Kjersti Toppe

Alder: 0
  RSS

Om Kjersti

Følgere

Internasjonalt forbod mot surrogati

Publisert over 5 år siden

Historia om 6 månader gamle Gammy i Thailand har rørt heile verda i sumar og gitt nytt liv til surrogatidebatten. Tvillingguten med Down syndrom blei ikkje henta av det australske foreldreparet, dei tok berre med seg den friske tvillingsøstera.

Surrogatmora, Pattharamon Januba, fortel at ho blei pålagt å ta abort, men at ho nekta. No ynskjer ho og hennar fattige familie å ta vare på Gammy.

 

For eitt år sidan var det ei anna historie som rørte oss. Firebarnsmora Mona frå India ville redde den alvorleg sjuke mannen sin. For å skaffa pengar blei ho surrogatmor. Men svangerskapet gjekk gale. Mona døydde saman med det eine barnet, og ektemannen Naeem Qureshi mista kona si. Barnet som overlevde – også her var det tvillingar - blei henta til Norge. Ektemannen Naeem Qureshi saksøkte i ettertid den norske stat fordi Norge legg til rette for surrogati i India ved å gi visum til surrogatbarn frå utlandet.

 

Å betale for leige av livmora til kvinner som ber fram born for andre har vorte ein internasjonal forretning. Bransjen legg til rette for nådelaus utnytting av fattige menneske og gamblar med born sine rettar. Surrogati er ulovleg i Norge. Men for nordmenn å nytte surrogati i utlandet er ikkje ulovleg. Stortinget endra bioteknologilova i fjor slik at planlegging i Norge for surrogati i utlandet ikkje lenger er straffbart for privatpersonar. Straffefritaket er eit steg i retning av meir liberal surrogatlovgjeving i Norge.

 

Nyfødde surrogatbarn er heilt avhengig av den klinikken dei vert fødd på og at foreldra hentar heim det dei har bestilt.Det er fare for at surrogatbarn står utan juridiske foreldre ved fødselen.Surrogatbarn fødd utan juridisk tilknyting til ein norsk forelder, får ikkje norsk statsborgarskap. Ingen er så rettslause i vårt samfunn som dei statslause. Difor vedtok Stortinget i fjor midlertidige ordningar for foreldreskap for å sikre surrogatborna juridisk.

 

Både Thailand og India diskuterer no innstrammingar. I India vil det i framtida ikkje vere mulig med surrogatbarn til foreldre som bur i land der surrogati er forbode. Thailandske styresmakter oppgjer i samband med Gammy- saka at dei einaste tilfella der surrogati er lovleg etter thailandsk lov, er der eit gift par ikkje kan få barn, og engasjerer ein slektning til å bære fram barnet for seg - utan vederlag. I Norge har styresmaktene gått i motsett retning og gjort regelverket mindre strengt. Privatpersonar som nyttar seg av surrogati i utlandet eller planlegg for det i Norge, er garantert straffefritak. Om norske par gjer det same som det australske, står staten utan moglegheit til reaksjon.

 

Surrogati er ein veksande industri. I India verte gjerne egga henta frå Baltikum, fordi egg frå indiske kvinner gir mørkare hud enn bestillerane føretrekker. Opptil tre kvinner vert mødrer til eit og same barn. Barn kan fødast utan kjennskap til sine biologiske foreldre, og kan få både ei biologisk mor, ei fødemor – og ei sosial mor eller far. Både FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskommisjonen vektlegg at born har rett til – så sant det er mogleg – å få kjennskap til sine biologiske foreldre.

 

Der surrogatihandel føregår er faren for utnytting av kvinner til stades. Born sine rettar må kome i fyrste rekke. Regjering og storting må ta ansvar og gå klart ut mot surrogati, også i utlandet. Straffebestemmelsen må igjen verte norsk lov. Norge må gå i bresjen for eit internasjonalt forbod.

 

Kjersti Toppe

Stortingsrepresentant Senterpartiet

 

Gå til innlegget

Felles alkoholkamp!

Publisert over 5 år siden

Krf’s stortingsrepresentant Geir Toskedal ba meg slappe av, og uttalte i Vårt Land 10/7 at KrF med sin alkoholavtale har fått til mye mer på alkoholfeltet enn det Sp fikk til i Regjering. Den uttalelsen reagerte jeg på, og etterlyste; hva da?

Olaug Bollestad, helsepolitisk talsperson, forsvarer Krf`s alkoholpolitikk på Stortinget, og inviterer Sp til felles kamp (Vårt Land 17/7). Det siste er gledelig. Felles kamp var også mitt budskap i Vårt Land 10/7 da jeg ba Krf om å ikke gi etter, men å stå opp mot regjeringens endringer av reklameforbudet. Krf har etter valget gått sammen med de partiene i Norge som går lengst i å tilrettelegge for økt alkoholbruk. Med trussel om å oppheve hele Vinmonopolet, aksepteres flere endringer. Som å åpne for spritsalg julaften, slik Olaug Bollestad og Krf gikk inn for og forsvarte i en debatt med undertegnede i radio (Politisk kvarter) den 30/1-14. Det var intens lobbyvirksomhet fra Paal- Andre Grinderud og hans protestaksjon foran Stortinget i juni som fikk KrF til å snu om spritsalg julaften. Takk til Grinderud for det. Sp vil mer enn gjerne ha felles kamp med KrF om stengte pol også de andre aftenene, som nyttårsaften og påskeaften. Alkoholpolitikken i Norge endres ikke plutselig over natten. Det har Bollestad rett i. Men den liberaliseres nå gradvis av de mange mindre blå-blå endringene som tilsammen bidrar til en ting, nemlig økt forbruk. Krf’s stortingsrepresentant Geir Toskedal ba meg slappe av, og uttalte i Vårt Land 10/7 at KrF med sin alkoholavtale har fått til mye mer på alkoholfeltet enn det Sp fikk til i Regjering. Den uttalelsen reagerte jeg på, og etterlyste; hva da? Men Krf’s helsepolitisk talsperson Bollestad svarer ikke på dette i sitt innlegg. Kjersti Toppe Stortingsrepresentant Sp
Gå til innlegget

KrF-avtale for økt alkoholbruk

Publisert over 5 år siden

KrFs politiske valg har ført til en alkoholliberalisering som alle interesseorganisasjoner og de som er opptatt av alkoholpolitikk, er mot.

Den alkoholvennlige regjeringen har fremmet forslag til forskriftsendringer slik at reklameforbudet for alkohol blir mindre strengt. Forslagene vil kunne uthule reklameforbudet og undergrave selve formålet med alkoholloven som er å begrense skadene og forbruket av alkoholholdig drikk. 

Jeg har bedt KrF, som har avtale med regjeringen om å videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken, om å kjempe mot. Geir Toskedal (KrF) mener Sp bør slappe av. (Vårt Land 10. juli). Han uttaler: «Vi fikk til en bedre avtale med regjeringen på alkoholfeltet enn den politikken de sto for i regjering. Avtalen fastslår at reklameforbudet skal bestå. Så får vi se nærmere på enkeltdelene i regjeringens forslag.»

Verre. Ingenting er bedre i KrFs avtale med regjeringen, enn den alkoholpolikken den rødgrønne regjeringen førte. Men mye er verre. Alkohol-avtalen mellom KrF og regjeringen har ført til at Vinmonopolet skal få selge sprit på julaften, at tollkvotene for alkohol økes med 50 prosent og at reklameforbudet liberaliseres.

KrF selger dette som en seier, og forklaringen skal være at de dermed har bremset den blåblå alkoholpolitikken. Dette holder ikke. KrFs politiske valg har ført til en alkoholliberalisering som alle interesseorganisasjoner og de som er opptatt av alkoholpolitikk, er mot. Avtalen vil slik kunne bidra til økt - ikke redusert - alkoholbruk.

Blankfullmakt. Toskedal sier KrF vil se nærmere på enkeltdeler i regjeringens forslag. Problemet er at det er litt seint å si dette nå. Det burde de forhandlet om i oktober. KrF har gitt blankofullmakt til regjeringen til å endre på reklameforskriftene. Saken kommer ikke til Stortinget.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.7.2014

Gå til innlegget

Vis deg som sann helseminister

Publisert over 5 år siden

Du må vise seg som en sann helseminister, Bent Høie, ikke bare en minister for behandling og reparasjon.

Alkohol er i dag den nest største årsak til sykdom og for tidlig død i industrialiserte land, og beslaglegger et stort antall sykehussenger i Norge.

Mer enn en av ti voksne i Norge har et skadelig forbruk av alkohol, og omfanget er estimert å koste samfunnet over 22 milliarder årlig. Det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum i befolkningen og risikoen for skader og ulykker. NRK meldte 10. juni at halvparten av alle norske drap er begått i rus og at tre fjerdedeler av disse var gjort i alkoholrus. Det er sterke, dystre tall.

Økt forbruk. Vi vet at økt tilgjengelighet fører til økt forbruk. Det viser all forskning. Da er det et paradoks at regjeringen fronter økt taxfree-kvote for alkohol som en kampsak. Nå skal reisende få ta med enda mer billig alkohol hjem, regjeringen spanderer. Endringen koster staten 100 millioner, årlig. Finansminister Siv Jensen har i tillegg gjort det mulig å forhåndsbestille taxfree-varer via internett. Statsråd Listhaug følger opp, og vil fjerne reklameforbudet for alkohol for øl-produsenter.

Også helseminister Høie vil liberalisere, og foreslår at Vinmonopolet kan selge sprit på julaften og andre aftener. Ifølge statsråden må dørene utvides om Vinmonopolet skal bestå.

Julepol. Det mente også KrF – i alle fall helt til Paal AndrE Grinderud stilte seg opp foran Stortinget og protesterte. Grinderud vil ha stengt pol på julaften, av hensyn til barna. Han er selv oppvokst med en alkoholisert mor og vet hva han snakker om. 200.000 barn i Norge kvier seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholbruk, slik Pål André gjorde. Men bryr vi oss, egentlig?

Alkoholflørt. Den blåblå regjeringen fortsetter jo bare sin alkoholflørt. Godt hjulpet av Venstre blir norsk alkoholpolitikk nå liberalisert og alkohol gjort mer tilgjengelig. Det er det siste vi trenger.

Men det store problemet er ikke manglende kunnskap. Den har vi. Problemet er at norske politikere ikke ønsker å snakke om alkohol. Norske politikere vil gjerne snakke om ruspolitikk, men da om pillemisbruk, doping og narkotika. Norske politikere tør ikke å snakke om alkohol. Og de som gjør det, blir fort stemplet som enten moralist, festbrems eller religiøs.

Feigt. Det er feigt. Trøsten er at norsk alkoholpolitikk har mer stolte tradisjoner. Samfunnsbyggerne for noen generasjoner var nettopp det: samfunnsbyggere – og gjerne totalister. De sørget for en restriktiv politikk der man tok i bruk høye avgifter, vinmonopol, reklameforbud og regulering av salgs- og skjenketider. Dette la grunnlaget for det lave alkoholforbruk vi har i dag, i sammenligning med andre land i Europa. Europa har på sin side nå verdens høyeste forekomst av alkoholrelaterte helseskader.

Dette skillet er i ferd med å viskes ut. Norge tar nå etter Europa og liberaliserer alkoholpolitikken, sakte men sikkert. Mens andre land i Europa ser til Norge og får til en reduksjon i alkoholforbruket, er alkoholinntaket i Norge økende. Alkoholbruken er økt med omlag 40 prosent siste 15 år. Vinsalget er fordoblet.

Sann helseminister. Helseminister Høie må på banen. Min oppfordring er klar; vis deg som en sann helseminister – ikke bare en minister for behandling og reparasjon. Ta tak i alkoholforbruket i samfunnet. Ikke liberaliser alkoholpolitikken, vær seriøs. Respektér alkoholens skadevirkninger, og sett inn tiltak som virker. Alle vil kunne klare å bruke milliarder på behandling og reparasjon. Men en solidarisk alkoholpolitikk med forebygging i fokus, som Norge har hatt tradisjoner for, er avhengig av mer enn penger. Den bygges på politisk vilje.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14. JUNI 2014

Gå til innlegget

Balansert forslag om reservasjon

Publisert nesten 6 år siden

Derfor meiner eg at regjeringa sitt høyringsforslag om reservasjonsmuligheit, ikkje reservasjonsrett, er eit balansert forslag i ei komplisert sak

Saka om reservasjonsmuligheit er blitt ein debatt om moralistiske legar og omkampar om abortlova.  Det skjer, sjølv om abortlova står fast, og ingen hatt tatt til orde for at omkampar. Kvinner skal sjølvsagt få innfridd sine lovfesta rettigheiter.  Men vi må og tørre å diskutere korleis samfunnet skal regulere prinsippet om samvitsfridom for helsepersonell. Reservasjon for helsepersonell i saker som gjeld liv og død er ein viktig verdi i eit liberalt samfunn. Det er allereie eit akseptert prinsipp i Norge, i og med at legar i lang tid har hatt ein lovfesta rett til å reservere seg mot å utføre abort.

Det har aldri vore ein lovesta rett for legar å reservere seg mot å tilvise til abort. Ingen foreslår heller dette.  Men heilt sidan abortlova vart innført i 1975 har det vore ein akseptert praksis i Norge til liks med fleire andre land, om ikkje å nekte kommunar å la enkeltlegar få vurdert ein reservasjonsmuligheit, dersom det kan dokumenterast at kvinnene sine pasientrettar blir ivaretatt på ein god måte. 

 I FNs erklæring om menneskerettar artikkel 18, står det at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet». Europarådets resolusjon 1763 (2010) aktualiserer dette for fastlegar ved å seie at «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskrimineres på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort».

 Merk at Europarådet ikkje skil mellom det å utføre - og det å tilvise til abort i ein samvitssamanheng, slik vi gjer i Norge.  Europarådet oppmodar også sine medlemsstatar til å utvikle klare og dekkande retningsliner som definerer og regulerer fridomen for helsepersonell til å reservere seg mot visse oppgåver av samvitsgrunnar. Norge har mangla slike klare retningsliner; Kor går skilje for samvit, kven skal definere det og når skal ein ta omsyn til det? 

Senterpartiet si stortingsgruppe er fristilt i den aktuelle saka, og det er ulike syn i partiet.  Eg er mot reservasjonsrett for fastlegar. Er ein til dømes er lege i ein liten kommune, med få andre legar og/eller lang avstand til andre legar - skal ein ikkje som lege ha rett til å reservere segmotå tilvise for abort.

Derfor meiner eg at regjeringa sitt høyringsforslag om reservasjonsmuligheit, ikkje reservasjonsrett, er eit balansert forslag i ei komplisert sak. Legen har ikkje rett til reservasjon, og kommunen har ikkje plikt å tillate. Men det skal ikkje vere forbode for den lokale helsetenesta å vurdere reservasjonsmuligheit ut av samvitsgrunnar, dersom bestemte kriterier er innfridd og det er synleggjort at kvinnene er sikra sine lovbestemte pasientrettar, på ein god måte. 

 Høyringsrunden vil vise om det mogleg å balansere dei ulike omsyna i saka på ein god måte.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere