Lars Egeland

Alder: 61
  RSS

Om Lars

Følgere

Vil Norge ratifisere FNs atomvåpenforbud? Eller vil vi stille oss sammen med atommaktene mot flertallet av verdens land? Dette er noen av spørsmålene som Stortingets Utenriks og forsvarskomite arbeider med for tida. 13. februar skal komiteen avgi sin innstilling i saken »utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen».

 I begynnelsen av mars blir saken diskutert i Stortinget.

Bakgrunnen for saken er at et flertall med alle partierunntatt Høyre og Frp stemte for et vedtak der regjeringen ble bedt om å utredekonsekvenser av at Norge slutter seg til atomvåpenforbudet som i 2017 ble vedtatt med massivt flertall av FNs land. Regjeringen skulle også utredekonsekvenser av at man ikke slutter seg til forbudet som trolig vil bli en del av internasjonal folkerett i løpet av året. Spørsmålet nå er om flertallet som sto bak kravet om utredning, også støtter at Norge slutter seg til forbudet.

Regjeringens utredning kom gjemt bort som en del av Statsbudsjettet. Det var flertallet i Utenriks og forsvarskomiteen lite fornøyd med. Derfor kommer det nå som egen sak. I vedtaket som lå til grunn for utredningen står det at «Utredningen bør innhentesynspunkter fra relevante ekspertmiljøer, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner». Etter vår mening har dette skjedd i begrenset grad, derfor ville det være viktig å også ha muligheten til en muntlig høring. Men det har komiteen ikke ønsket. 

Pr nå har framdriften i signering og ratifisering vært raskere for denne traktaten enn tilsvarende var for forbudet mot klasebomber og anti-personellminer. 70 land har signert. Det betyr at de ønsker å gjøre forbudet til en del av nasjonallovgiving. 21 land har ratifisert avtalen – det betyr at de har gjortnødvendige endringer i nasjonale lover. Når 50 land har ratifisert blir det internasjonal folkerett.

I utredningen fra Utenriksdepartementet slås det fast at det ikke er noen motsetninger mellom internasjonale avtaler som Norge har tilsluttet seg, slik som NPT og atomvåpenforbudet. Juridisk sett er det ikke noe til hinder for en tilslutning til atomvåpenforbudet. 

Problemet med å signere avtalen er at det vil provosere viktige NATO-land. De førstestrategiske konseptene til NATO nevnte ikke atomvåpen. Det skyldtes en motstand fra NATO-landet Danmark. Utover på 1950-tallet kom likevel atomvåpen inn i NATOs strategiske konsept. Dagens konsept er i stor grad utformet på1990-tallet. Selv om det strategiske konseptet er adoptert ved enighet mellom landene, er det tradisjon for at medlemsstater har vist ulik grad av vilje til å implementere anbefalinger. Selv om NATOs avskrekkingspolitikk er bygd på breddeltakelse av alle land, har Danmark, Island, Norge og Spania i flere årtier vært i opposisjon til utplassering av amerikanske atomvåpen. Etter NtAs meninger det politisk rom for at Norge kan uttrykke vilje til å ratifisere avtalen, selv som NATO-medlem.

 

For Norge som fredsnasjon vil det være en belasting å være blant et lite mindretall av land som ikke signerer forbudstraktaten. Vi stiller oss på siden av det store flertall av land som ser atomvåpen som en trussel som påføres dem av noen få land. Det kan bl.a. få betydning i det Norge kjemper for en plass i FNs sikkerhetsråd.

               

                                            

                  

Gå til innlegget

I begynnelsen av mars blir saken diskutert i Stortinget.Bakgrunnen for saken er at et flertall med alle partier unntatt Høyre og Frp stemte for et vedtak der regjeringen ble bedt om å utrede konsekvenser av at Norge slutter seg til atomvåpenforbudet som i 2017 ble vedtatt med massivt flertall av FNs land. Regjeringen skulle også utrede konsekvenser av at man ikke slutter seg til forbudet som trolig vil bli en del av internasjonal folkerett i løpet av året. Spørsmålet nå er om flertallet som sto bak kravet om utredning, også støtter at Norge slutter seg til forbudet.Regjeringens utredning kom gjemt bort som en del av Statsbudsjettet. Det var flertallet i Utenriks og forsvarskomiteen lite fornøyd med. Derfor kommer det nå som egen sak. I vedtaket som lå til grunn for utredningen står det at «Utredningen bør innhente synspunkter fra relevante ekspertmiljøer, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner». Etter vår mening har dette skjedd i begrenset grad, derfor ville det være viktig å også ha muligheten til en muntlig høring. Men det har komiteen ikke ønsket. Pr nå har framdriften i signering og ratifisering vært raskere for denne traktaten enn tilsvarende var for forbudet mot klasebomber og anti-personellminer. 70 land har signert. Det betyr at de ønsker å gjøre forbudet til en del av nasjonal lovgiving. 21 land har ratifisert avtalen – det betyr at de har gjort nødvendige endringer i nasjonale lover. Når 50 land har ratifisert blir det internasjonal folkerett.I utredningen fra Utenriksdepartementet slås det fast at det ikke er noen motsetninger mellom internasjonale avtaler som Norge har tilsluttet seg, slik som NPT og atomvåpenforbudet. Juridisk sett er det ikke noe til hinder for en tilslutning til atomvåpenforbudet. Problemet med å signere avtalen er at det vil provosere viktige NATO-land. De første strategiske konseptene til NATO nevnte ikke atomvåpen. Det skyldtes en motstand fra NATO-landet Danmark. Utover på 1950-tallet kom likevel atomvåpen inn i NATOs strategiske konsept. Dagens konsept er i stor grad utformet på 1990-tallet. Selv om det strategiske konseptet er adoptert ved enighet mellom landene, er det tradisjon for at medlemsstater har vist ulik grad av vilje til å implementere anbefalinger. Selv om NATOs avskrekkingspolitikk er bygd på bred deltakelse av alle land, har Danmark, Island, Norge og Spania i flere årtier vært i opposisjon til utplassering av amerikanske atomvåpen. Etter NtAs mening er det politisk rom for at Norge kan uttrykke vilje til å ratifisere avtalen, selv som NATO-medlem. Vil Norge ratifisere FNs atomvåpenforbud? Eller vil vi stille oss sammen med atommaktene mot flertallet av verdens land? Dette er noen av spørsmålene som Stortingets Utenriks og forsvarskomite arbeider med for tida. 13. februar skal komiteen avgi sin innstilling i saken »utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen».

 I begynnelsen av mars blir saken diskutert i Stortinget.

Bakgrunnen for saken er at et flertall med alle partierunntatt Høyre og Frp stemte for et vedtak der regjeringen ble bedt om å utredekonsekvenser av at Norge slutter seg til atomvåpenforbudet som i 2017 ble vedtatt med massivt flertall av FNs land. Regjeringen skulle også utredekonsekvenser av at man ikke slutter seg til forbudet som trolig vil bli en del av internasjonal folkerett i løpet av året. Spørsmålet nå er om flertallet som sto bak kravet om utredning, også støtter at Norge slutter seg til forbudet.

Regjeringens utredning kom gjemt bort som en del av Statsbudsjettet. Det var flertallet i Utenriks og forsvarskomiteen lite fornøyd med. Derfor kommer det nå som egen sak. I vedtaket som lå til grunn for utredningen står det at «Utredningen bør innhentesynspunkter fra relevante ekspertmiljøer, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner». Etter vår mening har dette skjedd i begrenset grad, derfor ville det være viktig å også ha muligheten til en muntlig høring. Men det har komiteen ikke ønsket. 

Pr nå har framdriften i signering og ratifisering vært raskere for denne traktaten enn tilsvarende var for forbudet mot klasebomber og anti-personellminer. 70 land har signert. Det betyr at de ønsker å gjøre forbudet til en del av nasjonallovgiving. 21 land har ratifisert avtalen – det betyr at de har gjortnødvendige endringer i nasjonale lover. Når 50 land har ratifisert blir det internasjonal folkerett.

I utredningen fra Utenriksdepartementet slås det fast at det ikke er noen motsetninger mellom internasjonale avtaler som Norge har tilsluttet seg, slik som NPT og atomvåpenforbudet. Juridisk sett er det ikke noe til hinder for en tilslutning til atomvåpenforbudet. 

Problemet med å signere avtalen er at det vil provosere viktige NATO-land. De førstestrategiske konseptene til NATO nevnte ikke atomvåpen. Det skyldtes en motstand fra NATO-landet Danmark. Utover på 1950-tallet kom likevel atomvåpen inn i NATOs strategiske konsept. Dagens konsept er i stor grad utformet på1990-tallet. Selv om det strategiske konseptet er adoptert ved enighet mellom landene, er det tradisjon for at medlemsstater har vist ulik grad av vilje til å implementere anbefalinger. Selv om NATOs avskrekkingspolitikk er bygd på breddeltakelse av alle land, har Danmark, Island, Norge og Spania i flere årtier vært i opposisjon til utplassering av amerikanske atomvåpen. Etter NtAs meninger det politisk rom for at Norge kan uttrykke vilje til å ratifisere avtalen, selv som NATO-medlem.

 

For Norge som fredsnasjon vil det være en belasting å være blant et lite mindretall av land som ikke signerer forbudstraktaten. Vi stiller oss på siden av det store flertall av land som ser atomvåpen som en trussel som påføres dem av noen få land. Det kan bl.a. få betydning i det Norge kjemper for en plass i FNs sikkerhetsråd.

               

                                            

                  

Gå til innlegget

Atomvåpen: Dommedagsklokka to på tolv

Publisert 8 måneder siden

Aldri har vi vært så nær apokalypsen –dommedag, sier forskerne i Nuclear Scientists som i dag stilte dommedags klokka til to på tolv


Hvert år siden 1947 har medlemmene i Bulletin of Atom Scientists stilt denne klokka som et symbol på hvor langt vier fra en global katastrofe. Det som bestemmer hva klokka stilles på, er faren for atomkatastrofe og klimaendringer. Bare to ganger har klokka blitt stilt til to minutter før midnatt: I 1953 og 2018. Da klokka skulle stilles i dag, sa vitenskapsfolkene at den fortsatt er to på tolv.

Det var vitenskapsmennene fra Manhattan-prosjektet, som sto bak den første amerikanske atombomba, som i 1945 etablerte foreningen Atom Scientists. Avgjørelsen av om klokka stilles fram eller tilbake tas av Bulletins styre og en faggruppe som bl.a. omfatter 15 Nobelprisvinnere. Det leveres selvfølgelig en omfattendebegrunnelse for om vi er kommet fjernere eller nærmere dommedag. 

 

I år legger komiteen vekt på at de to hovedtruslene atomvåpen og klimaendringer, har forverret seg siste år som følge av økt informasjonskrig som har svekket demokratiet i verden.

 

USA har vraket Iran-avtalen og har annonsert at de vil forlate avtalen om ikke å ha mellomdistanseraketter i Europa. Det er alvorlige skritt mot en total demontering av global våpen kontroll. Sjøl om det i 2018 ble slutt på den aggressive ordkrigen mellom USA og Nord-Korea, så gjenstår det å se om tilnærmelsene mellom de to statene vil føre til noen nedrustning og varig avspenning.

Imellomtida fortsetter atommaktene med sine programmer for atomvåpen-modernisering. Det ser også ut til at de militære doktrinene i USA og Russland har utviklet seg slik at man ikke lenger ser bort fra muligheten av bruk av atomvåpen i mindre konflikter. Trump har lansert en ny doktrine der USA skal være beredt til bruk av atomvåpen i en rekke ulike konflikter, inkludert cyber-angrep. Derfor skal vi lage mindre og mer anvendelige atomvåpen, sier Trump.

I sin president-tale til Føderasjonsrådet i Russland 1. mars fortalte Putin om en omfattende modernisering av atomvåpnene, rettferdiggjort som en reaksjon på rakettforsvaret til USA. Trump-administrasjonen har styrket de store opprustingsprosjektene de arvet fra Obama. Opprusting og modernisering skjer også i de  7 landene som overhodet ikke er berørt av nedrustningsavtaler – slik som India og Pakistan.

For å stoppe klimaendringene må klimagassutslippene av CO2 komme ned på null i løpet av dette hundreåret. Utviklingen i verden peker ikke i den retningen. Tvert i mot økte utslippene i 2018 etter noen år med stagnasjon.

Forskerne legger stor vekt på sammenbruddet i det tradisjonelle økosystemet for informasjon, som en sivilisasjon er avhengig av.» I mange forum, spesielt sosiale media, ser vi at nasjonalist-ledere og deres medløpere, lyver skamløstog insisterer på at det er sant. Disse internasjonale forsøkene på å øke polariseringen og konflikter, undergraver tilliten vil valg og demokratiske institusjoner», skriver forskerne som også viser til økte digitale angrep

 

https://thebulletin.org/doomsday-clock/current-time/

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
19 dager siden / 5126 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
27 dager siden / 3082 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
20 dager siden / 2314 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
27 dager siden / 2194 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
17 dager siden / 1764 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
21 dager siden / 1734 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
19 dager siden / 1720 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1664 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere