Kjell Markset

Alder:
  RSS

Om Kjell

Følgere

Jeg støtter KRIK-styrets vedtak

Publisert rundt 1 måned siden

KRIK har aldri vært en regelstyrt bevegelse. Vi har alltid trodd på frihet under ansvar. Det handler om å leve et sømmelig liv uansett tro, kjønn, legning eller bakgrunn

For snart 40 år siden startet jeg KRIK. Når nå KRIK rulles opp i flere av de store mediene, helseminister Bent Høie er kommet på banen og det holder på å splitte en hel organisasjon, så deler jeg her mitt syn. KRIK har aldri vært en regelstyrt bevegelse. I vårt tid må det være rom for å ha ulik forståelse på ulike etiske og teologiske spørsmål i en bevegelse som skal favne hele kristen-Norge, og som prøver på å være en god åndelig og etisk samtalepartner for ledere og utøvere i norsk idrett.

KRIK-styret fattet i august et vedtak som tydeliggjorde to ting: 1) KRIKs ståsted i spørsmålet om ekteskapet, og 2) KRIKs posisjon som tverrkirkelig aktør i det norske kirkelandskapet. Jeg hadde helst sett at KRIK slapp å ta denne runden, fordi denne kampen, og denne type polarisering kan sprenge en bevegelse. Det finnes ingen optimale løsninger i denne saken som alle i KRIK ville vært fornøyde med. Nå mener jeg imidlertid at styret har landet på et vedtak i tråd med KRIKs historie, KRIKs kultur og KRIKs tilnærming til denne typen utfordringer.

Stort spillerom

I min tid som gründer og leder av KRIK, var alltid fokuset å bygge en sterk, sunn og vital grasrotbevegelse, hvor engasjementet for idrett og begeistringen for Jesus skulle få spillerom. Et stort rom for nye kreative initiativ, impulsivitet og glede gjennomsyret både staben, lederne og de frivillige.

KRIK er en bevegelse av unge mennesker, og KRIK har alltid vært et sterkt fellesskap. Vi har jobbet for å skape et fellesskap som alltid har møtt menneskene ansikt til ansikt istedenfor å møte hverandre med høyt hevede regler.

Å finne balansen 

I vårt møte med bredden av norsk kristenliv har det å finne balanse vært avgjørende. Mange kontroversielle spørsmål har vi unngått å ta stilling til, og fra starten av har vi levd fint med dette. På leirene har vi søkt å ha en variasjon blant forkynnerne, og alle har hatt i oppdrag å snakke om det sentrale i kristen tro. Vi har hele veien vært tydelige på at KRIKs talerstol ikke er et sted for kirkesplittende retorikk. KRIK har fra starten av vært et tverrkirkelig fellesskap, med en tydelig tilknytning til Den norske kirke. Den tilknytningen er viktig for KRIKs arbeid og nedslagsfelt også for fremtiden.

En sømmelig adferd

KRIK har alltid ønsket å være en åpen og inkluderende bevegelse. KRIK-bevegelsen har praktisert en svært lav terskel for både å bli inkludert som deltaker og få oppgaver som leder. Når ting har vært vanskelige, har vi prøvd å finne minnelige ordninger. Da vi tidlig på 2000-tallet innførte spilleregler for KRIK-ledere, handlet dette om å skape trygge leire og lokallag for deltakerne våre. KRIK hadde vokst i omfang, og administrasjonen og styret hadde ikke lenger muligheten til å ha full oversikt over hvem som var med som ledere. Trygge leire innebar blant annet rusfrihet og at ingen skulle oppleve å bli krenket seksuelt. Vi ønsket at våre ledere hadde en sømmelig adferd. Derfor laget vi noen enkle spilleregler – og vi prøvde å speile det som var den kirkelige virkelighetsoppfatningen i den tiden vi levde i. Den viktigste funksjonen til den mye omtalte spilleregelen om ekteskapet var altså i utgangspunktet å sikre at deltakere ikke ble møtt av ledere med feile hensikter.

KRIK har alltid vært en moderat konservativ bevegelse, og vi har aldri drevet prosessene som har utviklet kirkens teologi. KRIK har vært idrettsglede, trosglede og livsglede. Vi har ment noe når vi har blitt utfordret, men vi har unngått konfrontasjonen så langt det har latt seg gjøre. Det har vært kritisert, men det har også fungert godt i mange år.

