Kjersti Aspheim

Alder: 50
  RSS

Om Kjersti

Grønn filosof, aktivist og økofeminist ;)

Følgere

Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Det er hva vi jobber hard for. Vår kjerneverdi. Trygve S. Vedum i Senterpartiet og Knut Arild Hareide har en diskusjon på gang om hva kristne velger parti ut i fra. De Grønne er mer opptatt av å formidle våre verdier! De Grønne ønsker å inkludere mennesker uansett religion og samfunnsklasse. Når folk går til stemmelokalet velger de ikke ut fra fasaden til partiet, de velger ut fra verdiene.

Frihet, ansvar, mangfold og likestilling er forutsetninger for å skape et inkluderende fellesskap med respekt for andre mennesker og livsgrunnlaget vårt.

De Grønne står som garantist for et solidarisk samfunn med en sterk, offentlig velferdsstat som sikrer alle innbyggere et verdig liv uten fattigdom. Grunnen er at alle mennesker er likeverdige. Syke, skadde og andre med omsorgs- eller rehabiliteringsbehov skal møtes med verdighet og respekt. Nå og i fremtiden.

For å bevare velferdsstaten må vi endre de strukturene som utgjør årsaken til vår tids ødeleggelse av livsgrunnlaget. Det er skummelt med endringer. Jeg er likevel fullstendig overbevist om at de viktigste verdiene vi deler er bærebjelken for de endringene vi må gjøre.

Et velferdssamfunn er ikke synonymt med et forbrukssamfunn. Det er kunnskap som er fint å ha med seg når mennesker påstår at oljeinntekter er det eneste som sikrer velferdssamfunnet. Vi kan leve på jorden uten å ødelegge den. Sannheten er at vi ikke kan leve på jorden om vi ødelegger den.

Hareide har en visjon for samfunnet i 2040. Den inkluderte gode verdier, men hadde åpenbare svakheter. Vi må heve blikket og se helheten. Se lengre enn faren ved skjønnhetsidealer og personlig tro. Jeg skal ikke holde noen dommedagspreken om hva vil skje om vi ikke trår til med en dugnad for fremtiden. Per Ivar Våje har på en ypperlig måte forklart at noe må skje i sitt opprop “Vern om Skaperverket.” i et innlegg for 15 dager siden. Det er anbefalt lesning. De Grønne er det eneste partiet som tar de utfordringene vi står overfor alvorlig.

Stem på et parti som vil ta vare på fremtiden!

Gå til innlegget

Husker du din barndoms stjernehimmel? Husker du fullmånen som lyste opp natten? Knitring i snøen og den trolske stemningen? Eneste lyset du så på jorden var naboenes utelampe og den lille igloen noen hadde satt stearinlys i. Det falt deg ikke inn at dette var noe dyrebart, noe uerstattelig som måtte tas vare på. Det er ikke tiden som har lagt et romantisk slør over minnene. Det er mennesker som har stjålet nattehimmelen fra våre barn.

Den brutale virkeligheten er at 99 prosent av alle mennesker i Europa har fått en dårligere utsikt til nattehimmelen. 60 prosent av alle europeere lever i områder med så kraftig lysforurensing at det ikke er muligt å se det lysende båndet av milliarder av stjerner i vår egen galakse. Det er lysforurensning som er grunnen til dette. Energi på avveie. Det er noe av den energien vi bruker som får bivirkninger vi ikke hadde tenkt på. Det er fullt mulig å begrense lysforurensing.

De Grønne har i sitt arbeidsprogram å begrense lysforurensing slik at vi kan få nattehimmelen tilbake. Det er viktig for både mennesker og dyr, både fysisk og psykisk, ikke bare estetisk.

Forurensning av CO2 og andre drivhusgasser er noe vi må samarbeide med andre land om. Selv om lysforurensning påvirker noe høyt der oppe, er den gode nyheten at lysforurensning kan løses lokalt. I Norge kan vi veta å ta nattehimmelen tilbake. Gjennomføre det helt uten samarbeid med andre land, og starte i ditt nabolag med øyeblikkelig forbedring.

Hjelp oss å ta vare på nattehimmelen ved å stemme Grønt i år!

Gå til innlegget

Dommedag eller frelse?

Publisert over 3 år siden

Hva har grønn politikk med frelse å gjøre? Ikke sjelden har sekter og religiøse profeter erklært at dommedag nærmer seg. De har tatt feil. Masseutryddelse derimot har det vært flere av. Minst fem ganger før har masseutryddelser truet med å utslette livet på kloden. I tillegg har man hatt flere folkemord. Den store forskjellen nå, er at det ikke er falske profeter som erklærte dommedag, det er forskere som forteller oss hva som skjer i verden akkurat nå. Vi kan stå overfor en sjette masseutryddelsen

Vi må endre adferd eller stå overfor et helvete på jord. Et helvete eller en himmel nå, ikke etter døden. Dette er sterke ord, men noen ganger er det riktig å ikke skrive om graveredskaper.

Nålevende generasjoner møter, og vil fortsette å møte uutholdelige lidelser på grunn av klimaendringene. Arter utryddes. Det siste eksemplet er plasten som de finner i døde hvaler, fugl og fisk.

Det er ikke anbefalt å snakke om hvor ille klimaendringene er når det nærmer seg valg. Man vinner ikke velgere på skrekkhistorier, men derimot å presentere konstruktive løsninger. Jeg har et godt budskap! Verden kan bli et bedre sted å leve for alle, om vi tar i bruk de ressursene som er gitt oss å bruke. De fornybare ressursene som vi kan forvalte og overlate til våre barn i enda bedre stand enn vi mottok dem. Petroleum var aldri ment for bruk av menneskene, og bør forbli langt under bakken.

Akkurat nå ser det ikke lovende ut, vi må ha et politisk paradigmeskifte i Norge. Akkurat nå ser det ut som vi i De Grønne er det eneste partiet som villig til å gjøre de endringene som må til for å transformere Norge til en nasjonalstat som vil lede an mot en bedre fremtid. De Grønne vil ta vare på fremtiden. Tannbørster av bambus, stoffposer til matvarer, lin i stedet for polyester, reparere i stedet for å kaste, unngå tannkrem og sminke med mikroplast er småting i hverdagen som gjør verden til et bedre sted. De store tingene må vi overlate til politikerne. Man må overlate det til de politikerne som er villig til å ta de store skrittene på vegne av oss alle. Ved stortingsvalget 11 september har du muligheten til å gjøre en forskjell.

Høyre frontet det grønne skiftet i sist valgkamp, men har vist at de fine ordene var ren skjær grønnvasking. Det å ikke gjøre noe er også en besluttning. Det er å gjøre verden til et verre sted å leve.

Ser det ut som vi er et lite parti som ikke kan gjøre noe? Vi har alt vist at vår tilstedeværelse på stortinget har endret debatten. Vi har satt klima og miljø på dagsorden. Vi står å vipper ved sperregrensa, og din stemme kan være den som vipper oss over sperregrensen og bli et parti med 7 stortingsrepresentanter. Så hva er det med vår politikk som har med frelse å gjøre? Vi ønsker å skape en bedre verden, en verden der hvaler ikke får magen full av plast. En verden der vi ikke får orkaner og jordras i tide og utide fordi økt co2 innholdet i atmosfæren gjør været mer ustabilt. Et land som ikke eier store deler av to av de 100 selskaper som er ansvarlige for 71% av verdens klimagassutslipp ( Statoil og Petoro). Et Oslo der folk ikke dør av luftforurensning og en befolkning som ikke forbruker ressurser som tilsvarer tre jordkloder om alle forbrukte like mye som oss.

Vi vil bli sunnere og lykkeligere. For det er ikke overforbruk som gir lykke. Det er de små tingene. God mat, ferie ved en strand uten søppel og oljesøl. En fisketur etter fisk uten plast i magen. Ja, huset ditt ville kanskje være mindre. Det ville ikke vært fullt så mange kjoler i skapet. Du ville kjørt elbil. Du ville ikke tatt fly til syden så ofte, og lønnen hadde kanskje ikke vært fullt så høy. Men du ville hatt 6 timers dag og barna dine ville ikke vært så utsatt for å få astma og allergier. Det ville være flere sommerfugler og mindre eksos.

Stem Grønt i år, for å gi oss en sjanse til å ta vare på fremtiden!

Gå til innlegget

Hvis vi ønsker å testamentere en levelig planet med tilstrekkelige ressurser til fremtidige generasjoner, må vi ta vare på resursene. Vi har et valg, vi må ikke skape et helvete på jord. Avfall er resurser på avveie! Vi må ta vare på dem!

Tideligere publisert
. Der står også kildehenvisninger.

Vi lever i en bruk og kast økonomi. Råvarer, mange av dem ikke-fornybare, er pakket, behandlet og produsert for å dekke det daglige behovet for forbruksvarer. Disse produktene har i økende grad kort levetid, fyller opp deponier og forbrenningsanlegg eller ende opp i miljøet. Hele denne prosessen bidrar til klimakrisen, er svært forurensende for jord, vann og luft, og skaper store mengder avfall på tvers av verdikjeden. Denne lineære modellen er ikke bare uholdbar; det gjør også vår økonomi avhengig av en stadig økende mengde naturressurser for å opprettholde vår levestandard, ofte importert.

 Hvis vi ønsker å testamentere en levelig planet med tilstrekkelige ressurser til fremtidige generasjoner, og ikke bryter miljøgrensene for planeten vår, må vi gå videre til et annet system: sirkulær økonomi. I en slik økonomi er det ikke avfall: kasserte produkter og materialer ender ikke opp som avfall, brukes mer effektivt eller blir delt, brukes på nytt eller reproduseres, og, som et siste alternativ, gjenvinnes eller brukes biologisk. Syklusen er lukket, forurensning hindres, og grønne arbeidsplasser skapes.

Vi grønne er forpliktet til å bruke vår politiske innflytelse på lokalt, nasjonalt og EU-nivå for å utløse overgangen til en sirkulær økonomi. På EU-nivå, Europakommisjonen har lansert sin pakkeløsning for sirkulær økonomi, som består av lovforslag om avfall og en handlingsplan med fremtidige tiltak for å fremme smartere design av produkter, gjenbruk og resirkulering. Det er en start, men mye mer må gjøres for å gjøre sirkulær økonomi en realitet i Europa.

I Norge jobber Rasmus Hansson trofast med å fremme grønne løsninger, men foreløbig  i motvind. Representantforslaget om å redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå i fjor, ble mottatt med relativt kalde skuldre. De største partiene i Norge i dag tror helt og fullt at velferdsstaten er avhengig av vekst og oljeøkonomi. Da er gjenbruk dårlig politikk.

De Grønne stormer frem mot målet om et bærekraftig velferdssamfunn. Sirkulær økonomi er helt vesentlig for å nå dette målet. Vi ønsker alle sammen et hav uten plastikk. Derfor er det lurt å bruke plastikken flere ganger, slik at den ikke havner i havet og man ikke trenger så mye av den! Det er til og med billigere.

Med sirkulær økonomi trenger man ikke like mye resurser fordi man bruker det man har smartere!

Reduksjon av ressursforbruk

The Commission’s pakke ignorerer ressursbruk. Europeisk økonomi er svært avhengig av en kontinuerlig im

port av naturressurser, vi er en netto importør. EU må erkjenne at de bruker mer enn sin rettferdige andel av naturressurser, og dermed bidrar til forurensning, avskoging, klimaendringer og tap av levebrød. Vi lever utenfor vår naturs tålegrense. For å snu denne trenden må vi bruke tydelige indikatorer som måler ressursbruk på tvers av ulike økonomier. Disse indikatorene må brukes i politiske konsekvensutredninger og makroøkonomisk politikk som the European Semester. Bindende mål for 2020, 2025 og 2030 på å redusere ressursforbruket må settes for å møte FNs Sustainable Development mål om å oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressursene innen 2030.

Det er ikke bare EU som lever over naturens tålegrense. Om mulig tar vi enda dårligere valg i Norge. Forurensning er resurser på avveie. Et gammelt ordtak er “Alt med måte.” Jeg skulle ønske vi klarte å komme dit. Synderen til at ressursene kommer på avveie er tanken om evig forbruksvekst, at det er en bra ting å alltid forbruke mer. Men selv ganske små barn vet at det er feil. Man kan ikke spise enda mer godis for hver dag. Til slutt blir det så mye godis at man kaster opp… Det har det vestlige menneske holdt på med en stund. Vi får presset så mye ned i halsen at vi kaster opp. På store søppelhauger, i havet, overalt.

Det er lov å si stopp! Jeg vil ikke mer! Jeg nekter å være med på forbruks-karusellen. Jeg vil ha et liv der jeg kan kjøpe trygge produkter i butikken, om de ikke virker lengre, ønsker jeg å kunne reparere dem, og når de ikke kan brukes lengre ønsker jeg at de skal kunne leveres til gjenvinning på en enkel måte. Det er vel ikke for mye forlangt, er det?

Det er ikke det egentlig, men for å få en verden der det er en realitet, må man velge politikere som tørr å tenke nytt, våger spranget, våger å være de som styrer Norge i kvantespranget til den nye verden!

En gang var “den nye verden” Amerika. Nå har verden blitt liten, det er ikke flere verdensdeler å forske ut. Så vidt jeg har registrert blir vi regnet for å være den beste. Den nye verden må vi skape selv, akkurat der vi er nå. Med plastikkposen i hånden, med to måneder gamle sko som har sprukket i sålen, med en forbruks-forventning uten like til skolestart. Og stakkars, stakkars de foreldrene som ikke klarer å henge med i alt dette forventede kjøpesirkuset.

Jeg håper vi er der snart, på det mentale stedet, der det er ok at unger møter forventningsfulle i 1 klasse uten ny ransel, uten kjempedigert pennalhus og uten helt nye klær, og at det er helt ok.

Gå til innlegget

Hva er EU?

Publisert rundt 4 år siden

EU er verdens største samarbeidsprosjekt. EU er verdens mest omfattende politiske, juridiske og økonomiske samarbeidsprosjekt Lik det eller ikke, vi må forholde oss til EU.

Denne artikkelen er tidligere publisert i bloggen: greenlinebrussels.com

Det er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 28 demokratiske nasjonalstater i Europa og over en halv milliard mennesker. European Union har sin egen nasjonaldag, eget flagg, egen myntenhet og egne representasjoner.

Det var Frankrike, Vest-Tyskland, Italia og Benelux-landene opprettet forløperen til EU i 1965, og den har endret europakartet fundamentalt. Ikke minst politisk. Lik det eller ikke, vi må forholde oss til EU. For i politikken må vi forholde oss til virkeligheten.

EU parlamentet, det er en bygning i Brussel, ikke sant?

Om du tror det, er du er ikke den eneste som antar, eller i det minste skulle ønske at det var så enkelt.

The European Parliament (formelt European Parliamentary Assembly or Common Assembly) er parlamentet i  EU. EU-borgere velger sine medlemmer en gang hvert femte år. Sammen med the Council of Ministers er The European Parliament den lovgivende delen av institusjonene i unionen. The European Parliament har møter på to steder: Strasbourg og Brussel. Dette er det historiske grunner til. De fleste er enige om at å flytte over 700 EU-parlamentarikere, flere tusen byråkrater, administrativt ansatte og oversettere mellom EU-parlamentets bygning i Brussel og Strasbourg en gang i måneden ikke kan forsvares. Bare tenk deg den enorme mengden med dokumenter! EU institusjonene holder til i disse byene:

STRASBOURG
EU-parlamentets offisielle hjemsted, parlamentets medlemmer samles for plenumsmøter fire dager i måneden

LUXEMBOURG
Her er deler av EU-parlamentets administrasjoner. Det samme gjør EU-domstolen og EUs revisjonsorgan

FRANKFURT
Den europeiske sentralbanken (ESB)

BRUSSEL
Her ligger EU-parlamentets mest brukte bygning, EU-kommisjonen, EUs ministerråd, EU-delegasjoner og en rekke andre organisasjoner med tilknytning til EU.

Reinhard Bütikofer twittret denne artikkelen 2 august som tar opp ønsket om at EU parlamentet skal holde til på et sted:

Now is the time to open Strasbourg’s ‘Bronislaw Geremek’ European University

Mange ønsker å fjerne det som blir beskrevet som “ The European Parliament ‘travelling circus’ between Brussels and Strasbourg”. Hvorfor dette sirkuset? Jeg antar det er fordi Frankrike har vetorett på saken? Håper jeg ikke er for slem når jeg påstår at dette har med status å gjøre.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere