Kjell Ingolf Ropstad

Alder: 34
  RSS

Om Kjell Ingolf

Stortingsrepresentant for Aust-Agder KrF. Fra Evje og Hornnes.

Følgere

Dødshjelpsvedtak truer menneskeverdet

Publisert over 1 år siden

Når Unge Høyre følger i Fremskrittspartiets fotspor og åpner for aktiv dødshjelp, er det et brudd med vår kulturs oppfatning av menneskelivets ukrenkelighet.

Dødshjelp er på mange måter feil svar på et riktig spørsmål. Alvorlig syke og døende får dessverre ikke alltid et godt nok tilbud i Norge. Men, svaret må aldri bli aktiv dødshjelp. Svaret er livshjelp, gjennom bedre smertelindring, pleie, omsorg og behandling av mennesker i livets siste fase. Unge Høyre bryter med en grunnleggende verdi i rettsstaten når de nå åpner for dødshjelp. Det strider mot hele helsevesenets grunntanke om ærefrykt for livet. 

Ut på et skråplan. 

I andre land som har åpnet for aktiv dødshjelp har det vært som å bevege seg ut på et skråplan. Ei dør ble satt på klem for så å åpnes mer og mer. Undersøkelser fra disse landene, viser også at mange oppgir ensomhet og frykt for å være andre til bry, som bakgrunn for ønsket om å dø. Disse utfordringene løses ikke ved å lovfeste krav på dødshjelp. Løsningen er å lovfeste krav på verdig behandling for eldre og for mennesker i livets siste fase, og i å sørge for nok hender til aktiv omsorg for lidende medmennesker. Alvorlig syke og døende pasienter trenger mennesker med varme hjerter og hender, ikke giftsprøyter. 

I legeforeningens etiske retningslinjer slås det fast at «Leger skal ikke utføre aktiv dødshjelp eller assistert selvmord». I norsk rettsforståelse er livet det høyeste rettsgode. Det å ta liv er den alvorligste av alle forbrytelser. Unge Høyre og Fremskrittspartiet bryter med en fundamental verdi i vår vestlige kultur ved å ville legalisere eutanasi. 

Argumentet til forkjemperne for å gjøre dødshjelp til en del av norsk helsetilbud handler for Unge Høyre om retten til å bestemme selv. Samtidig ønsker man strenge rammer for denne retten. Men det samme argumentet som man bruker for å åpne døren til dødshjelp på gløtt, taler også for fullt frislipp. Det er en vanskelig balansegang å sette strenge grenser samtidig som man viser til pasientens selvbestemmelse. 

Rop om hjelp. 

Det er viktig å motvirke smerte og lidelse og vise barmhjertighet for mennesker som er i livets siste fase og har store smerter. Ropet om dødshjelp er alltid et rop om hjelp, men ikke alltid et rop om dødshjelp. Vi må kunne høre ropet om hjelp og svare med å bedre gi omsorg, nærhet, smertelindring. Vi må også spørre: Hva er det med samfunnet vårt som gjør at mennesker frykter det å bli til bry for andre? Det er viktig å skape trygghet for at mennesker som trenger det får hjelp. Døden må aldri bli samfunnets svar. 

Med den alderssammensetningen vi har i Norge vil presset på helsetjenesten øke. Det blir flere gamle, ensomme og omsorgstrengende mennesker. Samtidig vil mangelen på hender i omsorgsyrkene bli mer påtrengende. Denne utfordringen løses ikke ved å lovfeste krav på dødshjelp. Vi vil lovfeste krav på verdig behandling for eldre og for mennesker i livets siste fase. Vi vil utdanne og ansette flere kvalifiserte fagfolk i helse og omsorg. Da blir det nok hender til aktiv omsorg for lidende medmennesker.

Trykket i Vårt Land 28. juni 2018. 

Gå til innlegget

Jeg er feminist.

Publisert over 2 år siden

Det er mange merkelapper jeg har båret med stolthet. Kristen. Sørlending. Idealist. Jeger. Til og med konservativ. Jeg har i dag behov for å børste støvet av en annen merkelapp. Jeg er feminist.

Den 26. september opplevde jeg mitt livs største under. Jeg ble far for første gang! Til vår nydelige datter, Anna Louisa.

Dagen etter valget i USA våknet hun meg grytidlig. Jeg slo på TVen og fikk se Donald Trump bli valgt til president. Jeg ble sittende i senga med min lille datter i hendene og kjente på bekymring. All annen politikk til side; Trump hadde nettopp sagt hårreisende ting om kvinner (som ikke egner seg på trykk), og gjennom misse-kåringer fremstilt kvinner som objekter.

Hvilken verden ønsker vi våre døtre skal vokse opp i?

Nylig kom jeg over oppsiktsvekkende forskning som viser at barn av begge kjønn ned i femårsalderen har en tendens til å forbinde det å være smart med sitt eget kjønn, noe som betydde at når de ble spurt om hvem som var smarte pekte jenter på kvinner og gutter på menn.

Men allerede i seks-sjuårsalderen pekte jentene i mye mindre grad på kvinner. Dess eldre jentene blir, dess mer usikker blir de på om kvinner kan være like smarte og talentfulle som menn.

Vi lever fortsatt i et samfunn som er gjennomsyret av dype sosiale og strukturelle begrensninger på jenter og kvinners muligheter helt fra fødselen av.

I et verdensperspektiv har Norge kommet langt når det gjelder likestilling. Vi er et av de mest likestilte landene i verden. Det skal vi være stolte over og våre foregående generasjoner fortjener ros, men vi har fortsatt en lang vei å gå. De som tror at kampen for like rettigheter og muligheter for menn og kvinner i Norge og verden, er i havn, må tro om igjen. 

I denne stortingsperioden har jeg jobbet aktivt med å bekjempe vold og overgrep mot kvinner og barn.

Nyere omfangsstudier viser at mellom 75 000 og 150 000 mennesker årlig utsettes for vold i en nær relasjon i Norge. En ser at denne volden som regel er kjønnsbasert og et overveiende flertall av ofrene som utsettes for grov vold er kvinner og barn. Undersøkelser viser at cirka 1 av 10 kvinner har vært utsatt for grov vold av sin nåværende eller tidligere kjæreste. Tall fra Kripos viser også at 20-30 prosent av samlet årlige drap i Norge begås mot kvinner av nåværende eller tidligere ektefelle/samboer. 

Ikke nok med det, men 1 av 10 kvinner har blitt voldtatt. Halvparten av voldtektene skjer mens offeret enda bare er et barn. Derfor må vi jobbe enda hardere for å bekjempe overgrep i nære relasjoner!

Kvinnedagen er ofte en dag som blir typisk feiret av kvinner for kvinner. Det er selvsagt fantastisk!

Men det har stadig gått mer opp for meg at tiden er inne for at menn også tar en mer aktiv og tydeligere stemme.

Jeg har ved flere anledninger blitt utfordret på om jeg anser meg selv for å være feminist. Skal jeg være helt ærlig er det et begrep jeg har hatt litt kvaler med. Og da gjerne fordi begrepet har blitt koblet til enkelte kontroversielle saker som abort. Det er ikke hva feminisme er for meg.

Ser en på definisjonen av feminisme i anerkjente Merriam-Webster defineres det enkelt som: «the belief that men and women should have equal rights and opportunities.»

Dette er noe jeg selvsagt står 100 prosent inne for og alltid har ment.

Vi lever nå i en tid som kaller oss ekstra sterkt til å forene krefter i kampen for like rettigheter og mulighet for kvinner.

Må kvinnedagen 2017 være året hvor vi er rausere med våre uenigheter. Dette er en bønn til den «tradisjonelle» kvinnebevegelsen på den ene siden og likesinnede menn og skapfeminister som meg på den andre siden. Jeg vil fremdeles kjempe for et lovverk som i sterkere grad verner ufødt liv og som hindrer at man bruker teknologien til å sortere bort jenter eller mennesker med en sykdom. Men nå skriker verden etter at vi står sammen. 

Jeg ønsker å kjempe for en verden der våre døtre først og fremst kan bli vurdert for de menneskene de er.

Gå til innlegget

Feil om KrF og Trump

Publisert nesten 3 år siden

Når president Trump nå ønsker å gjennomføre en Gag-Rule på steroider kan det i verste fall øke antallet aborter og resultere i at flere kvinner dør i farlige aborter. Det støtter jeg selvsagt ikke.

De siste dagene har det oppstått en ny bistands- og abortdebatt i lys av at Trump, som tidligere republikanske presidenter, har gjeninført den såkalte «Gag-Rule» som først og fremst tar sikte på å kutte amerikansk støtte til bistandsorganisasjoner som jobber aktivt med å «gjennomføre eller aktivt promotere abort som en metode i familieplanlegging».

Et kjennetegn i det offentlige ordskiftet om saken i USA, men også i Norge, er at mange kommentatorer, aktivister, politikere og journalister, som i sin iver etter enten å hylle eller fordømme denne politikken, ikke har brukt tid på hva denne politikken faktisk innebærer. På bakgrunn av denne forvirringen har den anerkjente avisen Washington Post publisert en faktasjekk hvor de forsøker å rydde opp i misforståelser rundt denne saken.

I saken til Washington Post kommer det frem at ved tidligere implementeringer av Gag-Rule er det ikke slik at enhver organisasjon som har kommet med rådgivning eller omtalt abort mistet støtte. Organisasjonene som tradisjonelt har blitt rammet er de som driver «aktiv promotering» og «gjennomføring» av abort. Med «aktiv promotering» inkluderer man ikke:

Organisasjonsarbeid som referer til abort ved graviditeter som er et resultat av voldtekt, incest eller hvor mors liv står i fare
Behandling av sykdommer eller skader som har oppstått etter kvinner har gjennomført en abort, uavhengig om det var lovlig eller ikke lovlig
Respondere på spørsmål om å gjennomføre en trygg, lovlig abort hvis en gravid kvinne allerede har bestemt seg for å gjennomføre en lovlig abort.

Slik Gag-Rule-debatten har blitt omtalt i norske medier, har flere forsøkt å fremstille det som at denne politikken innebærer en komplett utsletting av all tilgang til abort og informasjon om abort selv i ekstreme tilfeller som voldtekt, incest eller hvor mors liv er i fare. Som det kommer frem under punktlisten ovenfor, er dette ikke riktig. I 2001, da Bush snudde linjen til Clinton-administrasjonen, understrekte Bush-administrasjonen at deres linje ikke på noen som helst måte skulle innebære et bistandskutt, men en rekanalisering av bistandsmidler til andre prioriterte utviklingsformål.

Når Trump nå har beordret sin versjon av Gag-Rule, er det slik at mange detaljer i hva selve politikken innebærer enda ikke er utarbeidet. På nåværende tidspunkt har en ikke oversikt over alle organisasjoner det kommer til å gjelde og hvor omfattende det til slutt blir. Det vi derimot vet at Trump sin presidentordre ser ut til å være mer symbolsk, mindre gjennomtenkt og går langt utover Bush sin linje og blir derfor omtalt som en «Gag-Rule» på steroider. Dette kan få omfattende og skadelige virkninger.

For mye tyder på at sentrale elementer i Trumps linje vil ramme bistandsfeltet på en slik måte at det dessverre vil svekke både kvinner, barn og det ufødte livs stilling. Det er også forskning som peker i retning av at deler av Trumps politikk vil resultere i økt antall aborter, og dermed vil fungere helt imot sin hensikt om å redde flere liv. I tillegg ser det ut til å ramme både arbeid mot HIV, prevensjon, bekjempelse av malaria, kampen mot utrygge og dødelige aborter. En politikk som rammer feltet ved å sette sårbare kvinners liv i fare og øker antall aborter er selvsagt en politikk KrF tar avstand fra.

Kvinners utdanning og kunnskap om familieplanlegging er viktig for å forebygge både aborter og svangerskapsrelaterte dødsfall. Det har KrF alltid vært opptatt av. Derfor har vi også sikret en større satsning på helse slik at fattige land kan bygge ut sitt eget helsevesen, så de blir i stand til å redde liv og bedre folkehelsen selv. Nå er også utdanning, og særlig jenters rett til utdanning, jobb nummer en igjen, slik det var under Bondevik II. I tillegg har vi gått til kamp mot barneekteskap som er et stort hinder for utvikling.

Historien har vist oss at når vestlige land forsøker å tvinge frem en utviklingspolitikk som bygger på giverlandenes premisser fremfor mottakerlandet, bærer det som regel galt av sted. I utviklingspolitikken har derfor KrF vært opptatt av å styrke politikerne lokalt og at mer makt flyttes fra kontorer i Oslo og vesten og til de fattige landene vi samarbeider med. Det er viktig at utvikling skjer på deres premisser og ikke med et imperialistisk utgangspunkt der vi gjør hevd på alt som er rett. Derfor er det farlig dersom bistandsgivere opptrer i strid med loven i de land de driver utviklingssamarbeid.

Man skal selvsagt kunne løfte menneskerettighetene, og de skal gjelde alle, men abort er ingen menneskerettighet. Dersom enkelte utenlandske organisasjoner driver abortvirksomhet i strid med loven i mottakerlandet, kan det skape problemer også for annet viktig arbeid de gjør for helse og familieplanlegging. Det er uheldig og kan bidra til å skape problemer for arbeidet for reproduktiv helse. FN har her fulgt en klok linje og KrF støtter FNs befolkningsfonds arbeid på dette området. Derfor har vi også tidligere økt støtten gjennom FN når det har vært kutt til frivillige organisasjoner. Det er en kjent sak at KrF ønsker å styrke vernet om ufødt liv. Samtidig er vi tydelig på at i situasjoner der kvinners liv står i fare så må abort aksepteres, og dersom aborter gjennomføres mener vi det bør det skje i medisinsk trygge rammer. Det bør derfor ikke overraske noen at KrF ikke støtter grupper som agiterer for mer liberal abortlovgivning i utviklingsland.

Dette er årsakene til at jeg har forsøkt å peke på noen nyanser i Gag-Rule. Vi støtter ikke den aktivistiske linjen der man vil presse land til å endre abortlovgivning, men vi støtter de viktige tiltakene for å sikre kvinners utdanning, kunnskap om familieplanlegging og tilgang og informasjon om prevensjon for å forebygge både aborter og svangerskapsrelaterte dødsfall.

Gå til innlegget

Styrket kamp for voldsutsatte barn

Publisert rundt 3 år siden

I dag er det høring i justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Det blir et ekstremt viktig dokument for å styrke rettssikkerheten.

Overgrepsavsløringene «Dark room» har vist at mange barn lever i grusomme livssituasjoner. KrF har kjempet for disse i statsbudsjettet for 2017 og har fått gjennomslag over 500 mill. kroner til forebygging, etterforsking og oppfølging av barn som er utsatt for vold og overgrep. 

 

De siste årene har jeg lest mange grusomme historier om barn som er utsatt for vold, overgrep og drap. Alt fra spedbarn til tenåringer. Historier jeg ikke trodde var mulige. Hjemmet – stedet som skal være det tryggeste på jord – er i stedet livsfarlig. I hvert klasserom sitter det i gjennomsnitt 1-2 barn som er utsatt for alvorlig vold eller overgrep. Disse barnas eneste håp er at noen av oss rundt dem ser hva som skjer. 

 

Et første skritt
Derfor var det helt avgjørende for KrF å få til et løft for disse barna da vi skulle forhandle om statsbudsjettet for 2017. Regjeringen hadde foreslått 176 millioner kroner til ulike tiltak for å bekjempe vold mot barn. Nå har vi sikret tiltak for over 500 millioner kroner! Dette er likevel bare et første skritt. For nå behandler Stortinget en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep, og da kjemper KrF for at vi skal få forpliktende satsninger på forebygging, bedre avdekking og etterforskning, samt bedre oppfølging av barna som er utsatt for vold og overgrep. 

Nyere omfangsstudier viser at vold rammer en stor del av befolkningen. Seks prosent har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine. Alvorlig fysisk vold innebærer at de enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve, eller fysisk angrepet på andre måter.Blant unge som deltok i UNGVold undersøkelsen i 2015 svarer 21 prosent at de har opplevd fysisk vold fra en forelder i løpet av oppveksten. 23 prosent hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse. Dette gjaldt spesielt jenter. Omfangsundersøkelsen utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2014 viser at i underkant av 10 prosent kvinner og 1 prosent menn rapporterer å ha opplevd voldtekt.

 

Koster samfunnet enormt
Bak tallene er det enkeltpersoner og skjebner. Barn og voksne blir utsatt for store belastninger og noen blir skadet for livet. Samtidig klarer heldigvis også mange seg godt, om enn med et mye mer krevende utgangspunkt. Det er blitt anslått at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig (2010-kroner). Jeg tror de reelle kostnadene er enda høyere.

”Trygg oppvekst” har vært et slagord KrF har brukt lenge. Slagordet har blitt viktigere og viktigere for meg – og fått en mer alvorlig betydning. Selvsagt er stabile og gode familier fortsatt det sentrale for å sikre en trygg oppvekst, men konsekvensene av det motsatte er blitt så mye mer tydelig for meg. Derfor var styrkingen i budsjettet så viktig, og derfor blir arbeidet med opptrappingsplanen denne vinteren en av mine viktigste kamper så langt!

Gå til innlegget

Å bløffe eller hjelpe?

Publisert over 3 år siden

Frps Jørund Rytman har i fredagens Vårt Land behov for å fortelle hvor lite bistand hjelper mot flyktningkrisen. Dette henger dårlig sammen med retorikken til andre Frp-ere om å hjelpe folk «der de er».

Verden står overfor flere enorme ­humanitære kriser enn på lenge. Krig, konflikt og naturkatastrofer har drevet millioner på flukt. På verdensbasis snakkes det om i alt 60 millioner mennesker. Langsiktig bistand til disse landene virker. KrF kjemper for en helhetlig utviklingspolitikk som bidrar til å skape vekst og som å bruker bistandspengene der de har størst betydning for å få samfunn og mennesker på fote, sørge for skolegang, helsehjelp, mat og vann. Det er med å løfte menneskers levestandard og skape de nødvendige arbeidsplassene for langsiktig utvikling. KrF kjemper denne kampen med hensyn til nestekjærlighet og fordi alle mennesker har samme menneskeverd, ikke fordi det medfører færre flyktninger. Men det er et faktum at det også vil forebygger konflikter og hindre at millioner må legge på flukt.

Skifte. Mange av flyktningene, blant annet fra konfliktområdene i Syria og Irak, har tidligere forflyttet seg til nærområdene. De siste årene­ har det skjedd et markant skifte. 
Nå får også vi i Europa merke mer til den tragiske flyktningstrømmen. I det tørkerammede Sahel i sørkanten av Sahara, eller i det jordskjelvrammede Nepal og mange andre fattige land, er det også millioner av kriserammede mennesker som trenger hjelp.

Det mangler ikke på presserende oppgaver i utviklingspolitikken. Sterkt nødvendige prosjekter som trenger mer penger. Mange av FNs appeller om bistand til konflikt- og kriserammede områder er dessverre sterkt underfinansierte. Økonomiske problemer i en del industriland setter bistandsbudsjettene under press. Økt flyktningtilstrømning til europeiske land har bidratt til å beslaglegge penger som skulle gått til overføringer til ­utviklingsland.

Derfor blir det absurd at Rytman peker på at vi får så mange flyktninger til tross for bistanden Norge yter. Norge alene redder ikke verden, men vi skal ta vår del. Dette handler om viljen til å hjelpe.

Effektiv bistand. I KrFs program ­poengteres det at KrF vil ha en mest ­mulig effektiv bistand og evaluere bistand for hvert enkelt prosjekt. Det er tøv og lettvint Frp-retorikk å hevde at KrF ikke er opptatt av virkningen av bistand.

Statsbudsjettet for 2016 ble en kamp om bistandsbudsjettet. Regjeringen valgte å kutte rekordmye i bistand for å dekke utgifter til mottak og opphold for de som søker asyl. KrF måtte bruke budsjettforhandlingene til gjenoppretting – og ikke minst å sikre bistand gjennom frivillige organisasjoner som regjeringen hadde kuttet med to tredeler. Nettopp fordi vi er opptatt av kvalitet og innretning på bistanden.

For KrF kommer det til syvende og sist an på viktigheten av å hjelpe mennesker «der de er», dette som Frp nå har blitt så opptatt av. Det gjenstår å se hva det vil si i praksis.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5273 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3720 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
16 dager siden / 1281 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1152 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 975 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 919 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 899 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere