Kjersti Toppe

Alder: 0
  RSS

Om Kjersti

Følgere

Vi må si nei til tvillingabort

Publisert over 3 år siden

Helse- og omsorgsministeren er på kollisjonskurs med sentrale fagmiljø. Det er ikkje påvist nokon medisinsk gevinst av å redusere tvillingsvangerskap til singelsvangerskap.

Regjeringa meiner det er innanfor abortlova at kvinner fritt skal kunne ta bort eit av fleire fostre i svangerskapet før veke tolv. I dag er dette teknisk mulig ved såkalla fosterreduksjon.

Dette var ikkje mulig den gongen då abortlova vart innført. Abortlova seier heller ingen ting om dette. Helse- og omsorgs-
departementet har tidlegare konkludert med at abortlova berre opnar for fosterreduksjon dersom det er stor fare for alvorleg sjukdom hos fosteret, jamfør rundskriv I-42/2001.

Men i ei ny lovfortolking slår justisdepartementet fast at dette også gjeld friske fostre. Helse- og omsorgsminister Bent Høie tar dette til etterretning. Dei regionale helse-
føretaka får no beskjed om å informere­ både abortnemnder og helseføretaka om denne nye tolkinga av abortlova. Det blir gjort utan at saka har vore til politisk­ behandling.

Helse- og omsorgsministeren er på kollisjonskurs med sentrale­ fagmiljø. Det er ikkje påvist­ nokon­ medisinsk gevinst av å redusere tvillingsvangerskap til singelsvangerskap. Risikoen­ for at foster som er igjen spontan-
aborterast på grunn av inngrepet­, er på cirka 15 prosent. Inngrepet er komplisert.

Overlege Birgitte Heiberg Kahrs ved Nasjonalt senter for fostermedisin på St. Olavs hospital­ meiner at foster-
reduksjon berre bør utførast om det eine fosteret viser utviklingsavvik. (NRK 18. februar).

Viseadministrerande direktør ved Oslo universitetssykehus, Terje Rootwelt, uttalte i den same artikkelen at heller ikkje dei har noko ønske om at abort av friskt tvillingfoster skal bli vanleg rutine­ i Norge. Han viser­ og til at abortrisikoen for det andre­ barnet aukar.

Mange meiner kanskje, som Arbeiderpartiet, at når ein har lovfesta kvinners rett til sjølvbestemt abort i Norge, er det ikkje noko skilje på dette og ein singelabort. Kvinners rett må vege tyngst.

Men er dette saka? Tvilling-
abort av friskt foster har ikkje vore ein etablert praksis til no i Norge. Retten til å velje vekk eit friskt tvillingsfoster er ikkje omtala i abortlova.

Korleis kan ein då argumentere med at dette er å innskrenke kvinners rettar? Rettar ein aldri har hatt?

Det er forskjell på å ta vanlig abort og ein fosterreduksjon. At ein påfører det andre fosteret ein ikkje ubetydeleg helserisiko, gjer at dette ikkje kan samanliknast med ein singelabort.

Til forskjell frå singelabort, meiner kvinner som ynskjer tvillingabort­ at dei vil klare å bære fram og fostre eit barn. At ein vel ut eitt foster som skal leve vidare, utfordrar prinsippet om at abort skal ikkje gjerast ut frå eigenskapar ved fosteret.

Her er det eigenskapen tvilling som er grunnen. Og korleis velje? Er det rett å velje? Korleis lever ein med det vidare? Det er og ein reell sjanse for at ein slik ny praksis i Norge vil skape større­ press på tvilling- og trilling-
foreldre, når dei og alle veit at 
ein kan «sleppe» å bere fram alle.

Staten­ må ikkje legge opp til ein ny praksis der vi tillèt selektiv tvillingabort av friske fostre. Om juristane­ meiner fosterreduksjon av friske fostre er i tråd med abortlova, sjølv om lova faktisk ikkje omtalar dette, må lova endrast­.

Saka om tvillingabort som del av retten til fri abort, bør ikkje avgjerast av juristar i departementet.

Vi må og vurdere dei medisinsk-etiske sidene og løfte saka til den lovgivande forsamling i Stortinget. Slik kan vi og få til ein reell høyringsprosess, der dei medisinske fagmiljøa vert involvert.

Først publisert i Vårt Land 23.2.2016

Gå til innlegget

Alkoholens pris

Publisert rundt 4 år siden

Konsekvensene av å innsette en Høyre/FrP regjering , er mer alkohol til folk flest. I alle fall når den har Venstre med på laget.

Alkohol er i dag én av de tre viktigste risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død i Europa. Den blåblå regjeringen har i Folkehelsemeldingen fremmet forslag om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med 10 prosent innen år 2025.  Det er en nødvendig og djerv målsetting. Men den vil ikke nås uten nye alkoholpolitiske tiltak som bidrar til å redusere alkoholbruken i samfunnet. Når regjeringen på felt etter felt på gjør det motsatte, fremstår Folkehelsemeldingen uten troverdighet.

 I følge samarbeidsavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre, skal hovedlinjene i alkoholpolitikken ligge fast. Det gjør de ikke. Taxfreekvotene for vin ble plutselig og uten forvarsel økt i fjor sommer i revidert nasjonalbudsjett. I 2012 utgjorde salg fra taxfree 7,6 prosent av vinsalget. Men etter kvoteøkningen i 2014, tilsvarte vinsalget gjennom taxfree på norske flyplasser raskt hele 12,3 prosent (i følge tall fra Actis). Dette var det statsminister Erna Solberg i stortingets spørretime onsdag 20. mai omtalte som en liten endring. Hadde hun bare hatt rett.

For når vi lar en så stor andel av alkoholomsetningen skje utenom vinmonopolordningen, blir vinmonopolet – selve hovedlinjen i alkoholpolitikken - svekket. Erna Solberg blånekter likevel for at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk er endret. Men spørsmålet er hvor mange alkoholiserte saker regjeringen kan fremme, før KrF har fått nok?  Hvor mange alkoholiserte saker fra regjeringen har Venstre tenkt å vippe, før de blir stilt til veggs? De politiske skillelinjene i norsk alkoholpolitikk går i dag strake veien midt gjennom sentrum, der Venstre er en alkoholgarantist for de blåblå. Forskjellen mellom FrP og Venstre i alkoholpolitikken er utvisket. Begge ivrer for mer rusbehandling, men mindre rusforebygging.

Siste sak ut er innføring av et nasjonalt system(prikkbelastningssystem) for skjenkekontroll. Regjeringen og Venstre vil gjøre det vanskeligere(!) for de næringsdrivende å miste skjenkebevilling, selv ved alvorlige brudd på alkoholloven. Å skjenke alkohol til overstadig berusede eller å skjenke til mindreårige, skal nå straffes mindre hardt enn praksisen er i dag. Venstre var også partiet som var på vippen i saken om å la Vinmonopolet overta taxfreesalget, og det var partiet som skapte flertall mot å innføre innholds- merking på alkoholflaskene.

Flere alkoholsaker kommer. Blant annet har Regjeringen sendt på høring en sak om å liberalisere reklameforbudet mot alkohol. Det er vel det siste vi trenger. I dag har vi massiv «produktinformasjon», eller skjult reklame, for alkohol i norske medier. Da er det en innstramming vi trenger- ikke en liberalisering.

KrF har nå fremmet eget forslag om en solidarisk alkoholpolitikk, med flere konkrete tiltak. Det er et godt og nødvendig forslag, som Senterpartiet støtter opp om. Men spørsmålet er om ikke forslaget kommer for seint. Som andre innstramningsforslag vil forslaget gjerne bli stemt ned i Stortinget av KrFs egne samarbeidspartier ; Venstre, FrP og Høyre, som dessverre har flertall. Konsekvensene av å innsette en Høyre/FrP regjering , er mer alkohol til folk flest. I alle fall når den har Venstre med på laget.

EIN KORTARE VERSJON PUBLISERT I VÅRT LAND 3. JUNI 2015

Gå til innlegget

Kaldt gufs fra Høyre

Publisert rundt 4 år siden

Vi mener at samhandlingsreformen er til for pasientene. Så kan Høyre og Trøen forsvare systemet.

Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget, Tone W. Trøen,­ forsvarer systemet og ikke pasientene i sitt innlegg (Vårt Land 26. mars) om Samhandlingsreformen. Høyres talsperson i helsepolitikk ser bakover i tid, er opptatt av å plassere skyld og tar ikke ­ansvar.

Les mitt første innlegg: Slutt med svingdørsomsorgen

Samhandlingsreformen var og er en viktig helsereform. Mye har gått i rett retning siden 2012. Den medisinskfaglige kompetansen i kommunene er styrket, og flere er mottakere av korttidsplasser og hjemmebaserte tjenester. Det har vært et løft i utbygging av frisklivssentraler og døgntilbud for øyeblikkelig hjelp er etablert i mange kommuner.­
Men andre sider gir grunn til bekymring. Det gjelder tilbudet til utskrivningsklare pasienter og samhandlingen mellom kommune og sykehus.

Kaldt forsvar. Trøens innlegg er et kaldt forsvar av sykehusenes harde utskrivingspraksis, og en bagatellisering av den påviste dårlige samhandlingen mellom sykehus og kommuner som går ut over eldre pasienter spesielt. Pasient- og brukerombudene har ropt varsku om dette.
Helsedirektør Bjørn Guldvog er også bekymret. 1 av 4 sykepleiere i kommunene mener at samarbeidet med sykehusene er blitt vanskeligere. Norsk eldreomsorg er til og med beskyldt for å bryte menneskerettigheter.

Men hva reagerer Høyres helse­politiske talsperson på? Jo, på at Senterpartiet tar dette opp. Selvsagt gjør vi det. Som folkevalgt politiker burde Trøen være ærlig nok til ta opp ­saken, men opptrer i stedet som blind forsvarer av regjeringens skrive­bordspolitikk.

Da Samhandlingsreformen ble innført, ble det også innført nye økonomiske ordninger. Kommunal medfinansiering av sykehusopphold og betalingsplikt for utskrivningsklare ­pasienter ble etablert for å se om dette kunne understøtte bedre pasientflyt og økt samhandling.
Justere feil. Hele tiden lå det til grunn at reformen måtte evalueres underveis, nettopp for å justere feil og mangler. Nå har vi fått svaret. Samhandlings­statistikken viser at liggetiden er kraftig redusert, antall utskrivningsklare pasienter er blitt firedoblet, antall reinnleggelser er økt med 7.000 per år og eldre, syke mennesker blir dessverre transportert mellom institusjoner i en kamp om hvem som skal betale døgnprisen.

Da vil Senterpartiet endre kurs. Vi vil pålegge sykehusene å endre sin nye, harde utskrivningspraksis. Vi vil fjerne betalingsplikten. Vi mener at samhandlingsreformen er til for pasientene. Så kan Høyre og Trøen forsvare systemet.

FØRST PUBLISERT PÅ VÅRT LANDS DEBATTSIDER 30.3.2015

Gå til innlegget

Slutt med svingdørsomsorga

Publisert rundt 4 år siden

Skal vi få samhandlingsreforma til å fungere, må vi slutte å forsvare systemet.


Formålet med samhandlingsreforma var å sikre god flyt i behandlinga av pasientane, på tvers av finansiering og ansvarsnivå. Folk skulle få eit godt og forsvarlig helsetilbod der dei bur.
Mykje har gått som planlagt. Den medisinsk-faglege kompetansen er blitt styrka i kommunane. Det er bygd fleire frisklivs-sentralar og døgntilbod for akutthjelp. Men på andre område er det stor grunn til uro. Det gjeld i første rekke samhandlinga mellom spesialisthelsetenesta og kommunane , og situasjonen for pasientar som blir skriven ut frå sjukehus.

Frå 2012 har kommunane måtte betale sjukehusa 4.255 kroner for kvart liggedøgn, dersom kommunen ikkje tok i mot utskrivingsklare pasientar. Kvart år sidan 2012 har talet på utskrivingsklare pasientar på sjukehus auka kraftig.

Inn på nytt. Det var mellom tre og fire gonger så mange utskrivingsklare pasientar på sjukehusa i 2014, enn i 2011. I same tidsrom har det vore ein tydeleg nedgang i liggedøgn på sjukehus. Talet på pasientar som blir lagde inn på nytt etter utskriving, har og auka. Kommunane rapporterer at dei utskrivingsklare pasientane er sjukare enn før.

Vi ser ein tydeleg vekst i korttidsplassar og heimesjukepleie i kommunane. Det alvorlege er at denne veksten langt i frå held tritt med den auken vi ser av utskrivingsklare pasientar frå sjukehusa.

Ifølgje rapporten «Samhandlingsstatistikk 2013-2014» meiner ein fjerdedel av sjukepleiarane i kommunane at samarbeidet med helseføretaka har blitt vanskelegare etter innføring av samhandlingsreforma i 2012.

Ikkje varsla. I Trondheim har kontrollkommisjonen nyleg avdekka at alvorleg sjuke og pleietrengande pasientar blir sende heim frå sjukehus utan å varsle kommunen. I Bergens Tidende 8. februar 2015 kunne vi lese om ei kvinne i slutten av 90-åra som døyr i ambulansen på veg mot sjukeheim, etter det tredje sjukehusopphaldet på få månader. Pasient- og brukaromboda har i årsmeldinga for 2014 uttrykt stor uro for tilbodet til desse sårbare, eldre pasientane. Situasjonen er alvorleg.

At skrøpelege eldre blir flytta fram og tilbake mellom helseinstitusjonar og til slutt døyr under transport eller like etter transport til sjukeheim, er uverdig. Det er innlysande at denne delen av samhandlingsreforma ikkje har vore vellukka.

Betalingsplikta har ført til at sjukehusa har endra utskrivingspraksis, berre for å tene pengar. Det er eldre, svake pasientar som betaler prisen. Dette er ein svært uheldig, uønskt og paradoksal effekt av samhandlingsreforma.

Eldre, sjuke pasientar blir transporterte mellom sjukehus og sjukeheim, ikkje på grunn av medisinsk faglege argument eller av omsyn til den beste pleie, men på grunn av økonomi. For å unngå uverdig transport av sjuke menneske og hindre ei slik utvikling med økonomisk initiert utskriving frå sjukehus, trengs nye grep.

Pålegg. For det første må regjeringa pålegge sjukehusa å endre den nye og harde utskrivingspraksisen som er blitt etablert etter 2012.

For det andre må betalingsplikta fjernast. Økonomiske insentiv har den fordel at dei verkar, men ulempa er at vi ikkje alltid veit korleis. Betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar verkar slik situasjon er, mot sin hensikt. For det tredje må kapasitet, kvalitet og kompetanse i eldreomsorga styrkast.

Gløym privatisering og valfridom, styrk det offentlege tilbodet! Grunnbemanninga må opp. Fleire legar må arbeide på sjukeheim. Sjukepleiarkompetansen må aukast. Ei viktig årsak til at sjuke eldre blir unødig innlagt på sjukehus, er at kompetansen eller bemanninga ikkje finst på plassen.

Eller, rettare sagt den finst, men det er ikkje nok av den. I mange situasjonar er det einaste alternativet å legge inn pasienten; den skrøpelege eldre, som hadde hatt det best med behandling der ein bur.

Menneskerettar. I Norsk senter for menneskerettigheter si årbok frå 2013 kjem det fram at det er store menneskerettslege utfordringar på norske sjukeheimar. I årboka står det mellom anna:

«Både forsking og tilsynsrapportar frå 2013, samt stadige tilbakevendende og graverende saker i media, indikerer at beboere på sykehjem opplever manglende omsorg og mangel på nødvendig helsehjelp.»

Dårleg tid og underbemanning er faktoren som skårar høgast når ein spør dei tilsette sjølv kva årsaka til forsømmingar og overgrep kan vere.

Skal vi få samhandlingsreforma til å fungere, må vi slutte å forsvare systemet. Vi må bry oss om dei sjuke, skrøpelege eldre som i dag får eit uverdig tilbod. Vi må endre systemet og forsvare pasienten. Vi må innrømme den reelle situasjonen i kommunane og starte satsinga der behovet er størst.

Vi skal sjølvsagt få fram det gode arbeidet som skjer i Helse-Norge og i eldreomsorga. Men det er og nødvendig å sette søkelyset på det som ikkje fungerer. No trengst ein grundig debatt og nye tiltak for gi verdigheit i tilbodet til våre mest sårbare eldre.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 23. MARS 2015

Gå til innlegget

Internasjonalt forbod mot surrogati

Publisert nesten 5 år siden

Historia om 6 månader gamle Gammy i Thailand har rørt heile verda i sumar og gitt nytt liv til surrogatidebatten. Tvillingguten med Down syndrom blei ikkje henta av det australske foreldreparet, dei tok berre med seg den friske tvillingsøstera.

Surrogatmora, Pattharamon Januba, fortel at ho blei pålagt å ta abort, men at ho nekta. No ynskjer ho og hennar fattige familie å ta vare på Gammy.

 

For eitt år sidan var det ei anna historie som rørte oss. Firebarnsmora Mona frå India ville redde den alvorleg sjuke mannen sin. For å skaffa pengar blei ho surrogatmor. Men svangerskapet gjekk gale. Mona døydde saman med det eine barnet, og ektemannen Naeem Qureshi mista kona si. Barnet som overlevde – også her var det tvillingar - blei henta til Norge. Ektemannen Naeem Qureshi saksøkte i ettertid den norske stat fordi Norge legg til rette for surrogati i India ved å gi visum til surrogatbarn frå utlandet.

 

Å betale for leige av livmora til kvinner som ber fram born for andre har vorte ein internasjonal forretning. Bransjen legg til rette for nådelaus utnytting av fattige menneske og gamblar med born sine rettar. Surrogati er ulovleg i Norge. Men for nordmenn å nytte surrogati i utlandet er ikkje ulovleg. Stortinget endra bioteknologilova i fjor slik at planlegging i Norge for surrogati i utlandet ikkje lenger er straffbart for privatpersonar. Straffefritaket er eit steg i retning av meir liberal surrogatlovgjeving i Norge.

 

Nyfødde surrogatbarn er heilt avhengig av den klinikken dei vert fødd på og at foreldra hentar heim det dei har bestilt.Det er fare for at surrogatbarn står utan juridiske foreldre ved fødselen.Surrogatbarn fødd utan juridisk tilknyting til ein norsk forelder, får ikkje norsk statsborgarskap. Ingen er så rettslause i vårt samfunn som dei statslause. Difor vedtok Stortinget i fjor midlertidige ordningar for foreldreskap for å sikre surrogatborna juridisk.

 

Både Thailand og India diskuterer no innstrammingar. I India vil det i framtida ikkje vere mulig med surrogatbarn til foreldre som bur i land der surrogati er forbode. Thailandske styresmakter oppgjer i samband med Gammy- saka at dei einaste tilfella der surrogati er lovleg etter thailandsk lov, er der eit gift par ikkje kan få barn, og engasjerer ein slektning til å bære fram barnet for seg - utan vederlag. I Norge har styresmaktene gått i motsett retning og gjort regelverket mindre strengt. Privatpersonar som nyttar seg av surrogati i utlandet eller planlegg for det i Norge, er garantert straffefritak. Om norske par gjer det same som det australske, står staten utan moglegheit til reaksjon.

 

Surrogati er ein veksande industri. I India verte gjerne egga henta frå Baltikum, fordi egg frå indiske kvinner gir mørkare hud enn bestillerane føretrekker. Opptil tre kvinner vert mødrer til eit og same barn. Barn kan fødast utan kjennskap til sine biologiske foreldre, og kan få både ei biologisk mor, ei fødemor – og ei sosial mor eller far. Både FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskommisjonen vektlegg at born har rett til – så sant det er mogleg – å få kjennskap til sine biologiske foreldre.

 

Der surrogatihandel føregår er faren for utnytting av kvinner til stades. Born sine rettar må kome i fyrste rekke. Regjering og storting må ta ansvar og gå klart ut mot surrogati, også i utlandet. Straffebestemmelsen må igjen verte norsk lov. Norge må gå i bresjen for eit internasjonalt forbod.

 

Kjersti Toppe

Stortingsrepresentant Senterpartiet

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
28 dager siden / 2296 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 1892 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
13 dager siden / 1886 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1800 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
25 dager siden / 1760 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
13 dager siden / 1525 visninger
Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 1295 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
13 dager siden / 1224 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
16 dager siden / 1158 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
20 dager siden / 1095 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere