Kjell Ingolf Ropstad

Alder: 32
  RSS

Om Kjell Ingolf

Stortingsrepresentant for Aust-Agder KrF. Fra Evje og Hornnes.

Følgere

Omkamp om tiggerforbud

Publisert over 2 år siden - 1383 visninger

Når vi nå har fått ny kunnskap forventer jeg at regjeringen opphever muligheten for å innføre lokale tiggerforbud.

Fafo har kommet med en grundig rapport hvor det kommer frem at det ikke er en klar sammenheng mellom tigging og organisert kriminalitet. Både regjeringspartiene og Senterpartiet har argumentert med at dette er begrunnelsen for å innføre tiggerforbud. Når vi nå har fått kunnskap om at dette ikke er tilfelle, forventer jeg at regjeringen opphever muligheten for å innføre lokale tiggerforbud.
 
Fafo har dybdeintervjuet 1269 fattige fra Romania som oppholder seg i Oslo, Stockholm og København. De fant blant annet at det ikke foreligger tegn på at tigging er organisert av bakmenn, eller at det er sterk kobling mellom kriminalitet og tigging. I tillegg fant de at årsaken til tigging er reell fattigdom og håp om å få penger til livets opphold for seg og sin familie.

Dette viser tydelig det KrF har sagt hele tiden; fattigdom kan ikke forbys. Dette er våre medmennesker som lever i fattigdom og som trenger mat og husly til seg og sin familie. Et forbud vil ikke løse deres utfordringer, men løses gjennom andre tiltak. KrF er opptatt av å sikre dem sosiale tiltak her i Norge, men også ikke minst i deres hjemland gjennom EØS-midlene.
 
1 av 3 tilreisende fattige fra Romania blir utsatt for trakassering. Det er helt uholdbart at romfolket blir utsatt for hets og sjikanering her i Norge. Vi må også huske på at dette er en gruppe som er stigmatisert i sitt hjemland. Rapporten gir derfor en viktig påminner om at vi må gjøre det vi kan for å bekjempe slike holdninger.

Gå til innlegget

Vårt Land og abortreisen

Publisert over 3 år siden - 571 visninger

«Tidens ånd» og det «politisk mulige» må ikke diktere rammene for denne debatten og en kristen-etisk tenkning om saken.

Vårt Lands samfunnsredaktør Berit Aalborg hadde 5. april en kommentarartikkel om den nye abortdebatten. Artikkelen hadde et godt poeng om å se mer på hva som kan få ned aborttallene. Men den var samtidig så preget av «tidens ånd» at det gikk ut over både lovfakta, begrepsbruk og etisk perspektiv.
 
Begrepet «selvbestemt abort» er ideologisk. Det bygger opp under forståelsen av at fosteret bare er en «celleklump» eller bare en del av kvinnens kropp. Fosteret er ikke lenger part i saken. Om det skal aborteres bort, er jo «selvbestemt». Men så enkelt er det ikke. Vitenskapen vet bedre. Og norsk lovgivning vet bedre. Dette beskriver også professor i barnemedisin ved Universitetet i Oslo, Ola Didrik Saugstad på en god måte i Vårt Land den 7. april.
 
I Norge har vi «lov om svangerskapsavbrudd», det heter ikke lov om «selvbestemt abort». Loven regulerer kort sagt adgangen til å få utført lovlig abort slik:
a)      Før utgangen av uke 12 i svangerskapet har svangre kvinner rett til å få utført svangerskapsavbrudd dersom de ber om det.
b)      For å få utført lovlig abort etter 12 uke av svangerskapet, må kvinnen søke om dette og en nemnd avgjør om kriteriene er oppfylt.
c)      Abort innvilges ikke fra fosteret er 21 uker og 6 dager gammelt og fram til fødselen.
 
Norges lovgivning er altså ikke uten nemndbehandling. Abort er til og med forbudt i andre halvdel av svangerskapet. Hvorfor? Fordi også lovgiver ser at det her ikke bare er tale om kvinnens kropp, men et ufødt menneskebarn.
 
Dagens lovgivning gir et gradvis økende samfunnsvern, eller rettsvern, rundt fosterets liv fra trettende uke av svangerskapet. Ideologisk ble det i sin tid forsvart med at fosterets menneskeverd øker gradvis fram mot fødselen. Den argumentasjonen kan ikke det kristne menneskesynet være enig i. Vitenskapen ser heller intet prinsipielt skille i fosterets utvikling 12 uker inn i svangerskapet. Eller ved 18 uker, som er grensen i svensk lovgivning. På det punktet mangler tilhengerne av fri abort i første del av svangerskapet et logisk svar.
 
Det blir av disse grunner både lettvint og misvisende når VL-redaktøren framstiller det som om norsk lov sier at kvinnen har «det siste ordet» og at «verken nemndsystemet eller legen fremstår som gode alternativer». Norsk abortlovgivning har nemndbehandling etter 12. uke.
 
Tre spørsmål melder seg ut fra resonnementet i VL-kommentaren 5. april:
1.      Mener Vårt Land at en bør fjerne kravet til nemndbehandling ved svangerskapsavbrudd etter 12 uke?
2.      Eller er løsningen 18 ukers grense slik som i Sverige, der abortfrekvensen er mye høyere enn i Norge?
3.      Hvis en ønsker lavere aborttall, hvorfor ikke se til Finland og Island?
 
Finland og Island har lavere aborttall enn andre nordiske land. Er det fordi disse to land ikke har såkalt «selvbestemt abort» i første del av svangerskapet, slik at både kvinner og menn tar større ansvar blant annet for prevensjon? De fleste abortsøknader innvilges også der, men påvirker loven synet på hva som er etisk uproblematisk og virker derfor abortforebyggende? Eller er forklaringen andre kulturelle forskjeller eller bedre abortforebyggende tiltak i disse landene?
 
Abortdebatten er vanskelig på mange plan. Teknologien endrer både prevensjonsmuligheter, abortmetoder, hvilke sykdommer som kan helbredes og tidspunkt for når barn kan overleve tidlig fødsel. Men teknologi erstatter ikke etikk. Sakens kjerne er synet på fosteret og vurderingen av hvilke hensyn som gjør abortinngrep etisk legitimt.
 
Myndighetene har lovgivningsansvaret, herunder spørsmålet om rettsvernet skal fjernes og beslutningsretten privatiseres i første del av svangerskapet? Men politikerne må også ta ansvar for hvor mye de faktisk vil gjøre via andre tiltak for å få ned antall abortinngrep. Derfor har jeg nå i tredje periode på rad vært med på å fremme et eget representantforslag med flere viktige tiltak som vil redusere antallet aborter. Blir saken redusert til å gjelde bare «kvinnens kropp», gjør ikke politikerne mye.
 
«Tidens ånd» og det «politisk mulige» må ikke diktere rammene for denne debatten og en kristen-etisk tenkning om saken. Det finnes ingen perfekt løsning i abortpolitikken, men opplysende debatt er viktig. For jeg tror i likhet med professor Saugstad at endringer i loven vil måtte presse seg frem. Riktignok ikke med det første, men derfor er det også viktig at ikke kirken, KrF eller Vårt Land bøyer av for dagens strømninger.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10.4.2014

Gå til innlegget

Misforstått frihet å oppheve sexkjøpsloven

Publisert over 3 år siden - 492 visninger

Å tillate kjøp av sex handler ikke om frihet eller et samfunn bygd på liberale verdier. Det vil ene og alene være et stort tilbakeskritt i kampen mot det moderne slaveriet.

Ifølge den internasjonale antislaveriorganisasjonen Free the Slaves lever et sted mellom 21 og 30 millioner mennesker i slaveri i verden i dag. Det er flere enn alle dem som ble ofre for den 350 år lange slavehandelen. Menneskehandel er vår tids slaveri. Det er utnytting av barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester som prostitusjon og tigging ved bruk av vold og trusler. 

Fri fra nød. Det er her sexkjøpsloven sex kommer inn. Nadheim som er Kirkens Bymisjons utadrettede arbeid mot prostituerte, skriver i sin årsrapport for 2012 at de var i kontakt med 909 prostituerte. 834 hadde utenlandsk bakgrunn. Det viser at prostitusjon ikke handler om studenten som frivillig selger sex for å finansiere garderoben sin - og kundene hennes må få frihet til å gjøre som de vil. Dette handler om mennesker i nød som kommer til Norge med håp om en bedre tilværelse - og som kjemper for å bli fri fra den grusomme tilværelsen de lever i.

Når flere nå tar til orde for å fjerne sexkjøpsloven fordi den gjør det vanskelig for de prostituerte, så er det en kortslutning. En Norad-rapport viser at svensk kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester har ført til betydelig nedgang i ofre for menneskehandel fra Øst-Europa. Det er heller ikke dokumentert at loven har ført til at de prostituerte blir utsatt for mer vold.

Sosiale tiltak. Da KrF arbeidet frem sexkjøpsloven, var vi tydelige på at den ikke kunne stå alene. Den måtte suppleres med gode sosiale tiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon. Dessverre fulgte ikke den rødgrønne regjeringen dette godt nok opp og gav heller ikke politiet nok ressurser. Politiet i Trondheim tar for eksempel flere sexkunder enn politiet i Oslo, Stavanger og Bergen til sammen.

Loven er også viktig fordi den er normgivende og sier at det er feil å kjøpe sex. At menneskesynet vårt betyr at kroppen ikke er en salgsvare. Prostitusjonsmarkedet vil forsvinne dersom det ikke er sexkunder. Loven er viktig for å endre holdninger og redusere og helst fjerne etterspørselen.

Mafia. Samtidig vet vi at det er internasjonal mafiavirksomhet som tjener enorme summer på prostitusjon. Beløper som er på høyde med våpen- og narkotikasalget. Som politiet jeg møtte på en studietur i Sverige sa: «Enkelte kunder er så dumme at de gir 500 kroner ekstra fordi de synes synd på jenta. Men da er det en hallik hjemme i Romania som gnir seg i hendene fordi han får kjøre en enda finere bil.»

I stedet for å fjerne sexkjøpsloven må vi arbeide internasjonalt for strengere lovgivning og større innsats mot menneskehandel. Det er vår tids slaveri.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. JANUAR 2014

Gå til innlegget

Overvåkning – debatten som må komme

Publisert rundt 4 år siden - 477 visninger

Det undrer meg at regjeringen allerede har sagt at de er fornøyde med de svarene USA har gitt oss om overvåkingsprogrammet.

Edward Snowdens uttalelser har satt prinsipielle personvernsspørsmål på dagsorden i flere land. Men i Norge er det nesten helt stille.

Jeg skal ikke ta stilling til hvorvidt Snowden er en forbryter eller forræder overfor landet sitt, jeg er mer opptatt av debatt om selve saken. For Snowden har denne sommeren sørget for overskrifter i medier over hele verden. Den tidligere datateknikeren for de amerikanske sikkerhetsmyndighetene (NSA), har blant annet via den britiske avisen The Guardian offentliggjort hemmelige opplysninger om hvordan amerikansk etterretning overvåker stort sett alle kommunikasjonsplattformer vanlige mennesker bruker hver dag.

Protest – og stillhet. Mens man i tyske storbyer som Berlin, Frankfurt og Hannover har opplevd tusenvis av mennesker i alle aldersgrupper som har gått ut i gatene i protest mot overvåkingen, har nordmenn stort sett forholdt seg i ro. Også på den politiske fronten har det vært usedvanlig stille i Norge, mens overvåkningsavsløringene har blitt en av de aller viktigste temaene i den pågående tyske valgkampen.

Kanskje skyldes stillheten at slike personvernsaker innebærer vanskelige avveininger. Svært viktige hensyn blir stilt opp mot hverandre. Det handler på den ene siden om personvern og hensynet til den personlige integritet. På den andre siden står hensynet til samfunnets svært viktige interesse i at kriminalitet blir oppklart, nye lovbrudd forebygget og at terror blir forhindret.

Hva med Iran? Kanskje er nordmenn flest komfortable meden mulighet for å bli overvåket, hvis man tror det tjener ens egne trygghetsinteresser. Et interessant spørsmål er imidlertid om vi ville vært like rolige dersom avsløringene gjaldt stater som Russland, Kina eller Iran, fremfor våre «venner» USA?

Det heter at den som ikke lærer av historien er dømt til å gjenta den. Verre er det for dem som lærer av historien, men er dømt til å se på mens andre gjentar den. Det er det tyskerne har forstått. Historien har tross alt ikke vært på deres side med to totalitære overvåkingsstater i nyere historie  både naziregimet og det østtyske kommunistiske diktaturet.

Visst trenger vi beskyttelse og virkemidler i kampen mot terrorisme. Vi må avveie hvor store begrensninger personvernet skal få legge på samfunnets viktige interesse i at terror blir forhindret.

Trusler. Edward Snowden sa i det første intervjuet med The Guardian: En dag kommer det en ny regjering, som ser nye trusler. De kommer til å be om mer makt for å møte truslene. Og de kommer til å bruke alle midler de har tilgjengelig for å få det til.

Å ha all informasjon om hva alle mennesker gjør lagret, innebærer en fare for misbruk  både nå og for framtiden. Det er en fare vi må ta på alvor. Vi må likevel ikke miste av syne at det også er i enkeltmenneskets interesse at det slipper å utsettes for terror, eller kriminalitet, for den saks skyld. Til hvilken pris, er og blir imidlertid et vanskelig spørsmål.

Større tyngde. Mye av den samme debatten hadde vi i forkant av Stortingets behandling av Datalagringsdirektivet. I den konkrete saken måtte vi som var i mot innføringen av direktivet, se at stortingsflertallet ønsket det annerledes.

Debatten om personvern og overvåking må nå igjen på den politiske dagsorden –  med større tyngde enn noen gangfør. Stortinget må involveres mer enn vi blir gjort i dag, for det undrer meg at regjeringen allerede har sagt at de er fornøyde med de svarene USA har gitt oss. Kun med bred og åpen debatt sikrer vi at viktige samfunnshensyn blir ivaretatt både for den enkelte og for rikets sikkerhet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 07.08.2013

Gå til innlegget

Glorifisering av sexslaver

Publisert over 4 år siden - 1251 visninger

Debatten handler nemlig ikke om Hege som selger sex for å finansiere studiene. Den handler om de 2900 andre i Norge som lever som slaver og blir tvunget til å selge kroppen sin.


I dag står Hege Grostad (27) frem på forsiden av VG og forteller om at hun selger sex frivillig og at hun trives med det. Selv om jeg betviler at man kan selge sex uten at det gjør noe med oss, så skal jeg ikke ta den debatten, men velge å tro på Hege. Hun er tøff som står frem. Hun bare bommer helt når hun forenkler hele debatten og bortimot hevder at nigerianske kvinner som selger sex gjør det frivillig.

Debatten handler nemlig ikke om Hege som selger sex for å finansiere studiene. Den handler om de 2900 andre i Norge som lever som slaver og blir tvunget til å selge kroppen sin. I Norge er ca 90 % av de prostituerte fra utlandet, særlig Nigeria, Thailand og øst-Europa. Derfor handler debatten om menneskehandel, om vår tids slaveri. Vi vet at det er mafiavirksomhet som tjener enorme summer på prostitusjon. Beløper som er på høyde med våpen- og narkotikasalg. Penger de bruker for å forhindre at prostitusjon forsvinner.

Når flere nå tar til orde for å fjerne sexkjøpsloven fordi den gjør det vanskelig for de prostituerte, ja så er det en kortslutning. Loven er viktig fordi den er normgivende og vi sier klart og tydelig sier til folk at det er feil å kjøpe sex. “It is indisputable that a prostitution market without male consumers would go broke”. Loven er viktig fordi vi skal fjerne etterspørselen. Men vi må også styrke de sosiale tiltakene for å hjelpe de prostituerte ut av slaveriet og hjelpe dem til et bedre liv. For mange er det umulig å reise hjem igjen, eller de tør ikke bryte ut fordi de har enorm gjeld til bakmenn eller de eller familien hjemme blir truet. Her har dagens regjering ikke gjort nok.

For et par uker siden besøkte jeg politikere, frivillige og politi i Sverige. Alle var enige i at loven var god og viktig. I Sverige er det nesten politisk selvmord å være mot sexkjøpsloven. Og de var tydelig på at 99,5 % av alle prostituerte er offer for menneskehandel. I Sverige har politiet også prioritert loven høyere, og de får dømt flere for menneskehandel. Selv om det er vanskelig å komme "til topps", klarer de å ta enkelte bakmenn. I tillegg til at de tar mange sex-kunder. Men i følge politiet har de også lykkes med å etablere forståelsen om at å kjøpe sex betyr at man er med på å holde enda et menneske i slaveri. Som politiet sa; "Enkelte kunder er så dumme at de gir 500 kroner ekstra fordi de synes synd på jenta. Men da er det en hallik hjemme i Romania som gnir seg i hendene fordi han får kjøre en enda finere bil".

Debatten om sexkjøp vil fortsette. Jeg vil oppfordre VG til å intervjue noen av de tusenvis (for å ikke snakke om millionvis på verdensbasis) av kvinner - og menn, som arbeider som sexslaver og som får livet ødelagt. Da ville vi fått en litt annen historie. En litt mer representativ historie, og en historie som ville fått flere til å bekjempe bakmenn og menneskehandlere, i stedet for å glorifisere prostitusjonen i Norge ved å si at den er frivillig og at de attpåtil nyter tilværelsen.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
3 minutter siden / 4227 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
3 minutter siden / 183 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
4 minutter siden / 4227 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
4 minutter siden / 4227 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
15 minutter siden / 4227 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
19 minutter siden / 4227 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
32 minutter siden / 172 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
35 minutter siden / 172 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
37 minutter siden / 4227 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
37 minutter siden / 4227 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
43 minutter siden / 1757 visninger
Les flere