Lars Dahle

Alder: 7
  RSS

Om Lars

Førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen Daglig leder for Damaris Norge Lausanne Catalyst for Media Engagement
Teolog med kulturanalyse, apologetikk og etikk som spesialfelt
Blogg: www.larsdahle.no

Følgere

Hva ville Luther publisert?

Publisert 2 måneder siden - 385 visninger

Reformasjonen og boktrykkerkunsten var uløselig knyttet sammen, noe som gir grunn til refleksjon i dette jubileumsåret.

Uten boktrykkerkunsten – ingen reformasjon! Spissformulert, men sant, ifølge både kirkehistorikere, idéhistorikere og mediehistorikere.  

Martin Luther er omtalt som den første ledende «publisher» som virket i opposisjon til den katolske kirken. Det var reformasjonshistorikeren Thomas Kaufmann som uttrykte seg slik, da han ble utnevnt til æresdoktor på Menighetsfakultetet i Oslo i januar i år.

Aller viktigst var nok Luthers banebrytende oversettelse av Bibelen til tysk. Slik ble Bibelen tilgjengelig for folk flest, noe som var nært knyttet til Luthers vektlegging av «det allmenne prestedømmet». Gjennom Skriften alene lærer vi om troen aleneKristus alene. Ved troen på Kristus, har alle kristne lik adgang til nåden alene. Alle Kristus-troende skal også utrustes til likeverdige kall, – til å leve til Guds ære alene og til tjeneste for vår neste.

Varemerket Luther
Sentrale bøker, hefter og traktater med Martin Luther som forfatter ble publisert på rekke og rad i Wittenberg – og i stadig nye opplag. Reformasjons- og mediehistorikeren Andrew Pettegree beskriver dette dynamiske og innflytelsesrike forfatterskapet som «varemerket Luther» – eller Brand Luther for å bruke det engelske uttrykket som også er tittelen på Pettegrees fascinerende bok.

Fra et mediehistorisk perspektiv kan vi si at Luthers gjenoppdagelse av evangeliet fikk en svært stor utbredelse takket være hans bevisste bruk av boktrykkerkunsten. Andrew Pettegree understreker at det her var et samspill mellom en rekke faktorer som bidra til det store gjennombruddet for reformasjon. For det første skapte Luther en ny teologisk sjanger, – som var lettfattelig, engasjerende og kort. For det andre skrev Luther på tysk, med en mye bredere lesekrets som målgruppe enn det som var vanlig. For det tredje engasjerte Luther seg personlig i etableringen, driften og videreutviklingen av trykkerier i Wittenberg. For det fjerde var presentasjonsspråket i trykksakene viktig for Luther, med nyskapende layout preget av kreativ billedbruk.

Dermed bidro Luthers omfattende publiseringsvirksomhet på denne måten direkte og indirekte til en betydelig raskere vekst i og spredning av både trykkerier og trykksaker. Selv om trykkekunsten var etablert seksti år tidligere gjennom Gutenbergs oppfinnelse, hadde det nemlig vist seg å være vanskelig å etablere lønnsomme trykkerier med tilstrekkelig etterspørsel. Reformatoren Martin Luther fikk dermed en sentral mediehistorisk rolle.

Offensiv kommunikasjonsstrategi
Luthers bevisste og kreative bruk av boktrykkerkunsten var i realiteten en sentral og integrert del av en offensiv og bred kommunikasjonsstrategi, for å bruke en aktuell terminologi fra vår egen medietid.

Brand Luther kom ut i 2015. Ti år tidligere publiserte samme forfatter en analyse av reformasjonens kommunikasjonstenkning (Reformation and the Culture of Persuasion). Pettegree understreker her at det var et vesentlig samspill mellom reformatorenes aktive bruk av det trykte ord og deres like offensive bruk av andre, mer tradisjonelle former og kanaler for kommunikasjon. Dette samspillet bidro vesentlig til reformasjonens raske utbredelse og brede mottakelse.

Reformatorenes muntlige forkynnelse spilte en avgjørende rolle, noe som ikke minst var tilfelle med Luther som innflytelsesrik predikant i en årrekke i Wittenberg. Videre sto de mange sangene og salmene som ble forfattet av Luther og de andre reformatorene sentralt i identitetsbyggingen i den nye bevegelsen. En rekke av disse salmene har hatt en bred virkningshistorie helt frem til vår tid. Mange skuespill ble også skrevet for å fortelle om og fremme reformasjonens og reformatorenes sak. Den allsidige bruken av billedkunst i reformasjonen må også nevnes, enten kunstnernes intensjon var meditasjon, forkynnelse, historiefortelling eller polemikk.

Direkte og indirekte støttet altså disse ulike kommunikasjonsformene opp om spredningen av det trykte ord, både når det gjaldt bøker, hefter og pamfletter. Sistnevnte kategori – pamflettene – spilte for øvrig en sentral rolle i reformasjonen, ikke minst for Luther og hans medarbeidere.

Den første medierevolusjonen
Luther utnyttet altså boktrykkerkunsten til fulle i sitt virke. Hans offensive holdning til denne første store medierevolusjonen bør utfordre kirke, misjon og enkeltkristne i vår mediesituasjon, 500 år senere.

Det er samtidig mye inspirasjon å hente hos andre forgjengere i den reformatoriske tradisjonen. Spredningen av Bibelen i stadig nye oversettelser, samt utbredelsen av teologisk og oppbyggelig litteratur, taler for seg selv. I norsk sammenheng går det en tydelig linje fra Luthers offensive bruk av boktrykkerkunsten – via Hans Nielsen Hauges omfattende forfatterskap – til fremveksten av de mange «leserne» i indremisjonsbevegelsen. Tilsvarende fokus på det trykte ord ser vi også hos den kjente svenske vekkelseslederen Carl Olof Rosenius, som i en årrekke ga ut bladet Pietisten i et større opplag enn den populære dagsavisen Aftonbladet.

Den andre medierevolusjonen
Det trykte ord har fortsatt å spille en sentral rolle i formidling av kristen tro frem til vår egen tid, med et mangfold av forfattere, forlag, bøker, blad og lesere. Men hva så med den andre store medierevolusjonen fra slutten av 1800-tallet og fremover, der telegraf, telefon og fotografi gradvis banet vei for radio, film og fjernsyn?

I Luthers ånd, har en allsidig bruk av disse mediene stått sentralt i den globale evangelikale misjonsbevegelse, som da også er preget av arven fra reformasjonen. Her finner vi markante radiomisjonsaktører som «Stemmen fra Andes» fra 1931 (tidligere HCJB, nå Reach Beyond) og Trans World Radio (TWR) fra 1952, med nasjonale partnere verden over. I norsk sammenheng var IBRA Media og Norea Mediemisjon (tidligere Norea Radio) pionerer fra 1950-tallet av. Til dette globale bildet hører også SAT-7, som siden 1996 har vært en sentral evangelisk tv-organisasjon i Midtøsten med en rekke samarbeidspartnere også i Norge.

I norsk sammenheng vokste kristen lokalradio og lokalfjernsyn frem fra ca. 1980. Fortsatt lever et betydelig mangfold av kristne lokalradioer. Med utgangspunkt i strategisk samarbeid mellom flere lokalradioer, ble Radio 3,16 lansert i april i år som en ny, kristen, riksdekkende og reklamefinansiert radiokanal som vil dekke ca. 70 % av landets befolkning. Den evangeliske entreprenørskapsarven innenfor mediefeltet har også vist seg i betydelige TV-satsinger, ikke minst representert ved TV Inters produksjoner med TV-pastor Egil Svartdal for TV2.

Den tredje medierevolusjonen
Mediesituasjonen har som kjent endret seg radikalt de siste to tiårene både på sendersiden og mottakersiden. Dette er primært en følge av innføringen av digital teknologi. Via denne tredje medierevolusjonen har vi fått uante muligheter til formidling av Skriftens budskap som helhet, med nådens evangelium i sentrum. Med internett- og mobilteknologi som plattformer, og med sosiale medier som Facebook, Youtube, Twitter og Instagram som verktøy, er det åpnet for en radikal demokratisering av mediene. Enhver mediebruker er her også en potensiell medieprodusent. Dette betyr at enhver menighet, enhver kristen organisasjon og enhver kristen kan bli medieaktør, med aktiv og kreativ bruk av hjemmesider, podkasting og sosiale medier. Her kan Reasonable Faith – med den ledende evangelikale apologeten Bill Craig – tjene som illustrerende og inspirerende globalt eksempel.

I denne radikalt nye mediesituasjonen trenger vi inspirasjonen fra Luther både som evangelisk reformator og som offensiv «publisher». For det første har også vi behov for å fokusere på det bibelske evangeliet om Kristus alene. For det andre trenger vi å mobilisere hele «det allmenne prestedømmet» som Kristus-vitner i vår nye mediehverdag. For det tredje må vi sammen lære oss å utnytte de mange nye og kreative mulighetene som den tredje medierevolusjonen gir oss. Tenk om reformasjonsjubileet kunne inspirere oss til frimodig, allsidig og kreativ medieengasjement i Luthers ånd!

 

(Artikkelen ble først publisert i magasinet Fast Grunn 3/2017.)

Lars Dahle, førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og daglig leder for Damaris Norge

Gå til innlegget

Hvorfor apologetikk?

Publisert 5 måneder siden - 1633 visninger

Det er i dag et voksende behov for en bibelsk fundert, samtidsrelatert og livsnær kristen apologetikk. Sekulære selvfølgeligheter må utfordres, livssynsmangfoldet må møtes og arenaer for ærlig samtale må skapes.

Sommerens etablering av Veritas Forlag, med Grill en kristen - Svar på 20 vanskelige spørsmål som første utgivelse, har fått oppmerksomhet i VLs spalter. Kommentaren fra Håvard Nyhus (19. juli) var dessverre preget av betydelig uklarhet om den kristne apologetikkens hensikt og muligheter, noe som er påvist i klargjørende innlegg fra Ingvild Hellenes (22. juli) og Tom Arne Møllerbråten (26. juli).

På vegne av NKSS (Laget), Bibelskolen i Grimstad og NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, som sammen står bak både den årlige Veritaskonferansen og det nye Veritas Forlag, er det også behov for å utdype hvorfor det i dag er et voksende behov for en bibelsk fundert, samtidsrelatert og livsnær apologetikk.

For det første vokser unge i kristne miljøer opp med en dyp spenning mellom overlevert tro i familie og forsamling og sekulære påstander i medier og utdanning. Det skapes en kognitiv dissonans mellom Bibelens sannhetspåstander og samtidens sekulære selvfølgeligheter. Derfor spør mange unge kristne naturlig nok etter troverdige og slitesterke svar for sin egen personlige del, samtidig som de gir uttrykk for at de trenger å utrustes som Kristus-vitner og medvandrere.

For det andre skaper også det økende livssynsmangfoldet et voksende behov for en sunn kristen apologetikk, enten møtet med «den andre» skjer gjennom KRLE-faget, i skolen og nabolaget, i mediene eller på reising. Slike møter skaper nemlig ikke bare et behov for å kunne leve respektfullt sammen på tvers av dype livssynsforskjeller, men også for holdbare og relevante svar på sentrale spørsmål som «Hvorfor akkurat Jesus?».

For det tredje skaper dagens økende teologiske pluralisme også et behov for å gi «vanlige kristne» i alle aldre frimodighet til å kunne stille kritiske spørsmål til kristne ledere, pedagoger og forkynnere. Vi som er i slike roller trenger alle å utfordres jevnlig, ikke minst når det gjelder sannhet, troverdighet og relevans som sentrale apologetiske anliggender. Francis Schaeffers klassiske oppfordring fra den første Lausannekongressen i 1974 om å gi «ærlige svar på ærlige spørsmål» er fortsatt like aktuell.

Den kjente britiske teologen Alister McGrath beskriver kristen apologetikk som noe som bør utvikles på to plan samtidig, nemlig både som faglig virksomhet (science) og som hverdagspraksis (art). Dette har vi tatt på alvor gjennom en årrekke på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, både gjennom studiet kommunikasjon og livssyn, gjennom egne forskningsbidrag og utgivelse av det nordiske tidsskriftet Theofilos, samt gjennom utvikling av relevante nettressurser gjennom Damaris Norge.

Denne strategiske satsingen føyer seg inn i et større bilde både nasjonalt og globalt, nemlig en ny renessanse for kristen apologetikk i et livssynsåpent samfunn. Hvordan vil Vårt Land speile denne trenden og disse impulsene?

 

Lars Dahle
(Førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og daglig leder for Damaris Norge)

 

Gå til innlegget

Journalistikk som betyr noe

Publisert over 3 år siden - 643 visninger

Hva slags journalister trenger vi fremover? Hvordan utforme en journalistutdanning for fremtidens digitale informasjonssamfunn? Hvilken rolle bør en verdibasert utdanning som NLA Mediehøgskolen Gimlekollen spille?

Med overskriften «Sliter med studentsvikt og røde tall» setter Vårt Land i et nyhetsoppslag 27/8 fokus på journalistutdanningen på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. De røde tall skyldes åtte år med statlig underfinansiering etter et urimelig budsjettkutt i 2006. Dette ble først rettet opp i revidert statsbudsjett i juni 2014, med tilbakeføring av to millioner i årlig økt grunnfinansiering. Men den aktuelle svikten i søkertall til journalistutdanningen er derimot noe helt nytt for oss.

Hele mediebransjen gjennomgår for tiden en dramatisk endringsprosess. Overgangen til digitale plattformer, prosesser og produkter står her helt sentralt. Vårt Lands oppslag kunne gi inntrykk av at digital kompetanse ikke står sentralt i vår journalistikkutdanning. Dette medfører selvsagt ikke riktighet. Vi var den første journalistutdanningen som fikk egen linje med spesialisering i nettjournalistikk, uten å kaste den tradisjonelle papiravisjournalistikken helt over bord. Uavhengig av linjevalg, får studentene en bred og relevant kompetanse i digitale teknologier og verktøy, samt i bruken av sosiale medier. Derimot kan det godt være at vi ikke kommuniserer dette faktum godt nok i møte med aktuelle søkere. Her har vi i tilfelle en jobb å gjøre fremover.

Men den nødvendige digitale kompetansen kan ikke erstatte sunn journalistisk tenkning og relevant innholdskompetanse. Her vil ulike journalistutdanninger utfylle hverandre. Som verdibasert utdanning vektlegger vi presseetikk, livssynskompetanse og global forståelse. Sistnevnte satsingsområde kommer særlig til uttrykk i vår nye mastergrad i global journalistikk, akkreditert i forrige uke av NOKUT. Samtidig tilbyr vi dette semesteret fordypningsemner på det nye tredje året i så varierte temaer som økonomijournalistikk, sportsjournalistikk og gravende journalistikk.

Vi formulerte nylig «Journalistikk som betyr noe» som motto for vår journalistutdanning. Journalistisk kompetanse er nemlig høyst vesentlig også i møte med fremtidens digitale samfunn. På tross av nedgangen i antall tradisjonelle arbeidsplasser i bransjen, er det egentlig et økende behov for journalistisk kompetanse. Vi trenger uavhengige portvakter som kan gi oss troverdig informasjon. Journalister trengs som ordstyrere i den offentlige debatten, samt som kritiske granskere av maktens strukturer og forvaltere. Men det er ikke sikkert at de tradisjonelle redaksjonene har monopol på profesjonell journalistisk formidling fremover. Vi må også gjøre våre journaliststudenter i stand til å skape sine egne arbeidsplasser. Entreprenørskap og innovasjon vil derfor være sentrale komponenter i vår journalistutdanning fremover.

Publisert i Vårt Land 29/8-14.

Gå til innlegget

En prest og en plage - en studieguide til filmen

Publisert over 3 år siden - 486 visninger

Hva er konsekvensene for de som ytrer seg på tvers av og i strid med de etablerte sannheter? En studieguide om Fridtjof Kjærengs aktuelle dokumentarfilm om Børre Knudsen (1937-2014) - for debatt, samtale og personlig refleksjon.

Denne studieguiden ble opprinnelig publisert i Kulturvinduet i mars 2014 i forbindelse med premieren på dokumentarfilmen En prest og en plage. NRK sender nå filmen tirsdag 19. august og gjør den samtidig tilgjengelig på nrk.no fremover. På tross av sin sjanger, skulle derfor denne studieguiden ha aktualitet også for Verdidebatt.

----------------------

Sammendrag

"En prest og en plage er en film om å sloss for det man tror på, uten å tenke på konsekvensene. Presten Børre Knudsen er Norges mest kjente abortmotstander og en av de største opprørerne i nyere norsk historie. Han ble en av Norges mest forhatte menn. Hva er konsekvensene for de som ytrer seg på tvers av og i strid med de etablerte sannheter?" (filmweb.no)

I dokumentarfilmen En prest og en plage får vi et intenst nærbilde av ekteparet Børre og Ragnhild Knudsen. Fortellingen veksler mellom fortid og nåtid, med arkivfilm fra den kompromissløse abortmotstanderens utrettelige kamp i fortid sammen med ærlige skildringer av den eldre prestens krevende møter med Parkinson og tvilstanker i nåtid.

Filmen gir oss nærbilder av ekteparets kamp med å forsone seg med fortiden og den smerten abortkampen har påført dem og barna. Samtidig får vi også møte de to ektefellene i tilfredshet og takknemlighet ute i den storslåtte nordnorske naturen.

Skildringene av fortidens abortkamp gir oss en rekke dramatiske øyeblikk fra Børre Knudsens mange symbolske protesthandlinger, i møte med helsevesen, motstandere, rettsvesen og kirkelige myndigheter. Et gjennomgående tema i disse scenene er ytringsfrihetens kår i det norske samfunn.

Denne filmen presenterer et nærgående, intenst og vart dokumentarportrett av ekteparet Knudsen, filmet og produsert med respekt og empati.

 

Bakgrunn

Filmens tittel er hentet fra Niels Chr. Geelmuydens kjente biografi om Børre Knudsen fra 1988, uten at filmen ellers er preget av denne biografien. I over ett år har regissør Fridtjof Kjæreng fulgt ekteparet på deres hjemmebane i Balsfjord i Troms. Gjennom møtet med ekteparets dagligliv og samtaler føres vi tilbake til fortiden og deres kamp for kristne verdier.

Presten Børre Knudsens mange symbolaksjoner mot abortloven vakte særdeles mye debatt. Knudsen var derfor meget kontroversiell som debattant, både i den generelle samfunnsdebatten og i mange kirkelige kretser. Som en følge av sine protesthandlinger, ble han avsatt som prest ved dom og måtte forlate hus og hjem.

Børre Knudsen er fortsatt både aktuell og kontroversiell. Dette ble tydelig på flere måter i forbindelse med lanseringen av denne filmen. Bilder fra filmen ble avvist av Facebook, selv om filmprosjektet er støttet av Fritt Ord, Norsk Filminstitutt og NRK. Når denne filmen ble presentert på Dagsrevyen, kom det reaksjoner på Twitter på hvorfor han hadde fått sendetid.

Knudsens abortkamp kan forståes som et uttrykk for en kraftfull profetisk tradisjon, slik som vi møter denne tradisjonen hos de gammeltestamentlige profetene. Det er verdt å merke seg at flere av disse profetene også brukte sterke symbolhandlinger i sin formidling. Spørsmålet er imidlertid om disse historiske forbildene legitimerer og oppfordrer til slik symbolbruk i dag.

Børre Knudsen er også kjent som salmedikter, Petter Dass-ekspert og oppbyggelsesforfatter, med en forholdsvis omfattende produksjon.

 

Spørsmål til refleksjon og samtale

1. Hva er din umiddelbare respons til denne filmen?

2. Hva synes du om filmens portrett av Børre og Ragnhild Knudsen som enkeltpersoner og ektepar?

3. Hvordan vurderer du filmen rent filmatisk som dokumentarfilm, særlig når det gjelder stemning, miljøskildring og fortellingsmåter?

4. «I anledning Grunnlovsjubileet ønsker En prest og en plage å vekke debatt om ytringsfrihetens kår i Norge» (filmweb.no) Hvilke tankevekkende illustrasjoner finner vi i filmen om ytringsfrihetens aktuelle vilkår i Norge? Hvordan utfordrer dette oss?

5. «Nærmere Ibsens Brand har vi ikkje vore i nyare norsk historie», skriver Alf Kjetil Walgermo i Vårt Land. Presten i Henrik Ibsens stykke Brand (1866) er kompromissløs i sine høye idealer om at Gud krever alt fra ham selv og hans omgivelser. Idealisten Brand følger det han mener er Guds kall, noe som går ut over alle andre i familien. I hvilken grad er du enig i at Børre Knudsen kan minne om denne karakteren?

6. Drøft følgende utsagn: «Mange i dag innen kirkelige miljø bærer på en dobbel skam av en selv ikke vågde å stå opp for det en trodde på, samtidig som en også fortsatt er skamfull over de dramatiske virkemidlene Børre Knudsen brukte.” (Alf Kjetil Walgermo i intervju med NRK).

(Opprinnelig publisert i Kulturvinduet, Damaris Norge)

 

Gå til innlegget

Gud er tilbake

Publisert nesten 4 år siden - 2259 visninger

NRK2-serien «Gud og vitskapen» vekker engasjement. Men hvilken forskjell gjør egentlig serien – sett fra et kristent livssynsperspektiv?

Les også mitt forrige innlegg om NRK-serien «Gud og vitenskapen».

Svaret på spørsmålet om hvilken forskjell serien gjør fra et kristent perspektiv er kort og godt: «Gud er tilbake». I norsk sammenheng er det særlig tidligere statsråd Erik Solheim som er blitt kjent for denne formuleringen. Han kom også med en tankevekkende observasjon: «I nær sagt alle landene hvor jeg er involvert, står tro helt sentralt. Vi har vanskelig å forstå det i Norge, fordi vi er et av de mest sekulære samfunnene i verden.» Solheim har trolig rett, noe som betyr at også vår vurdering av den aktuelle TV-serien lett vil farges av et sekulært perspektiv.
Formuleringen «Gud er tilbake» ble også brukt i en internasjonalt kjent boktittel av to Economist-redaktører: «God is back: How the global rise of faith is changing the world».

Først ute. Men det var Time Magazine som trolig var først på banen. Forsiden «Is God Dead?» (1966), ble fulgt av «Is God Coming Back to Life?» (1969) og «Modernizing the Case for God» (1980). Sistnevnte forside refererer til «en stille revolusjon innenfor filosofien – Gud er tilbake». Dermed er vi tilbake til den aktuelle TV-seriens sentrale tema: I lys av normalvitenskapens teorier og funn innenfor kosmologi, evolusjon og hjerneforskning, er Gud blitt overflødig? Min påstand er at serien illustrerer det motsatte: «Gud er tilbake» – både i form av spørsmål, argument og perspektiv.

Serien synliggjør at spørsmålet om Gud igjen er satt på dagsordenen innenfor naturvitenskap og filosofi, enten dette skjer ut fra et teistisk, agnostisk eller ateistisk ståsted. Kan universet og dets orden ha oppstått fra ingenting – eller tyder alt dette på en skaper? Kan livets utvikling best forklares som en blind og naturalistisk prosess – eller peker også dette på en skaper? Bør menneskets bevissthet beskrives både som rasjonell, estetisk, moralsk og religiøs – og hva betyr dette for spørsmålet om en skaper?

Gudsargumenter. Videre synliggjør serien at argumentene for Guds eksistens har fått en renessanse, særlig innenfor anglo-amerikansk filosofi og religionsfilosofi. Selv om de tradisjonelle gudsbevisene har avgått med døden, er de blitt avløst av en rekke velformulerte gudsargumenter.

I lys av TV-seriens tematikk, er det særlig aktuelt å nevne de kosmologiske, teleologiske og moralske gudsargumentene. Dersom slike velformulerte argumenter for Gud skulle vise seg å være velbegrunnede, ville det i tilfelle ha en rekke konsekvenser. Ikke bare for ikke-teologiske fag, men også for det normative utgangspunktet for teologisk arbeid.

Best grunnlag. Til slutt synliggjør serien at Gud som perspektiv er ett av flere legitime perspektiver innenfor naturvitenskapen. Det viktigste spørsmålet er ikke om naturvitenskapen peker i retning av en skaper eller ikke, men hvilket livssyn som danner best grunnlag og motivasjon for vitenskapelig og faglig arbeid. Dersom en personlig Gud finnes og mennesket er skapt i Guds bilde, gir det mening å utforske naturens lovmessigheter og mysterier som Guds skapte univers. Legitimiteten i Guds-perspektivet kan også utvides til andre ulike fagfelt og profesjoner, noe som åpner for en rekke meningsfylte scenarier.

For sikkerhets skyld, dersom noen skulle være i tvil. Jeg har her brukt uttrykket «Gud er tilbake» i sosiologisk perspektiv, altså i forhold til hva som blir regnet som fornuftig og rimelig innenfor storsamfunnets arenaer. Som kristen fagperson mener jeg det er faglig dekning for å utfordre dominerende sekulære perspektiver  med Gud som spørsmål, argument og perspektiv.

Engasjere. Jeg håper det er mange som lar seg engasjere av disse viktige spørsmålene. I kveld sendes tredje og siste episode av «Gud og vitskapen», med menneskets bevissthet som tema. Serien ligger selvsagt tilgjengelig på nrk.no i lengre tid. Ressurssiden snakkomgud.no danner et godt grunnlag for refleksjon, samtale og debatt.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 20. JANUAR 2014

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 298 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7257 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8272 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 56 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 183 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
16 minutter siden / 183 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7257 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 429 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 429 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 429 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 429 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 429 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7257 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1009 visninger
Les flere