Kjersti Toppe

Alder: 0
  RSS

Om Kjersti

Følgere

Ropstad, kor er du henne ?

Publisert rundt 2 måneder siden

Barnevernet vårt kan ikkje lenger tåle at born og unge blir plassert på einetiltak i barnevernet

I 2018 brukte det statlige barnevernet 650 millionar kroner på kjøp av einetiltak hos private aktørar. Bruken er fordobla på fire år. Barn på einetiltak bur isolert frå andre barn. Enten i hytter i skogen eller liknande stader langt vekke frå andre. Einetiltak i strid med barnets vilje er inngripande og truleg i strid med barns menneskerettar. Dei private kommersielle aktørane tener godt på einetiltaka. Samstundes er dei same private barnevernsaktørane aktivt med på å anbefale einetiltak. Praksisen er kritikkverdig og uakseptabelt.

Dårleg unnskyldning

Direktør for Barne, ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald, uttaler til VG at ei forklaring på at barn blir isolert på hytter og liknande, er at tilbodet til barn i psykisk helsevern er trappa ned, og at færre barn vert fengsla. Det er ei svært dårleg unnskyldning. Om barn er sjuke skal dei ha behandling i helsevesenet, ikkje einetiltak i barnevernet. Barn som ikkje skal i fengsel, må ikkje bli isolert i barnevernet i staden. I dag har vi eit barnevern der anbod på enkeltkjøp i barnevernet er malen. Slik set staten kvart enkelt barn og ungdom i barnevernet ut på anbod. Ein slik konkurransepolitikk er det siste barnevernet treng.

Politisk fallitterklæring

Det er bra at bruken av einetiltak er falt i 2019. Men så seint som i desember 2018 sto Ropstad sin forgjengar, statsråd Linda C. Hofstad Helleland, i stortinget og forsvarte auken. Ho forklarte den store veksten i einetiltak hos private med at dette er barn som har komplekse behov og som det offentlege aleine ikkje klarar å hjelpe. Nærmare ei politisk fallitterklæring kjem ein ikkje. Klarar det offentlege barnevernet verkeleg ikkje å hjelpe borna med størst behov?

Alle svikta «Ida». I 2016 rysta Glassjenta-saka heile barnevernet. Fylkesmennenes rapport om 15-årige «Ida» viste svikt i alle ledd. Barnevernet svikta,
helsevesenet svikta. Tilsynsmyndighetene svikta. «Ida» var blitt utsett for massiv tvang, ufattelig mange flyttingar, mangelfull helsehjelp og ho var blitt isolert i einetiltak mot sin vilje. I tilsynsrapporten kom «Ida» sjølv med råd. Eitt råd var: «Ingen ungdom må bo alene på institusjon, om ungdommen ikke vil.» Regjeringa lova at ingen fleire barn skulle måtte oppleve det same som «Ida». At det statlege barnevernet sidan har auka bruken av einetiltak, er ikkje berre kritikkverdig. Det er trist.

Signal frå regjeringa

No ventar stortinget på at regjeringa skal fremje forslag til ny barnevernslov. Men i høyringskastet frå regjeringa er det ingen signal om at einetiltak skal bli strengare regulert, eller regulert i lova i det heile. Det burde det gjere. Fordi det er sjølvsagt. Barnevernet vårt kan ikkje lenger tåle at born og unge blir plassert på einetiltak i barnevernet fordi psykisk helsevern sviktar, det passar seg slik, eller fordi private, kommersielle aktørar i barnevernet skal tene endå meir pengar.

Gå til innlegget

Om etikk og politikk

Publisert 6 måneder siden

Torsdag 13. juni skal Stortinget stemme over regjeringens forslag til endring av abortloven.

 Torsdag 13. juni skal Stortinget stemme over regjeringens forslag til endring av abortloven. Alle fosterreduksjoner skal ifølge regjeringens forslag, behandles i nemnd. Nemndene skal kunne innvilge fosterreduksjon på grunnlaget av de alminnelige kriteriene for abort etter utgangen av tolvte svangerskapsuke, jf. abortloven § 2 tredje ledd (medisinsk indikasjon, sosial indikasjon).

 

I denne saken er jeg enig med regjeringen. Jeg husker godt da spørsmål om fosterreduksjon ble snakket om i departementet i min første stortingsperiode (2009-2013). Spørsmålet syntes uvirkelig. Skulle Norge åpne for en praksis der man innenfor grensen til selvbestemt abort, også kunne velge abort av den ene tvillingen, uten medisinsk grunn? 

 

Det er å gå opp et trappetrinn, på et etisk krevende felt. Fosterreduksjon var ikke en problemsstilling da abortloven ble vedtatt, og er ikke løftet i lovens forarbeider. I 2001 ble det slått fast at abortloven gir adgang til å gjennomføre fosterreduksjon ved alvorlig sykt foster. I 2016 konkluderte justisdepartementets lovavdeling med at abortloven åpner for fosterreduksjon av friske fostre innenfor retten til selvbestemt abort-  innen tolvte svangerskapsuke. Fra 2016 -2018 er det i Norge gjennomført 14 reduksjoner av tvillingsvangerskap uten påvist alvorlig sykdom.

 

For min egen del er saken klar. Fosterreduksjon av friske fostre reiser andre etiske avveininger enn «vanlige» aborter. Fosterreduksjon av friske fostre utgjør en risiko for å skade det gjenværende foster, abortrisikoen er på mellom 5 og 10 prosent. Alle slike inngrep blir i Norge utført etter uke tolv, altså etter grensen til selvbestemt abort. Legene ved kompetansemiljøet ved St. Olavs hospital HF er positive til nemndbehandling i og med at inngrepet slik sidestilles med andre seinaborter.

 

Før 2016 var fosterreduksjon av friske fostre ikke en godkjent praksis i Norge, og andre land i Europa har ikke en slik praksis i dag. At Stortinget torsdag vedtar en historisk innstramming av abortloven, som Ap og SV hevder, er jeg derfor uenig i.   Men jeg er også uenig med H og KrF, som helt bevisst brukte abortsaken for å sikre regjeringsflertall med Høyre. At en lov av stor betydning blir endret på̊ bakgrunn av en partipolitisk forhandling og et spill om regjeringsmakt, er ikke saken verdig. 

 

Kjersti Toppe 

Stortingsrepresentant Senterpartiet

 

Gå til innlegget

Tilslørende om tvillingabort

Publisert rundt 1 år siden

Helseminister Bent Høie sitt innlegg i Vårt land onsdag 24. oktober kan ikke stå uimotsagt.

Selv om det nærmer seg KrFs landsmøte og Høyre velger å ta aktiv del i den prosessen, finnes det en grense for hvordan man framstiller saker. Både helseminister Høie og statsminister Erna Solberg fremholder at de nå er mot tvillingabort. Det er gledelig om de har ombestemt seg. Fosterreduksjon av friskt foster før 12. uke, er Norge alene om. Fagmiljøet er hoderystende. Det utsetter det gjenværende foster for stor helserisiko. Og det er etisk sett et enormt krevende.

Faktisk usant. 

Sp og KrF fremmet høsten 2016 sammen et forslag om ikke å tillate en praksis med fosterreduksjon. Nå hevder Høie at han og Høyre aldri har tatt stilling i saken. Det er faktisk usant. For regjeringspartiene stemte aktivt ned Sp og KrF sitt forslag i Stortinget, som kunne stoppet denne praksisen. Forslaget som ble fremmet, hadde som overskrift: «Representantforslag om å ikke tillate en praksis med fosterreduksjon». Klarere kan det vel ikke sies. Selve vedtaket som Høyre stemte imot, lød: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lov om svangerskapsavbrudd der det presiseres att fosterreduksjon ikke er tillatt».

Helseminister Høie mener at det å stemme ned forslaget, ikke var å ta stilling i saken. Ærlig talt. Om man stemmer mot å be regjeringen fremme forslag om lovendring slik at tvillingabort ikke blir tillatt, har man faktisk tatt stilling i saken. Her prøver Høie rett og slett å vri seg unna.

Høie skriver videre at når juristene vurderte at fosterreduksjon var innenfor dagens abortlov, kunne han ikke overprøve det. Vel, Høie kunne som landets helseminister når som helst selv fremmet forslag til Stortinget for å få støtte til nødvendig lovendring. Hvis han og regjeringen ville. Det skjedde aldri. Det var jo nettopp derfor Sp og KrF fremmet representantforslag i Stortinget for å tvinge gjennom en annen praksis.

Positivt med avklaring. 

Og dersom noen lurer på hva Høyre faktisk mente i saken, kan man lese innstillingen i saken. Der skriver Høyres representanter at de mente de var positivt at det nå var kommet en avklaring. Ikke en eneste setning om at dette var en avklaring de faktisk var imot. I saken skrev Høie rett ut at han ikke aktet å fremme forslag om å endre abortloven.

Mange mener i disse dager mye om verdier i norsk politikk. Det skal ikke jeg gjøre. Jeg skal bare presisere at bioteknologiområdet er et område der de politiske skillelinjene har gått tvers gjennom flere regjeringskonstellasjoner. Jeg er stolt over hva Senterpartiet klarte få gjennom i de åtte årene vi satt og styrte.

Det er et faktum at nå har vi fått en regjering der det ene regjeringspartiet vil tillate altruistisk surrogati. Det er også et faktum at det er med Høie som helseminister og Erna Solberg som statsminister at tvillingabort ble godkjent praksis i norsk helsetjeneste og det ble lagt et løp for en historisk liberalisering av bioteknologifeltet. Begge deler er like beklagelig.


Gå til innlegget

Teknikk framfor etikk

Publisert over 1 år siden

Om ingen av foreldra har biologisk tilknyting til barnet. Kva er eigentleg den store skilnaden då mot surrogati?

I dag skal Stortinget vedta Bioteknologimeldinga. Det er snart eitt år sidan regjeringa fremma denne meldinga. Regjeringa la fram ei melding der ein på fleire viktige punkt ikkje tok stilling. Dei hadde inga meining. Statsråd Bent Høie lot ansvaret gå frå seg.

Sjeldan kost. 

Han har sidan latt regjeringspartnar Frp og Venstre skape fleirtal på kryss og tvers i Stortinget. Ofte imot det Høgre sjølv står for. Det er sjeldan kost, og uvanleg. Dette fører no til ei sterk liberalisering av bioteknologifeltet. Feltet blir meir individretta. Det handlar om dei vaksne sin rett til å få barn, og mindre om til barns rett til foreldre. 

At eit fleirtal på Stortinget vil opne for eggdonasjon, har vore kjent. I alle fall etter Høgre sitt landsmøte. Senterpartiet meiner dette er uheldig. Det bryt eit viktig prinsipp om at den som fø- der barnet, er barnets biologiske mor. Det kan ikkje samanliknast med sæddonasjon. 

Dette handlar ikkje om likestilling, som mange vil bagatellisere det til. Men det som er enno meir oppsiktsvekkjande, er at fleirtalet på Stortinget også vil tillate dobbeltdonasjon. Altså å donere både egg og sæd samstundes. Donasjon av ferdig befrukta egg. Foreldra vil ikkje ha nokon biologisk tilknyting til barnet. Kva er eigentleg den store skilnaden då mot surrogati?

Frå tre foreldre. 

Likeeins er det oppsiktsvekkjande at eit fleirtal vil opne for mitokondriedonasjon. Det betyr at barnet vil få genetisk arvemateriale frå tre foreldre. Det er diskusjon om metoden er medisinsk trygg. Ein lagar genetiske forandringar i kjønnsceller enten før eller like etter befruktninga. Eg hadde aldri trudd at Norge ville tillate dette. Men nei då. Med Ap, Frp og Venstre i førarsetet, ber dei regjeringa sjå til Storbritannia for å lære meir og innføre dette i Norge – når det er trygt. Men kor er prinsippa vorte av? Fins inga grenser lenger for rammer rundt det å skape det friske foster? 

Så til forslaget om la friske kvinner skal få rett til å lagre eggceller, heilt uavhengig om det er nokon medisinsk grunn for det. Friske kvinner skal få tilbod frå staten om å fryse ned egg, sånn i tilfelle. Slik kan ein kan ha «unge og friske» egg i reserve. Kjekt å ha når ein seinare i livet vurderer å få barn. For det fyrste er dette i høgste grad ein drivar for å gjere barn til ei bestillingsvare. For det andre er det mykje andre ting velferdsstaten bør bruke sine ressursar på, enn å gi friske kvinner tilbod om dette. Å snakke om ein stor eigenandel, som Arbeiderpartiet gjer, hjelper ikkje. Er det så viktig for Ap, Frp og Venstre gjere dette til eit offentleg tilbod, er det eit paradoks at det berre skal gjelde dei som har råd til det.

Vil utfordre prioriteringane. 

Det same har Høgre sagt om assistert befruktning til einslege. Det skal komme ein «betydeleg» eigenandel. Det verkar som at Høgre prøvar det dei kan for å kamuflere det faktum at tilbodet sjølvsagt vil utfordre prioriteringane i helsevesenet vårt. Alt kan ikkje løysast ved høge eigenandelar. Er det fyrst blitt eit offentleg tilbod for einslege kvinner å få barn, utan at dei har ein partner og utan at dei slit med infertilitet (barnløyse), kvifor gjere det til eit tilbod for dei med ressursar? 

Det viktige her er at ein bryt prinsippet om at assistert befruktning skal vere eit tilbod – innanfor visse rammer – for dei som slit med å få barn. Altså at det er ein medisinsk problemstilling. Å vere einsleg er ingen sjukdom. Barn har rett til to foreldre. Staten bør ikkje legge til rette for noko anna.

Trykket i Vårt land 15. mai 2018

Gå til innlegget

Bakterier til besvær

Publisert over 3 år siden

Det trengs en helt annen politisk innsats i Norge for å forebygge spredning av ­antibiotikaresistente bakterier.

Antibiotikaresistente­ bakterier er et globalt folkehelseproblem. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 25.000 mennesker i ­Europa hvert år som følge av antibiotikaresistente infeksjoner. ­Resistensproblematikken har vært relativ liten her i landet, men er nå økende også i Norge. Det bør bekymre oss. For hver dag gjennomføres det mange livsviktige inngrep hos pasienter i norske sykehus der man er avhengig av effektiv antibiotika.

Kampen mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier er en folkehelsesatsing som vi er nødt til å lykkes med. Det er våre barn og barnebarn som vil kunne oppleve at det ikke lenger finnes virksomme antibiotika for vanlige infeksjoner og nødvendige behandlinger. Når en uskyldig sårinfeksjon kan bli dødelig, når det ikke lenger er trygt å operere inn hofteproteser eller når kreftbehandlinger må stoppes på grunn av resistente infeksjoner, da vil moderne medisin brutalt endres.

Problemet med antibiotika­resistens må løses internasjonalt, men vi må også gjøre jobben ­nasjonalt. Forbruket av penicillin er doblet i Norge fra midten av 1970-tallet til 2012. De aller fleste antibiotika-reseptene blir i dag forskrevet på fastlegekontorene.

Men også i norske sykehus er bruken av såkalte bredspektrede­, «sterkere» typer antibiotika, mangedoblet. Vi vet at utvikling av resistente bakterier har klar sammenheng med total antibiotikabruk. På sykehus er høy bruk av bredspektrede antibiotika, drivere for resistensutvikling.

Kutte ned. Det aller viktigste vi må gjøre nå, er å kutte ned på bruken av antibiotika. Det kan alle bidra til. Mange øvre luftveisinfeksjoner, trenger ikke antibiotikabehandling, de går likevel over av seg selv. Norske sykehus må bruke mindre av de bredspektrede midlene. Det kan gjøres, uten at pasientene blir sykere. Vi må også forebygge­ infeksjonssykdommer bedre. Vi må unngå overfylte sykehus­avdelinger og korridorpasienter, vi må sikre gode hygienetiltak og bevisst bruk av vaksiner. Slik kan behovet for å bruke antibiotika bli mindre. Antibiotika bør spares til situasjoner der det har betydning for liv og helse.

Senterpartiet fikk i 2015 gjennom­slag i Stortinget for å pålegge regjeringen å utarbeide­ en egen handlingsplan mot ­utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, med mål om å redusere bruken av antibiotika i Norge med 30 prosent innen 2020. Regjeringen har nå fremmet en slik handlingsplan. Men Senterpartiet er bekymret for at denne ikke er tydelig nok, og at tiltakene ikke er finansiert.

For svakt. En tverrsektoriell­ ekspertgruppe konkluderte­ i 2014 at helt nødvendige­, konkrete­ tiltak for å få ned ­resistensproblematikken i Norge­ ville kreve om lag 200 millioner over en treårsperiode å gjennomføre. Men i revidert nasjonalbudsjett i år prioriterte ­regjeringen kun fem millioner til en nasjonal holdningskampanje. Senterpartiet mener dette er for svakt. Vi foreslo derfor 25 millioner ekstra midler til arbeidet mot antibiotikaresistens i 2016, uten at dette fikk flertall.

Det trengs en helt annen ­politisk innsats i Norge for å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. Arbeidet må skje i flere sektorer, ikke bare i helsevesenet. Men det er i helsevesenet resultatet synes. I helsevesenet, både i kommuner og på sykehus, må arbeidet bli ledelses-forankret på en helt annen måte enn i dag.

Vi må få bedre systemer som kartlegger og følger opp uforsvarlig antibiotikapraksis i helsevesenet. Kunnskap om riktig antibiotikabruk og faren ved resistensutvikling, bør norske småbarnsforeldre få kjennskap til på helsestasjon og barn og unge få lære om i skolen. Norge kan bidra til å bekjempe antibiotikaresistens.

Forutsetningen er at dette ­arbeidet settes øverst på den helsepolitiske agendaen i årene fremover.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 5.7.2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere