Laila Fresjarå Foldvik

Alder:
  RSS

Om Laila Fresjarå

Følgere

Den gang morsinstinkt var tull

Publisert nesten 7 år siden

Det foregår et stille mammaopprør både her i landet, og utenfor landegrensene. Noen kaller oss de nye omsorgsfeministene.

Vi feirer i år at det er hundre år siden vi kvinner fikk lov til å stemme her i landet. Det er med stor takknemlighet vi markerer dette på ulike måter. Denne rettigheten har hatt en enorm betydning, ikke bare for oss kvinner. Også for samfunnet vårt har det vært av uvurderlig verdi.

Vi kan også markere et annet hundreårsjubileum i år. Det er nemlig hundre år siden John B Watson utgav sitt manifest og dermed ble en av grunnleggerne av «behaviorismen», eller læringsteorien. Han var lei av Freuds «indre fantasier» og mente at ytre adferd var det som gjaldt. Samtidig tok han et kraftig oppgjør med «morskjærligheten».

I  boka si Psychological care of infant and child advarer han mot byssing og dulling av spedbarn. Kosing og kroppskontakt var ikke bare bortkastet tid. Det var rett og slett skadelig for barna, mente han. De minste hadde aller best av å sove på mørke rom alene, kun tas opp for mat og stell til faste tider, og ellers overlates til seg selv. Morsinnstinkt var noe tull og tøys. Det verste var at alt av ekspertise tok dette for god fisk, (uten at noe forskning lå til grunn) og anbefalte slike råd videre til mødrene. Mange av våre bestemødre forsøkte virkelig å undertrykke morsinnstinktet sitt, for å følge disse rådene. For hvem ville vel ødelegge barnet sitt?

I dag vet vi bedre. Ikke bare er slike råd oppskrift på mislykket amming. Vi vet stadig mer om hvor viktig denne morskjærligheten er for at det lille barnet skal få det trygge grunnlaget og den trygge tilknytningen som er så viktig for god fysisk og psykisk helse. Vi vet nå hvor avgjørende barnets to-tre første leveår er og hvor sårbart barnet er for stress og adskillelse i den første tiden.

Som kvinner feirer vi stemmerett og frihet. Vi vil ha likestilling og likelønn. Og vi vil ha frihet til å følge vårt morsinnstinkt når vi blir mødre. Selv om det av og til fører til at noen av oss jobber deltid mens barna er små. Selv om vi utsetter barnehagestart for noen av barna våre.

Det foregår et stille mammaopprør både her i landet, og utenfor landegrensene. Noen kaller oss de nye omsorgsfeministene. Vi vil ikke jobbe hundre prosent for en hver pris, hele tiden. Det er noe annet som er enda viktigere enn jobben vår. Nemlig barna våre.

 

Laila Fresjarå Foldvik

 

Tid for Barn.

Gå til innlegget

Tabu å snakke om mor

Publisert nesten 8 år siden

Mødre jages fra skanse til skanse. Snakkes det om mødre i vår kultur i dag, er det som regel i negative ordelag.

Torbjørg Aalborg svarer i sitt innlegg «Jeg er en mammamobber» på Audhild Gregoriusdotter Rotevatns kommentar i Vårt Land 18.05. om «mammamobben». Aalborgs innkegg er en fyldig, og velskrevet kommentar, men likevel etter mitt syn fullstendig irrelevant. Aalborgs argumenter for at mor skal tidligst mulig ut i jobb og far hjem har jeg riktignok hørt mange ganger. Men må vi diskutere likestilling rundt barnets første måneder i livet? Må en mamma som ønsker å prioritere tilknytning, best mulig ernæring og minst mulig stress for barnet, bli et mobbeoffer?

Torsdag 10. mai mistet norske mødre viktige permisjonsrettigheter. Spedbarn mistet muligheten til å fullammes i de seks første måneder av sitt liv. Etter mange år hvor amming har hatt gode kår i Norge, er det nå blitt stuerent å hevde at barn fint kan klare seg uten morsmelk. De kan faktisk klare seg så bra, at det er helt legitimt å vurdere ammingens fordeler opp mot likestillingshensyn. Altså få mor raskere tilbake i jobb, slik at far kan ta en større del av ansvaret i heimen.

Nevnte ikke amming. Likestillingsforskning viser med tydelighet at jo mer likestilte foreldre er, jo mindre er sjansen for at de går ifra hverandre. Skilsmisser vet vi alle ikke er bra for barn. Dermed må far hjem, så tidlig som overhodet mulig i det lille spedbarnets liv. Dette var hovedargumentasjonen under Stortingets debatt før tredelingen ble vedtatt.
Ingen nevnte amming. Ingen nevnte barns behov for tilknytning. Snakker man om tilknytning, så snakkes det kun om barnets tilknytning til foreldrene.

Når utenlandsk forskning om mor-barn blir omtalt på norsk, blir mor systematisk oversatt med foreldre. Helt siden 70-80-tallet har det vært tabubelagt å snakke om mor i Norge. Resultatet ser vi blant annet med vedtaket om denne tredelingen. Hva tenker stortingspolitikerne om norske helsemyndigheters anbefaling om seks måneders fullamming? Den må vel justeres ned til tre måneder nå, av likestillingshensyn? Har ikke myndighetene et visst ansvar for å legge til rette for at folk i det hele tatt har mulighet til å følge opp helseanbefalinger? Eller er likestilling blitt viktigere enn amming?

Risikomoment. Barnets behov for tilknytning til en trygg omsorgsperson er et enda større risikomoment med den nye tredelingen. Barn fødes fortsatt ut av mors kropp. De aller fleste i landet vårt blir i tillegg lagt til mors bryst etter fødselen. Fra naturens side er alt av hormoner i både mor og barn lagt opp til lagt opp til en tett tilknytning. Og far er ikke engang sjalu. Mange jordmødre har kunnet fortelle om fedre som beskytter dette «mor-barn-paret» nærmest som et «villdyr» etter fødsel. Instinktivt har mennesket til alle tider og i alle sivilisasjoner visst at det er helt prekært å verne og beskytte mor mot andre forstyrrende elementer slik at hun ene og alene kan konsentrere seg om denne nye lille skapningen.

Det bør derfor ikke kreves så stor forestillingsevne for stortingspolitikere og likestillingsforskere at det handler om å utsette et lite spedbarn for en svært stor påkjenning å frata barnet mulighet til en gradvis og forsiktig løsrivelse fra mor. Barnet opplever seg «ett» med mor. Uansett omsorgsevne, om den langt skulle overgå mors, så er far en annen person. Barnet er ikke født ut av hans kropp, og far kan heller ikke amme.

Advarsler. Forskere, både John Bowlby, Margareth Mahler, barnelege William Sears, og nå senere den svenske legen og psykologen Eva Rusz, har alle advart mot å påføre spedbarn slike brudd med hovedomsorgsperson og barnets foretrukne omsorgsperson. Ikke minst har politikerne fått kraftige advarsler fra vår fremste forsker på barn og unges psykiske helse, førsteamanuensis Turid Suzanne Bergh-Nielsen. Da mannspanelet under ledelse av Aril Stokkan Grande i 2008 la fram sitt forslag om en firedelt svangerskapspermisjon, påpekte Bergh-Nielsen at det ikke finnes noe vitenskapelig dekning for at dette utelukkende er positivt for barnet. Mye av internasjonal forskning indikerer at mors fravær kan ha potensielle skadevirkninger.

Stokkan Grandes kommentar var at dette «så dumt at det bare kunne vært sagt av en professor». Likeledes ser vi hvordan overlege og leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming blir latterliggjort i Audun Lysbakkens bok Frihet, likhet og farskap. Modige mannfolk, altså!

Jages. Audhild Gregoriusdotter Rotevatn har helt rett i dette med mammamobben. Mødre jages fra skanse til skanse (eller kafe til kafe). Snakkes det om mødre i vår kultur i dag, er det som regel i negative ordelag. Nå har staten igjen talt.

Det aller beste for den oppvoksende slekt er altså at ammende spedbarnsmødre så snart som mulig kommer seg ut i arbeidslivet. Bort fra baby. Koste hva det koste vil. Og jeg er redd prisen kan bli dyr.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
19 dager siden / 1220 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
25 dager siden / 1210 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1142 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
11 dager siden / 853 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 607 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 574 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere