Lars Gule

Alder: 62
  RSS

Om Lars

Førsteamanuensis ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. For de som vil vite mer, kan dette være en relevant kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gule

Følgere

Etterlysning

Publisert rundt 2 måneder siden - 895 visninger

Det hevdes av flere at «venstresiden» stadig kommer med anklager om rasisme når folk egentlig driver med kritikk av religion – islam – og av en bestemt innvandrings- og asylpolitikk.

Det er sikkert sant at det forekommer slike overtramp, men skjer det ofte? Hvis dette skjer «hele tiden» som noen påstår, burde det være lett å finne eksempler. Jeg vil gjerne ha slike eksempler på uriktig og urimelig stempling av meningsmotstandere som rasister/islamofobe og/eller ytringene deres som rasistiske/islamofobe.

Det er fint om eksemplene dokumenteres med screenshots eller helst lenker. De kan være fra Facebook, blogger eller kommentarfeltene til aviser og andre nettsteder (for eksempel Resett, Document.no, HRS’ sider, Verdidebatt.no osv.).

Dette er selvsagt ikke noen vitenskapelig undersøkelse og vil ikke gi noe representativt bilde av slike urimelige og uriktige anklager, men kanskje vi kan få noen konkrete eksempler på det som faktisk er ganske grove beskyldninger dersom de ikke er sanne.

Lars Gule

Gå til innlegget

Var Støre like ille som Listhaug?

Publisert rundt 2 måneder siden - 2235 visninger

Det har blitt hevdet av flere i diskusjonene om Listhaug-saken at Jonas Gahr Støres uttalelse på Arbeiderpartiets landsstyremøte om Listhaug var like ille som Listhaugs Facebook-postering om Arbeiderpartiet.

I diskusjonen om Listhaug-saken har det blitt hevdet, ikke minst fra FrP-eres side, at Jonas Gahr Støres uttalelse på Arbeiderpartiets landsstyremøte om Listhaug var like ille som Listhaugs Facebook-postering om Arbeiderpartiet. Aftenpostens Frank Rossavik har også ment det i en ellers god kommentar (Støres påstand var like ille som Listhaugs. Hvorfor slapp han lettere?)

Men la oss se på de to uttalelsene. Skal de tolkes og forstås – og skal reaksjonene forstås – må de ses i kontekst. Det innebærer å se på når ytringene ble avlevert og hvilke assosiasjoner de framkalte. Og når man skal vurdere hvilket ansvar avsenderen har for reaksjonene, må man vurdere hvordan utsagnene rimeligvis kunne forstås.

Først Listhaug: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Men det er ikke bare teksten som er viktig. Den er plassert på et bilde av det som skal være væpnede og maskerte islamistiske terrorister. (9. mars).

Det er riktig at det samme ble uttalt av andre i FrP, men det gjør selvsagt ikke utsagnet bedre. For det faktiske forholdet er at Listhaug (og eventuelt andre i FrP) benytter en retorikk og symbolbruk som er kjent fra ytterliggående høyrepopulistisk og høyreekstrem retorikk. Denne retorikken har internasjonale røtter, hvor det ofte vises til elitenes forræderi, tilrettelegging for islamisering av Vesten, innvandring og undergraving av Vestens verdier, kultur og ikke minst borgernes sikkerhet. I en norsk sammenheng har denne retorikken og symbol-/bildebruken blitt knyttet til Arbeiderpartiet, ikke minst i form av konspirasjonsteorier og Arbeiderparti-hat.

Dette er i og for seg ikke kontroversielt, muligens med unntak for dem som nettopp representerer disse synspunktene. Derfor blir spørsmålet, og det avgjørende spørsmålet: Visste Listhaug dette? Støre må mene at svaret er ja, siden han påstår at Listhaug bevisst og kalkulert bruker en slik høyreekstremt forankret retorikk.

Men det er også mulig at Listhaug faktisk ikke visste hva hun gjorde (men bare godkjente en rådgivers forslag til Facebook-kommentar). Hvis det er tilfellet, står vi overfor en ytterst kunnskapsløs politiker, en person som rett og slett ikke har greie på hva hun driver med, som lefler med en retorikk- og symbolbruk på autopilot i den tro at dette er alminnelig og akseptabel språkbruk – eller til og med at hun «bare» kaller spaden for en spade. Da snakker vi om en usedvanlig udyktig politiker, for politikk skal være basert på kunnskap og evne til å tolke og forstå konsekvensene av å formidle et bestemt standpunkt. (I tillegg kommer også betydningen av rolleforståelse, noe Listhaug fullstendig mangler). Vi kan derfor ikke utelukke ren og skjær uvitenhet og udyktighet.

Alternativet er jo nettopp at Listhaug vet og forstår hva hun gjør. Slik Støre hevdet. For hva sa Støre? Jo, til landsstyret sier han, blant annet: «En justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.» (12. mars).

Det er formuleringene «bevisst, kalkulert» som har fått oppmerksomhet. Dette er en påstand om at Listhaug visste akkurat hva hun gjorde – da hun postet innlegget. Eller? Det er også mulig å se dette som et uttrykk for at Listhaug vet hva hun gjør – når hun lar innlegget stå også etter å ha mottatt kritikk fra flere hold. Dette er selvsagt en tolkning av Støres uttalelse, men er den urimelig? Nei.

For Støre hadde allerede 10. mars vist til kommentarfeltet på Listhaugs side og poengtert at hun vet hva hun gjør: «Ta en titt i kommentarfeltet til Listhaug. Hun vet hva hun gjør.»

Med andre ord: Støre ser Listhaugs postering i sammenheng med den responsen hun får. Hans uttalelse på landsstyremøtet må derfor også ses i denne sammenhengen. For Listhaug legger ut et innlegg – og får respons fra høyreekstremister, og til tross for kritikk av innlegget, inkludert fra regjeringskolleger, lar hun innlegget bli stående. Hun nekter å slette det. Det blir stående i flere dager, mens hun selv kan konstatere at det er den typen krefter som applauderer «analysene» (men ikke volden) til Breivik, som støtter henne. (Hun avviser sågar først å kritisere de som kommer med positiv respons og blomster, selv om det er kjente høyreekstremister som støtter henne, men så skjønner hun – eller blir hun fortalt? – at også hun må trekke en grense.)

Dermed har Støre sine ord i behold: Listhaug opptrer bevisst og kalkulert. Og de som mener han er like grov og urimelig som Listhaug, tar feil.

Men hva med Listhaugs mulige udyktighet? Er det ikke likevel mulig at hun faktisk ikke visste og skjønte hva hun gjorde da hun godkjente sin medierådgivers forslag til postering? Jo, det er en helt reell mulighet for at Listhaug både er udyktig og bevisst kalkulerende. Fordi hun kan ha vært uvitende og uforstående til hva posteringen innebar da hun la den ut, men hun opptrådte bevisst og kalkulerende da hun lot innlegget bli stående – selv om hun så at mange av de positive reaksjonene kom nettopp fra det høyreekstreme miljøet som Arbeiderpartiet og Støre påpekte at hun oppmuntret med sin postering.

Oppsummert: Når vi ser på innholdet i posteringen til Listhaug og hennes reaksjon på kritikken, samt det faktum at hun avviste å slette innlegget (til hun måtte av copyright-grunner!), er det faktisk helt korrekt av Støre å si, fire dager etter posteringen, at hun opptrådte bevisst og kalkulert, selv om Listhaug også er så politisk udyktig at hun i utgangspunktet ikke forsto hva hun gjorde.

Lars Gule

Gå til innlegget

Religiøs rasisme?

Publisert 2 måneder siden - 681 visninger

En del har reagert på statsminister Erna Solbergs uttrykk «religiøs rasisme» som de mener er galt. Kritikk av religion har intet med rasisme å gjøre, hevdes det. Dessuten er religionskritikk en viktig aktivitet og verdi i vår kultur og sivilisasjon.

På en rekke nettsteder kommer det innlegg som avviser statsminister Erna Solbergs karakteristikk av hetsen mot Sumaya Jirde Ali for kanskje å være «religiøs rasisme». Dette skal visstnok være et problematisk begrep og i strid med viktige verdier – som ytringsfrihet og religionskritikkens rolle i å utvikle vårt samfunnet.

Men hva var det statsministeren sa? Jo, det følgende:

«Solberg mener deler av hetsen som Ali er møtt med, må betraktes som rasisme. Bruken av ordet «hettemåke» om den hijabkledde unge kvinnen er et slikt eksempel, ifølge statsministeren.

– Jeg mener det er rasisme, kanskje også religiøs rasisme. Det er snakk om hets mot muslimer som stikker hodet fram i debatten, sier Solberg.

Det er sjelden statsministeren bruker rasismebegrepet, men i denne sammenhengen mener hun det er fullt ut berettiget.

– Det er viktig å ikke slenge rundt seg med rasismebegrepet. Det synes jeg av og til blir gjort. Men når du bruker kjennetegn ved personer som den enkeltes kulturbakgrunn eller etnisitet så er det et preg av rasisme i det, sier hun.» (Erna Solberg advarer mot rasister i kommentarfeltene).

Statsministerens forståelse av rasisme, slik hun her forklarer – «du bruker kjennetegn ved personer som den enkeltes kulturbakgrunn eller etnisitet så er det et preg av rasisme i det» –, er helt presist. Rasisme er ytringer og/eller handlinger som krenker noens menneskeverd og rettigheter nettopp på bakgrunn av noens (antatte) «rase», etniske og/eller nasjonale opprinnelse.

Etnisitet er et vanskelig begrep, men omfatter både kultur og biologi (fysiologiske kjennetegn). Etnisitet er ikke noe som er enkelt og entydig gitt, men noe som utvikles og fastsettes av individers og gruppers selvforståelse så vel som omgivelsenes oppfatninger av angjeldende person og/eller gruppe.

Det er altså den åpenbare rasismen Ali har blitt utsatt for, med henvisning til hennes etnisitet – som omfatter geografisk og nasjonale opprinnelse, hudfarge og kultur – som er utgangspunkt for statsministerens bemerkninger. I denne sammenhengen er det viktig å huske at religion er en helt sentral del av en kultur. (Jf. mange av «innvandrerskeptikernes» insistering på kristendommen som en sentral del av europeisk kultur – og derfor et element i europeisk etnisitet).

Det er heller ingen som helst tvil om at mange av dem som hetser og trakasserer Ali gjør det med henvisning til nettopp hennes religion (jf. blant annet innlegget til Mumler Gåsegg og kommentarene på Resett). En religion mange av dem som hetser muslimer, mener er både uforanderlig og determinerende for muslimers handlemåter. Dermed blir religionen essensialisert og reifisert. Når en sosial størrelse som en religion er, slik blir gjort determinerende og uforanderlig og samtidig oppfattes som en essensiell del av en kultur og dermed også en etnisitet, har man etablert en etno-religiøs størrelse som ligner på det mange (ikke minst rasister) oppfatter som en rase. Rasialisering av kultur er ikke noe nytt og har vært sentralt i rasismen gjennom noen hundre år. Nei, rasisme har slett ikke bare med biologi å gjøre – og har aldri hatt det. (Jøder er ikke en rase, men ble likevel oppfattet slik av tilsnelatende vitenskapelige rasebiologer – som måtte vektlegge kultur og religion når jøders «rasetilhørighet» skulle bestemmes.)

Med andre ord har Solberg sine ord fullstendig i behold når hun snakker om rasisme og at denne rasismen omfatter vektlegging av religionen islam. Dette er også i god overenstemmelse med den vitenskapelige forståelsen av rasismen som fenomen. Derfor er det en ren løgn når noen (Document.no) påstår at: «Kritikk av islam og tildekning av kvinner er nå å oppfatte som religiøs rasisme, kan mange oppfatte – og knebelen er strammet ytterligere til.»

Derfor er det også uforståelig at flere av dem som er oppøst over statsministerens ikke helt presise, men likevel forståelige utsagn om «religiøs rasisme», er redde for at dette skal fungere som et «forbud» mot religionskritikk ved å delegitimere kritikk av islam. Men når en del  blir oppøste over og redde for ytringsfrihetens framtid fordi Solberg kaller hetsen mot Ali for rasisme og religiøs rasisme, nettopp fordi rasistene selv kobler den rasistiske hetsen til Alis religion, har de redde ikke bare misforstått hva rasisme er. De demonstrerer også mangel på forståelse for hva kritikk er. Det er derimot ikke overraskende at nettsteder som Document.no, HRS og Document.no, som nettopp formidler hat, hets og rasisme, er rasende over statsministerens utsagn.

Kritikk er ikke hat, hets, trakassering, mobbing – og heller ikke rasistiske utsagn. Dette har intet med kritikk å gjøre. Det er som om antisemittisme skulle omskrives til «jødedomskritikk». Kritikk må være basert på kunnskap og saklighet, ikke rasisme, stereotypier og løgn.

For krtitikk er å felle en dom, dvs. gjøre vurderinger basert på normer og verdier, på en grundig, kunnskapsbasert og saklig måte. Det betyr også kunne skjelne mellom sant og falskt, rett og galt. Nei, kritikk er derfor saklig sett ikke bare en negativ dom eller vurdering, selv om en slik bruk av ordet er utbredt i dagligtalen. 

Det er absolutt intet i Solbergs utsagn som anfekter eller vil begrense religionskritikken som aktivitet, som en viktig del av en kritisk og selvkritisk kultur. For det er sant at religionskritikk har vært en viktig del av vestens – og etter hvert det moderne samfunns – sivilisasjonsgrunnlag. Religionskritikken skal vi hegne om som fundamental. Og det er stort behov for religionskritikk – inkludert islamkritikk – i dagens verden. Men den bevisste sammenblandingen av kritikk med rasisme, hets og hat, er å undergrave kritikken - og rasjonell språkbruk. For rasismen er en totalitær ideologi som intet har med intellektuell og sivilisert kritikk å gjøre.

Ikke rart at Resett, Document.no og HRS er forbannet.

Lars Gule

Gå til innlegget

Jødehatets ulike uttrykk

Publisert 5 måneder siden - 594 visninger

Distinksjonen mellom «den klassiske antisemittismen» og «konflikt­antisemittismen» er ikke knivskarp, men må likevel opprettholdes.

Jødehatet er gammelt – som så mye annet hat. Det har antatt nye former og det har fått «nye» begrunnelser. Felles er imidlertid viljen til å diskriminere, trakassere og fysisk ­angripe jøder fordi de er jøder. Det innebærer også at alle jøder blir holdt ansvarlige for det klanderverdige som noen jøder gjør. Det er fullstendig uakseptabelt.

Utbredte holdninger. HL-senterets nye undersøkelse av antisemittiske holdninger i den norske befolkningen (Vårt Land, 6. desember) viser at disse er utbredte. Dessverre er de også langt mer utbredte i den muslimske delen av befolkningen enn hos resten. Hvorfor er det slik?

Mange mener dette skyldes at det antijødiske er «innebygget» i islam på en måte som gjør antisemittismen nærmest uutryddelig blant muslimer. Men dette er ikke riktig. For antijødiske holdninger finnes også i kristendommen. Dette handler således om tolkninger og praksiser – som varierer over tid.

Fra europeisk historie vet vi at fremmedfiendtlighet, sosial uro og behov for syndebukker har vært medvirkende faktorer i oppblomstringen av antisemittisme. Kristendommen har ­bidratt til å legitimere og forsterke­ noen av disse holdningene.

På tilsvarende vis har også ­islam antijødiske elementer som kan framheves ved «behov». Til tider har en del islamske teologer vektlagt disse elementene i religionen for å angripe jøder. Likevel har de antijødiske tolkningene­ og praksisene vært beskjedne i den muslimske verden når vi sammenligner med det kristne Europa, både i middelalderen og i nyere tid.

En særlig faktor i framveksten av den moderne muslimske antisemittismen er å finne i Palestina­konflikten. Denne «konflikt­antisemittismen» har en forståelig emosjonell klangbunn, men er likevel antisemittisk fordi den rammer blindt og retter seg mot alle jøder – og ikke bare de ansvarlige. Denne formen for hat er derfor trolig «grunnere» enn den klassiske antisemittismen, og vil lettere opphøre når konflikten som er dens forutsetning en vakker dag tar slutt (?). Noen garanti finnes imidlertid ikke.

Vekselvirkning. Kanskje noen vil si at denne påstanden er klassisk antisemittisme ved at den gir jødene skylden for jødehat, men i analyser av konflikter mellom grupper er det relevant å vurdere­ aksjon og reaksjon på begge sider­ i konflikten. Denne formen for jødehat blir ikke mer legitim av årsaken, men kan reduseres om Israel endrer politikk. Det er altså mulig å peke på tiltak som kan redusere jødehatet.

Distinksjonen mellom «den klassiske antisemittismen» og «konfliktantisemittismen» er ikke knivskarp. Blant annet fordi de to nærer seg på hverandre og forsterker hverandre.

En slik «kombinasjons-antisemittisme» er lett å se i Hamas’ og Hizbollahs posisjoner. Likevel er det nødvendig å opprettholde distinksjonen mellom disse formene for antisemittisme. Ikke bare av analytiske hensyn, men for å identifisere hensiktsmessige midler i kampen mot alle former for jødehat.

Lovverk. Informasjons- og holdningskampanjer er viktig for å bekjempe antisemittisme, både i Norge og andre deler av verden. Men det er også nødvendig å bruke­ lovverk og retts­vesen. Derfor har politi og påtalemyndighetene i Sverige en viktig oppgave når de skal oppklare og straffe de som i ­desember truet og angrep jøder i Gøteborg og Malmø.

De tre anholdte etter brannbombe-angrepet i Gøteborg 9. desember oppgis å være en syrisk­ statsborger og to statsløse personer – hvilket kan indikere statsløse palestinere. Det er derfor grunn til å tro at dette handler om konfliktantisemittisme. Det er likevel ingen unnskyldning eller formildende omstendighet for et angrep på sakesløse jøder i Sverige. Slike angrep må prinsipielt straffes strengt, uansett hvor frustrert de som står bak måtte være.

(En lengre utgave av teksten ble første gang publisert på religioner.no. Gjengitt med tillatelse.)

Lars Gule

Førsteamanuensis 
ved HiOA

Gå til innlegget

Verdier - av mange slag

Publisert 10 måneder siden - 742 visninger

Valgkampen har begynt og flere politikere har innledet slik at verdier kan bli et sentralt tema fram mot valgdagen. Sylvi Listhaug har meldt at hun vil forsvare kristne verdier. Her skal hun få konkurranse fra Knut Arild Hareide, Linda Hofstad Helleland og Ola Borten Moe.

Det ser også ut til at disse politikerne og en del andre mener at kristne verdier og norske verdier er det samme. For mange handler det om at disse verdiene definitivt er noe annet enn "de andres" verdier, for det er ikke egentlige verdier; i alle fall er det skumle saker. Derfor må de kristne og norske verdiene forsvares.

Hva er verdier?

Men hva er verdier? Hvor kommer de fra? Og ikke minst - hva i all verden er en kristen verdi?

En verdi er ganske enkelt noe som er verdifullt for noen - noe ettertraktelses-verdig, noe man gjerne vil ha. Dermed kan verdier være så mangt, økonomiske for eksempel, eller ideelle.

Et utsagn om virkeligheten - enten det er riktig eller galt - er ikke en verdi. Således er ikke påstanden "Jesus er Guds sønn" en verdi.

Men du skal ikke slå ihjel, du skal ikke lyve, du skal ta vare på naturen er uttrykk for verdistandpunkter, nettopp fordi man finner livet verdifullt, og sannheten og naturen verdifull.

Det finnes mange verdier. Noen er ganske subjektive eller individuelle, andre er det stor grad av enighet om - som at livet er verdifullt og at ærlighet er bra. 

Selv om vi neppe kan tallfeste (alle) verdier, kan de likevel graderes - og prioriteres. For noen verdier er mer grunnleggende enn andre, som livet og menneskeverdet, mens verdien av å se på fotball nok må rangeres - og prioriteres - noe lavere. På mange måter handler politikk nettopp om å prioritere verdier.

Religiøse verdier

Mange verdier finner forankring i religioner - som at det er verdifullt å ta vare på medmennesker: "Du skal elske din neste som deg selv". Andre verdier er langt mer moderne - som at demokratiet er en god - den beste! - styreformen. Atter andre verdier har både religiøs forankring og moderne begrunnelse - som at alle mennesker er likeverdige, altså like verdifulle.

I en del tilfeller kommer religiøst forankrede/begrunnede verdier i strid med moderne verdier: "Du skal lyde din gud mer enn lovene i samfunnet" er ett eksempel. Men det finnes mengder av andre - hvilket spørsmål som abort og eutanasi illustrerer. Det samme gjelder en del fenomener/"gjenstander" som holdes hellige i ulike religioner - altså kan ikke hinduer spise kukjøtt, muslimer og jøder må slakte dyr på måter som strider mot (moderne) dyrevelferd. Og både jøder og muslimer insisterer på at det er verdifullt at deres guttebarn får skåret av forhuden på penis, i strid med den moderne forståelsen av verdien av at barn får bestemme selv over sin egne kropp.

I tilfellet med det verdifulle i at barn bestemmer selv, og ikke foreldrene, ser vi at ulike aktører kan ha ulike interesser, dvs. at verdiene ikke er felles, ikke handler om et entydig gitt gode for alle. I tidligere tider var det opplagt en verdi å ha slaver - slaver var ettertraktelsesverdige. De representerte en økonomisk verdi og et gode. For mange menn har det vært, og er det, slik at det er verdifullt at kvinner underordner seg, det har vært et gode med kvinner som går mannen til hånde. For kvinner er kvinnefrigjøring og likestilling ganske opplagt en verdi, men ikke for alle - det finnes noen som ser det som et gode å lyde sin gud og underordne seg mannen! For andre er det en verdi å tilfredsstille guden ved å opptre - eller kle seg - på bestemte måter, med hijab for eksempel. Og for mange jøder, kristne og muslimer er det verdifullt at homofile ikke finnes - eller straffes - fordi deres legning strider mot deres guds vilje.

Slik kunne vi fortsette - og peke på uhorvelige mengder med verdier, noen felles, noen sammenfallende og noen motstridende på tvers av religioner og kulturer, og noen er ganske individuelle. Vi kan også konstatere at noen verdier har blitt irrelevant med tiden, mens andre har kommet til.

Felles verdier

Det som likevel er interessant er hvor mange hverdagsverdier som er felles for mennesker, i ulike kulturer og på tvers av religion. I stor grad tolkes da også religionene slik at de sentrale verdiene for mennesker flest er temmelig like - og de handler om å ta vare på medmennesker.

De viktigste moderne verdiene handler om menneskeverdet. Det dreier seg om menneskerettigheter, demokrati, velferdsordninger og sosial trygghet, rettsvern og rettssikkerhet, utdanning og muligheter til å realisere seg selv.

Det er ingen ting spesifikt kristent i disse verdiene. Joda, man må gjerne diskutere disse verdienes idehistoriske opphav, men vi finner disse verdiene i alle kulturer og innenfor alle de store religionene i dagens verden. De har da også tvers gjennom sekulære begrunnelser for mange av oss.

Og likevel finnes det selvsagt kulturelementer og religiøse tolkninger som står i fullstendig motstrid med de moderne verdiene - slik vi ser det i religiøs fundamentalisme og fanatisme, innenfor alle religiøse tradisjoner, men hvor islamistisk ekstremisme - i varianten til Den islamske stat - står i en særstilling i all sin groteske brutalitet i avvisningen av andre(s) verdier. 

Men den overveldende mengen av felles verdier, og deres felles sekulære begrunnelsen, innebærer at det er uvitende eller uærlig å forsøke å gjøre moderne fellesverdier, som menneskeverd, menneskerettigheter, likestilling og demokrat, til spesifikt kristne eller norske verdier. For der er de ikke.

Så når en del mennesker bruker egen religion til å stigmatisere andre (for å mangle verdier de mener er viktige - uten at det er klart hvilke de verdier de mener er de viktigste), opptrer de både i strid med de moderne verdiene de hevder å forsvare, og med sentrale elementer i og tolkninger av den kristendommen de påberoper seg. 

Kristne verdier?

Hva er så en kristen verdi? Ikke lett å si egentlig. Det er ikke troen på Jesus, for en tro er ikke en verdi. Men å elske Jesus kan sies å være en spesifikt kristen verdi. Å holde høyt de moralske normer Jesus angivelig skal ha vært talsperson for, er neppe det samme som å forholde seg til spesifikt kristne verdier - fordi disse moralske normene jo i stor grad var jødiske - og forresten deles de fleste av dem med andre religioner. Hvis de da ikke hører med blant de verdiene som har blitt irrelevante i vår tid.

Joda, man kan også kalle de verdiene kristne deler med andre livssyn for kristne, nettopp fordi også  kristne holder seg med disse verdiene. De færreste verdier er eksklusive. Men det er altså forskjell på verdier kristne har, og spesifikt kristne verdier, dvs. verdier som utelukkende kristne har fordi de er kristne. De siste er det ikke så mange av. 

Og menneskeverd, menneskerettigheter og demokrati er nettopp felles, moderne verdier. Som deles av mange, men dessverre ikke alle, hinduer, buddhister, jøder, kristne og muslimer - og humanister. 

Lars Gule

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 3 timer siden / 515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 3 timer siden / 515 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 3 timer siden / 515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 4 timer siden / 515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 4 timer siden / 515 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 4 timer siden / 515 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Kling no, klokka
rundt 5 timer siden / 282 visninger
Frank Håvik kommenterte på
Politiet følger gjeldende retningslinjer
rundt 6 timer siden / 1657 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 6 timer siden / 752 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 6 timer siden / 515 visninger
Håkon Carsten Pedersen kommenterte på
Hva har jeg lært av NRK-streiken?
rundt 6 timer siden / 257 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 6 timer siden / 752 visninger
Les flere