Kjersti Toppe

Alder: 0
  RSS

Om Kjersti

Følgere

Felles alkoholkamp!

Publisert nesten 5 år siden

Krf’s stortingsrepresentant Geir Toskedal ba meg slappe av, og uttalte i Vårt Land 10/7 at KrF med sin alkoholavtale har fått til mye mer på alkoholfeltet enn det Sp fikk til i Regjering. Den uttalelsen reagerte jeg på, og etterlyste; hva da?

Olaug Bollestad, helsepolitisk talsperson, forsvarer Krf`s alkoholpolitikk på Stortinget, og inviterer Sp til felles kamp (Vårt Land 17/7). Det siste er gledelig. Felles kamp var også mitt budskap i Vårt Land 10/7 da jeg ba Krf om å ikke gi etter, men å stå opp mot regjeringens endringer av reklameforbudet. Krf har etter valget gått sammen med de partiene i Norge som går lengst i å tilrettelegge for økt alkoholbruk. Med trussel om å oppheve hele Vinmonopolet, aksepteres flere endringer. Som å åpne for spritsalg julaften, slik Olaug Bollestad og Krf gikk inn for og forsvarte i en debatt med undertegnede i radio (Politisk kvarter) den 30/1-14. Det var intens lobbyvirksomhet fra Paal- Andre Grinderud og hans protestaksjon foran Stortinget i juni som fikk KrF til å snu om spritsalg julaften. Takk til Grinderud for det. Sp vil mer enn gjerne ha felles kamp med KrF om stengte pol også de andre aftenene, som nyttårsaften og påskeaften. Alkoholpolitikken i Norge endres ikke plutselig over natten. Det har Bollestad rett i. Men den liberaliseres nå gradvis av de mange mindre blå-blå endringene som tilsammen bidrar til en ting, nemlig økt forbruk. Krf’s stortingsrepresentant Geir Toskedal ba meg slappe av, og uttalte i Vårt Land 10/7 at KrF med sin alkoholavtale har fått til mye mer på alkoholfeltet enn det Sp fikk til i Regjering. Den uttalelsen reagerte jeg på, og etterlyste; hva da? Men Krf’s helsepolitisk talsperson Bollestad svarer ikke på dette i sitt innlegg. Kjersti Toppe Stortingsrepresentant Sp
Gå til innlegget

KrF-avtale for økt alkoholbruk

Publisert nesten 5 år siden

KrFs politiske valg har ført til en alkoholliberalisering som alle interesseorganisasjoner og de som er opptatt av alkoholpolitikk, er mot.

Den alkoholvennlige regjeringen har fremmet forslag til forskriftsendringer slik at reklameforbudet for alkohol blir mindre strengt. Forslagene vil kunne uthule reklameforbudet og undergrave selve formålet med alkoholloven som er å begrense skadene og forbruket av alkoholholdig drikk. 

Jeg har bedt KrF, som har avtale med regjeringen om å videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken, om å kjempe mot. Geir Toskedal (KrF) mener Sp bør slappe av. (Vårt Land 10. juli). Han uttaler: «Vi fikk til en bedre avtale med regjeringen på alkoholfeltet enn den politikken de sto for i regjering. Avtalen fastslår at reklameforbudet skal bestå. Så får vi se nærmere på enkeltdelene i regjeringens forslag.»

Verre. Ingenting er bedre i KrFs avtale med regjeringen, enn den alkoholpolikken den rødgrønne regjeringen førte. Men mye er verre. Alkohol-avtalen mellom KrF og regjeringen har ført til at Vinmonopolet skal få selge sprit på julaften, at tollkvotene for alkohol økes med 50 prosent og at reklameforbudet liberaliseres.

KrF selger dette som en seier, og forklaringen skal være at de dermed har bremset den blåblå alkoholpolitikken. Dette holder ikke. KrFs politiske valg har ført til en alkoholliberalisering som alle interesseorganisasjoner og de som er opptatt av alkoholpolitikk, er mot. Avtalen vil slik kunne bidra til økt - ikke redusert - alkoholbruk.

Blankfullmakt. Toskedal sier KrF vil se nærmere på enkeltdeler i regjeringens forslag. Problemet er at det er litt seint å si dette nå. Det burde de forhandlet om i oktober. KrF har gitt blankofullmakt til regjeringen til å endre på reklameforskriftene. Saken kommer ikke til Stortinget.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.7.2014

Gå til innlegget

Vis deg som sann helseminister

Publisert rundt 5 år siden

Du må vise seg som en sann helseminister, Bent Høie, ikke bare en minister for behandling og reparasjon.

Alkohol er i dag den nest største årsak til sykdom og for tidlig død i industrialiserte land, og beslaglegger et stort antall sykehussenger i Norge.

Mer enn en av ti voksne i Norge har et skadelig forbruk av alkohol, og omfanget er estimert å koste samfunnet over 22 milliarder årlig. Det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum i befolkningen og risikoen for skader og ulykker. NRK meldte 10. juni at halvparten av alle norske drap er begått i rus og at tre fjerdedeler av disse var gjort i alkoholrus. Det er sterke, dystre tall.

Økt forbruk. Vi vet at økt tilgjengelighet fører til økt forbruk. Det viser all forskning. Da er det et paradoks at regjeringen fronter økt taxfree-kvote for alkohol som en kampsak. Nå skal reisende få ta med enda mer billig alkohol hjem, regjeringen spanderer. Endringen koster staten 100 millioner, årlig. Finansminister Siv Jensen har i tillegg gjort det mulig å forhåndsbestille taxfree-varer via internett. Statsråd Listhaug følger opp, og vil fjerne reklameforbudet for alkohol for øl-produsenter.

Også helseminister Høie vil liberalisere, og foreslår at Vinmonopolet kan selge sprit på julaften og andre aftener. Ifølge statsråden må dørene utvides om Vinmonopolet skal bestå.

Julepol. Det mente også KrF – i alle fall helt til Paal AndrE Grinderud stilte seg opp foran Stortinget og protesterte. Grinderud vil ha stengt pol på julaften, av hensyn til barna. Han er selv oppvokst med en alkoholisert mor og vet hva han snakker om. 200.000 barn i Norge kvier seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholbruk, slik Pål André gjorde. Men bryr vi oss, egentlig?

Alkoholflørt. Den blåblå regjeringen fortsetter jo bare sin alkoholflørt. Godt hjulpet av Venstre blir norsk alkoholpolitikk nå liberalisert og alkohol gjort mer tilgjengelig. Det er det siste vi trenger.

Men det store problemet er ikke manglende kunnskap. Den har vi. Problemet er at norske politikere ikke ønsker å snakke om alkohol. Norske politikere vil gjerne snakke om ruspolitikk, men da om pillemisbruk, doping og narkotika. Norske politikere tør ikke å snakke om alkohol. Og de som gjør det, blir fort stemplet som enten moralist, festbrems eller religiøs.

Feigt. Det er feigt. Trøsten er at norsk alkoholpolitikk har mer stolte tradisjoner. Samfunnsbyggerne for noen generasjoner var nettopp det: samfunnsbyggere – og gjerne totalister. De sørget for en restriktiv politikk der man tok i bruk høye avgifter, vinmonopol, reklameforbud og regulering av salgs- og skjenketider. Dette la grunnlaget for det lave alkoholforbruk vi har i dag, i sammenligning med andre land i Europa. Europa har på sin side nå verdens høyeste forekomst av alkoholrelaterte helseskader.

Dette skillet er i ferd med å viskes ut. Norge tar nå etter Europa og liberaliserer alkoholpolitikken, sakte men sikkert. Mens andre land i Europa ser til Norge og får til en reduksjon i alkoholforbruket, er alkoholinntaket i Norge økende. Alkoholbruken er økt med omlag 40 prosent siste 15 år. Vinsalget er fordoblet.

Sann helseminister. Helseminister Høie må på banen. Min oppfordring er klar; vis deg som en sann helseminister – ikke bare en minister for behandling og reparasjon. Ta tak i alkoholforbruket i samfunnet. Ikke liberaliser alkoholpolitikken, vær seriøs. Respektér alkoholens skadevirkninger, og sett inn tiltak som virker. Alle vil kunne klare å bruke milliarder på behandling og reparasjon. Men en solidarisk alkoholpolitikk med forebygging i fokus, som Norge har hatt tradisjoner for, er avhengig av mer enn penger. Den bygges på politisk vilje.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14. JUNI 2014

Gå til innlegget

Balansert forslag om reservasjon

Publisert over 5 år siden

Derfor meiner eg at regjeringa sitt høyringsforslag om reservasjonsmuligheit, ikkje reservasjonsrett, er eit balansert forslag i ei komplisert sak

Saka om reservasjonsmuligheit er blitt ein debatt om moralistiske legar og omkampar om abortlova.  Det skjer, sjølv om abortlova står fast, og ingen hatt tatt til orde for at omkampar. Kvinner skal sjølvsagt få innfridd sine lovfesta rettigheiter.  Men vi må og tørre å diskutere korleis samfunnet skal regulere prinsippet om samvitsfridom for helsepersonell. Reservasjon for helsepersonell i saker som gjeld liv og død er ein viktig verdi i eit liberalt samfunn. Det er allereie eit akseptert prinsipp i Norge, i og med at legar i lang tid har hatt ein lovfesta rett til å reservere seg mot å utføre abort.

Det har aldri vore ein lovesta rett for legar å reservere seg mot å tilvise til abort. Ingen foreslår heller dette.  Men heilt sidan abortlova vart innført i 1975 har det vore ein akseptert praksis i Norge til liks med fleire andre land, om ikkje å nekte kommunar å la enkeltlegar få vurdert ein reservasjonsmuligheit, dersom det kan dokumenterast at kvinnene sine pasientrettar blir ivaretatt på ein god måte. 

 I FNs erklæring om menneskerettar artikkel 18, står det at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet». Europarådets resolusjon 1763 (2010) aktualiserer dette for fastlegar ved å seie at «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskrimineres på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort».

 Merk at Europarådet ikkje skil mellom det å utføre - og det å tilvise til abort i ein samvitssamanheng, slik vi gjer i Norge.  Europarådet oppmodar også sine medlemsstatar til å utvikle klare og dekkande retningsliner som definerer og regulerer fridomen for helsepersonell til å reservere seg mot visse oppgåver av samvitsgrunnar. Norge har mangla slike klare retningsliner; Kor går skilje for samvit, kven skal definere det og når skal ein ta omsyn til det? 

Senterpartiet si stortingsgruppe er fristilt i den aktuelle saka, og det er ulike syn i partiet.  Eg er mot reservasjonsrett for fastlegar. Er ein til dømes er lege i ein liten kommune, med få andre legar og/eller lang avstand til andre legar - skal ein ikkje som lege ha rett til å reservere segmotå tilvise for abort.

Derfor meiner eg at regjeringa sitt høyringsforslag om reservasjonsmuligheit, ikkje reservasjonsrett, er eit balansert forslag i ei komplisert sak. Legen har ikkje rett til reservasjon, og kommunen har ikkje plikt å tillate. Men det skal ikkje vere forbode for den lokale helsetenesta å vurdere reservasjonsmuligheit ut av samvitsgrunnar, dersom bestemte kriterier er innfridd og det er synleggjort at kvinnene er sikra sine lovbestemte pasientrettar, på ein god måte. 

 Høyringsrunden vil vise om det mogleg å balansere dei ulike omsyna i saka på ein god måte.

Gå til innlegget

Er helse kun en privatsak?

Publisert nesten 7 år siden

Folkehelse er politikk, ikke kun en privatsak. En målrettet folkehelsepolitikk gir frihet for dem som trenger det mest.

Høyres Bent Høie går til angrep på det han kaller rødgrønn formynderstat. Valgforsker Frank Aarebrot følger opp med å si at regjeringen må slutte å plage folk. Begge kritiserer regjeringen for å vise forbudsiver på sentrale folkehelseområder. Spørsmålet er om kritikerne mener vi skal ha, eller ikke ha, en offentlig folkehelsepolitikk i Norge.

Sosiale helseforskjeller er Norges største helseutfordring. God helse er knyttet til grupper med høy utdanning og inntekt.  Helse er et klassespørsmål. Senterpartiets svar er en folkehelsepolitikk som innebærer myndiggjøring av mennesker, forebygging og solidariske felleskapsløsninger. Også internasjonalt omfatter folkehelsepolitikken allmenne forebyggende tiltak og reguleringer.

Alkohol. Det har i flere år blåst en liberaliseringsbølge for alkohol. Likevel ønsket et flertall i befolkningen å redusere skjenketiden med en time. Regjeringen foreslo dette i et høringsforslag. Men Arbeiderpartiets stortingsgruppe snudde etter sterkt lobbypress. Pappvinforbud er aldri fremmet som forslag. Det ble til en sak etter at jeg ikke ville avvise en debatt om ulike tiltak mot at vinomsetningen er doblet på 20 år. Dette er en villet politikk. Men Høyre og Aarebrot mener at det økende alkoholforbruket er en privatsak.

Føflekkreft. 18-års aldersgrense på solarium får også kritikk. Norge er på verdenstoppen i føflekkskreft. Verdens helseorganisasjon plasserer solarium i samme kreftfarekategori som røyk og asbest. I følge internasjonal forskning øker kreftrisikoen med 75 prosent når solariebruken starter før 30 år. Land som Frankrike, Australia, Skottland, Island, England og Tyskland har allerede innført aldersgrense. I en undersøkelse gjort for Kreftforeningen svarte over 70 prosent at de var for å innføre aldersgrense og betjeningskrav.

Høyre og FrP er blant dem som kjemper for at det offentlige må tilby de nyeste kreftmedisinene for føflekkskreft. Det er forståelig. Men at Høyre, FrP og Aarebrot ikke stiller seg bak tiltak som sikrer at færre får føflekkskreft, er kritikkverdig og uansvarlig.

Tobakk. Norge har stolte tradisjoner for å drive en ansvarlig folkehelsepolitikk. Gjennom 45 år med tobakksforebyggende arbeid har Norge vært et forbilde. Som ett av de første landene vedtok vi en omfattende tobakksskadelov. Det ga gode resultater. Men nå blir Norge kritisert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) for manglende gjennomføring av Tobakkskonvensjonen. WHO arbeider også for å redusere reklamen for usunne produkter rettet mot barn og unge. Det er gledelig at regjeringen i sitt folkehelsearbeid har sluttet seg til dette.

Vi opplever lite støy om regulerende tiltak slik som fartsgrenser og bilbelte. Her ser alle raskt sammenhengene og de negative konsekvensene. Regulerende helsetiltak er derimot politisk kontroversielt, på tross av store sosiale helseforskjeller. Her lider de med lav inntekt og utdanning mest. Høyre og Aarebrot overser dette. Folkehelse er politikk, ikke kun en privatsak. En målrettet folkehelsepolitikk gir frihet for dem som trenger det mest.

FØRST PUBLISERT SOM DEBATTINNLEGG I VÅRT LAND 16.07.2012

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere