Lars Dahle

Alder: 8
  RSS

Om Lars

Førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen Daglig leder for Damaris Norge Lausanne Catalyst for Media Engagement
Teolog med kulturanalyse, apologetikk og etikk som spesialfelt
Blogg: www.larsdahle.no

Følgere

Den nye Paulus-filmen: Fra forfølger til forfulgt

Publisert 5 dager siden - 122 visninger

Bibelbølgen fra Hollywood gir oss et mangfold filmer med kristen tematikk. Til påske hadde "Paul – Apostle of Christ" kinopremiere i USA, og filmen kommer nå til flere norske kinoer.

Faktisk er dette første gang at Hollywood har produsert en spillefilm om apostelen Paulus. Filmen har imidlertid ikke vært en stor suksess hos det amerikanske kinopublikummet, og den har også fått blandet mottakelse blant kritikerne. Noen kritiserer filmfortellingen for å være tidvis overtydelig og spekket med bibelreferanser.

Allikevel er filmen verd vår oppmerksomhet, særlig av to grunner. For det første velger filmskaperne å ha forfølgelse som bærende perspektiv i historien om Paulus. For det andre løftes Lukas sin hensikt med Apostelgjerningene frem som et vesentlig tema. Begge deler er engasjerende skildret, de er sentrale rent historisk og er samtidig meget dagsaktuelle.

Filmens handling er lagt til Roma år 67. Vi møter Paulus (James Faulkner) helt mot slutten av livet, dypt preget av situasjonen som Neros dødsdømte fange. Med fare for sitt eget liv, oppsøker evangelisten og legen Lukas (Jim Caviezel) apostelen i fengselet, for å skrive ned fortellingen om Paulus’ liv. Den tredje hovedpersonen i filmen er fengselets romerske kommandant Mauritius (Olivier Martinez). I sitt forhold til den merkelige fangen pendler han mellom hardbarka pliktfølelse og personlig rettferdighetssans. Samtidig preges Mauritius av datterens alvorlige sykdom, noe som både fører til dyp fortvilelse og til at spørsmål vekkes i møte med de romerske gudene.

Kristenforfølgelse er altså det bærende perspektivet i filmen. Vi ser dette på flere nivåer. Den forfulgte apostelen sitter alene i fengselscellen og opplever flashbacks til tiden før sin omvendelse. Perioden som kristenforfølger blir her skildret som å være Paulus sin torn i kjødet, noe som altså plager ham dypt. Til slutt finner apostelen fred i ordene som vi kjenner fra Rom. 6,23: «Der synden var stor, der ble nåden enda større.» Dette bibelordet finner vi også på filmplakatene.

Men kristenforfølgelse preger også filmens bredere handling. Vi møter en sterk skildring av Neros grusomme forfølgelse av de kristne i Roma, selv om dette rent filmatisk er beskrevet med antydningens kunst. Menigheten i Roma – som i filmen er ledet av Akvilas og Priskilla – står overfor et krevende dilemma. Skal de flykte og redde livet eller skal de bli igjen og redde liv? Her møter vi det som kanskje er filmens sterkeste budskap, nemlig kallet til å velge kjærlighetens oppofrende vei på tross av alle personlige omkostninger.

Filmen er dermed en sterk illustrasjon på Jesu ord til disiplene i Matteus 5,44: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.» Med tanke på alle kristne verden over som i dag lider for sin tros skyld, er filmen utvilsomt dagsaktuell. Filmen er da også tilegnet den lidende kirke.

De forfulgte kristne i de første menighetene trengte oppmuntring, veiledning og et fast fundament for sin tro. Dermed er vi over på det andre sentrale temaet i filmen: Hvorfor skrev Lukas egentlig Apostelgjerningene? I forordet til sitt dobbeltverk sier forfatteren at hensikten er at Teofilos – som har kommet til tro på Jesus – skal kunne «vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i» (Luk. 1,4). Lukas lar denne intensjonen få et tredelt uttrykk. Han vil fortelle en troverdig historie om Jesus og apostlene, fremheve at evangeliet om Jesus er et troverdig budskap, samt bekrefte lesernes tro på Jesus som troverdig og legitim.

Denne tredelte hensikten kommer tydelig frem i den ferske Paulus-filmen. Vi møter en troverdig gjenfortelling av hvordan kristenforfølgeren Paulus ble radikalt forandret gjennom møtet med Kristus på veien til Damaskus. Videre vektlegger filmen at det kristne budskapet om Jesus er sant, i dyp kontrast til samtidens romerske gudelære og keiserkultus. Vi møter også en sterk understreking av det legitime i å tro på Jesus som Frelser og Herre, også for kristne romere som ble møtt med falske anklager om statsfiendtlig virksomhet.

Filmskapere har selvsagt kunstnerisk frihet til å velge fokus, vinkling og materiale, også i bibelfilmer. I denne filmen har dette tidvis gått ut over hva som er historisk sannsynlig, selv om kildematerialet om slutten av Paulus sitt liv er høyst begrenset. De fleste bibelforskere vil nemlig fremheve at det ikke er sannsynlig at Akvilas og Priskilla var i Roma år 67, heller ikke at Lukas skrev Apostelgjerningene i Roma akkurat på dette tidspunktet. Derimot er det historisk riktig at det kun var Lukas som var til stede hos Paulus i fengselet.

Filmens to hovedtemaer er utvilsomt aktuelle også for oss. Det tydelige fokuset på kristenforfølgelse utfordrer oss til å rette oppmerksomheten på den lidende kirke verden over. Samtidig er Lukas sin apologetiske intensjon med Apostelgjerningene alltid dagsaktuell, uavhengig av trosfriheten i et samfunn. Hver enkelt av oss trenger stadig å bli minnet om at den kristne troen er pålitelig!


Lars Dahle
Førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og daglig leder for Damaris Norge

(Artikkelen er publisert på Snakkomtro.)

Gå til innlegget

Hvem var egentlig Maria Magdalena?

Publisert rundt 2 måneder siden - 497 visninger

Hun var sentral i Dan Browns alternative historiefortelling i bestselgeren Da Vinci koden. Hun dukket opp i nyhetsbildet for noen år siden som «Jesu kone» på et gammelt koptisk dokument som så viste seg å være en forfalskning. Nå er hun igjen aktuell som hovedperson i filmen Den sanne historien om Maria Magdalena. Men hvem var hun egentlig?

 

Maria Magdalena har vært myteomspunnet i århundrer, både i kirkelig og allmenn kultur. I moderne populærkultur er hun en sentral person i en rekke kjente fortellinger, med forskjellig fremtoning og livshistorie. Foruten Da Vinci koden, kan også Jesus Christ Superstar og The Last Temptation of Christ nevnes.

Dan Brown bygget sin alternative historiefortelling i Da Vinci koden på det gnostiske Filip-evangeliet. Dette skriftet er skrevet flere hundre år etter Jesu død. Men evangeliene i Det nye testamente er de tidligste kildene, forfattet mellom 30 og 50 år etter Jesus død, mens øyenvitner ennå levde. Evangeliene er helt enkelt de beste historiske kildene om Jesus og hans etterfølgere. Derfor blir det viktigste spørsmålet: Hva vet vi egentlig om Maria Magdalena ut fra de fire evangeliene?

Maria
Maria Magdalena nevnes første gang i Luk 8,2. Navnet Maria var det mest populære kvinnenavnet på Jesus tid, noe som også reflekteres i evangeliene. En stor prosent av kvinnene bærer navnet til den berømte kvinnelige skikkelsen i Det gamle testamentet, Mirjam, Moses søster. Derfor må disse også skilles fra hverandre med forklarende tilnavn.

Dette er en interessant detalj. Dersom evangeliene ble skrevet langt unna hendelsene og lenge etterpå: Hvorfor finne opp så mange like kvinnenavn i fortellingen? Og hvordan kunne de klare gjette riktig på hvilke navn som var mest populære i Israel på akkurat denne tiden?

Fra Magdala
Maria ble gitt tilnavnet «Magdalena». Det betyr at hun kom fra byen Magdala som lå ca. 5 km nord for Tiberias langs Genesaretsjøen i Galilea. Andre antikke kilder gir oss et levende bilde av denne byen. Navnet Magdala betyr «tårn» eller «noe stort». Det greske navnet på byen, Tarikea, betyr «fiskesalting»; med andre ord drev en med å salte fisk i byen. Ifølge den jødiske antikke historikeren Josefus hadde Magdala 40.000 innbyggere, samt en fiskeflåte på 230 båter. Videre forteller den jødiske skriftsamlingen Talmud at alle duene som ble ofret i Jerusalems tempel kom fra Magdala. Det var nemlig 300 forretninger i byen som handlet med duer! Dette var altså byen som Maria Magdalena vokste opp i.

Fulgte Jesus
Det kan virke som Maria Magdalena hadde tilgang til noen midler fra familien, som kanskje drev med fiskeri- og / eller due-relaterte forretninger. Vi finner nemlig i Luk. 8,3 en interessant opplysning om Maria og de andre kvinnene som fulgte Jesus, nemlig at «med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv». Videre skriver Lukas at disse kvinnene hadde hørt Jesus forkynne «det gode budskapet om Guds rike» (8,1). Det at kvinner støttet lærere økonomisk var ikke så uvanlig, selv om det oftest var menn som rådde over de økonomiske ressursene. Det som var mer uvanlig, og som noen kunne sett på som skandaløst, var at Jesus lot kvinner ta del i hans undervisning på lik linje med menn. Felles undervisning av menn og kvinner var nemlig uhørt blant jøder.

Befridd fra onde ånder
Det nevnes at Jesus hadde helbredet disse kvinnene «for onde ånder og sykdommer». Når det gjelder Maria Magdalena, står det at «sju onde ånder hadde fart ut av» henne (8,2). Dette forklares ikke nærmere, men sier i hvert fall noe om dramatikk i hennes bakgrunn. Fenomenet besettelse er jo noe man finner i mange kulturer. Det er en ytterst fortvilet situasjon å være i. Man måtte ofte ty til spesielle personer og omfattende ritualer i forsøket på å befris fra disse kreftene. Det som særpreger Jesus eksorsismer, er hvordan han gjør dette udramatisk, med direkte tiltale og med sin egen autoritet (Luk. 4,33ff).

Ikke «syndig kvinne»
Noen har forsøkt å gjøre en kreativ kobling mellom Maria Magdalena og kvinnen som omtales i fortellingen rett før (Luk. 7,36ff). Lukas nevner her «en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv», noe som antyder prostitusjon. Dette ville jo løftet dramatikken i Maria Magdalenas bakgrunn enda et hakk.

Men denne fortolkningen har ingen forankring i kildene. Lukas gjør ikke denne koblingen, men begynner i kapittel 8 et helt nytt avsnitt i sin fortelling. Den «syndige kvinnen» i Luk. 7 hadde ikke vært besatt, og Maria Magdalena hadde ikke vært prostituert. Videre er prostitusjon og besettelse to vidt forskjellige ting. Mens prostitusjon (og all annen «hor») sees på som en stor synd mot Gud og mennesker, sees besettelse i Det nye testamente som noe man uforskyldt rammes av.

Ved korset
Evangelistene nevner ellers ingenting om Maria Magdalenas vandring med Jesus sammen med apostlene og de andre kvinnene som fulgte Jesus. Neste gang Maria Magdalena nevnes i evangeliene er nemlig ved Jesu korsfestelse (Matt. 27,55f; Mark. 15,40; Joh. 19,25). Hun er med i den gruppen av kvinner som Matteus omtaler slik: «Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.» Utfra det som Johannes skriver, ser vi at de tre kvinnene med navnet Maria – Maria (Jesu mor), Maria (kona til Klopas) og Maria Magdalena – kom nærmere og «sto ved Jesu kors».

Da Jesu kropp ble hentet av Josef fra Arimatea og lagt inn i hans grav, fulgte kvinnene etter: «De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der. Så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.» (Luk 23,55f)

Tom grav
Så kommer påskemorgen. Alle fire evangeliene nevner at Maria Magdalena kom til Jesu grav tidlig denne morgen (Matt. 28,1; Mark. 16,1, Luk. 24,10; Joh. 20,11ff.). Hun kommer sammen med de andre kvinnene for å gjøre ferdig begravelsen med oljer og salver, slik skikken var. Hun blir her vitne til noe totalt uventet og svært dramatisk: Jesu grav er tom. Dette forteller hun videre til de andre disiplene, sjokkert over tanken på at noen kan ha flyttet Jesu kropp.

Vitnet
Deretter følger den siste, dramatiske scenen med Maria Magdalena i evangeliene, nemlig at hun som den første av disiplene møter Jesus som den oppstandne (Joh. 20,11ff). I denne vakre fortellingen forstår vi at Maria tror noen har flyttet Jesu døde kropp. Først når Jesus sier navnet hennes – «Maria», forstår hun at det er Jesus. Hun svarer «Rabbuni – Mester». Jesus sier da «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» Han fortsetter: «Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» Det er tydelig at Jesus understreker at forholdet til ham nå går inn i en ny fase, inn i en ny dimensjon. Videre bekrefter Jesus Maria Magdalenas rolle som vitne om Jesu oppstandelse overfor apostlene.

Her møter vi igjen noe oppsiktsvekkende for Jesu samtid. Maria Magdalena og de andre kvinnene ble de første vitnene både til den tomme graven og til Jesu oppstandelse. Dette skjedde i en samtid der kvinnenes vitnesbyrd ikke hadde samme gyldighet og troverdighet som menns vitnesbyrd. Men her gir Jesus Maria Magdalena fullmakt til å være hans vitne – i møte med de apostlene.

Evangeliene gir oss et tydelig bilde av en jødisk kvinne fra «fiske- og duebyen» Magdala som får livet sitt totalt forvandlet i møte med Jesus. Hun hadde erfart hans dype helbredelse. Hun hadde blitt preget av vandringen sammen med de andre i Jesu følge, av møtet med Mesterens undervisning og helbredelser. Selve høydepunktet er hennes sentrale rolle som øyenvitne til Jesu død, den tomme graven og Jesu oppstandelse. Vi har mye å lære av Maria Magdalena som Jesu trofaste disippel og vitne.

 

Lars Dahle
Førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og daglig leder for Damaris Norge

(Artikkelen er tidligere publisert på Snakkomtro.no. Der finnes også en samtaleguide om den kinoaktuelle filmen Den sanne historien om Maria Magdalena.)

Gå til innlegget

Hva ville Luther publisert?

Publisert 7 måneder siden - 461 visninger

Reformasjonen og boktrykkerkunsten var uløselig knyttet sammen, noe som gir grunn til refleksjon i dette jubileumsåret.

Uten boktrykkerkunsten – ingen reformasjon! Spissformulert, men sant, ifølge både kirkehistorikere, idéhistorikere og mediehistorikere.  

Martin Luther er omtalt som den første ledende «publisher» som virket i opposisjon til den katolske kirken. Det var reformasjonshistorikeren Thomas Kaufmann som uttrykte seg slik, da han ble utnevnt til æresdoktor på Menighetsfakultetet i Oslo i januar i år.

Aller viktigst var nok Luthers banebrytende oversettelse av Bibelen til tysk. Slik ble Bibelen tilgjengelig for folk flest, noe som var nært knyttet til Luthers vektlegging av «det allmenne prestedømmet». Gjennom Skriften alene lærer vi om troen aleneKristus alene. Ved troen på Kristus, har alle kristne lik adgang til nåden alene. Alle Kristus-troende skal også utrustes til likeverdige kall, – til å leve til Guds ære alene og til tjeneste for vår neste.

Varemerket Luther
Sentrale bøker, hefter og traktater med Martin Luther som forfatter ble publisert på rekke og rad i Wittenberg – og i stadig nye opplag. Reformasjons- og mediehistorikeren Andrew Pettegree beskriver dette dynamiske og innflytelsesrike forfatterskapet som «varemerket Luther» – eller Brand Luther for å bruke det engelske uttrykket som også er tittelen på Pettegrees fascinerende bok.

Fra et mediehistorisk perspektiv kan vi si at Luthers gjenoppdagelse av evangeliet fikk en svært stor utbredelse takket være hans bevisste bruk av boktrykkerkunsten. Andrew Pettegree understreker at det her var et samspill mellom en rekke faktorer som bidra til det store gjennombruddet for reformasjon. For det første skapte Luther en ny teologisk sjanger, – som var lettfattelig, engasjerende og kort. For det andre skrev Luther på tysk, med en mye bredere lesekrets som målgruppe enn det som var vanlig. For det tredje engasjerte Luther seg personlig i etableringen, driften og videreutviklingen av trykkerier i Wittenberg. For det fjerde var presentasjonsspråket i trykksakene viktig for Luther, med nyskapende layout preget av kreativ billedbruk.

Dermed bidro Luthers omfattende publiseringsvirksomhet på denne måten direkte og indirekte til en betydelig raskere vekst i og spredning av både trykkerier og trykksaker. Selv om trykkekunsten var etablert seksti år tidligere gjennom Gutenbergs oppfinnelse, hadde det nemlig vist seg å være vanskelig å etablere lønnsomme trykkerier med tilstrekkelig etterspørsel. Reformatoren Martin Luther fikk dermed en sentral mediehistorisk rolle.

Offensiv kommunikasjonsstrategi
Luthers bevisste og kreative bruk av boktrykkerkunsten var i realiteten en sentral og integrert del av en offensiv og bred kommunikasjonsstrategi, for å bruke en aktuell terminologi fra vår egen medietid.

Brand Luther kom ut i 2015. Ti år tidligere publiserte samme forfatter en analyse av reformasjonens kommunikasjonstenkning (Reformation and the Culture of Persuasion). Pettegree understreker her at det var et vesentlig samspill mellom reformatorenes aktive bruk av det trykte ord og deres like offensive bruk av andre, mer tradisjonelle former og kanaler for kommunikasjon. Dette samspillet bidro vesentlig til reformasjonens raske utbredelse og brede mottakelse.

Reformatorenes muntlige forkynnelse spilte en avgjørende rolle, noe som ikke minst var tilfelle med Luther som innflytelsesrik predikant i en årrekke i Wittenberg. Videre sto de mange sangene og salmene som ble forfattet av Luther og de andre reformatorene sentralt i identitetsbyggingen i den nye bevegelsen. En rekke av disse salmene har hatt en bred virkningshistorie helt frem til vår tid. Mange skuespill ble også skrevet for å fortelle om og fremme reformasjonens og reformatorenes sak. Den allsidige bruken av billedkunst i reformasjonen må også nevnes, enten kunstnernes intensjon var meditasjon, forkynnelse, historiefortelling eller polemikk.

Direkte og indirekte støttet altså disse ulike kommunikasjonsformene opp om spredningen av det trykte ord, både når det gjaldt bøker, hefter og pamfletter. Sistnevnte kategori – pamflettene – spilte for øvrig en sentral rolle i reformasjonen, ikke minst for Luther og hans medarbeidere.

Den første medierevolusjonen
Luther utnyttet altså boktrykkerkunsten til fulle i sitt virke. Hans offensive holdning til denne første store medierevolusjonen bør utfordre kirke, misjon og enkeltkristne i vår mediesituasjon, 500 år senere.

Det er samtidig mye inspirasjon å hente hos andre forgjengere i den reformatoriske tradisjonen. Spredningen av Bibelen i stadig nye oversettelser, samt utbredelsen av teologisk og oppbyggelig litteratur, taler for seg selv. I norsk sammenheng går det en tydelig linje fra Luthers offensive bruk av boktrykkerkunsten – via Hans Nielsen Hauges omfattende forfatterskap – til fremveksten av de mange «leserne» i indremisjonsbevegelsen. Tilsvarende fokus på det trykte ord ser vi også hos den kjente svenske vekkelseslederen Carl Olof Rosenius, som i en årrekke ga ut bladet Pietisten i et større opplag enn den populære dagsavisen Aftonbladet.

Den andre medierevolusjonen
Det trykte ord har fortsatt å spille en sentral rolle i formidling av kristen tro frem til vår egen tid, med et mangfold av forfattere, forlag, bøker, blad og lesere. Men hva så med den andre store medierevolusjonen fra slutten av 1800-tallet og fremover, der telegraf, telefon og fotografi gradvis banet vei for radio, film og fjernsyn?

I Luthers ånd, har en allsidig bruk av disse mediene stått sentralt i den globale evangelikale misjonsbevegelse, som da også er preget av arven fra reformasjonen. Her finner vi markante radiomisjonsaktører som «Stemmen fra Andes» fra 1931 (tidligere HCJB, nå Reach Beyond) og Trans World Radio (TWR) fra 1952, med nasjonale partnere verden over. I norsk sammenheng var IBRA Media og Norea Mediemisjon (tidligere Norea Radio) pionerer fra 1950-tallet av. Til dette globale bildet hører også SAT-7, som siden 1996 har vært en sentral evangelisk tv-organisasjon i Midtøsten med en rekke samarbeidspartnere også i Norge.

I norsk sammenheng vokste kristen lokalradio og lokalfjernsyn frem fra ca. 1980. Fortsatt lever et betydelig mangfold av kristne lokalradioer. Med utgangspunkt i strategisk samarbeid mellom flere lokalradioer, ble Radio 3,16 lansert i april i år som en ny, kristen, riksdekkende og reklamefinansiert radiokanal som vil dekke ca. 70 % av landets befolkning. Den evangeliske entreprenørskapsarven innenfor mediefeltet har også vist seg i betydelige TV-satsinger, ikke minst representert ved TV Inters produksjoner med TV-pastor Egil Svartdal for TV2.

Den tredje medierevolusjonen
Mediesituasjonen har som kjent endret seg radikalt de siste to tiårene både på sendersiden og mottakersiden. Dette er primært en følge av innføringen av digital teknologi. Via denne tredje medierevolusjonen har vi fått uante muligheter til formidling av Skriftens budskap som helhet, med nådens evangelium i sentrum. Med internett- og mobilteknologi som plattformer, og med sosiale medier som Facebook, Youtube, Twitter og Instagram som verktøy, er det åpnet for en radikal demokratisering av mediene. Enhver mediebruker er her også en potensiell medieprodusent. Dette betyr at enhver menighet, enhver kristen organisasjon og enhver kristen kan bli medieaktør, med aktiv og kreativ bruk av hjemmesider, podkasting og sosiale medier. Her kan Reasonable Faith – med den ledende evangelikale apologeten Bill Craig – tjene som illustrerende og inspirerende globalt eksempel.

I denne radikalt nye mediesituasjonen trenger vi inspirasjonen fra Luther både som evangelisk reformator og som offensiv «publisher». For det første har også vi behov for å fokusere på det bibelske evangeliet om Kristus alene. For det andre trenger vi å mobilisere hele «det allmenne prestedømmet» som Kristus-vitner i vår nye mediehverdag. For det tredje må vi sammen lære oss å utnytte de mange nye og kreative mulighetene som den tredje medierevolusjonen gir oss. Tenk om reformasjonsjubileet kunne inspirere oss til frimodig, allsidig og kreativ medieengasjement i Luthers ånd!

 

(Artikkelen ble først publisert i magasinet Fast Grunn 3/2017.)

Lars Dahle, førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og daglig leder for Damaris Norge

Gå til innlegget

Hvorfor apologetikk?

Publisert 10 måneder siden - 1799 visninger

Det er i dag et voksende behov for en bibelsk fundert, samtidsrelatert og livsnær kristen apologetikk. Sekulære selvfølgeligheter må utfordres, livssynsmangfoldet må møtes og arenaer for ærlig samtale må skapes.

Sommerens etablering av Veritas Forlag, med Grill en kristen - Svar på 20 vanskelige spørsmål som første utgivelse, har fått oppmerksomhet i VLs spalter. Kommentaren fra Håvard Nyhus (19. juli) var dessverre preget av betydelig uklarhet om den kristne apologetikkens hensikt og muligheter, noe som er påvist i klargjørende innlegg fra Ingvild Hellenes (22. juli) og Tom Arne Møllerbråten (26. juli).

På vegne av NKSS (Laget), Bibelskolen i Grimstad og NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, som sammen står bak både den årlige Veritaskonferansen og det nye Veritas Forlag, er det også behov for å utdype hvorfor det i dag er et voksende behov for en bibelsk fundert, samtidsrelatert og livsnær apologetikk.

For det første vokser unge i kristne miljøer opp med en dyp spenning mellom overlevert tro i familie og forsamling og sekulære påstander i medier og utdanning. Det skapes en kognitiv dissonans mellom Bibelens sannhetspåstander og samtidens sekulære selvfølgeligheter. Derfor spør mange unge kristne naturlig nok etter troverdige og slitesterke svar for sin egen personlige del, samtidig som de gir uttrykk for at de trenger å utrustes som Kristus-vitner og medvandrere.

For det andre skaper også det økende livssynsmangfoldet et voksende behov for en sunn kristen apologetikk, enten møtet med «den andre» skjer gjennom KRLE-faget, i skolen og nabolaget, i mediene eller på reising. Slike møter skaper nemlig ikke bare et behov for å kunne leve respektfullt sammen på tvers av dype livssynsforskjeller, men også for holdbare og relevante svar på sentrale spørsmål som «Hvorfor akkurat Jesus?».

For det tredje skaper dagens økende teologiske pluralisme også et behov for å gi «vanlige kristne» i alle aldre frimodighet til å kunne stille kritiske spørsmål til kristne ledere, pedagoger og forkynnere. Vi som er i slike roller trenger alle å utfordres jevnlig, ikke minst når det gjelder sannhet, troverdighet og relevans som sentrale apologetiske anliggender. Francis Schaeffers klassiske oppfordring fra den første Lausannekongressen i 1974 om å gi «ærlige svar på ærlige spørsmål» er fortsatt like aktuell.

Den kjente britiske teologen Alister McGrath beskriver kristen apologetikk som noe som bør utvikles på to plan samtidig, nemlig både som faglig virksomhet (science) og som hverdagspraksis (art). Dette har vi tatt på alvor gjennom en årrekke på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, både gjennom studiet kommunikasjon og livssyn, gjennom egne forskningsbidrag og utgivelse av det nordiske tidsskriftet Theofilos, samt gjennom utvikling av relevante nettressurser gjennom Damaris Norge.

Denne strategiske satsingen føyer seg inn i et større bilde både nasjonalt og globalt, nemlig en ny renessanse for kristen apologetikk i et livssynsåpent samfunn. Hvordan vil Vårt Land speile denne trenden og disse impulsene?

 

Lars Dahle
(Førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og daglig leder for Damaris Norge)

 

Gå til innlegget

Journalistikk som betyr noe

Publisert over 3 år siden - 657 visninger

Hva slags journalister trenger vi fremover? Hvordan utforme en journalistutdanning for fremtidens digitale informasjonssamfunn? Hvilken rolle bør en verdibasert utdanning som NLA Mediehøgskolen Gimlekollen spille?

Med overskriften «Sliter med studentsvikt og røde tall» setter Vårt Land i et nyhetsoppslag 27/8 fokus på journalistutdanningen på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. De røde tall skyldes åtte år med statlig underfinansiering etter et urimelig budsjettkutt i 2006. Dette ble først rettet opp i revidert statsbudsjett i juni 2014, med tilbakeføring av to millioner i årlig økt grunnfinansiering. Men den aktuelle svikten i søkertall til journalistutdanningen er derimot noe helt nytt for oss.

Hele mediebransjen gjennomgår for tiden en dramatisk endringsprosess. Overgangen til digitale plattformer, prosesser og produkter står her helt sentralt. Vårt Lands oppslag kunne gi inntrykk av at digital kompetanse ikke står sentralt i vår journalistikkutdanning. Dette medfører selvsagt ikke riktighet. Vi var den første journalistutdanningen som fikk egen linje med spesialisering i nettjournalistikk, uten å kaste den tradisjonelle papiravisjournalistikken helt over bord. Uavhengig av linjevalg, får studentene en bred og relevant kompetanse i digitale teknologier og verktøy, samt i bruken av sosiale medier. Derimot kan det godt være at vi ikke kommuniserer dette faktum godt nok i møte med aktuelle søkere. Her har vi i tilfelle en jobb å gjøre fremover.

Men den nødvendige digitale kompetansen kan ikke erstatte sunn journalistisk tenkning og relevant innholdskompetanse. Her vil ulike journalistutdanninger utfylle hverandre. Som verdibasert utdanning vektlegger vi presseetikk, livssynskompetanse og global forståelse. Sistnevnte satsingsområde kommer særlig til uttrykk i vår nye mastergrad i global journalistikk, akkreditert i forrige uke av NOKUT. Samtidig tilbyr vi dette semesteret fordypningsemner på det nye tredje året i så varierte temaer som økonomijournalistikk, sportsjournalistikk og gravende journalistikk.

Vi formulerte nylig «Journalistikk som betyr noe» som motto for vår journalistutdanning. Journalistisk kompetanse er nemlig høyst vesentlig også i møte med fremtidens digitale samfunn. På tross av nedgangen i antall tradisjonelle arbeidsplasser i bransjen, er det egentlig et økende behov for journalistisk kompetanse. Vi trenger uavhengige portvakter som kan gi oss troverdig informasjon. Journalister trengs som ordstyrere i den offentlige debatten, samt som kritiske granskere av maktens strukturer og forvaltere. Men det er ikke sikkert at de tradisjonelle redaksjonene har monopol på profesjonell journalistisk formidling fremover. Vi må også gjøre våre journaliststudenter i stand til å skape sine egne arbeidsplasser. Entreprenørskap og innovasjon vil derfor være sentrale komponenter i vår journalistutdanning fremover.

Publisert i Vårt Land 29/8-14.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2090 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
rundt 1 time siden / 330 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2090 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2090 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2090 visninger
Rune Holt kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 1 time siden / 460 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 1 time siden / 460 visninger
Rune Holt kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 2 timer siden / 2090 visninger
KarI Erik BirkeIand kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 460 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 460 visninger
Rune Holt kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 460 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 8 timer siden / 6656 visninger
Les flere