Ydmykhet og respekt

Helt personlig vil jeg si: Det er mye vi vet. Og det er mye vi ikke vet. Gjennom et langt liv har jeg kommet fram til at livet ikke alltid er like enkelt for alle. Det er med ydmykhet og respekt jeg må møte de som tenker og handler annerledes enn meg. Det må være rom for annerledesheten og samtidig holde fast på Paulus’ ord om å leve sømmelig. Det gjelder alle, uansett tro, kjønn, legning eller bakgrunn.

KRIK har gjennom sin ledelse og sitt styre kommet fram til en felles plattform. Jeg mener også at KRIK lever godt med at det er rom for å holde fram ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning, samtidig som det er rom for både deltakelse og lederoppgaver for dem som har et annet syn. Det handler om respekt, sømmelighet og at vi alle er på en vei. Kombinasjonen med å være moderat og mild, men samtidig tydelig har for meg vært en god oppskrift for et robust liv og en levekraftig organisasjon.

Opprettholde et bredt nedslagsfelt

Skatten i KRIK har fra starten av vært den sterke frivilligheten. Nye ledere har fulgt eldre forbilder og fått muligheten til å vokse på utfordringer. Dette har skapt engasjement og eierskap, og mange har snudd seg til KRIK for å lære av oss. Det er godt å se at frivilligheten lever videre på en måte som gjør at et ungt KRIK-styre, på tross av press fra mange sterke stemmer, har håndtert denne situasjonen på en måte jeg som gammel KRIKer er stolt av. KRIK har etter min mening med dette vedtaket på best mulig måte tilrettelagt for at KRIK fortsatt kan være en sterk, sunn og vital kristen ungdomsorganisasjon med et bredt nedslagsfelt også fremover.

Gå til innlegget

ØKOLOGISK MAT – GLUTEN OG MELK

Publisert over 4 år siden

Å RESPEKTERE – ER Å SE EN GANG TIL

Under overskriften «Egoismen i kjøleskapet» skriver Vårt Land journalist Alf Gjøsund følgende: «Det er helt greit at helsekostbevegelsen styrer unna mat med kunstige tilsetningsstoffer. Det er litt mindre greit at stadig flere har fått det for seg at det er sunt å kutte ut helt naturlige stoffer som gluten og laktose. Begge deler viser at det er ikke grenser for hvor langt vi kan strekke osshvis det bare er godt for oss. Hvis bare jeg og mine barn kan få det enda litt bedre. Helst umiddelbart.»

Jeg tillater meg her å balansere noe av denne analysen med «hvis bare jeg og mine barn kan får det enda litt bedre. Helst umiddelbart.» Kanskje er det en større prosent av befolkningen som sliter med nettopp glutenintoleranse og melkeallergi – enn det vi skulle tro. 

Å respektere betyr nemlig «å se på det hele engang til». Kanskje skal vi alle skal prøve denne øvelsen når vi nå går inn i fastetiden.

1)                      

Når det gjelder melk og korn, gjelder det å kunne ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden må vi respektere og glede oss over forskeres og vanlige menneskers evne til å finne løsninger. Det var den franske kjemikeren Louis Pasteur som i 1860 oppdaget en måte å sterilisere øl og vin på, og gi ølet lenger holdbarhet. På 1900 tallet fant amerikanere ut man kunne gjøre det samme med melken. Det var et stort fremskritt for folkehelsen. Nå kunne sykdomsfremkallende mikrober som stafylokokker, salmonella og e-coli bakterier ødelegges. Slike bakterier kunne utvikle tuberkulose, alvorlige tarmlidelser og andre sykdommer. Med pasteuriseringen av melken var ikke lenger en syk ku, en forurenset spene, en skitten dyse eller en uhygienisk bonde noe problem. Pasteuriseringen gjorde at melken ble holdbar 2 – 3 uker, og som gjorde lagring og transport langt enklere. Det var lønnsomt på alle måter. Fra 1951 ble det forbudt å selge upasteurisert melk i Norge.

Det samme gjaldt hvetekorn. Tok man bort kimen og skallet i kornet, så kunne det siktede melet lagres over lengere tid, og flere munner kunne mettes. Det betydde bedre økonomi.

2)

Men alt har en bakside hver gang vi tukler med naturens egen produksjon. Det viser seg nemlig at industrialisert/prosessert melk og korn kan ha mistet mange av sine viktigste næringsstoffer og sine beste virkestoffer. Blant annet har vi sett at industrien har tatt bort noen av melkens og kornets egne enzymer, vitaminer og mineraler. Når disse virkestoffene ikke lenger virker sammen, kan det se ut som om de kan skape problemer for enkelte mennesker både i tarm, kropp og hjerne. Men de fleste takler antageligvis denne utfordringen ganske greit. I alle fall når vi spiser brød og boller med proteinet gluten og drikker pasteurisert melk i moderate mengder.

3)

Men hvis du har glutenintoleranse og melkeallergi merker du det både i mage og i hodet. Problemet med kviser og hud, kan også skyldes denne type allergier. Allergier gir ofte betennelser. Heldigvis blir det mer og mer vanlig at rådene fra ærlige øre-, nese- og halsspesialister, er å ta en prøveperiode med å kutte ut melken i kosten eller gluten i brød. Dessuten få ned sukkerforbruket, så løses problemet kanskje av seg selv. På den måten slippes gjentatte infeksjoner og antibiotikakurer.

Langt alvorligere er det at gluten- og melke-allergi kan gi psykiske lidelser nettopp på grunn av betennelsesreaksjonene det skaper i tarmsystemet. De sterke planteproteinet gluten og melkeproteinet kasein kan «trigge» tarmsystem negativ. Det skjer når enzymer og bakterier ikke makter å klippe aminosyrene i riktige biter.

4)

Det finnes likevel en god nyhet når det gjelder melk og korn - og de som har intoleranse for disse produktene. Den er egentlig ikke ny. Metoden er eldgammel. Hvis du syrner upasteurisert melk, blir delene av melkeproteinet delvis nedbrutt og prefordøyd på naturens egen måte. På den måten kan melkeallergikere ofte spise oster og drikke kefir så lenge det er syrnet nok. Det som skjer når upasteurisert melk er syrnet, er at melkesukkeret laktose og melkeproteinet kasein blir delt opp eller spist av de naturlige melkesyrebakteriene som allerede finnes i melken, og dette omdanne til organiske syrer tarmene og menneskekroppen lettere kan behandle.

Det samme skjer hvis vi tar helkorn og syrner deigen, som er en oldtidsmetode som selv Jesus nevner i Matteus 13,13: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»

Hvis vi ikke raffinerer bort kimen, hvor enzymene sitter i kornet, så vil kornet selv prefordøye seg gjennom en syrningsprosess, og som gjør arbeidsprosessene for vår mage og våre bakterier svært enklere.

5)

Når det gjelder mat som vi går godt på – så er hemmeligheten svært enkel. Rene, hele og ekte produkter fra naturens matskap inneholder alltid selv de nødvendig virkestoffene som bygger oss opp og gjør oss glade. Ofte er samvirke mellom de ulike virkestoffene i den naturlige maten så genialt satt sammen, at vi mennesker ikke makter å løse gåten. Når vi derimot selv prøver å tilsette vitaminer og mineraler i bearbeidet mat, blir resultatet som oftest bare halvgodt. Noen gange gjøre slike tilskudd vondt verre. Da er den enkle løsningen å holde seg til mest mulig ekte og levende mat, og begrense bruken av det som er bearbeidet. «Totalpakka» som vi finner i all ekte mat, er som regel uslåelig. Det er dette kostholds prinsippet vi og mange andre nå holder oss til. Vi ønsker å tenke økologisk. 

6)

Derfor er det beklagelig at Alf Gjøsund i sin meget aktuelle artikkel om økologisk mat ikke evner å se hele bildet. Det er ikke sikkert at mennesker som velger et gluten- og melkefritt kosthold er egoistiske og kun selvopptatt. 5 – 10 prosent av befolkningen sliter antageligvis med denne type matallergi. Vi snakker om 300 – 400 000 mennesker i Norge. Ja, kanskje enda flere som vil hatt en bedre hverdag med et mer naturlig kosthold.

Jeg vil dessuten benytte anledningen til å utfordre Vårt Lands lesere om å ta en «faste» fra enkelte prosesserte matprodukter – enten det raffinert hvitt sukker, hvitt mel, hvit ris eller melkeprodukter. Kanskje gir dette nytt overskudd og nytt liv. 

Det er først når vi ser hva vi fyller tallerkenen med at vi evner å tenke tanken: Hva gjør denne maten med min kropp, og hvor kommer denne maten fra? Det var i all fall det spørsmålet som gjorde meg både miljøbevisst og økologisk.

Derfor blir det galt når Gjøsund skriver: «Økologisk mat handler ikke om meg eller deg.» Selvfølgelig handler det om «deg og meg». Det er først når vi innser at vi selv er natur at vi begynner å forvalte vår jord og oss selv økologisk. Det handler om «å se litt lenger fram» eller «en gang til».

 

Kjell Markset

Forfatter, prest og 4basics-gründer

 

 

 

Gå til innlegget

Økologisk mat – gluten og melk

Publisert over 4 år siden

Å RESPEKTERE – ER Å SE EN GANG TIL

Under overskriften «Egoismen i kjøleskapet» skriver Vårt Land journalist Alf Gjøsund følgende: «Det er helt greit at helsekostbevegelsen styrer unna mat med kunstige tilsetningsstoffer. Det er litt mindre greit at stadig flere har fått det for seg at det er sunt å kutte ut helt naturlige stoffer som gluten og laktose. Begge deler viser at det er ikke grenser for hvor langt vi kan strekke osshvis det bare er godt for oss. Hvis bare jeg og mine barn kan få det enda litt bedre. Helst umiddelbart.»

Jeg tillater meg her å balansere noe av denne analysen med «hvis bare jeg og mine barn kan får det enda litt bedre. Helst umiddelbart.» Kanskje er det en større prosent av befolkningen som sliter med nettopp glutenintoleranse og melkeallergi – enn det vi skulle tro. 

Å respektere betyr nemlig «å se på det hele engang til». Kanskje skal vi alle skal prøve denne øvelsen når vi nå går inn i fastetiden.

1)

Når det gjelder melk og korn, gjelder det å kunne ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden må vi respektere og glede oss over forskeres og vanlige menneskers evne til å finne løsninger. Det var den franske kjemikeren Louis Pasteur som i 1860 oppdaget en måte å sterilisere øl og vin på, og gi ølet lenger holdbarhet. På 1900 tallet fant amerikanere ut man kunne gjøre det samme med melken. Det var et stort fremskritt for folkehelsen. Nå kunne sykdomsfremkallende mikrober som stafylokokker, salmonella og e-coli bakterier ødelegges. Slike bakterier kunne utvikle tuberkulose, alvorlige tarmlidelser og andre sykdommer. Med pasteuriseringen av melken var ikke lenger en syk ku, en forurenset spene, en skitten dyse eller en uhygienisk bonde noe problem. Pasteuriseringen gjorde at melken ble holdbar 2 – 3 uker, og som gjorde lagring og transport langt enklere. Det var lønnsomt på alle måter. Fra 1951 ble det forbudt å selge upasteurisert melk i Norge.

Det samme gjaldt hvetekorn. Tok man bort kimen og skallet i kornet, så kunne det siktede melet lagres over lengere tid, og flere munner kunne mettes. Det betydde bedre økonomi.

2)

Men alt har en bakside hver gang vi tukler med naturens egen produksjon. Det viser seg nemlig at industrialisert/prosessert melk og korn kan ha mistet mange av sine viktigste næringsstoffer og sine beste virkestoffer. Blant annet har vi sett at industrien har tatt bort noen av melkens og kornets egne enzymer, vitaminer og mineraler. Når disse virkestoffene ikke lenger virker sammen, kan det se ut som om de kan skape problemer for enkelte mennesker både i tarm, kropp og hjerne. Men de fleste takler antageligvis denne utfordringen ganske greit. I alle fall når vi spiser brød og boller med proteinet gluten og drikker pasteurisert melk i moderate mengder.

3)

Men hvis du har glutenintoleranse og melkeallergi merker du det både i mage og i hodet. Problemet med kviser og hud, kan også skyldes denne type allergier. Allergier gir ofte betennelser. Heldigvis blir det mer og mer vanlig at rådene fra ærlige øre-, nese- og halsspesialister, er å ta en prøveperiode med å kutte ut melken i kosten eller gluten i brød. Dessuten få ned sukkerforbruket, så løses problemet kanskje av seg selv. På den måten slippes gjentatte infeksjoner og antibiotikakurer.

Langt alvorligere er det at gluten- og melke-allergi kan gi psykiske lidelser nettopp på grunn av betennelsesreaksjonene det skaper i tarmsystemet. De sterke planteproteinet gluten og melkeproteinet kasein kan «trigge» tarmsystem negativ. Det skjer når enzymer og bakterier ikke makter å klippe aminosyrene i riktige biter.

4)

Det finnes likevel en god nyhet når det gjelder melk og korn - og de som har intoleranse for disse produktene. Den er egentlig ikke ny. Metoden er eldgammel. Hvis du syrner upasteurisert melk, blir delene av melkeproteinet delvis nedbrutt og prefordøyd på naturens egen måte. På den måten kan melkeallergikere ofte spise oster og drikke kefir så lenge det er syrnet nok. Det som skjer når upasteurisert melk er syrnet, er at melkesukkeret laktose og melkeproteinet kasein blir delt opp eller spist av de naturlige melkesyrebakteriene som allerede finnes i melken, og dette omdanne til organiske syrer tarmene og menneskekroppen lettere kan behandle.

Det samme skjer hvis vi tar helkorn og syrner deigen, som er en oldtidsmetode som selv Jesus nevner i Matteus 13,13: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»

Hvis vi ikke raffinerer bort kimen, hvor enzymene sitter i kornet, så vil kornet selv prefordøye seg gjennom en syrningsprosess, og som gjør arbeidsprosessene for vår mage og våre bakterier svært enklere.

5)

Når det gjelder mat som vi går godt på – så er hemmeligheten svært enkel. Rene, hele og ekte produkter fra naturens matskap inneholder alltid selv de nødvendig virkestoffene som bygger oss opp og gjør oss glade. Ofte er samvirke mellom de ulike virkestoffene i den naturlige maten så genialt satt sammen, at vi mennesker ikke makter å løse gåten. Når vi derimot selv prøver å tilsette vitaminer og mineraler i bearbeidet mat, blir resultatet som oftest bare halvgodt. Noen gange gjøre slike tilskudd vondt verre. Da er den enkle løsningen å holde seg til mest mulig ekte og levende mat, og begrense bruken av det som er bearbeidet. «Totalpakka» som vi finner i all ekte mat, er som regel uslåelig. Det er dette kostholds prinsippet vi og mange andre nå holder oss til. Vi ønsker å tenke økologisk. 

6)

Derfor er det beklagelig at Alf Gjøsund i sin meget aktuelle artikkel om økologisk mat ikke evner å se hele bildet. Det er ikke sikkert at mennesker som velger et gluten- og melkefritt kosthold er egoistiske og kun selvopptatt. 5 – 10 prosent av befolkningen sliter antageligvis med denne type matallergi. Vi snakker om 300 – 400 000 mennesker i Norge. Ja, kanskje enda flere som vil hatt en bedre hverdag med et mer naturlig kosthold.

Jeg vil dessuten benytte anledningen til å utfordre Vårt Lands lesere om å ta en «faste» fra enkelte prosesserte matprodukter – enten det raffinert hvitt sukker, hvitt mel, hvit ris eller melkeprodukter. Kanskje gir dette nytt overskudd og nytt liv. 

Det er først når vi ser hva vi fyller tallerkenen med at vi evner å tenke tanken: Hva gjør denne maten med min kropp, og hvor kommer denne maten fra? Det var i all fall det spørsmålet som gjorde meg både miljøbevisst og økologisk.

Derfor blir det galt når Gjøsund skriver: «Økologisk mat handler ikke om meg eller deg.» Selvfølgelig handler det om «deg og meg». Det er først når vi innser at vi selv er natur at vi begynner å forvalte vår jord og oss selv økologisk. Det handler om «å se litt lenger fram» eller «en gang til».

 

Kjell Markset

Forfatter, prest og 4basics-gründer

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere