlige diskriminerende og harefulle ytringer som måtte forekomme.

Jeg hører med blant dem som mener ytringsfriheten har lovbestemte grenser. Og at påtalemyndigheten i for liten grad har benyttet lovverket for å forfølge ytrere som har overtrådt disse grensene.

Men jeg mener også at det viktigste midlet i kampen mot rasistiske, islamofobe, antisemittiske, homofobe og andre diskriminerende ytringer, hets, hatefulle ytringer, mobbing og trakassering, er å ta til motmæle. Det innebærer at vi ikke sitter passivt uten å gjøre noe, men bruker nettopp ytringsfriheten til å imøtegå de uakseptable ytringene, gjerne saklig og med kunnskaper, men også krast og kontant.

For det viktige er at de uakseptable hatefulle og diskriminerende ytringene ikke får spre seg uten å møte motstand. Og her har vi alle et ansvar – også på Facebook.

Det som ikke er akseptabelt er sensur. Sensur er, strengt definert, statlig forhåndskontroll med ytringer. En slik praksis hører autoritære og totalitære regimer til. I en norsk sammenheng har vi ikke en slik praksis lenger. Heldigvis.

Det betyr ikke at man kan ytre hva som helst uten konsekvenser, men at påtalemyndighetene vurderer om loven er brutt, om grensene for ytringsfriheten er overtrådt, etter at en ytring har funnet sted. Slik skal det være. Da vil det være domstolen som avgjør om ytringer er straffbare eller ikke.

Derfor skal ikke myndigheter – og helst ikke andre – nekte noen å trykke noe, arrangere møter eller demonstrasjoner med henvisning til at noe ulovlig kan komme til å bli ytret. Slik sett var det riktig av politiet i Fredrikstad å begynne arbeidet med tilrettelegging av den Nordiske motstandsbevegelsens varslede demonstrasjon i slutten av juli.

Så er det en del som har ment at dette ikke var riktig, at politiet skulle forbudt demonstrasjonen. Men det ville nettopp være sensur og ikke akseptabelt, etter min mening.

Fram til politiloven 4. august 1995 nr. 53 var det i norsk rett et krav om polititillatelse for å kunne benytte offentlig sted til demonstrasjoner, opptog, møter, stand og lignende. I et slikt krav om offentlig tillatelse ligger en form for forhåndskontroll med ytringer. Den tidligere søknadsplikten er altså for lengst byttet ut med en meldeplikt til politiet «i god tid på forhånd», jf. politiloven § 11, 1. ledd.

Dette er viktig for denne overgangen fra søknad til melding har styrket demonstrasjonsretten, men hindrer fortsatt ikke politiet fra en viss form for forhåndskontroll, i form av å nedlegge forbud mot demonstrasjonen eller ved å gi nærmere regler for hvordan den tillyste demonstrasjonen skal foregå. Når dette er rimelig, det fordi demonstrasjoner vanligvis ikke skal forstyrre andres fri ferdsel på en urimelig måte, eller den alminnelige ro og orden. Derfor kan forbud nedlegges «når det er grunn til frykt for» at demonstrasjonen «kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel …». Det viktige er at politiet faktisk skal legge til rette for at demonstrasjoner kan finne sted på en grei måte.

Men det finnes også et annet hjemmelsgrunnlag for å forby demonstrasjoner og det er dersom det «… formål som tilsiktes fremmet [gjennom demonstrasjonen] eller den måten det skjer på, strider mot lov», jf. politiloven § 11, 3. ledd. Er det slik at den Nordiske motstandsbevegelsens formål med demonstrasjonen er ulovlig? Hovedparolen skulle være «Knus homolobbyen». Kan dette tolkes dithen at dette ville bli en demonstrasjon som fremmet et formål i strid med loven? Neppe.

Nei, jeg liker ikke denne parolen, og gitt konteksten som den Nordiske motstandsbevegelsens nazistiske ideologi utgjør, et dette ganske ufyselig. Og samlet sett kan måten parolen blir uttrykt på i demonstrasjoner, være i strid med lovverket. Men det kan vi ikke vite på forhånd.

Ytringsfrihetskommisjonen skrev i sin tid at: «Her må det trolig innføres en sondring mellom på den ene siden det å demonstrere for at en lov skal endres, og på den andre siden å fremme et krav som ikke lovlig kan innfris. Fordi lover og forskrifter kan endres – om det skjer etter fastsatt oppskrift – vil et krav som for å innfris vil kreve lovendring, ikke være et formål i strid med loven. Demonstrasjoner for et krav som aldri lovlig kan innfris vil derimot kunne sies å være i strid med lov. I praksis kan nok denne sondringen være uklar og stille store krav til demonstrantenes formuleringsevne.»

Kort sagt: Det er ikke rimelig av politiet å forhåndskontrollere – gjennom å sensurere – den Nordiske motstandsbevegelsens demonstrasjon.

Og det gjorde heller ikke politiet i Fredrikstad. Men så ble det tillyst motdemonstrasjoner. Også dette er i tråd med ytringsfriheten og veldig bra. Da ville det bli tatt til motmæle. Nazistene ville møtte motstand. De ville bli vendt ryggen, de ville framstå som den ekstreme minoriteten de er.

Noen av demonstrantene har imidlertid hatt en så militant holdning – ved å uttrykke at nazi-demonstrasjonen skulle stoppes og lignende. Dermed fant politiet at de kunne forby den Nordiske motstandsbevegelsens demonstrasjon ved å vise til at andre kunne skape et alvorlig ordensproblem! Men da avstår politiet fra å sikre alles ytringsfrihet og noen skaffer seg vetorett mot andres demonstrasjons- og ytringsfrihet ved å true med vold eller annet bråk.

Dette er uakseptabelt og prinsipielt forkastelig. Det er ikke legitimt å true med vold overfor demonstranter man ikke liker og det er ikke greit at politiet gir etter for trusler om vold og/eller bråk. Politiet skal konsekvent forsvare alles ytringsfrihet.

Vi som er motstandere av nazistenes ideologi og aktiviteter, må ta til motmæle – gjennom offentlig debatt og fredelige motmarkeringer. Ikke gjennom trusler om bråk og vold.

Det er både prinsippløst og trist når såkalt progressive roper på forbud og vil nedkjempe motstandere med vold. Dette uthuler ytringsfriheten. Og det er naivt å tro at begrensninger i ytringsfriheten ikke vil ramme «oss selv» når opinion (det alltid flyktige flertallet) og/eller politi og påtalemyndigheter finner «våre» meninger uakseptable – eller når rasister, nynazister eller andre truer med bråk mot «våre» demonstrasjoner.

Bemerk at den Nordiske motstandsbevegelsen ikke er en forbudt organisasjon. Det er med andre ord ikke kriminelt å være medlem eller delta i organisasjonens virksomhet. Men det kan reises spørsmål om ikke dette er en terrororganisasjon. Med henvisning til deres ideologi og praksis – som inkluderer vold, drap, attentater mm. Dette mener jeg politiet bør etterforske. Det vil også stille medlemskap og deltakelse i deres aktiviteter i et annet lys. Da vil norsk terrorlovgivning kunne komme til anvendelse mot alle medlemmene og deltakerne i organisasjonens virksomheter.

Gå til innlegget

En pessimistisk terrorforsker

Publisert 4 måneder siden - 912 visninger

Thomas Hegghammer er en av verdens fremste terrorforskere i et norsk fagmiljø som også er blant de viktigste internasjonalt. Hegghammer har blitt intervjuet av Weekendavisen i Danmark. Det er et spennende og interessant intervju. Som fortjener noen kommentarer.

Thomas Hegghammer er opptatt av å avlive myter intervjuet med  Weekendavisen: En pessimistisk terrorforsker. Han fokuserer to myter: 1) at det var mer terror før, og 2) at ekstreme islamister kan lite om islam.

1) Hegghammer har selvsagt rett i det han sier om terror før og nå. Den mest omfattende - dødelige delen av - terroren i Europa var knyttet til nasjonalistiske bevegelser som ETA og IRA (og en del høyreekstrem terror) - og heller ikke fordelt over hele Europa, i motsetning til dagens islamistiske terror som rammer fra Spania i sør til Sverige i nord, via Frankrike, Belgia, England og Tyskland.

Men det som ikke er en myte, er at antallet drepte var større på 1970-tallet enn i dag. Det innebærer også at risikoen - forstått som produktet av sannsynlighet og konsekvens - stadig er liten for at den enkelte europeer skal bli rammet av terror. Det er det viktig å fastholde, nettopp for ikke å skru frykten i været på et overdrevent og irrasjonelt grunnlag.

Hegghammer har ganske sikkert rett i at islamistiske terrorister ville klart å drepe flere om det ikke var for forbedringer i evnen til å avsløre og forhindre terrorangrep. Noe av grunnen til dette er at islamistiske terrorister har et annet forhold til volden/terroren enn palestinske terrorister og venstreorienterte voldsaktivister hadde på 1970-tallet. For disse aktørene var terror et middel - et instrument. Derfor handlet det ikke om flest mulig døde, men om å kommunisere et budskap. Dette ble tydelig i alle flykapringene og gisselaksjonene. Disse ble gjennomført for å skape oppmerksomhet om Saken, for løsepenger og/eller frigivelse av fengslede kamerater, ikke for å drepe eller skade flest mulig.

Islamistiske terrorister bruker terror på en annen måte. Den er en tilsiktet sidevirkning av jihad. Det handler mer om å ramme fienden i en krig mellom de gode og de onde, troende vs. vantroende, enn å oppnå konkrete delmål (som løsepenger, frigivelser av arresterte eller oppmerksomhet om saken). I denne krigen er det legitimt å ramme sivile - fordi Vesten som er i krig med islam/muslimer, rammer sivile. Derfor er myke mål akseptable i terroristenes moralske univers. Selvsagt sprer disse angrepene frykt - terror - men dette blir en del av den hellige krigens forløp. Det er også den tilsiktede effekten av krigen selv - fordi det kan bidra til å undergrave fiendens - Vestens - moral og vilje til å kjempe.

At det likevel ikke er flere ofre (i Vesten) for den islamistiske terroren, henger sammen med det Hegghammer peker på, nemlig forbedret etterretning og samarbeid over landegrensene, samt utviklingen av konkrete sikringstiltak - som sikkerhetskontroller ved flyavganger osv. Kort sagt: Vi lærer av tidligere erfaringer, hvilket gjør oss i stand til å forhindre på mer effektive måter enn før.

2) Hva vil det si at ekstreme islamister kan mye om islam? Kan dette måles kvantitativt? Det er nesten uendelig mye å vite om islam - teologi, jus, historie ..., og med en uendelighet av under-disipliner. Dette er områder som de lærde studerer i årevis - og de blir aldri ferdig utlærte. Så finnes det mange ulike retninger og tradisjoner som representerer ulike tolkninger. Noen er svært konservative, reaksjonære og/eller voldelige, andre er moderate, moderniserende og fredelige.

Hva man kan - eller hvilken tolkning man forholder seg til - blir derfor langt viktigere enn hvor mye man kan om islam.

Jeg har fulgt samtlige saker mot norske fremmedkrigere - pluss Ubaydullah Hussain. Det innebærer at jeg har hørt/sett de bevisene som påtalemyndighetene har lagt fram og som viser hvilke diskusjoner som har vært ført mellom disse Syria-farerne. Utvilsomt kan de noe om islam, nettopp i de forenklende og ekstreme utgavene. Og Hegghammer har helt rett i at dette er noe de har tilegnet seg over tid, men ikke nødvendigvis over særlig lang tid. Og heller ikke i moskeene, men via Internett. Noen har satt seg fore å lære mer - og har gått i dybden til en viss grad.

Så vet vi at de likevel ikke kan veldig mye. Det foreligger registreringsskjemaer ved ankomst til kalifatet til Den islamske stat for de som har reist dit. På skjemaet finnes en rubrikk for hvor mye den ankomne kan om islam/sharia. En kategori er "enkelt". Det er det laveste nivået. Mange vil nok klassifiseres i denne kategorien, selv etter IS' kriterier.

Så vet vi at alle nyankomne til IS må gjennomgå et sharia-kurs på to uker. Både norske fremmekrigerne og andre kilder forteller at dette er et meget enkelt kurs - som presenterer IS' forståelse av islam og sharia. Denne forståelsen er det likevel noen som finner informativ og de sier de har lært viktige ting de ikke visste fra før, mens andre mener dette er både for enkelt og overfladisk.

Uansett, det er gode grunner til å peke på at islamistisk islamforståelse - eller ideologi - alene ikke forklarer framveksten av ekstremisme blant muslimsk ungdom. Bildet er sammensatt. Og det bidrar også Hegghammer til å formidle gjennom sin forskning.

Årsakene til Hegghammers pessimisme finnes i denne meget gode og viktige artikkelen: The Future of Jihadism in Europe: A Pessimistic View.

Gå til innlegget

Den palestinske katastrofen - Nakba

Publisert 4 måneder siden - 3252 visninger

Hvert år den 15. mai markerer palestinerne den katastrofen - nakba - som rammet dem da staten Israel ble opprettet i 1948. Det er 69 år siden i år, men 2017 er det en rekke hendelser som har sine «jubileumsmarkeringer». Det er 100 år siden britene avga Balfour-erklæringen, det er 70 år siden FNs generalforsamling anbefalte å dele Palestina i to stater, det er 50 år siden Israel okkuperte Gaza-stripen, Vestbredden og Golan-høydene og det er 10 år siden Israel (og Egypt) innførte blokaden av Gaza-stripen.

Nakba er det arabiske ordet for katastrofe. Det er uttrykket palestinerne bruker om den katastrofen som rammet dem gjennom det sionistiske prosjektet. Dette prosjektet førte til proklamering av staten Israel 14. mai 1948.

I forkant av denne proklamasjonen og etter opprettelsen av Israel ble den palestinske befolkningen systematisk fordrevet fra store deler av Palestina. Dette var nødvendig for å kunne skape en jødisk stat. Det var jo omlag 1,3 millioner palestinere i landet og i overkant av 600 000 jøder. Derfor måtte palestinerne bort.

Fordrivelsen er godt dokumentert av israelske historikere. Og ja, det var en fordrivelse. Palestinerne reiste ikke frivillig eller på oppfordring fra sine ledere (med noen ytterst få lokale unntak). Denne påstanden, palestinerne dro på oppfordring fra sine ledere og i påvente av et nederlag for jødene, er en av de groveste og dummeste sionistiske propagandaløgnene om hendelsene i 1947 til 1949.

I dag er det bare en viss diskusjon om det forelå en omfattende plan for den etniske rensingen før staten Israel ble proklamert, eller om rensingen "bare" var et resultat av krigens logikk og muligheter, altså noe som skjedde der og da.

Det er ikke funnet noe overordnet plandokument som beviser at det forelå en ferdig plan på forhånd, men indisiene som avtegner seg gjennom det vi vet om den sionistiske diskusjonen om nødvendigheten av etnisk rensing før 1948, systematikken i måten rensingen skjedde på, bruken av det hebraiske ordet for rensing, og den bombastiske avvisningen av å la flyktningene vende tilbake til sine hjem (slik FN krevde), er så sterke at det har formodningen mot seg at det ikke forelå en - i det minste ganske generell - plan og målsetting om å fordrive flest mulig palestinere fra områdene sionistene kom til å kontrollere.

Resultatet var i alle fall at omlag 750 000 palestinere ble fordrevet fra gård og grunn, hus og forretninger. Til en tilværelse uten rettigheter i andre land.

Denne etniske rensingen demonstrerer til fulle det rasistiske ved det sionistiske koloniprosjektet. Det ble komplettert gjennom okkupasjonen av Golan-høydene og resten av Palestina i 1967. På Vestbredden og i Gaza-stripen innførte Israel mer eksplisitt apartheid-system. Som fortsatt er under utvikling - etter 50 år.

Det er nok nå! Det er derfor det viktig å støtte palestinernes ikkevoldelige motstand og bidra til Boikott, Desinvesteringer og Sanksjoner - BDS - mot Israel.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
rundt 3 timer siden / 70 visninger
0 kommentarer
Når 7 blir større enn 666
av
Didrik Søderlind
rundt 3 timer siden / 306 visninger
0 kommentarer
Israels hovedstad
av
Leif GuIIberg
rundt 4 timer siden / 57 visninger
1 kommentarer
BLIND HVERDAG
av
Heidi Halvorsen
rundt 4 timer siden / 46 visninger
1 kommentarer
Med blikket mot 2021
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 733 visninger
1 kommentarer
To arbeidsgiverlinjer, ja takk!
av
Kjetil Haga
rundt 15 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
KrFs valgresultat i Oslo.
28 minutter siden / 212 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Israels hovedstad
34 minutter siden / 57 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
40 minutter siden / 6124 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 1 time siden / 6124 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 2 timer siden / 279 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
BLIND HVERDAG
rundt 2 timer siden / 46 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6124 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6124 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 279 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Objektiv moral – en moralsk styggedom
rundt 3 timer siden / 142 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 4 timer siden / 6124 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Med blikket mot 2021
rundt 5 timer siden / 733 visninger
Les flere