Kjersti Aspheim

Alder: 50
  RSS

Om Kjersti

Grønn filosof, aktivist og økofeminist ;)

Følgere

Nattverden er sentral for meg i min tro. Jeg føler en kontakt under nattverd jeg ikke føler på noe annet tidspunkt, og den følelsen er som å puste etter å ha vært alt for lenge under vann... for andre er det et ekkelt rituale, menneskeofring.

Om nattverden står det i Lukasevangeliet: Gjør dette til minne om meg.
Til minne, ikke som ett offer. Jeg innrømmer dog at det er både noe arkaisk og motbydelig å spise menneskekjøtt og blod.

Hva er ditt forhold til nattverd?

Gå til innlegget

Ikke få ganger har jeg snakket med folk som forteller at "de tror det er noe mer mellom himmel og jord enn det vitenskapen kan forklare". Oppegående, intelligente mennesker. Likevel nøler de ved kirkedøren...

Folk tror på Gud, men de finner ikke gjenklang i religionen. Det er så mange stabler med bøker, så mange arkaiske ord, så mange dogmer og trosbekjennelser slik at gudsbarna finner ikke veien... eller er det nettopp det de gjør?

Når ett eneste menneske stopper ved kirkedøren fordi det er kaldt i kirken (på flere måter) snur og går igjen, er det et uerstattelig menneske som går. Skjer det flere ganger er det ikke bare tilfeldig, det er en trend.

Det kristne felleskapet viser seg i dagens Norge å ikke fange opp 1000 vis av mennesker som tror på Gud. I mange erkekristnes øyne vil disse brenne i helvete, noe som i og for seg er noe av problematikken. Man er ikke helt med på den kristne Himmel, Helvete, Bibelen, Treenigheten... i det store å hele er det bøtter og spann av den kristne teologien en bråte mennesker stiller spørsmålstegn ved.

For enkelte er dette da ett svært så enkelt regnestykke. Disse menneskene er ikke kristne. Tildels kaller de seg ikke kristne engang. Noen er døpt, noen konfirmert.

Hva syns du? Burde den kristne kirke ha plass til disse spørsmålstillerne, disse om ikke nødvendigvis svelger trosbekjennelsen og tviler på at Maria var jomfru... eller går kirken tilgrunne om disse får innpass?

Må man tro, eller i det minste si de rette tinga for å finne sin plass innenfor kristendommen? Er det rom for alternativ tro, eller er det slik at man må ha ett lite kirkesamfunn for enhvert avvik folk kan finne på?

 

Gå til innlegget

Eiendomsrett til Gud

Publisert nesten 9 år siden

Enkelte grupper later til å har ett slags eieforhold til Gud. De har skjønt det, akkurat de har den rette lesningen av den rette hellige boken. Alle andre tar feil og må hurtigst muligst mulig ovende seg til den rette lære eller brenne i helvete...

Tror du at akkurat din lille gruppe troende har skjønt det? Hva gjør det i såfall med ditt forhold til alle oss andre? Klarer du å la være å dømme? La være å forakte? Klarer du å la folk ha sin tro i fred, eller plager du både familie, venner og fiender med det "hellige budskap"?

For dere som er litt mer ydmyke i sin tro, og har moderert sin helveteslære til å bli noe slikt som å brenne opp som strå, eller bare dø, mens du selv og dine medtroende går videre til evig liv hva gjør det med deg? At dine medmennesker på jobb og skole skal svinne som røyk, kanskje også nær familie?

Min erfaring med en del troende som er hellig overbevist over at de og bare de har rett, er at kjettere som meg selv og ikke troende blir behandlet litt nedlatende. Det er de som har skjønt det.

Dette er ikke akkurat med på å skape fred i verden for å si det slik. Det er noe som heter at makt korruperer, men få snakker om faren som ligger i hellig overbevisning.

Om du aldri tviler, hvordan takler du da din tro?

Gå til innlegget

Det glemte folket

Publisert nesten 9 år siden

Vi har en gruppe i Norge som har nærmest 100 % arbeidsledighet, ingen krav på støtte fra nav, ingen stemmerett, få talspersoner og blant de få er det liten tro på deres evne til å fungere som selvstendig individ. Deres skjebne er i dine hender...

Hvem er det jeg snakker om? De små folka selvfølgelig. Ungene.

Når du får det servert slik, sanheten rett i fleisen forsvever det deg kanskje at det er litt urettferdig?

Vi har ett rikt land, og ungene er framtida. Så hvorfor får disse små så dårlige kår? Hvorfor er vi så lite villige til å gi dem rettigheter? Vi slenger penger etter gud og hvermann bare de har lovlig opphold, men før du er myndig har du ikke krav på en talerken grøt engang.

At barn ikke kan styre penger sa du så man må støtte familien og ikke barnet? Feil. Feil. Feil. Feil.

Barn bør ha rett til tre måltider mat om dagen, klær og noe oppbyggende og utviklende fritidsaktiviteter og tak over hode. Uavhengig om foreldra drikker, doper seg, jobber for mye og glemmer dem, ikke har opphold i Norge etc etc. Selv de som har oppegående foreldre kan få syke foreldre en dag. Skal barnet være totalt hjelpesløst fordi ingen henter i barnehagen, fordi ingen venter hjemme når skole og sfo er slutt?

Hvorfor ser dette ut til å være så umulig å gjennomføre. Så "dyrt". For jeg skriver dyrt i gåseøyne med en god grunn. Å ikke ta vare på den oppvoksende slekt er adskillig dyrere.

Innfør skolemat, skoleuniformer og 24 timers åpne barnehus nå. De ville være en invistering i framtida som ville forrente seg veldig mange ganger. Barn trenger ett selvstendig tilbud, det er ekstra viktig i dagens samfunn med mange fremmedkulturelle.

Barn er ikke en hake på ett papir når noen søker om støtte hos nav. Barn er individer av kjøtt og blod, de trenger mat i magen, ikke at foreldra skal få mulighet til å gi dem mat... eller muligheten til å bruke penger til noe annet. De trenger klær, og det burde ikke være opp til foreldra om de fikk det eller ikke.

Barn bør ikke kunne velges bort på familiebudsjettet. Derfor burde vi ha ett barnedepartement som samlet alle pengene vi såkalt bruker på barna, men som i virkeligheten går til foreldrene deres, til sportsklubber, til kultur etc. Alle disse som skal forvalte pengene som skal gi barna en god oppvekst, men som gis mulighet til å velge barna vekk og prioritere andre ting.

Gå til innlegget

Er norsk kultur i ferd med å dø? Hva er norsk kultur? Hva er norsk etikk og moral? Norsk moral er hvertfall ikke noen sugerørsmoral. Vi er nøye med det, vil ikke ha noen sugerør i statskassa.

Jeg vil påstå at det største, og første angrepet på norsk kultur var sugerøret. Norsk kultur er ett svakelig barn preget av hundrevis av år underlagt andre lands styre. I det minste vet jeg knapt hva denne norske kulturen vi er i ferd med å miste er, og det er på sett og vis ett større problem enn hva innvandrerne tar med seg.

Å drikke Cola med sugerør var en stor ting da jeg var barn, men sugerøret skapte ett stort problem for ett lite barn. Man var lært opp til å dele med andre, en fin ting som er viktig for ett samfunn enten det er barn i mellom, eller større grupper. Du kan godt la noen få en slurk brus, utfordringen kom med sugerøret. Om noen stakk sugerøret i brusflaska startet problemene "Du tar alt!"

Beundringen for den amrikanske kulturen var enorm, og selv om en del forsøkte seg med premser for den amerikanske ego-kulturen, ble de bare sett på som gammeldagse og smålige. Bling bling med sterke farger, høye lyder og sarkastiske komentarer var det store, nye og fremtiden som ventet om man bare hadde penger nok til å være med de store gutta.

Gryta ved regnbuens ende var ikke fylt med gull, men olje gjorde susen det også. Selv om det selvfølgelig blir litt søl av slikt. Oljen gav klingene mynt i den ellers ganske tomme statskassa (selv om fossekraft også bidro godt med sitt) og det ble bygget både det ene og det andre. Det var til og med noen kroner til å drive med kultur.

Så var det det da. Hadde vi noe som var bra nok? Det var da noen som syslet med folkeviser, visesang på norsk, rare filmer og slikt, men de fleste dro på de rosa solbrillene når de kikket mot Europa og USA... Norge hadde lite å tilby sammenlignet med utlandet. Det var lite folkevilje og ønske om å "finne sæ sjæl og mene" etc etc som ung nasjon. Det norske var liksom så lite og stusselig sammenligent med andre sitt. Selvtilliten for det å være norsk var ikke eksisterende og dermed også stoltheten av å være norsk. Ja, om det kanskje ikke var så mange som innrømte det så kunne man kanskje like gjerne vært svensk? Hvertfall under Melodi Grand Prix...

Fremdeles er det liten vilje til å akseptere at Norge er ett nytt, lite land i en stor verden som sliter med å finne seg sjæl. Mindreverdighetskompleksene gir seg nå utslag i stormannsgalskap... vi skal redde verden, men har ikke veier som er til å kjøre på mange steder...

Det er mange store ord om at vi må bevare norsk kultur, men få som er tørr å innrømme at norsk kultur, etikk og moral er noe vi må identifisere og bygge før vi kan bevare den...

Jeg er ikke villig til å forsvare den importere amerikansk kultur og moral som norsk slik det ofte blir gjort. Den gjengse mindreverdighetskomplekset vårt for at Norge er ett naturland, ikke ett stort kulturland er det på tide å gjøre noe med.

Om vi ikke selv har respekt for de norske kjerneverdiene og tar vare på det vakre i Norge, hvordan kan vi forvente at andre gjør det? Det nytter ikke å stå å snakke svulstig om å bevare norsk kultur, om man ikke lever ett liv i samsvar med vår kultur. Kultur og identitet er ikke noe man oppbevarer på museum og drar frem i festtaler.

Jeg oppforer til å lete fram de gamle norske verdiene og leve etter dem, om vi klarer det som enkeltpersoner så klarer vi oss som folk;)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere