Kjell Ingolf Ropstad

Alder: 34
  RSS

Om Kjell Ingolf

Stortingsrepresentant for Aust-Agder KrF. Fra Evje og Hornnes.

Følgere

Glorifisering av sexslaver

Publisert over 6 år siden

Debatten handler nemlig ikke om Hege som selger sex for å finansiere studiene. Den handler om de 2900 andre i Norge som lever som slaver og blir tvunget til å selge kroppen sin.


I dag står Hege Grostad (27) frem på forsiden av VG og forteller om at hun selger sex frivillig og at hun trives med det. Selv om jeg betviler at man kan selge sex uten at det gjør noe med oss, så skal jeg ikke ta den debatten, men velge å tro på Hege. Hun er tøff som står frem. Hun bare bommer helt når hun forenkler hele debatten og bortimot hevder at nigerianske kvinner som selger sex gjør det frivillig.

Debatten handler nemlig ikke om Hege som selger sex for å finansiere studiene. Den handler om de 2900 andre i Norge som lever som slaver og blir tvunget til å selge kroppen sin. I Norge er ca 90 % av de prostituerte fra utlandet, særlig Nigeria, Thailand og øst-Europa. Derfor handler debatten om menneskehandel, om vår tids slaveri. Vi vet at det er mafiavirksomhet som tjener enorme summer på prostitusjon. Beløper som er på høyde med våpen- og narkotikasalg. Penger de bruker for å forhindre at prostitusjon forsvinner.

Når flere nå tar til orde for å fjerne sexkjøpsloven fordi den gjør det vanskelig for de prostituerte, ja så er det en kortslutning. Loven er viktig fordi den er normgivende og vi sier klart og tydelig sier til folk at det er feil å kjøpe sex. “It is indisputable that a prostitution market without male consumers would go broke”. Loven er viktig fordi vi skal fjerne etterspørselen. Men vi må også styrke de sosiale tiltakene for å hjelpe de prostituerte ut av slaveriet og hjelpe dem til et bedre liv. For mange er det umulig å reise hjem igjen, eller de tør ikke bryte ut fordi de har enorm gjeld til bakmenn eller de eller familien hjemme blir truet. Her har dagens regjering ikke gjort nok.

For et par uker siden besøkte jeg politikere, frivillige og politi i Sverige. Alle var enige i at loven var god og viktig. I Sverige er det nesten politisk selvmord å være mot sexkjøpsloven. Og de var tydelig på at 99,5 % av alle prostituerte er offer for menneskehandel. I Sverige har politiet også prioritert loven høyere, og de får dømt flere for menneskehandel. Selv om det er vanskelig å komme "til topps", klarer de å ta enkelte bakmenn. I tillegg til at de tar mange sex-kunder. Men i følge politiet har de også lykkes med å etablere forståelsen om at å kjøpe sex betyr at man er med på å holde enda et menneske i slaveri. Som politiet sa; "Enkelte kunder er så dumme at de gir 500 kroner ekstra fordi de synes synd på jenta. Men da er det en hallik hjemme i Romania som gnir seg i hendene fordi han får kjøre en enda finere bil".

Debatten om sexkjøp vil fortsette. Jeg vil oppfordre VG til å intervjue noen av de tusenvis (for å ikke snakke om millionvis på verdensbasis) av kvinner - og menn, som arbeider som sexslaver og som får livet ødelagt. Da ville vi fått en litt annen historie. En litt mer representativ historie, og en historie som ville fått flere til å bekjempe bakmenn og menneskehandlere, i stedet for å glorifisere prostitusjonen i Norge ved å si at den er frivillig og at de attpåtil nyter tilværelsen.

Gå til innlegget

Nød kan ikke forbys

Publisert over 6 år siden

Vi må møte fattigdom med verdighet, ikke avsky.

Samtidig med varmere dager kommer debatten om tigging. «Vi må løse tiggerproblemet», sies det. Få snakker om å løse utfordringene for tiggeren, om å se enkeltmennesket og gi hjelp til et bedre liv.

Som politikere skal vi levere løsninger, og da er forbud ofte det enkle svaret. Da kan vi stoppe menneskene på grensen, og slippe at de kommer inn i Norge. Ledende politikere fra Frp mener det er mulig å nekte romfolk innreise til landet vårt. Men det er ingen god idé å nekte jøder, jesuitter eller romfolk adgang til riket.

Romfolk er dessuten Europas største minoritet på 10-12 millioner. De er den minoriteten som blir utsatt for sterkest diskriminering og sosial ekskludering. De blir regelrett forfulgt og jaget gjennom Europa. De har det ikke bedre «hjemme», hvor nå enn det skulle være.

At mennesker må tigge opprører oss alle. I et land som Norge burde det være mulig å hjelpe mennesker slik at de slipper å tigge. Mennesker med potensial til å bli flotte arbeidsfolk nedverdiges til å tigge for å få råd til mat og klær.

I Kristiansand har den ortodokse presten Christoforos Schuff gitt oss en påminnelse om nettopp menneskeverd. Han går rundt på gata, prater med tiggerne og hjelper dem. Han forsøker å gi dem alternativer til tigging og driver blant annet arbeidsformidling.

Å se mennesker tigge gjør noe med oss. Disse menneskene trenger vår hjelp, og da plikter vi å stille opp. Enten det er med justispolitiske virkemidler for å ta bakmenn som i en del tilfeller tvinger folk til å tigge og holder dem som slaver, eller det er å bruke sosiale tiltak for å hjelpe dem, og kanskje lykkes med å få dem i jobb.

Det vi ser i Norge er helt marginalt mot hva resten av verden lever i. Men kontrasten vi opplever gjør at vi reagerer. Fattigdom er noe vi som nordmenn bør møte med verdighet og ikke avsky. Presten Schuff viser oss vei. Vi bør alle bidra med noe. For som en sa da vi diskuterte temaet: Hva ville Jesus gjort?

FØRST PUBLISERT I SPALTEN KLARTEKST I VÅRT LAND 06.05.2013

Gå til innlegget

Å tillate kjøp av sex handler ikke om frihet eller et samfunn bygd på liberale verdier. Det vil ene og alene være et stort tilbakeskritt i kampen mot det moderne slaveriet.

Ifølge den internasjonale antislaveriorganisasjonen Free the Slaves lever mer enn 27 millioner mennesker i slaveri i verden i dag. Det er flere enn alle dem som ble ofre for den 350 år lange slavehandelen. Slaveri er forbudt i alle land i verden, men fortsatt holdes mennesker som sexslaver, tvangsarbeidere, prostituerte og husslaver.
Menneskehandel er vår tids slaveri. Det er utnytting av barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester som prostitusjon og tigging ved bruk av vold og trusler. I kampen mot internasjonal menneskehandel og prostitusjon er det nødvendig med nytenking og åpenhet.

Bondevik-regjeringen kom i 2003 med den første handlingsplanen mot menneskehandel. Tiltak ble satt inn for å bekjempe moderne slaveri. Men mer må gjøres. Menneskehandel må opp på dagsorden. Vi må gjøre det vi kan for å hjelpe kvinner og barn, og også menn som er utsatt for slaveri.

Norge har forpliktet seg til å hjelpe og yte bistand til ofre for menneskehandel. Vi må hjelp ofrene. KrF har derfor fremmet et forslag i Stortinget med 14 tiltak for å bekjempe slaveriet.

En Norad-rapport viser at svensk kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester har ført til betydelig nedgang i ofre for menneskehandel fra Øst-Europa. Da KrF arbeidet frem sexkjøpsloven, var intensjonen at den ikke kunne stå alene. Den måtte suppleres med gode sosiale tiltak for å få mennesker ut av prostitusjon. Fire år har gått, og regjeringen har langt fra gjort nok.

Nadheim er Kirkens Bymisjons utadrettede arbeid mot prostituerte. I 2012 var de i kontakt med 909 prostituerte. 834 hadde utenlandsk bakgrunn. Det viser at prostitusjon ikke handler om jusstudenten som frivillig selger sex for å finansiere garderoben sin. Dette handler om mennesker i nød som kommer til Norge med håp om en bedre tilværelse.

Holdningsendringer må til. Å kjøpe en kvinnekropp er ikke bare forkastelig, det er opprettholdelse av slaveri. Det må inn i skolepensum at slaveri er langt mer enn den historiske slavehandelen vi alle skjemmes over. Ungdom trenger etisk refleksjon rundt hvordan slaveriet utspiller seg i verden og Norge i dag.

Innsatsen for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon må samtidig intensiveres. De frivillige organisasjonene som jobber på gata og bygger tillit hos de prostituerte er helt avgjørende og må styrkes. Mange prostituerte er sterkt traumatisert og trenger mye oppfølging. De må motta et helhetlig tilbud slik at de tør bryte ut av prostitusjonen.

Politiet gjør mange steder en prisverdig innsats, men det er store forskjeller mellom politidistriktene. Vi må lære av de som lykkes. Vi som samfunn kan ikke akseptere at det moderne slaveriet brer om seg.

Gå til innlegget

Reaksjonært familiesyn

Publisert over 6 år siden

Sosialistene vil at barn og foreldre skal tilbringe minst mulig tid sammen.

Det første den rødgrønne regjeringen gjorde da de kom til makta i 2005, var å fjerne familiedepartementet. Siden har angrepene mot familiene vært mange. Det toppet seg på kvinnedagen 8. mars da barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen presterte å si at «man kan si det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe, men det er det ikke».

Det er et stort paradoks at de sosialistiske partiene gjør det til en kampsak at barn og foreldre skal tilbringe minst mulig tid sammen. Dessuten er det ikke alt som teller som kan telles i kroner og øre. Jeg tror ingen pensjonister sitter og tenker at tiden brukt hjemme med barna ikke var verdifull. Ingen tenker nok heller at de har brukt for mye tid sammen med barna.

Valgfrihet er det viktige stikkordet i familiepolitikken. Familiene vet selv hva som er best for dem. Thorkildsens kamp mot frivillig deltid er også en kamp som fort vil tvinge flere helt ut av arbeidslivet. Mange ønsker nemlig å kombinere arbeid og det å være hjemme med barna. Uten deltid vil mange velge å gå helt ut av arbeid.

Familien er samfunnets grunncelle. Politikk som styrker familiene vil styrke hele samfunnet. Nå er familiepolitikken blitt en arena for å skaffe nok arbeidskraft og bidra til likestilling i stedet for å ha fokus på det som er best for barna. Thorkildsens uttalelser underbygger også dette.

Parallelt med denne politikken kommer også spørsmålene om hvordan våre ettåringer har det. TV 2s «Vårt lille land» refererte til forskning som pekte på utfordringer med for tidlig start i barnehagen. Stresshormonet hos ettåringene var høyt ved oppstart, men også høyt fem måneder etter barnehagestart.

Denne utfordringen hopper regjeringen bukk over. Og vil altså gjøre det enda vanskeligere å velge noe annet enn deres tydelige oppskrift; kom dere i jobb så raskt som mulig!

Barn er forskjellige. Familier er forskjellige. Derfor så er det også avgjørende at familiene kan bestemme omsorgsform selv.

FØRST PUBLIRT I VÅRT LANDS SPALTE KLARTEKST

Gå til innlegget

Matfat må vike for oljefat

Publisert nesten 7 år siden

Det er uansvarlig og kortsiktig av Ap når de går til krig mot fiskerne i våre mest sårbare og omstridte områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Når programkomiteen nå går inn for konsekvensutredning, bekrefter det mistanken om at regjeringen vil åpne Lofoten og Vesterålen for oljeboring i neste periode, og de starter sannsynligvis i Nordland VI allerede til høsten, slik olje- og energiministeren har flagget den siste tiden. Det er uanstendig av Ap å prioritere olje foran fisk, fossile foran fornybare ressurser. 

I dag finnes det over 6500 arbeidsplasser innenfor fiskeri og reiselivsnæringa i Lofoten, Vesterålen og Senja. Kunnskapsinnhentingen viser at petroleumsaktivitet kun vil føre med seg mellom 400 og 1100 nye arbeidsplasser. En slik gambling med evigvarende ressurser for kortsiktig økonomisk vinning er uansvarlig. 

Konsekvensutredningen som Ap ønsker seg er så godt som gjennomført i kunnskapsinnhentingen. Der gjenstår bare å samle det i en rapport. Statsministeren har sagt at det knapt går an å ha mer kunnskap uten å fatte en beslutning. Det er dermed bare bomull når de sier at de skal bestemme seg etter konsekvensutredningen. Dersom Ap vinner frem med sitt standpunkt betyr det i realiteten åpning i løpet av veldig kort tid. 

De totale ressursene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja anslås å være på størrelse med de laveste estimatene for utvinnbare oljeressurser i Johan Sverdrup-feltet, bare fordelt på flere små felt. Sverdrup har altså erstattet behovet for Lofoten siden sist vi diskuterte saken. Det gir enda bedre grunn til ikke å gamble med dette sårbare området. 


I 2013 skal olje- og gassnæringen investere for over 200 milliarder kroner på norsk sokkel. Det er allerede et enormt press i norsk økonomi. Vi har nylig funnet store petroleumsressurser i Nordsjøen og Barentshavet, og er i gang med åpning av nye områder i Barentshavet sør. Vi har råd til å vente med å åpne Lofoten og Vesterålen. Ressursene kan vise seg å være vel så mye verdt liggende under havbunnen som de er plassert i et usikkert aksjemarked verden rundt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 5676 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
23 dager siden / 3751 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
24 dager siden / 1366 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1264 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
10 dager siden / 1235 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1196 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1163 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1150 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere