Kjell Ingolf Ropstad

Alder: 34
  RSS

Om Kjell Ingolf

Stortingsrepresentant for Aust-Agder KrF. Fra Evje og Hornnes.

Følgere

Rom for tro - byrådet må snu

Publisert rundt 7 år siden

La elevene ha et stillerom, og la dem få uttrykke sin tro!

Spørsmål om religionens plass i det offentlige rom vil være en gjenganger i politiske debatter fremover. Denne uken er det spørsmål om et stillerom for elevene ved Hellerud skole. Muslimer som har brukt kjelleren som bønnerom skulle nå få et eget flerreligiøst rom. Men Carl I. Hagen og skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard sier nei.


Jeg er veldig spent på hva som er årsaken til at det er feil å legge til rette for at elever kan samles i friminuttet til bønn, andakt eller andre samlinger. Det jeg har hørt fra Carl I. Hagen og FrP virker å bunne i muslimfrykt. Fra Høyres side er det blitt sagt at skolen skal være et sted for kunnskap, ikke religion. Men hva er det som er så farlig med at man frivillig samles rundt sin tro?

Dette handler nemlig ikke om forkynnelse i skolen. Det handler ikke om å påtvinge elever religion(da måtte det være bedre at de var i egne rom enn foran andre elever). Det handler ikke om å bruke store summer på å bygge mini-moskeer eller mini-kirker. Det handler om å ønske et samfunn der det er rom for tro. Et samfunn der vi annerkjenner hvor viktig tro er for mennesker, og at vi ønsker at de skal få utøve sin tro.

Jeg ønsker et samfunn som bygger på de kristne verdiene. Som oppfyller formålsparagrafen i skolen om å bygge på; "respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet. Og som legger til rette for religiøs aktivitet i samfunnet og ser på trosfrihet som en menneskerett vi vil fremme både nasjonalt og internasjonalt.

Derfor mener jeg også at skolebyråden i Oslo snur. La elevene ha et stillerom, og la dem få uttrykke sin tro!

Gå til innlegget

I døden for sin tro

Publisert over 7 år siden

Vi må få øynene opp for mennesker som blir forfulgt for sin tro, uansett hva de tror på.

I Pakistan har politiet nylig arrestert en kristen jente på 11 år som også skal ha nedsatt funksjonsevne etter at mobben anklaget henne for blasfemi. Den islamistiske mobben har også jaget flere hundre kristne på flukt fra sine hjem i naboområdet. Episoden er bare toppen av et isfjell og vitner om at det kan være farlig å være kristen der ekstrem islamisme preger folks tankegang

Enda mer kjent er saken der en flerbarnsmor fra Pakistan risikerer dødsstraff for påstander om å ha krenket profeten Muhammed. En guvernør og en minister som forsvarte hennes menneskerettigheter er begge blitt drept. Det er ikke bare farlig å være annerledes troende, men også å forsvare trosfriheten! Denne saken viser godt hvor vanskelig det er – også for myndighetspersoner – å skape respekt for menneskerettighetene og trygghet for mennesker med en tro som de ekstremistene misliker. Det er vanskelig for landets sentrale myndigheter å sette kraft inn i arbeidet for trosfriheten når intolerante islamister har en så stor utbredelse og politisk innflytelse.

Hva gjør egentlig Norge for å styrke trosfriheten i land hvor den krenkes så grovt? Min påstand er at vi gjør for lite. Dette gjelder ikke bare Pakistan. I store deler av verden opplever mange grupper å bli diskriminert og forfulgt på grunn av sin etnisitet eller tro. Vi leser og diskuterer mye om hvordan muslimer og jøder behandles i Norge og Europa. Det er bra. Men hva kristne nå gjennomgår i Midtøsten skriver nesten ingen om. Fagbladet Journalisten kåret i mars i fjor dette temaet til et av de mest underrapporterte i norske medier. Det er heller ikke blitt prioritert høyt nok i utenrikspolitikken. Derfor har KrF gjennom en årrekke tatt opp brudd på religionsfriheten i Stortinget og foreslått tiltak for å styrke Norges arbeid for trosfriheten internasjonalt. 

«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» – slik starter § 18 i FNs Verdenserklæring om Menneskerettigheter. Det store flertall av FNs 191 medlemsland har akseptert erklæringen. Det er imidlertid langt mellom liv og lære. Omkring 200 millioner mennesker lever i samfunn der de enten blir, eller daglig står i fare for å bli, forfulgt. Flere norske frivillige organisasjoner som blant annet Stefanusalliansen, Amnesty, Helsingforskomiteen m.fl besitter viktig kunnskap om trosfrihetsproblematikken og kjemper daglig for den. Vi burde hatt et enda nærmere samarbeid med disse, og økt, det internasjonale arbeidet for trosfrihet.

Det er dessverre enkelt å trekke frem eksempler fra land der forfølgelsen kjennes hardt på kroppen. For eksempel Kina, Vietnam, Pakistan, Irak, Egypt, Indonesia og Iran. Også kristne i Gaza og på Vestbredden er under hardt press. Hamas har ingen interesse av å beskytte dem, og kristne palestinere må kjempe for troen sin. I Egypt ble en koptisk-ortodoks kirke i Alexandria angrepet med en bilbombe nyttårsaften i fjor. Minst 20 ble drept, flere enn 75 såret. 

Den forfølgelsen som kristne opplever i mange muslimske land krever vårt engasjement og solidaritet. Noen av dem kommer også til Norge og søker om asyl – da bør de få dette. Samtidig så opplever muslimer å bli hetset i Norge. Særlig på internett er dette dessverre vanlig. Dette er også noe vi må vise motstand til. Norge må være et land som løfter trosfriheten høyt. 

Vi må få øynene opp for mennesker som blir forfulgt for sin tro, uansett hva de tror på.

Gå til innlegget

I døden for sin tro?

Publisert over 7 år siden

I Pakistan er nå en funksjonshemmet jente på 11 år arrestert for blasfemi og den islamistiske mobben har jaget flere hundre kristne på flukt fra sine hjem i nabolaget

En firebarnsmor risikerer dødsstraff for påstander om å ha krenket profeten Muhammed. En guvernør og en minister som forsvarte hennes menneskerettigheter er begge blitt drept. Dette er bare noen eksempler fra et land som ikke respekterer religionsfrihet i det hele tatt. Hva gjør egentlig Norge for å styrke trosfriheten i disse landene?

Min påstand er at vi gjør altfor lite. Det er underlig at det ikke er større kritikk mot disse landende fra norske myndigheters side. Særlig saken om den 11 år gamle jenta med Downs syndrom som er pågrepet og fengslet for blasfemi og som nå risikerer dødsstraff, opprører meg. Hun er anklaget for å ha brent sider med vers fra koranen, og sitter fortsatt fengslet. At et land reagerer slik mot et barn viser hvor brutalt det oppfører seg, og det burde bare forsterke vår kritikk.

Pakistan er ikke alene med slik oppførsel. I store deler av verden opplever mange grupper å ikke være like privilegerte som oss. Mange opplever å bli diskriminert og forfulgt på grunn av sin etnisitet eller tro. Vi leser og diskuterer mye om hvordan muslimer og jøder behandles i Norge og Europa. Det er bra. Men hva kristne nå gjennomgår i Midtøsten skriver nesten ingen om. Fagbladet Journalisten kåret til og med temaet i mars i fjor til et av de mest underrapporterte i norske medier.

«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» – slik starter § 18 i FNs Verdenserklæring om Menneskerettigheter. Det store flertall av FNs 191 medlemsland har akseptert erklæringen. Det er imidlertid langt mellom liv og lære. Omkring 200 millioner mennesker lever i samfunn der de enten blir, eller daglig står i fare for å bli, forfulgt. Flere norske frivillige organisasjoner som blant annet Stefanusalliansen, Amnesty, Helsingforskomiteen m.fl besitter viktig kunnskap om trosfrihetsproblematikken og kjemper daglig for den. Vi burde hatt et enda nærmere samarbeid med disse, og økt, det internasjonale arbeidet for trosfrihet.

Det er dessverre enkelt å trekke frem eksempler fra land der forfølgelsen kjennes hardt på kroppen. For eksempel Kina, Vietnam, Pakistan, Irak, Egypt, Indonesia og Iran. Også kristne i Gaza og på Vestbredden er under hardt press. Hamas har ingen interesse av å beskytte dem, og kristne palestinere må kjempe for troen sin. I Egypt ble en koptisk-ortodoks kirke i Alexandria angrepet med en bilbombe nyttårsaften i fjor. Minst 20 ble drept, flere enn 75 såret.

Den forfølgelsen som kristne opplever i mange muslimske land krever vårt engasjement og solidaritet. Noen av dem kommer også til Norge og søker om asyl – da bør de få dette. Samtidig så opplever muslimer å bli hetset i Norge. Særlig på internett er dette dessverre vanlig. Dette er også noe vi må vise motstand til. Norge må være et land som løfter trosfriheten høyt.

Vi må få øynene opp for mennesker som blir forfulgt for sin tro, uansett hva de tror på.

Gå til innlegget

Vi trenger «Skaperkraft»

Publisert over 7 år siden

Dersom en en kristen tankesmie som Skaperkraft skal lykkes, må de få nok investorer og støttespillere. Både økonomisk og på meningsarenaen.

Dette debattinnlegget sto på trykk i Vårt Land torsdag 09.08

Vårt Land har hatt flere oppslag på den kristne tenketanken Skaperkraft og hva den har utrettet i sitt første virkeår. Oppsummert kom det frem mye kritikk, og undertegnede ble også fremstilt som kritisk til hva tankesmien har oppnådd.

Jeg har stor tro på Skaperkraft og jeg håper virkelig at de lykkes med sitt arbeid. Med tanke på at de fremdeles er i oppstartsfasen mener jeg de har lykkes med mye, samtidig som jeg håper at de i året som kommer klarer å nå enda lenger ut med sitt budskap. Det er utmerket med en slik kristen tankesmie som kan nå ut med fakta, notater, rapporter og forskningsmateriale som kan være med å utfylle debatter og underbygge argumentasjon knyttet til kristen etisk tenkning. 

Visjoner. I andre land er tenketanker viktige ressurser for politiske partier. Også i Norge kommer denne utviklingen, og den liberale tankesmien Civita er et godt eksempel på en tankesmie som leverer gode innspill, grundige rapporter og forslag til reformer som snappes opp av media og ulike politiske partier. Det er en slik rolle også Skaperkraft forhåpentligvis inntar. Da vil de produsere viktig bakgrunnsmateriale, argumentasjon og visjoner som kan brukes av media og politikere fra alle partier som er opptatt av at Bibelens verdier og kristen tenkning skal være gjeldende i samfunnsbyggingen.

Oppfyller. Flere har kritisert Skaperkraft for ikke å være en stemme for hele kristen-Norge, men heller et smalere segment. Skaperkraft uttrykker selv at de er inspirert av Bibelens grunnleggende verdier og klassisk kristen tenkning, og ønsker å forene konservative kristne. I debattene de har reist mener jeg de oppfyller dette på en god måte. De løfter menneskets ukrenkelige verdi, med utgangspunkt i det kristne menneskesynet, de løfter tros- og religionsfriheten og de har blant annet konsentrert seg om innovasjon, inkludering og bærekraft. Det viser bredde, og det viser også en tydelig brodd. Ikke alle er like komfortable med brodden, men som er desto viktig at Skaperkraft også løfter på en slik grundig måte som de gjør.

Det er vanskelig å oppsummere alle debatter i «Kristen-Norge» med en stemme, det er vel derfor vi også har ulike menigheter og syn på spørsmål? Så er det da heller ikke enkelt å lage en fasit på hva som er «kristent» i politikk, og det er her ulikhetene fort kommer til syne. 

Økonomi. Skaperkraft er i oppstartfasen, og de har fått på trykk gode kronikker som har vært med å utfylle og sette dagsorden på ulike saker. Tankesmien Civita har til sammenligning mange ganger så store ressurser til disposisjon som det Skaperkraft har. Derfor er det også viktig for meg å understreke at det avgjørende for om en kristen tankesmie som Skaperkraft skal lykkes, er at de får nok investorer og støttespillere, både økonomisk og på meningsarenaen. 

Hvis ikke de får med seg flere økonomiske bidragsytere vil de neppe klare å fylle den viktige plassen en kristen tenketank kan og bør ha i vårt samfunn. Det betyr at de som synes det er viktig at tankesmier som er opptatt av at kristne verdier skal få gjennomslag i samfunnet, må være villige til å stille opp. Også økonomisk.

Gå til innlegget

Jødeforbud

Publisert over 7 år siden

Et forbud mot omskjæring vil på mange måter være å gjeninføre jødeparagrafen.

Min gode kollega Jenny Klinge fra Senterpartiet argumenterer sterkt for forbud mot omskjæring av guttebarn.

LES JENNY KLINGE: Omskjæring av gutter

Med første øyekast er det et forslag som sikkert høres fornuftig ut for mange. Men faktum er at dette er et forslag som egentlig betyr at jøder og muslimer ikke kan bo i Norge. På mange måter vil det være å gjeninnføre jødeparagrafen i §2 i Grunnloven vår. Og det er en temmelig arrogant holdning til en 4000 år gammel tradisjon som i dag praktiseres i store deler av verden, også i kristne samfunn i Europa og USA. Konsevensen av forslaget vil også være at omskjæringen med all sannsynlighet likevel vil bli gjennomført, men i enda mer usikre og utrygge omgivelser. Da er farene for komplikasjoner større. Det er heller ikke godt hold i argumentene om at det er helsefaglige grunner til å forby omskjæringen. Flertallet av menn i USA er omskåret, og det er mange som understreker at omskjæring er mer hygenisk. Jeg tror uansett det ville vært underlig om denne praksisen hadde vært akseptert i USA dersom det var helsefarlig.

Et forbud vil uansett være en alvorlig inngripen i religionsfriheten. Når det for et stort antall mennesker er en plikt i religionen å gjøre det, vil det være uforsvarlig å innføre et slikt forbud. Jeg anbefaler de rødgønne å skrinlegge dette forslaget, og heller avvente høringssvarene til notatet som nå er på høring. Det må være mye bedre at det offentlige sikrer at det gjennomføres på en trygg og god måte, og har et godt samarbeid med de religøse samfunnene som praktiserer omskjæring av guttebarn.

Litt mer fakta:
Hvert år omskjæres anslagsvis 2.000 gutter i Norge. For jødenes del stammer den rituelle omskjæringen fra Abrahams tid, ca. 3700 år tilbake, og viderefører pakten inngått mellom Gud og det jødiske folk. Denne praktiseringen av pakten har blitt fulgt av nesten alle jøder. Det mosaiske trossamfunn har opplyst at omskjæringen er den viktigste faktoren i dannelsen av den jødiske identitet. Omskjæringen skjer fortrinnsvis 8. døgn etter fødsel og inngrepet skjer vanligvis i en religiøs setting og ikke i sykehus.

Når det gjelder muslimenes rituelle omskjæring er handlingen ikke nevnt i Koranen. Omskjæring av guttebarn er imidlertid sunna (tradisjon) innenfor islam, og er å finne nedtegnet i religiøse skrifter. I Europa har det utviklet seg en vestlig praksis hvor omskjæringen ofte foretas på det sykehuset hvor barnet fødes, uten at det skjer en rituell seremoni ved selve inngrepet. Den rituelle delen av handlingen foretas da på et senere tidspunkt. Rituell omskjæring er en markering av guttens tilhørighet til det islamske fellesskapet, og fremstår som veldig viktig for utøvelsen av den muslimske tro.

Omskjæring trenger ikke være religiøst begrunnet, og i USA er det for eksempel den vanligste av alle operasjoner i USA, men det har skjedd en nedgang i omskjæringsfrekvensen fra ca 90 % til ca 60 % i løpet av de siste 20 årene.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5345 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3725 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1292 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1170 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 992 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 931 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 905 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere